Nytt kartleggingsverktøy for universell utforming i kulturmiljø

Verktøyet synliggjør forbedringsmuligheter og identifisere tiltak som kan gjøre stedene mer tilgjengelig for alle, i tillegg til å legge til rette for videre arbeid med universell utforming.

Kartleggingsverktøyet er rettet mot både kulturminner og kulturmiljøer. Et kulturmiljø er et videre begrep enn en enkeltstående bygning, og kan bestå av flere kulturminner og elementer som henger sammen som en helhet. Det kan være alt fra en bygård, et stølsmiljø eller et industriområde til et helt byområde.

– I kulturmiljøer kan det være spesielt vanskelig å få gjort endringer i retning universell utforming, da det ofte er snakk om fredede eller vernede bygninger. Men i kartleggingsverktøyet forsøker vi å vise hva man likevel kanskje kan gjøre noe med.

Dette forteller Iratxe Landa-Mata som er en av forskerne ved TØI som har utviklet kartleggingsverktøyet.

Se kartleggingsverktøyet hos tøi.no

Syv ulike tiltakstyper

Verktøyet består av en rekke kriterier, som er strukturert i syv tiltakstyper. Disse omfatter både fysiske og ikke-fysiske forhold.

1. Essensielle tiltak handler om å dekke grunnleggende menneskelige behov som mat, drikke og toalettfasiliteter.
2. Informasjonstiltak handler om utformingen av informasjon før og under besøket, og at den er utformet slik at den kan favne flest mulig.
3. Tiltak innen fysisk utforming handler blant annet om sitteplasser, overflater, størrelse på og plassering av rullestolplass, betjeningspaneler, gangvei og orienteringspunkter.
4. Sensoriske tiltak omfatter lyd og belysning som er viktig for personer med nedsatt syn eller hørsel. Sensoriske tiltak handler også om luftkvalitet, noe som er viktig for personer med astma, allergi, KOLS og andre funksjonsnedsettelser knyttet til luftveislidelser.
5. Drift- og vedlikeholdstiltak vil si å drifte det fysiske miljøet slik at man opprettholder de positive effektene av godt fysisk design.
6. Interaksjonstiltak handler om sosial interaksjon mellom mennesker (personell og besøkende), men også interaksjon mellom menneske og maskin.
7. Organisatoriske tiltak handler om organisering av tjenester og tilbud, for eksempel hvordan bookingtjenester er organisert eller åpningstider.

Kartleggeren er strukturert etter disse ulike typene tiltak.

– Noen av tiltakene er usynlig for publikum og foregår i bakgrunnen, men er viktige. Dette er organisatoriske tiltak som nå være på plass for å få et system på og sikre at universell utforming blir ivaretatt, forklarer Landa-Mata.

Utprøving av kartleggingsverktøyet

– Som del av prosjektet har Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus gjennomført en tidlig utprøving av kartleggingsverktøyet på Vøienvolden gård i Oslo. Blant annet fikk vi da tilbakemelding om at de savnet en rubrikk for «ikke aktuelt». Mange slike sjekklister er utformet enten som avkryssing ja/nei, men vi har delt det inn i «ivaretatt», «kan vurderes» og «ikke aktuelt». Det er ikke meningen at alle steder skal kontrollere og vurdere alt. Dusjer er jo ikke noe som finnes overalt, men det vil være relevant dersom det er snakk om et offentlig bad. Vi har derfor en sjekkliste for det også, forteller Landa-Mata.

Prosjektet fikk støtte fra Bufdirs tilskuddsordning for universell utforming i 2025. Nå har direktoratet støttet et nytt prosjekt, som blant annet inkluderer mer utprøving av verktøyet. Kartleggingsverktøyet skal nå testes ut i praksis på Obrestad fyr og Hå gamle prestegård i Hå kommune, som er samarbeidspartner i prosjektet.

– Vi skulle svært gjerne også ha laget et digitalt kartleggingsverktøy, slik at man kunne filtrere på aktuelle områder, men det må bli i neste runde igjen, forteller Landa-Mata.

Definisjonen på kulturmiljø er hentet fra Falk, Eivind: kulturmiljø i Store norske leksikon på snl.no