Holdninger til lhbt+-personer

Et flertall er positive til lesbiske, homofile og bifile, men fremgangen har stoppet opp

Et flertall av befolkningen oppgir positive holdninger til lesbiske, homofile og bifile. Siden 2008 er andelen med negative holdninger omtrent halvert, og utviklingen har vært jevnt positiv frem til 2022. Fra 2022 til 2026 har den positive utviklingen stoppet opp, og andelen med negative holdninger holder seg på samme nivå som ved forrige måling, på mellom 5 og 8 prosent.

Både positive og negative holdninger har økt.

Negative holdninger er mer utbredt overfor transpersoner og personer som bryter med normer for kjønn enn overfor lesbiske, homofile og bifile. Andelen som uttrykker negative holdninger er mellom 13-21 prosent, avhengig av hvilken gruppe det spørres om.

Over tid har holdningene til transpersoner blitt mer delt: andelen som velger midtpunktet på skalaen (verken positiv eller negativ) har sunket, mens både positive og negative holdninger har økt.

For holdninger til ikke-binære og personer som bryter med normer for kjønn er andelen som velger verken positiv eller negativ høyere enn for andre grupper, noe som kan henge sammen med lavere kjennskap til disse gruppene.

Mange uttrykker nøytrale holdninger

En betydelig andel svarer fortsatt "verken positiv eller negativ", på disse holdningsspørsmålene. Å svare dette betyr ikke nødvendigvis at man mangler en holdning, eller at man er negativ. Det kan like gjerne kan være et uttrykk for at man ikke vurderer andre mennesker basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Dette er også et poeng flere respondenter selv trekker frem i det åpne kommentarfeltet i undersøkelsen.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Alt i alt, hva er din holdning til

1. lesbiske jenter/kvinner?
2. homofile gutter/menn?
3. bifile jenter/kvinner?
4. bifile gutter/menn?
5. personer som har skiftet kjønn?
6. personer som verken ser på seg selv som kvinne eller mann?
7. personer som ser på seg selv som både kvinne og mann?
8. personer som noen ganger kler seg og oppfører seg som en av det andre kjønn?

Svaralternativene i undersøkelser er: svært positiv, positiv, negativ, svært negativ, vil ikke svare

Her har vi slått sammen svaralternativene "svært positiv" og "positiv" til "positiv", og "neagtiv" og "svært negativ" til negativ.

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022.

I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Høyere andel som er positive til lesbiske, homofile og bifile

Det er en høyere andel som er positive til lesbiske, homofile og bifile enn til transpersoner og andre som bryter med normer for kjønn. Det er også flere som uttrykker negative holdninger til disse gruppene enn til de seksuelle minoritetene det er spurt om i undersøkelsen.

En høy andel uttrykker nøytrale holdninger

En betydelig andel svarer "verken positiv eller negativ", på disse holdningsspørsmålene. Andelen som svarer "verken positiv eller negativ" varierer etter hvem det spørres om. Å svare dette betyr ikke nødvendigvis at man mangler en holdning, eller at man er negativ. Det kan like gjerne være et uttrykk for at man ikke vurderer andre mennesker basert på seksuell orientering. Dette er også et poeng flere respondenter selv trekker frem i det åpne kommentarfeltet i undersøkelsen. Det kan også være et uttrykk for at man har lite kjennskap til gruppen det spørres om.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din holdning til følgende:

1. lesbiske jenter/kvinner?
2. homofile gutter/menn?
3. bifile jenter/kvinner?
4. bifile gutter/menn?
5. transpersoner?
6. personer som har skiftet kjønn?
7. personer som verken ser på seg selv som kvinne eller mann?
8. personer som ser på seg selv som både kvinne og mann?
9. personer som noen ganger kler seg og oppfører seg som en av det andre kjønn?

Svaralternativene i undersøkelser er: svært positiv, positiv, negativ, svært negativ, vil ikke svare

Her har vi slått sammen "svært positiv" og "positiv" til "positiv", og "svært negativ" og "negativ" til "negativ". Vi viser ikke andelen som har svart "vil ikke svare"

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Flertallet uttrykker positive holdninger til lesbiske, homofile og bifile

I overkant av 60 prosent av befolkningen uttrykker eksplisitt positive holdninger til lesbiske, homofile og bifile kvinner og menn. Befolkningen uttrykker i størst grad positive holdninger til lesbiske jenter/kvinner, og i minst grad til bifile gutter/menn, av de det er stilt spørsmål om her.

Unge kvinner er mest positive

Menn er gjennomgående mindre positive enn kvinner. Dette gjelder i alle aldersgrupper. Unge kvinner under 30 år er den mest positive gruppen: 80 prosent oppgir positive holdninger til homofile menn. Blant unge menn under 30 er tilsvarende andel 58 prosent. Hovedtendensen er at yngre i større grad uttrykker positive holdninger enn eldre.

