En ressursbank for inkludering

Med prosjektet Bedre rom vil Musikkontoret Brak senke terskelen for å komme i gang med å skape inkluderende og tilgjengelige rom for kultur. Medvirkning har vært en avgjørende metode i utviklingen av nettressursen.

Det finnes en jungel av pålegg og føringer om hvordan vi skal utforme bygg, produkter, tjenester og teknologi slik at alle kan delta i samfunnet på lik linje. Så mye at ordene «universell utforming» kan gi noen og enhver åndenød.

– Vi vil være en døråpner, som senker terskelen for å komme i gang, forteller Ingrid Døssland.

Hun er prosjektleder for Bedre Rom i stiftelsen Musikkontoret Brak, en av syv musikkontorer i Norge som jobber for å styrke musikknæringen.

Hun tror mange hemmes av tanken på at det å gjøre akkurat deres kulturarena universelt utformet oppleves som en utopi.

– Folk er redde for å gjøre feil, å ikke gjøre nok. Filosofien bak prosjektet er at det viktigste er å begynne et sted. Så kan man heller bygge videre på det etterhvert som man får mer kunnskap og forståelse, påpeker Døssland.

– Det å gjøre arenaen mer inkluderende, betyr også flere publikummere. Det tror jeg er viktig å få fram, legger hun til.

Portrett av Ingrid Døssland med mørk genser og langt, lyst, krøllete hår. — Ingrid Døssland er også låtskriver og artist. – Når noe er urettferdig, blir jeg engasjert. Jeg ser jo hva som fungerer og ikke når jeg er rundt omkring på konserter: hvem som er i salen, og hvem som ikke er i salen. Derfor ville jeg bidra, sier hun om sitt engasjement for Bedre rom. (Foto: Musikkontoret Brak)

Inspirasjon, råd og verktøy

Nettressursen retter seg hovedsakelig mot arrangører, og er bygget opp i tre kapitler:

Tilgjengelighet til arenaen
Kommunikasjon av tilgjengelighet
Mangfold i booking og programmering

Hvert kapittel inneholder inspirerende caser fra arenaer i Vestland, samt veiledninger og konkrete tips om hvordan man går i gang.

– Bedre rom er lansert, men ikke ferdig. Nettressursen skal oppdateres kontinuerlig med nye caser, tips og råd. Vi har allerede fått flere tips om nye temaer og innfallsvinkler, som en egen veileder om lyd, støy og akustikk, og en om astma- og allergi, forteller prosjektlederen.

Bygger på erfaringer

Prosjektet er bygget over samme lest som Musikkontoret Braks nettressurs Grønn festival.

– Vi ser tydelige resultater av dette arbeidet, ettersom stadig flere festivaler oppnår å få miljømerket, forteller Døssland.

De planlegger ikke en tilsvarende merkeordning for Bedre rom.

– Det finnes allerede, i Tilgjengelighetsmerket. Men jeg mener vi må se på det å jobbe med tilgjengelighet som en kontinuerlig prosess, ikke et avsluttende prosjekt som ender med et godkjentstempel.

Medvirkning har vært avgjørende i utviklingen av ressursen:

– Det gjør at vi med beina støtt på bakken kan si at det er mye hold i det vi gir av tips og råd. Vi har hatt med oss erfaringskonsulenter hele veien, understreker Døssland.

Sjekk ut nettressursen Bedre rom

Bergen Kjøtt

En av arenaene som bidrar med inspirasjon og konkrete råd, er Bergen Kjøtt – et kulturhus i en margarin- og kjøttfabrikk fra 1905 i Skuteviken. Huset rommer musikkstudioer, bar og scene.

Helt siden Eva Rowson tok over som daglig leder i 2020, har hun hatt tilgjengelighet i fokus.

– For meg startet alt i 2018, da jeg jobbet for Bergen Kunsthall. Vi inviterte Resis’dance, et event- og DJ-kollektiv for kvinner og ikke-binære personer, til å snakke om sitt arbeid for å skape et tryggere uteliv i London, forteller Rowson.

Møtet ble en aha-opplevelse om hvor lite vi snakket om hvorvidt publikum og artister føler seg trygge her i Norge.

Resultatet ble det EU-støttede pilotprosjektet Tryggere rom, koordinert av Bergen kommune. Målet var å fremme musikkscenenes rolle som trygge møteplasser i samfunnet. Prosjektet ble avsluttet i 2022. Bedre Rom bygger på dette prosjektet.

– Tilgjengelighet var ikke et fokus. Men det springer ut av den samme tanken: Det å utvikle inkluderende arenaer der alle føler seg trygge og velkomne, forteller Rowson.

Et oransj murbygg stikker opp av trehusbebyggelse i vinterdrakt, med fjell i bakgrunnen. — Bergen Kjøtt troner fargerikt i Skuteviken i Bergen. Fullt av utilgjengelige kriker og kroker, men også masse vilje til å gjøre noe med det. (Foto: Nayara Leite/Bergen Kjøtt)

Tilgjengelighetsreisen

Hos Bergen Kjøtt startet tilgjengelighetsreisen med et HC-toalett og en trerampe. De gjorde inngangen trinnfri med enkle midler, utvidet en toalettdør og ryddet vekk alt som var lagret i toalettrommet.

– Det er ikke rare greiene, men likevel endret det alt. Det ble startskuddet for å tenke: Hva mer kan vi gjøre for å inkludere flere, forteller Rowson.

Men da hun først lanserte ideen om å gjøre Bergen Kjøtt mer tilgjengelig, møtte hun motbør.

– Jeg ble spurt om hvorfor vi skal prioritere dette, vi har jo så få besøkende med funksjonsnedsettelser, sier Rowson, og smiler av høna-og-egget-ironien.

Resten av Bergen Kjøtts tilgjengelighetsreise kan du lese om i en inspirasjonsartikkel på Bedre rom.

Portrett i halvfigur av Eva Rowson, iført en sort ermeløs kjole og store grønne øredobber. Eva har kort hår og smiler til kamera. — – Vi må snakke mer om inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i kulturlivet. Bedre Rom bidrar til det, sier Eva Rowson, daglig leder i Bergen Kjøtt. (Foto: Runar Gasterud/Kulturrom)

En gratis ressurs for alle

Bedre rom er forankret i Vestland.

– Alle eksemplene og samarbeidspartnerne er fra vår region, og målgruppen er primært musikkarenaer i Vestland. Men alle kan bruke ressursen, forteller prosjektleder Ingrid Døssland, som håper de andre seks musikkontorene lar seg inspirere til å gjøre det samme.

– I første omgang fokuserer vi på publikum, men i fortsettelsen har vi også et mål om å jobbe mer mot artister og backstage, forteller Døssland.

– Men først skal vi ta for oss opplæringsressurser for de ansatte. Det hjelper ikke om arenaer og programmering er tilrettelagt og inkluderende, om ikke de ansatte har nok kunnskap til å ta i mot publikum.