Hva vet vi om samfunnsdeltakelse på grunn av manglende universell utforming?

En undersøkelse gjort av Proba samfunnsanalyse indikerer at relativt få personer i Norge har opplevd å bli ekskludert på grunn av manglende universell utforming. Vi har sett nærmere på flere eksempler som undersøker om manglende universell utforming fører til begrenset samfunnsdeltakelse. Utvalget er ikke uttømmende. Vi har også snakket med en av forskerne bak nevnte undersøkelse fra Proba samfunnsanalyse og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Digitale barrierer

Proba gjorde i 2020 en kartlegging av erfaringer med bruk av ikt-løsninger blant personer med funksjonsnedsettelser, på oppdrag av Tilsynet for universell utforming av IKT (uu-tilsynet).

Rapporten viste at to av tre personer med nedsatt funksjonsevne opplever vanskeligheter med å bruke digitale tjenester, inkludert nettsider, apper og automater. Dette tilsvarer omtrent 70 % av de spurte, noe som gjør digital ekskludering til en stor utfordring i et stadig mer digitalisert samfunn.

– Det er altfor mange, sa Malin Rygg, tilsynsdirektør i Digitaliseringsdirektoratet i pressemeldingen i forbindelse med offentliggjøring av rapporten.

Undersøkelsen ble gjort blant medlemmer av flere ulike interesseorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rygg pekte den gang på at uu-tilsynet, etter egne tilsyn og statusmålinger, satt igjen med det samme inntrykket som undersøkelsen.

Gå til rapporten: Erfaringer med bruk av ikt-løsninger blant personer med funksjonsnedsettelser

I 2023 gjennomførte uu-tilsynet sektortilsyn med digitale løsninger brukt i grunnskolen. Ingen av de undersøkte løsningene tilfredsstilte minstekravene til universell utforming av IKT. I en pressemelding fra uu-tilsynet stod det blant annet: «Manglande universell utforming av digitale løysingar truar retten til likeverdig opplæring for dei 19 % av elevane i grunnskulen som har dysleksi, lærevanskar eller nedsett funksjonsevne.»

Utestengelse fra arbeidslivet

Manglende universell utforming påvirker også arbeidsmarkedet. Ifølge Norges Blindeforbunds "Barometer for synslikestilling 2023", har én av tre yrkesaktive eller arbeidssøkende med synsnedsettelse opplevd å ikke få en jobb. Grunnen er fordi arbeidsgiver ikke kunne eller ville tilrettelegge for behovene deres.

Av de 700 som ble intervjuet, var det 45 % av de som hadde over middels digitale ferdigheter som sa de ble hindret eller forsinket på grunn av tekniske barrierer på jobb. Dette er ikke en direkte måling av grad av universell utforming i henhold til forskriftskrav, men opplevelse av barrierer for å kunne gjøre en god jobb.

Per 2020 var det omtrent 105 000 personer med nedsatt funksjonsevne i Norge som sto utenfor arbeidslivet, men som ønsket arbeid.

Utilgjengelige skolebygg

En undersøkelse fra 2021 gjort av Unge funksjonshemmede viste at av de 535 skolene som svarte på undersøkelsen, oppga 35 % av skolene at de anså skolen som universelt utformet. 55 % kategoriserte skolen sin som tilgjengelig, det vil si mulig å bruke, men ikke fult ut universelt utformet.

8 % mente at skolen ikke var tilgjengelig og da heller ikke universelt utformet. Det var stor forskjell mellom nye og eldre skolebygg. 40 % av skolene svarte at de opplevde utfordringer med aktiviteter og undervisning på grunn av utformingen av det fysiske miljøet. I tillegg var det barrierer i digitale løsninger og manglende tilgang på hjelpemidler.

Manglende tilgjengelighet i idrettsanlegg og museer

Universell utforming av idrettsanlegg er en annen utfordring. En rapport fra Oslo Economics i 2023 pekte på at det fortsatt er betydelige barrierer knyttet til universell utforming og tilgjengelighet i idrettsanlegg.