Høyest andel som uttrykker positive holdninger i Oslo

Geografisk skiller Oslo seg ut med høyest andel positive holdninger til lesbiske, homofile og bifile, etterfulgt av Nordland, Trøndelag og Troms.

En relativt høy andel uttrykker nøytrale holdninger

En betydelig andel, om lag 30 prosent av respondentene svarer, "verken positiv eller negativ", på disse holdningsspørsmålene. Å svare dette betyr ikke nødvendigvis at man mangler en holdning, eller at man er negativ. Det kan like gjerne være et uttrykk for at man ikke vurderer andre mennesker basert på seksuell orientering. Dette er også et poeng flere respondenter selv trekker frem i det åpne kommentarfeltet i undersøkelsen.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Alt i alt, hva er din holdning til

1. lesbiske jenter/kvinner?
2. homofile gutter/menn?
3. bifile jenter/kvinner?
4. bifile gutter/menn?

Svaralternativene i undersøkelser er: svært positiv, positiv, negativ, svært negativ, vil ikke svare

Her har vi slått sammen "svært positiv" og "positiv" til "positiv".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Halvparten av befolkningen er positive til transpersoner, færre er positive til ikke-binære

Om lag 50 prosent av befolkningen uttrykker positive holdninger til transpersoner. Andelen som svarer svært positiv er en del mindre for holdninger til transpersoner, enn for lesbiske, homofile og bifile. Differansen er på omtrent 10-13 prosentpoeng.

Det er en lavere andel som uttrykker positive holdninger til en del av de andre kjønnsminoritetene som det er stilt spørsmål om, særlig om ikke-binære (personer som verken ser på seg selv som kvinne eller mann og personer som ser på seg selv som både kvinne og mann).

Markante kjønnsforskjeller, og yngre mer positive enn eldre

På tvers av spørsmålene er det en høyere andel kvinner enn menn som uttrykker positive holdninger. Det er også betydelige aldersforskjeller, hvor de yngre er mer positive enn de eldre. Oslo skiller seg ut med en høyere andel positive enn i andre fylker.

En høy andel uttrykker nøytrale holdninger

En betydelig andel svarer "verken positiv eller negativ", på disse holdningsspørsmålene. Å svare dette betyr ikke nødvendigvis at man mangler en holdning, eller at man er negativ. Det kan like gjerne være et uttrykk for at man ikke vurderer andre mennesker basert på kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Dette er også et poeng flere respondenter selv trekker frem i det åpne kommentarfeltet i undersøkelsen. Det kan også være en indikasjon på at man har lite kjennskap til tematikken.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Alt i alt, hva er din holdning til

3. transpersoner?
4. personer som har skiftet kjønn?
5. personer som verken ser på seg selv som kvinne eller mann?
6. personer som ser på seg selv som både kvinne og mann?
7. personer som noen ganger kler seg og oppfører seg som en av det andre kjønn?

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Svaralternativene i undersøkelser er: svært positiv, positiv, negativ, svært negativ, vil ikke svare

Her har vi slått sammen "svært positiv" og "positiv" til "positiv".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet

Et mindretall i befolkningen uttrykker at de ville hatt problemer med at deres eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil. Til sammen uttrykker 14 prosent at de ville hatt problemer med det; 6 prosent er enige og 8 prosent oppgir at de er litt enige.

For spørsmålet om å ha et eget barn som er transperson, eller et barn som verken identifiserer seg som jente eller gutt, er befolkningen mer delt. Om lag halve befolkningen ville ikke sett dette som et problem. 30 prosent av befolkningen oppgir at det ville vært problematisk dersom deres eget barn var transperson, og 34 prosent oppgir det samme dersom barnet deres var ikke-binært (verken identifiserer seg som jente eller gutt). I overkant av 10 prosent oppgir at de verken er enige eller uenige, og 10 prosent svarer at de ikke vet eller ikke vil svare på spørsmålet.

Menn mer skeptiske enn kvinner

Menn uttrykker i større grad at de er enige i at de ville hatt problemer med at deres egne barn hadde vært skeive enn kvinner. Menn i aldersgruppene 40-49, 50-59 og 60-69 uttrykker gjennomgående mindre grad av skepsis enn både yngre og eldre menn. Vi ser noe av det samme mønsteret for kvinner.

Forskjeller mellom fylker

Det er forskjeller i holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet etter fylke. Rogaland, Telemark og Agder peker seg ut med høyere andeler som uttrykker at det ville vært problematisk for dem dersom deres barn var skeive.

Negative holdninger kan være et uttrykk for bekymring

Negative holdninger til å ha et skeivt barn reflekterer ikke nødvendigvis negative holdninger til skeive, men kan innebære at en kan være bekymret for hvordan skeive barn blir møtt av andre.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er:

1. Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil
2. Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn var transperson
3. Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn verken identifiserte seg som jente eller gutt

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

De færreste ville flyttet seg fra en person på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Det er en lav andel som svarer bekreftende på påstanden om at de ville flyttet seg for å skape større avstand mellom seg selv og en lhbt+-person. Det er en høyere andel som svarer bekreftende på spørsmålet om en transperson enn for de andre gruppene. Færre ville flyttet seg for en lesbisk eller bifil kvinne enn for en homofil eller bifil mann.

