Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Oslo kommune har utviklet kartleggingsverktøy for universell utforming

Barnehagegjerde som ser ut som om det består av store tegnestifter
Verktøyet er rettet mot eksisterende bygg og uteområder.

Verktøyet for kartlegging og rapportering er utviklet av Oslo kommunes eiendomsforetak, Oslobygg KF. Målet er at hele Kommune-Norge på lengre sikt skal kunne ta verktøyet i bruk, men mye arbeid gjenstår før den tid.

– Vi har gjennom flere år arbeidet med kartlegging av universell utforming (UU) av eiendommene våre samtidig som vi har jobbet systematisk med utvikling av verktøy for kartlegging og rapportering på UU. Dette forteller Urd Kari Yri som er seniorrådgiver innen universell utforming i Oslobygg KF og prosjektleder for utvikling av verktøyet som har fått navnet UU-grad.

Oslobygg er en av landets største byggherrer og eiendomsforvaltere, og et av Norges største fagmiljø innen universell utforming av bygg og uteområder. De forvalter om lag 1800 bygg som inkluderer barnehager, skoler, omsorgsboliger, sykehjem, kulturbygg, idrettsanlegg, brannstasjoner og nasjonalanlegg som Holmenkollen skianlegg.

Lang vei å gå

Oslobygg startet med å kartlegge universell utforming i de over 300 barnehagene i kommunen i 2022. Året etter stod alle helse-, omsorgs-, idrett- og kulturbygg for tur.
– Verktøyet UU-grad er under stadig utvikling, forteller Yri, og utviklingen vil fortsatt pågå i årene framover, både UU-faglig og digitalt.

Mye arbeid er allerede lagt ned i det faglige, og også i utviklingen av digital løsning for både kartlegging og rapportering. De to første årene ble det brukt en app som var en del av et av Oslobyggs fagsystemer. Denne appen ble etter hvert forlatt til fordel for en ny digital løsning.

– Hensikten med UU-grad er å få kunnskap om hvor universelt utformet, eller rettere sagt i hvilken grad det aktuelle bygget med tilhørende uteområde er universelt utformet, sier Yri.

– De som er vant til å jobbe med universell utforming etter TEK 17 vil kjenne seg igjen, men UU-grad er et konsept tilpasset eksisterende bygg, forteller Yri. Det vil si at kravene ikke alltid er like strenge som i gjeldene teknisk forskrift.

– Vi har måttet avgrense og spesifisere hva som skal kartlegges på hvert punkt. For å få konsistente resultater må veiledningen forklare godt nok hva som skal kartlegges og hva kravene er. Vi opplever at det er enklere og enklere for kartleggerne å skåre det samme.

Oslobygg har hatt med seg konsulentselskapet Universell Utforming AS, både til kartleggingen og til utvikling av veiledningsteksten til UU-grad.

Fargesystem

UU-grad definerer i hvilken grad eksisterende bygg og uteområder er universelt utformet. Kartleggingen omfatter 4 deler, med til sammen 15 indikatorer, som hver har flere underpunkter. Hvert enkelt underpunkt får en fargeskår der grønn er tilfredsstillende universelt utformet, mens rødt er det ikke. Gul og oransje viser mellomnivåer. UU-graden beregnes med en formel der fargeskåringene har en verdi fra 0 til 3 og underpunktene er vektet ut fra hvor viktige de er for å oppnå god universell utforming.

Bygg og uteområder får dermed en UU-grad som en tallverdi basert på skåringene i kartleggingen, og denne tallverdien forteller i hvilken grad bygget eller uteområdet er universelt utformet.

Tallverdiene aggregeres opp til eiendomsnivå og porteføljenivå, slik at Oslobygg også får en samlet UU-grad for for eksempel alle barnehager. Oslobyggs mål for universell utforming er UU-grad 0,5 på hele porteføljen innen år 2030.

– Dette er en relativt bra UU-grad, sammenlignet med skolebygg i Oslo ellers. Men selv om den samlede UU-graden er relativt bra, ser vi at resultatene illustrerer at det er et klart behov for utbedringer, sier Yri.

– Vi ser at UU-grad gir oss et raskt overblikk på graden av universell utforming på eiendommene, og ikke minst gir oss et tydelig hint om hvor skoen trykker på det enkelte bygg og uteområde. Selvfølgelig ønsker vi at alle eiendommene burde kunne blitt tilfredsstillende universelt utformet i løpet av få år. I praksis handler det imidlertid om at vi må arbeide bærekraftig og målrettet med tøffe prioriteringer.

Det er ikke nødvendigvis er det som er rødt som skal prioriteres i første omgang. Kartleggerne skriver noen kommentarer for å forklare skåringene. Slik skal være mulig å omsette resultatene til tiltak som bør prioriteres i drift, vedlikehold eller rehabilitering.

–Det er en utfordring å utvikle et godt system for å ivareta UU-behov samtidig med andre behov i planlegging av prosjekter. Her har vi noe å jobbe videre med, sier Yri.

Lang vei gjenstår

Dagens verktøy for UU-grad er knyttet opp til Oslobyggs fagsystem for forvaltning av eiendomsporteføljen. Byggets UU-grad vises sammen med tilstandsgrad, energigrad, osv. Kommunene Stavanger og Trondheim har fått tilskuddsmidler fra Bufdir for å teste ut og forsøke å iverksette verktøyet i sine fagsystemer.

– Målet på sikt er at alle kommuner skal kunne ta i bruk UU-grad uten kostnad, men en god del arbeid gjenstår før dette kan realiseres, sier prosjektlederen.