Museumsbygg, særlig fredede og vernede bygg, er også en utfordring. En undersøkelse gjort av Rambøll i 2022 viste at det ikke bare var museumsbygningen og atkomsten som ikke var universelt utformet, men også at digitale kanaler og annen formidling ikke var tilrettelagt for alle. Undersøkelsen baserte seg på svar fra museumsansatte.

Kollektivtransport en utfordring

En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2022 pekte på at personer med ulike funksjonsnedsettelser møter forskjellige barrierer i transportsystemet. For eksempel kan personer med nedsatt bevegelighet oppleve utfordringer med på- og avstigning i busser og tog, mens personer med synsnedsettelser kan ha vansker med å navigere på stasjoner uten tilstrekkelig taktil merking.

En undersøkelse i 2017 blant 3000 personer både med og uten nedsatt funksjonsevne, viste at transport var en utfordring i hverdagen for betydelig flere med enn uten nedsatt funksjonsevne. Utfordringen var i størst grad for personer med nedsatt bevegelsesevne og mennesker med utviklingshemming. Personer med nedsatt bevegelsesevne var de som sjeldnest reiste kollektivt. Totalt 30 % reiste aldri kollektivt, mot 10 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Årsakene til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke reiste varierte, men dreide seg blant annet om forholdene på stasjoner, stoppesteder, manglede informasjon og problemer med av- og påstigning. Personer uten nedsatt funksjonsevne eller nedsatt hørsel, reiste ikke kollektivt på grunn av avgangstider eller pris.

FFO skeptisk til tallene fra Fylkeshelseundersøkelsene i Vestland

– FFO tror ikke den siste Proba-undersøkelsen «Verdien av universell utforming – Reanalyse av fylkeshelseundersøkelsen i Vestland», viser status for universell utforming i Norge sier Cato Lie, seniorrådgiver i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

– Respondentene oppgir at de har nedsatt funksjonsevne, men ikke hvilken type. Det hadde vært nyttig å få vite mer om hvilke grupper det er snakk om, mener han. At kun 4,1 % føler seg utestengt på grunn av manglende universell utforming, virker ikke representativt, etter vår erfaring. Hvis det kun hadde vært blinde/svaksynte eller bevegelseshemmede i gruppen, tror jeg svarene hadde vært annerledes, sier han.

– At flere unge enn eldre sier de er hindret på grunn av manglende universell utforming, henger sannsynligvis sammen med at de kjenner begrepet, samtidig som eldre er mer inaktive. Vi skulle også gjerne sett en analyse av hvilke typer bygg, ikke bare av steder, sier Lie, som minner om at universell utforming er «nødvendig for noen – bra for alle!»

Representative svar, men mer forskning nødvendig

– Grunnen til at vi gikk i gang med studien, var at det ikke fantes tall på hvor mange som opplever barrierer på grunn av manglende universell utforming. Man kan neppe kritisere tallene for ikke å være representative, dette er jo en kjempestor utvalgsundersøkelse.

Men man kan kritisere undersøkelsen for ikke å være en god måling. Og det gjør vi jo også. Om man oppfatter at 4,1 % er en høy eller lav andel, kommer nok an på hvordan man ser det. At det ikke var flere, kan jo også være bra. Dette sier Rune Busch ved Proba samfunnsanalyse som er en av forskerne bak undersøkelsen.

– Når det er sagt, så er ikke Fylkeshelseundersøkelsen hovedsakelig utformet for å undersøke befolkningens syn og opplevelser om universell utforming. Årsaken til at noen opplever barrierer i samfunnet er trolig svært sammensatt, og at universell utforming ikke blir vektlagt som hovedårsak, bør ikke være veldig overraskende.

Hadde vi designet en egen undersøkelse for dette formålet, ville vi gjort mange ting annerledes, blant annet forklart bedre hva som legges i «universell utforming». Busch avslutter med å si at en av hovedkonklusjonene fra studien må være at vi fortsatt vet lite om verdien av universell utforming, og at vi trenger mer forskning om hvordan universell utforming påvirker samfunnet.