Én av ti barn vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2023

Det er registrert nedgang i 227 kommuner. Andelen barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt har sunket de siste årene, men dersom vi ser på de siste 20 årene har det vært en kraftig økning. Fra 2006 til 2008 var det 7,6 prosent av barn som levde i familier med vedvarende lavinntekt. Andelen økte til 11,7 prosent i perioden 2018-2020. Etter det har andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt sunket. Ser vi på årlig lavinntekt har det imidlertid vært en liten økning de siste to årene som kan tyde på at nedgangen er i ferd med å avta.

- Selv om barn i familier med vedvarende lavinntekt går ned, er det bekymringsfullt at andelen med årlig lavinntekt øker for andre år på rad. Ifølge SSB er dette betydelig påvirket av innvandring fra Ukraina i 2022 og 2023, sier Solveig Valseth, avdelingsdirektør i Bufdir.

Finn tall for din kommune

Barnefattigdom.no er oppdatert med nyeste tilgjengelige tall om barn som vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt.  Nettressursen viser tall for alle kommuner i landet, bydelstall for de største byene, og delbydelstall for Oslo. Tallene er fra 2023 fordi registerdataene har etterslep.

Vedvarende lavinntekt er hovedmålet som brukes i Norge for å måle fattigdom (les mer i faktaboks lenger ned). I korte trekk betyr vedvarende lavinntekt at hovedinntektshaver i en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene. I 2023 var medianinntekten for husholdninger, utenom studenthusholdninger, på 635 400 kr etter skatt. En barnefamilie regnes som en husholdning med minst ett barn.

Liten økning i andelen med årlig lavinntekt for andre år på rad

Til tross for at andelen barn med vedvarende lavinntekt er redusert i 2023, økte andelen med årlig lavinntekt ifølge SSB. 11,6 prosent av barn i Norge lever i familie med lavinntekt. Andelen var 11,5 i 2022 og 11,3 i 2021. SSB påpeker at en viktig forklaring på at årlig lavinntekt øker mens vedvarende lavinntekt går ned er at vedvarende lavinntekt slår sammen inntekt for tre år, så det er ikke bare inntektsnivået for 2023 som teller. De har også andre mulige forklaringer på hva dette skyldes som man kan lese mer om i denne artikkelen (ekstern lenke).

Nedgang over seks av ti kommuner

De nye tallene viser at de fleste kommuner (64 %) opplevde en nedgang i andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. I 30 kommuner økte imidlertid andelen mer enn ett prosentpoeng.

Om lag en tredjedel av alle barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt bor i en av landets sju største kommuner. Andelen barn i husholdninger med lavinntekt gikk likevel ned i alle disse syv kommunene.

Oslo og Drammen er blant kommunene vi har sett en nedgang i andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt over tid. I Oslo var andelen 13,8 prosent i 2023. Det er laveste andel siden 2006.

Det er store forskjeller mellom kommuner i samme fylke, storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo. I Oslo-bydelene Stovner, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo vokser én av fem barn opp i lavinntektshusholdninger, mens det i Vestre Aker og Ullern gjelder færre enn én av 20 barn.

Opplevelse av økonomiske vansker

I 2024 var det nærmere én av fem norske familier med barn opplever at det har minst tre økonomiske vansker viser tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Det gjelder nesten halvparten av alle barnefamilier med lavinntekt. Det er en økning på ni prosentpoeng siden 2017. Vi ser altså motsatt utvikling når det gjelder opplevelse av økonomiske vansker som å ikke kunne betale regninger i tide, holde boligen passe varm eller tase en ferie enn målet lavinntekt. Dette understreker behovet for å undersøke ulike former for måling av fattigdom, som vi har ambisjoner om å publisere i årene som kommer.

Arbeid og utdanning viktig

Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør vel seks av ti barn i lavinntektsgruppen til tross for at kun to av ti barn i Norge har innvandrerbakgrunn. Mange av barna som har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit vokser oftere opp i familier med:

• mange barn
• lav utdanning
• svak tilknytning til arbeidsmarkedet
• mye av inntekten fra offentlige støtteordninger

Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt, varierer betydelig etter landbakgrunn. Rundt én tredjedel av barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand, bor i en familie med lavinntekt.

For barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand gjelder vel 1 av 10 barn. Vel 1 av 20 barn uten innvandrerbakgrunn vokser opp i en familie med lavinntekt.

- Det er blant familier med innvandrerbakgrunn vi har sett størst nedgang av barn som vokser opp i fattigdom de siste årene. Vi ser en bedring i alle landgrupper og det er gledelig. Men, det er fortsatt en betydelig større risiko for å vokse opp i hjem med vedvarende lavinntekt for barn med innvandrerbakgrunn og store forskjeller ut ifra landbakgrunn. Det må vi ta på alvor. Barn som lever i husholdninger med lavinntekt har økt risiko for nedsatte levekår, også når de blir voksne, sier Valseth.

Nødvendige tiltak

På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune.

Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:

• Målrettede tiltak til barnefamiliene som har de største utfordringene.

• Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.

• Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.

• Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern.