Eldre umyndiggjøres av manglende brukervennlighet på nett

Både andel og antall eldre stiger i Norge. I 2050 anslås det omtrent én av fem nordmenn er 70 år eller eldre. Selv om eldre har stadig bedre helse, kommer det til å bli flere med nedsatt syn, hørsel og førlighet. Antallet som får demens, vil også øke.

Regjeringen har som målsetting at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Dette er nedfelt i Nasjonal digitaliseringsstrategi for 2024–2030. Blant de mange konkrete målene i strategien, er at 95 prosent av befolkningen skal ha grunnleggende digitale ferdigheter innen 2030, og alle skal ha tilbud om å utvikle grunnleggende ferdigheter. En undersøkelse gjort av HK-dir i 2021 om befolkningens digitale kompetanse og deltakelse, viste at personer som er 60 år og eldre (seniorer) og personer utenfor arbeid og utdanning (ikke-sysselsatte) var de to gruppene med svakere digitale ferdigheter enn øvrig befolkning. Det var store forskjeller mellom de yngste og de eldste av seniorene. Den digitale kompetansen synker med alderen.

Tidligere i år ble et nytt verktøy for å måle hvor digitalt inkluderende Norge egentlig er, lansert. Nasjonal indeks for digital inkludering (DI-indeksen) skal følge utvikling over tid og er samlet rundt fem ulike tema. Universell utforming og tilgjengelighet er et av dem. Dette er også det området hvor det er store muligheter for forbedring ut fra de ulike indikatorene. Indeksen bygger på en rekke datakilder, hvor aldersspennet er 18-79 år for de fleste indikatorene.

Mange eldre føler at de blir tvunget til å delta digitalt. Dette kom fram i et nylig forskningsprosjekt gjennomført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Fire av ti eldre opplevde seg digitalt diskriminert ifølge undersøkelsen, som inkluderte personer fra 60 til 100 år gamle. Undersøkelsen viste at svært mange i den eldste aldersgruppen (81-100 år) var aktive på internett via smarttelefonen sin, men mange hadde behov for hjelp til områder som ikke er dekket av regelverk for universell utforming så som det å laste ned programmer og apper, kjøpe og koble sammen utstyr, oppdatere virusprogram eller ordne tekniske feil.

Digitale omsorgspersoner

«Hvem har ansvaret for at eldre faller utenfor digitalt?» spurte forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Heidi Gautun under et av arrangementene i løpet av Arendalsuka. Hun har undersøkt hva barn hjelper sine gamle foreldre med.

–Vi er i gang med en reform i landet som heter Bo trygt hjemme, som går ut på å finne løsninger som gjør at flere eldre kan bo hjemme så lenge som mulig og klare seg selv. Vi arbeider i den forbindelse med et stort forskningsprosjekt hvor vi blant annet undersøker pårørendes innsats for at eldre kan bo hjemme i stedet for på institusjon. 50 % av all omsorg som ytes til eldre, kommer fra familien som har en svært viktig rolle, forteller Gautun.

– Vi har undersøkt hva slags type hjelp familien bidrar med. I den senere tid har vi sett at det har endret seg. Det nye er at digital hjelp er den viktigste assistansen eldre mottar fra yngre familiemedlemmer. Vi har spurt voksne i alderen 45-67 år, med minst én forelder i live, hva de hjelper til med. Den vanligste hjelpen viste seg å være assistanse med digitale enheter og nettbruk. Hva med dem som ikke har barn, spør hun.

I undersøkelsen gjennomført i mars-april i år, ble det spurt spesifikt om helt sentrale digitale tjenester; levere skattemelding, bruker helsenorge.no og betale regninger. Kun 43 % av mødrene klarte å levere skattemeldingen selv uten hjelp, mens det tilsvarende tallet for fedre var 64 %.

–Det kan ligge mye skam i det ikke å mestre, og at det som blir omtalt som «manglende interesse for digitale løsninger» blant eldre, er kamuflert skam over ikke å mestre, sier Gautun. Friske eldre som tidligere klarte seg selv, kan oppleve å bli umyndiggjort, og leve et mer passivt liv, om de ikke er digitale eller har lav digital kompetanse. Og hva med dem som ikke har familie som kan hjelpe, når det er en forutsetning at man er på nett og det ikke finnes noen steder man kan møte opp å få hjelp av en person, spør hun.

Finner ikke informasjon om muligheter som finnes

–Det er ikke bare det rent tekniske som er utfordringen, men det å vite hva man skal søke etter eller har krav på og hvilke muligheter som finnes. Hvordan skal man hjelpe foreldre som ikke har bankID for eksempel. Hvordan kan man få tilgang og hjelpe foreldre via helsenorge.no ved å få egen tilgang? Her finnes det løsninger, forteller Gautun, men informasjonen om dette og hvordan man skal gå fram kan være veldig vanskelig å finne. Her trenger både eldre og pårørende mye bedre informasjon.

– Mye tid kan spares med digitale løsninger, men det er viktig å være oppmerksom på at vi ikke skaper merarbeid og må bruker mer tid på grunn av digitale løsninger, avslutter Gautun.

Tekniske krav til universell utforming ikke nok

MediaLT gjennomfører for tiden et prosjekt hvor de undersøker om de tekniske kravene knyttet til universell utforming av digitale løsninger, er nok for at synshemmede kan bruke løsningen.

– Universell utforming forstått som lovkravene og de tekniske spesifikasjonene i WCAG, er ikke nok for synshemmede, forteller uu-strateg i MediaLT, Magne Lunde.

– Vi har testet med synshemmede brukere noen av de beste løsningene i Norge slik teknisk sett når det gjelder universell utforming. At løsningen er i samsvar med de tekniske kravene, betyr ikke brukervennlighet for alle, forklarer han. Det er erfaringen.

– Mange nettsider inneholder mye informasjon og da blir det svært krevende å navigere og å ta inn. Selv om løsningen er helt riktig kodet, så kan kompleksiteten være så stor at det blir lite brukervennlig. Hvis du må trykke på et valg mange ganger for å komme til riktig sted, er det lett å gi opp, sier han. Brukervennligheten må forbedres skal vi komme i mål med digitale tjenester for alle. Vi forbereder en liste med forbedringstiltak når det gjelder brukervennlighet som del av prosjektet, sier Lunde.