Auka krav til universell utforming av medietenester
Dei utvida krava kjem som følge av innføring av EU-direktivet for audiovisuelle tenester (AMT-direktivet) som er del av EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. AMT-direktivet inneheld reglar mellom anna for vern av barn og unge, universell utforming av biletprogram, fremjing av europeisk programinnhald og audiovisuell kommersiell kommunikasjon (reklame, sponsing, produktplassering mv.)
EU vedtok i 2007 det første direktivet om audiovisuelle medietenester (2007/65/EF). Det ble seinare kodifisert som direktiv 2010/13/EU. Målet var å tilpasse regelverket til digitalisering og gje felles rammer for både TV og nettbaserte medietenester. Direktivet blei innlemma i EØS-avtalen i 2011.
På grunn av den teknologisk utviklinga både med strøymetenester og videodelingsplattformer, vedtok EU eit endringsdirektiv i 2018 som utvida AMT-direktivet. Det er dette endringsdirektivet som no er gjennomført med endringane i kringkastingsforskriften.
– Endra sjåarvanar og den viktige samfunnsrolla til TV-mediet gjer at det er på høg tid å skjerpe krava til universell utforming. Dette er viktig for å sikre eit meir inkluderande samfunn, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i ei pressemelding då endringane vart kunngjort.
Krav om handlingsplan for universell utforming
Det er mellom anna innført krav til tenestetilbyderar om å utarbeide handlingsplan for universell utforming av biletprogram. Handlingsplanen skal utarbeidast etter kringkastingsloven § 2-19 andre ledd og gjeld for tre år. Handlingsplanen skal publiserast på ein offentleg tilgjengeleg nettstad og i tillegg sendast Medietilsynet.
Tilbydarar av medietenester skal frå og med juni 2028 rapportere til Medietilsynet korleis dei har arbeidd med krava til universell utforming. Tilsynet på si side, må rapportere til EFTA sitt overvakingsorgan.
Medietilsynet skal føre tilsyn med reglane
– Dette er gode nyheiter for norske mediebrukarar med syns- eller høyrslenedsetting. Dei største norske TV-tilbydarane gjer allereie mykje på dette feltet, men med nye digitale verktøy, blir det lettare òg for mindre ressurssterke tilbydarar å utforme innhaldet universelt, seier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i ei pressemelding frå Medietilsynet i samband med regelendringane.
Medietilsynet skal føre tilsyn med dei nye reglane. I tillegg skal Medietilsynet opprette eit nettbasert kontaktpunkt der det både skal opplysast om og gjevast rettleiing om reglane for universell utforming.
Krav om europeisk innhald
I tillegg til krava om universell utforming, er reglane om reklame, programsponsing og produktplassering endra. Det er òg krav om fleire europeiske program på strøymetenestene. Minst 30 prosent av programinnhaldet skal vere europeiske verk.
Dei nye krava gjeld frå og med 1. mai 2025.