Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Færre barn vokser opp i familier med lavinntekt

Barn som går på teppe.
Gettyimages

10,6 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2022. I antall utgjorde dette 102 600 barn. Sammenlignet med 2021 sank andelen 0,7 prosentpoeng nasjonalt. Det er registrert nedgang i 247 kommuner.

Publisert

- Heldigvis går andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt ned. Det har ikke vært lavere antall eller andel siden 2016. Samtidig må vi huske at 1 av 10 barn i Norge vokser opp i familier med lavinntekt. Disse barna har økt risiko for nedsatte levekår, også når de blir voksne, sier Solveig Valseth, avdelingsdirektør i Bufdir.

Finn tall for din kommune

Barnefattigdom.no er oppdatert med nyeste tilgjengelige tall om barn som vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt.  Nettressursen viser tall for alle kommuner i landet, bydelstall for de største byene, og delbydelstall for Oslo. Tallene er fra 2022 fordi registerdataene har etterslep.

Vedvarende lavinntekt er hovedmålet som brukes i Norge for å måle fattigdom (les mer i faktaboks lenger ned). I korte trekk betyr vedvarende lavinntekt at en husholdning i snitt har tjent under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene. I 2022 var medianinntekten for husholdninger, utenom studenthusholdninger, på 590 400 kr etter skatt. En barnefamilie regnes som en husholdning med minst ett barn.

Laveste antall og andel fattige siden 2016

Det var 50 100 barnefamilier med vedvarende lavinntekt i 2022, en nedgang på om lag 7 700 barnefamilier fra 2021. Til tross for at andelen barn med vedvarende lavinntekt ble redusert i 2022 økte andelen med årlig lavinntekt ifølge SSB. De påpeker at en viktig forklaring på dette er at vedvarende lavinntekt slår sammen inntekt for tre år, så det er ikke bare inntektsnivået for 2022 som teller. De har også andre mulige forklaringer på hva dette skyldes som man kan lese mer om i denne artikkelen (ekstern lenke).

Hva er vedvarende lavinntekt?

En vanlig måte å definere vedvarende lavinntekt på er å slå sammen husholdningsinntektene gjennom en periode på flere år – for eksempel 3 år – og deretter å definere alle dem med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn for eksempel 50 prosent eller 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode, som en lavinntektshusholdning. For å ta hensyn til at husholdninger er ulikt sammensatt, justeres i tillegg inntekten etter forbruksenheter.

Vi summerer da husholdningens samlede inntekt etter skatt, og deler den på en forbruksvekt. Vi benytter her EUs skala for forbruksvekter, som betyr at første voksne får vekten 1, andre voksne får vekten 0,5 og barn får vekt 0,3. I praksis betyr det at en barnefamilie med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Nedgang i syv av ti kommuner

De nye tallene viser at de fleste kommuner opplevde en nedgang i andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Andelen økte i tre av ti kommuner og for 30 av disse kommunene var økningen på ett prosentpoeng eller høyere.

Om lag en tredjedel av alle barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt bor i en av landets sju største kommuner. Andelen barn i husholdninger med lavinntekt gikk likevel ned i alle disse syv kommunene.

Oslo og Drammen er blant kommunene vi har sett en nedgang i andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt over tid. I Oslo var andelen 15,2 prosent i 2022. Det er laveste andel siden 2006.

Det er store forskjeller mellom kommuner i samme fylke, storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo. I Oslo-bydelene Søndre Nordstrand, Stovner og Sentrum vokser en av fem barn opp i lavinntektshusholdninger, mens det Vestre Aker og Ullern gjelder færre enn en av 20 barn.

Arbeid og utdanning viktig

Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn som gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten. Enslige forsørgere har også høy risiko for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør vel 6 av 10 barn i lavinntektsgruppen. Mange av barna som har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit vokser oftere opp i familier med:

  • mange barn
  • lav utdanning
  • svak tilknytning til arbeidsmarkedet
  • mye av inntekten fra offentlige støtteordninger

Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt, varierer betydelig etter landbakgrunn. Nærmere 4 av 10 barn med innvandrerbakgrunn fra enten Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, og Oseania utenom Australia og New Zealand, bor i en familie med lavinntekt.

For barn med innvandrerbakgrunn fra EU, EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand gjelder vel 1 av 10 barn. Vel 1 av 20 barn uten innvandrerbakgrunn vokser opp i en familie med lavinntekt

- Selv om barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert, så ser vi en positiv utvikling. Det er blant familier med innvandrerbakgrunn vi har sett størst nedgang av barn som vokser opp i fattigdom. Det er 3 100 færre innvandrerbarn som bor i vedvarende lavinntekt i 2022 sammenlignet med året før, sier Valseth.

SSB har utredet supplerende fattigdomsmål

Bufdir har gitt SSB et oppdrag om å utrede alternative barnefattigdomsmål som kan supplere lavinntektsmålet. Denne utredningen er publisert på SSB sine nettsider. I utredningen anbefaler SSB to indikatorer de mener er egnet for å supplere det primære fattigdomsmålet for vedvarende lavinntekt. Det ene fattigdomsmålet utelater hushold med høy formue, noe som gjør at færre regnes som fattige. Det andre fattigdomsmålet er basert på boligutvidet inntekt som inkluderer nettoverdien av boligkonsumet. Dette fattigdomsmålet gjør at andelen fattige blir høyere i regioner med høye boligpriser og ned­justert i regioner med lave boligpriser.

Nødvendige tiltak

På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune.

Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:

  • Målrettede tiltak til barnefamiliene som har de største utfordringene.
  • Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.
  • Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.
  • Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern.