EUs tilgjengelighetsdirektiv – ennå ikke vedtatt i Norge

Sigbjørn Råsberg i Tilsyn for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) i Digitaliseringsdirektoratet, forklarer hva direktivet går ut på og hvordan prosessen med å få direktivet innarbeidet i norske lover er.

– EAA – European Accessibility Act/Tilgjengelighetsdirektivet – er et direktiv for det indre marked. Hoveddelen i innholdet er krav til produsenter og myndighetsorgan og har som hovedhensikt og legge til rette for handel i EUs indre marked og nedslagsfeltet er hovedsakelig privat sektor. I Norge har vi vært flere steg framfor EU når det gjelder krav til universell utforming så innføring av Tilgjengelighetsdirektivet vil nok ikke føre til de helt store omveltningene for oss. Dette forteller jurist og seniorrådgiver i Uu-tilsynet Sigbjørn Råsberg.

En lang rekke varer og tjenester er omfattet av regelverket, men mye er allerede regulert i Norge gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven og tilhørende forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. EU har ikke hatt tilsvarende lovgivning, men ved innføringen av Webdirektivet (WAD) i 2018 fikk medlemslandene krav til offentlige nettsteder, mobilapplikasjoner og intranett/ekstranett. Norge på sin side har hatt krav til universell utforming av nettsteder, mobilapplikasjoner og automater i både offentlig og privat sektor lenge. Innføringen av Webdirektivet i Norge førte derfor bare til noen ekstra krav for offentlige virksomheter i Norge fra 2023, mens det for mange av EUs medlemsland ble det mange nye krav. EAA er ment å utfylle Webdirektivet (WAD).

–Selv om vi har hatt lovgiving lenge, er deler av lovgivningen utdatert – særlig når det gjelder krav til universell utforming av automater. Her er det ti ulike standarder som det norske regelverket viser til, standarder som er ganske utdaterte. Å få på plass oppdatert regelverk knyttet til automater vil komme som følge av innføringen av Tilgjengelighetsdirektivet (EAA) i Norge, sier Råsberg.

– Men det vil også komme nye krav for eksempel til elektroniske billetter. Vi har tidligere hatt krav til at selve bestillingsløsningen, og billetter som ligger i denne, skal være universelt utformet enten det er en app eller et nettsted. Med ved innføring av EAA kommer det krav om universell utforming av elektroniske billetter generelt, noe som vil si at også billetter du mottar på e-post skal være universelt utformet. Det vil også bli krav på nye områder som lesebrett, smarttelefoner og nødkommunikasjon.

Uklart når EAA innføres

Det er fremdeles uklart når EAA blir innlemmet i det norske regelverket, forteller han. Lovgivningsprosesser tar tid både i EU og i Norge. Først er det en lang prosess internt i EU før et direktiv eller lov blir vedtatt. Selv om Norge ikke er medlem av EU, har Norge en rolle inn i EUs lovgivningsprosesser likevel. Når så et direktiv er vedtatt i EU, kommer spørsmålet om direktivet er relevant for EØS-avtalen som vi har med EU. Her har arbeidet med EAA stoppet opp. Det er ennå ikke vedtatt at Tilgjengelighetsdirektivet (EAA) skal inn i EØS-avtalen.

–Kultur- og likestillingsdepartementet gjennomførte en høring om EAA i 2021, og arbeidet med innføringen av EAA i norsk rett kommer til å bygge på høringen. Det er vanskelig å si når dette blir, sier Råsberg, som også går gjennom hva som er omfattet av EAA og status for gjennomføring i en nylig artikkel i Lov & Data om Digital inkludering og tilgjengelighetsdirektivet, .

Seks standarder knyttet til EAA

EU har gitt de europeiske standardiseringsorganisasjonene i oppdrag å revidere tre eksisterende standarder i forbindelse med innføringen av EAA. I tillegg skal det utarbeides tre nye. Alle sammen skal være det som kalles harmoniserte standarder som vil si standarder som er utviklet for å tilfredsstille krav i et europeisk direktiv eller en forordning. På denne måten blir det lagt til grunn at en løsning som oppfyller kravene i standardene, også legges til grunn for å oppfylle kravene i direktivet.

De tre standardene som skal revideres er tilgjengelighet og brukbarhet i det bygde miljøet, universell utforming - Likeverdig tilgang til produkter og tjenester og krav til universell utforming av IKT-produkter og -tjenester. Det norske regelverket viser allerede til den siste standarden. Arbeidet med de tre standardene som skal revideres er også i gang i de norske standardiseringsorganene NEK og Standard Norge.

De nye standardene som skal utarbeides, er en standard som fastsetter krav til ikke-digital informasjon knyttet til produkter, en standard for støttetjenester knyttet til produkter og tjenester (hjelpeskranker, kundesentre, teknisk støtte, formidlingstjenester og opplæringstjenester) og en standard for nødkommunikasjon og for besvarelse av nødkommunikasjon av alarmsentralen (inkludert det felles europeiske nødnummeret 112). Standarden for nødkommunikasjon har lengst frist for innarbeiding i lovverk og er satt til 2027.

Enklest å følge standardene

– Arbeidet med alle standardene er forsinket, sier Råsberg.

– For oss i Norge er ikke det så stort problem, da EAA ikke har tredd i kraft i Norge ennå, men det er mer komplisert for EUs medlemsland som ikke har klare krav å forholde seg til. Derimot byr dette på utfordringer for norske virksomheter som selger sine varer og tjenester i EU, all den tid de må følge gjeldende rett i landene de opererer i. Forhåpentligvis er alle standardene klare når EAA trer i kraft i Norge. For de fleste vil det være enklest å følge disse standardene framfor å forsøke å sette seg inn i selve direktivet, avslutter han.

Alt om Tilgjengelighetsdirektivet på Uu-tilsynets nettsider
Slik blir EØS-regelverk til (regjeringen.no)