Inkluderende punkter gjennom to århundrer

Nyhetsbrev om universell utforming juni 2025

Fremdeles er punktskrift i aktiv bruk selv om dagens taleteknologi kan gjøre mye ved både innlesing og opplesing.

Punktskrift var ikke det første forsøket på å lage leselig tekst for blinde. Tidligere hadde man forsøkt med opphøyde (taktile) bokstaver, men det ble svært plasskrevende og det viste seg også å være vanskelig for synshemmede å skrive selv. Med punkskift kunne blinde stanse ut opphøyde punkter i tykt papir med en egnet nålepinne.

Louise Braille (1809-1852) ble blind som fireåring og brukte oppveksten til å prøve ut et system for tekst som fungerte bedre for blinde enn taktile latinske bokstaver. Ti år gammel begynte han ved Det kongelige institutt for unge blinde i Paris. Her lærte han å lese opphøyde bokstaver. Senere ble han introdusert for et system utviklet for Napoleons soldater som gjorde at de kunne kommunisere i mørke. Han videreutviklet systemet, og da han var 15 hadde han utviklet en egen skriftform basert på punkter.

Mange flere tegn for seende

Rolf Arne Mellem er seniorrådgiver i MediaLT og spesialist på universell utforming av IKT. Han forklarer hvordan punktskrift er bygget opp.

– I punktskrift på papir består hver bokstav eller tegn av 6 punkter med to vertikale kolonner. En leselist, som konverterer tekst på skjerm til punktskrift via en skjermleser, har derimot 8 punkter i to vertikale kolonner. Med 6 punkter i hver celle har man til sammen 64 tegn. Det er langt mindre enn det seende har tilgang til, forteller han.

– De ekstra punktene på leselisten er til for å få til flere tegn, nærmere bestemt 256. Tidligere fungerte det fint med 256 tegn, men nå jobber datamaskinene på en annen måte. Det er mange flere tegn for seende. En del tegn som er ulike for seende må vises på samme måte i punktskrift, uten at dette har noen betydning. Dette gjelder for eksempel de ulike «gåseøyne» og “anførselstegn”. Andre ganger er det viktig å kunne vise i punkt akkurat hva som er det riktige tegnet, forklarer Mellem.

– Når jeg tester nettsider og apper, undersøker jeg blant annet med skjermleseren Jaws for å finne ut om det viktigste vises også med punktskrift. Jeg ser etter at all nødvendig informasjon kommer opp både som lyd og som punkter på leselisten. Det er særlig viktig å undersøke hvis det er noen spesielle tegn i teksten.

– Vi har lært rettskriving på skolen. Skrivekompetansen vedlikeholdes ved å lese bøker og annen tekst. Blinde vedlikeholder språkkompetanse ved å lese punktskrift. Man vedlikeholder ikke språkferdighetene bare ved å høre lydbok, forklarer Mellem som også er medlem av Offentlig utvalg for punktskrift (OUP).

Punktskriftutvalget er et organ som lager standarder for punktskrift. Hvilket punkttegn skal representere hvilke tegn, hvordan vise at noe er en overskrift, hvordan skal det vises i punktskrift at det er en liste eller avsnitt og lignende.

– Vi ønsker å utgi standardene slik at de kan leses av både blinde og seende i samme dokument. Disse standardene inneholder alltid eksempler på punktskrift. Arbeidet med å finne den beste metoden for å vise punktskrift både visuelt og når man leser med skjermleser har tatt lengre tid enn først antatt. Ikke minst for at det skal være lett å lese visuelt. OUP er nå i gang med å publisere standardene for norsk punktskrift på sine nettsider, forteller Mellem.

Har betydd mye for selvstendighet

– Punktskrift har betydd og betyr fortsatt veldig mye. Det gir blinde og sterkt svaksynte en egen skriftform, og med det tilgang til ulik informasjon uten å være avhengig av andre. Dette gir økt selvstendighet ved at man kan lese både store og små tekster på egenhånd. Dette forteller generalsekretær i Norges Blindeforbund Per Inge Bjerknes.

– Det å lese noe med fingrene gir også et annet forhold til innholdet i teksten enn å lytte til en stemme. Det er ulike preferanser på hva man liker, men for mange har det betydd mye at man har kunnet gjøre seg opp en egen tolkning av den teksten man leser, istedenfor å være avhengig av innleserens tolkning. Punktskrift har også betydd mye historisk når det gjelder muligheten til skolegang, høyere utdanning og yrkesliv. I nyere tid har vi fått merking i punktskrift på medisinpakninger. Det er sånne småting som kan bety mye i en hverdag, sier Bjerknes.

– Jeg har lært meg punktskrift i voksen alder, og opplevde da at jeg kunne spille kort igjen. Jeg var veldig glad i å spille kort da jeg vokste opp og i ungdommen. Etter hvert så jeg så lite at jeg ikke kunne se kortene, og jeg spilte derfor ikke på mange år. Så lærte jeg meg punktskrift. Det finnes kort med punktskriftmarkering og da kunne jeg spille igjen. Annen informasjon det er fint å få tilgang til, er hvilken etasje man er i, enten det er i heisen eller i nyere bygg hvor det kan være punktskrift for orientering. Punktskrift benyttes også til noter, strikkeoppskrifter og sjakknotasjon, så bruksområdene er mange.

– Blinde får veldig mange sanseinntrykk gjennom ørene. Det å kunne bruke fingrene til å lese, blir som en slags pause. Når jeg bruker mobil, så bruker jeg lyd. Bruker jeg PC, bruker jeg lyd. Når jeg går rundt i bybildet hører jeg mye lyder. Da er punktskrift en måte å kunne hvile hørselssansen på.

–Vi opplever at det nå også er mange unge, også de som ikke er helt blinde, som ønsker å lære seg punktskrift. Det synes vi er kjempebra og spennende. Vi hører at punktskrift-trykkeriet stadig får nye abonnenter på ulike tidsskrifter og på ulike produkter de gir ut i punktskrift. Det er en interesse for punktskrift, og det fyller en viktig funksjon også i dag hvor teknologi kan løse mye, forteller Bjerknes.

Hvor mange som kan punktskrift i Norge, er litt vanskelig å anslå. Mange lærer seg det de trenger for å fungere i hverdagen og kan litt som å lese tallene i en heis eller lese helt korte tekster. Bjerknes anslår at aktive brukere av punktskrift som kan lese lengre tekster, er et sted mellom 500 og 1000. Avslutningsvis påpeker han at det ikke er så veldig mange, men det er jo en god del mennesker likevel. Det er mange som har nytte av punktskrift, og Bjerknes understreker viktigheten av at punktskrift brukes i samfunnet, og at informasjon blir tilgjengelig i punktskrift. Punktskrift kalles på flere språk for Braille, etter opphavsmannen.

Øvrige kilder:

• Store norske leksikon: "Punktskrift"
• KS.no: "Den internasjonale Braille-dagen"
• Otto Prytz: "Punktskriftens historie"