Ferske tal viser at haldningar til skeive har stagnert
Publisert
Bufdir har følgt utviklinga i haldningane befolkninga har til lhbt+-personar over tid. Liknande undersøkingar har blitt gjennomførte fire gonger tidlegare, den første i 2008. Opinion har gjennomført undersøkinga på oppdrag frå Bufdir i år.
– Dei siste tala viser at den positive utviklinga i haldningar til skeive har stoppa opp, og at haldningane til skeive er meir delte enn før. Andelen som forheld seg nøytralt har gått ned, mens både negative og positive haldningar har auka. Vi følger særleg med på auken i negative haldningar, seier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør i Bufdir.
Haldningane til skeive varierer tydeleg med alder, kjønn og bustad. Kvinner er generelt meir positive enn menn, og denne forskjellen er særleg tydeleg blant dei yngste. Unge kvinner under 30 år er mest positive, mens unge menn er mest negative.
Det er likevel menn i aldersgruppa 30 til 39 år som driv den største negative haldningsendringa sidan 2022, og som har blitt meir negative til transpersonar, kjønnsmangfald, homofile, lesbiske og bifile.
Geografisk er befolkninga i Oslo klart meir positive til skeive enn resten av landet, mens negative haldningar er mest utbreidde i Rogaland, Agder og Telemark. Forskjellane er størst når det gjeld haldningar til transpersonar og ikkje-binære, der andelen negative haldningar er markant høgare i Rogaland, Agder og Telemark enn i resten av landet.
Opinions analysar viser at om ein har kontakt med lhbt+-personar er den enkeltfaktoren som i størst grad forklarer forskjellar i haldningar, både til homofile og lesbiske og til transpersonar.
Haldningar til lesbiske, homofile og bifile på staden kvil
Fleirtalet i befolkninga er positivt innstilte til lesbiske, homofile og bifile, viser undersøkinga i år. Frå 2008 til 2022 har haldningane utvikla seg jamt i positiv retning. Dei siste nesten 20 åra er andelen med negative haldningar til skeive nesten halverte.
Etter 2022, som var tidspunktet for førre måling, har denne utviklinga gått i stå. Andelen med negative haldningar har halde seg på same nivå, og det er heller ikkje fleire som er positive.
Meir enn éin av fire svarer at dei verken er positive eller negative. Samtidig er det færre nå enn tidlegare som ikkje tek stilling til spørsmåla, noko som kan tyde på at fleire har meir kjennskap om desse gruppene og har gjort seg opp ei meining. Det kan også vere eit uttrykk for at ein ikkje vurderer andre menneske basert på seksuell orientering.
– Haldningane til befolkninga har mykje å seie for korleis skeive personar har det, både med tanke på sjølvkjensle og moglegheita til å vere opne. Negative haldningar kan føre til diskriminering og andre reaksjonar som rammar levekåra og deltakinga til skeive. Haldningsundersøkingar gir oss derfor ikkje berre eit bilete av kva folk meiner, men også innsikt i korleis samfunnet faktisk kan vere for lhbt+-personar. Dette er viktig kunnskap for å forstå utfordringane dei møter, seier Solbu Kleiven.
Fleire negative haldningar til transpersonar og kjønnsmangfald
Mens nærare halvparten av befolkninga er positive til transpersonar, har andelen med negative haldningar auka med fem prosentpoeng sidan førre måling.
Negative haldningar er meir utbreidde overfor transpersonar enn overfor lesbiske, homofile og bifile. Skepsisen er enda tydelegare rundt spørsmål om deling av garderobar, der meir enn éin av fire ville synast det var ubehageleg å dele garderobe med ein transperson. Dette er 10 prosentpoeng høgare enn i 2022.
Også haldningane til kjønnsmangfald har blitt meir negative. Samtidig er dette blant temaa der mange enno ikkje har teke stilling, noko som kan henge saman med at ein del i befolkninga har lite kjennskap til desse gruppene.
– Vi trur at auka kunnskap og kompetanse om transpersonar og kjønnsmangfald er nøkkelen til å endre haldningar i samfunnet. Bufdir vil halde fram med å utvikle kunnskap og tiltak som fremmar aksept og rettar for alle som bryt med normer for kjønn og seksualitet, seier Solbu Kleiven.
Støtte til rettar, men meir delt syn i enkelte spørsmål
Det er brei oppslutning i befolkninga om likekjønna samliv og foreldreskap og dessutan forbodet mot konverteringsterapi. Dei fleste meiner Pride er viktig, og at offentlege styresmakter bør delta, men skepsisen til markeringa og kor mykje plass han får i offentlegheita har auka sidan 2022. Synet på juridisk kjønn, tredje juridisk kategori og fleire juridiske foreldre er framleis delte.