Utvikling over tid

Det er en høyere andel som svarer bekreftende på utsagnene i 2026 enn i 2022. Det var en svak nedgang mellom 2017 og 2022 på andelen som svarer at de ville flyttet seg. Svarskalaen på spørsmålet er endret i undersøkelsen fra 2022, derfor er ikke tallene direkte sammenlignbare med tidligere år. Sammenligninger før og etter 2022 må derfor gjøres med forsiktighet.

En svært lav andel kvinner svarer at de ville flyttet seg

Det er en betydelig lavere andel kvinner enn menn som oppgir at de ville flyttet seg. I 2026 er andelen menn som ville flyttet seg fra en homofil mann 7 prosent, og 10 prosent svarer at de ville flyttet seg bort fra en transperson. Til sammenligning svarer under 1 prosent av kvinner at de ville flyttet seg fra en homofil mann, og 2 prosent svarer at de ville flyttet seg bort fra en transperson.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Har du i løpet av de siste 12 månedene gjort noe av følgende?

1. Når en homofil mann har vært tett på meg, har jeg flyttet meg for å skape større avstand fordi han var homofil
2. Når en lesbisk kvinne har vært tett på meg, har jeg flyttet meg for å skape større avstand fordi hun var lesbisk
3. Når en bifil mann har vært tett på meg, har jeg flyttet meg for å skape større avstand fordi han var bifil.
4. Når en bifil kvinne har vært tett på meg, har jeg flyttet meg for å skape større avstand fordi hun var bifil.
5. Når en transperson har vært tett på meg, har jeg flyttet meg for å skape større avstand fordi personen var transperson

Svaralternativene i undersøkelser er: ja, nei, vil ikke svare.

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Et mindretall i befolkningen grøsser når de tenker på skeive

Det er et mindretall i befolkningen som oppgir at de grøsser når de tenker på skeive. Det er noe variasjon etter hvem det er stilt spørsmål om. Flere svarer bekreftende på påstandene om transpersoner og om personer som har skiftet kjønn enn når det gjelder lesbiske og homofile.

Kvinner grøsser i mindre grad enn menn

Det er en svært lav andel blant kvinnene som svarer at de grøsser når de tenker på skeive. Blant menn er det en betraktelig høyere andel, særlig når det gjelder homofile, transpersoner og personer som har skiftet kjønn.

Utvikling over tid

Mellom 2008 og 2022 var det en klar nedgang i andelen som er enige i at de grøsser når de tenker på homofile menn og lesbiske kvinner. I 2008 oppga 10 prosent at de grøsser ved tanken på en lesbisk kvinne, og 19 prosent at de grøsser ved tanken på en homofil mann. I 2026 var tilsvarende tall 3 prosent for lesbiske kvinner og 7 prosent for homofile menn.

Når det gjelder transpersoner, ser vi også en nedgang fra 2013 til 2017. Siden den gang er tallene nokså stabile, og det er en svak oppgang i andelen som er enig i påstanden fra 2022 til i dag.

Når det gjelder personer som har skiftet kjønn, er det en høyere andel som er enige i utsagnet i 2026 enn i 2013.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i påstandene nedenfor? Når jeg tenker på homofile menn/lesbiske kvinner/transpersoner/personer som har skiftet kjønn, grøsser jeg.

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Spørsmål om transpersoner og personer som har skiftet kjønn, ble først inkludert i 2013.

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Økning i andel som er enig i at det ville vært ubehagelig å dele garderobe med en de visste var transperson

27 prosent av befolkningen ville synes det var ubehagelig å dele garderobe med en transperson. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn i 2022.

Langt flere yngre enn eldre menn er enige i utsagnet

Det er en høyere andel blant menn enn blant kvinner som er enige i utsagnet. Det er også en tendens til at yngre i større grad enn eldre er enige i utsagnet, særlig blant menn. Blant menn under 30 år er 45 prosent enige i utsagnet.

Andelen som føler ubehag ved å dele garderobe med en transperson, er markant høyere i Rogaland, Agder og Telemark enn i resten av landet.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Det ville vært ubehagelig å dele garderobe med en jeg visste var transperson

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Bred enighet om at et inkluderende samfunn er bra for alle

Et klart flertall i befolkningen uttrykker at det er positivt for alle å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne. 68 prosent er helt enig, og 11 prosent er litt enig i påstanden. 9 prosent er imidlertid uenige i påstanden. «Har ingen mening» ble inkludert som alternativ i undersøkelsen i 2026, og 3 prosent svarte dette.

Utvikling over tid

Over tid er det flere som tar klar stilling til spørsmålet, og flere som er enige i utsagnet. Utviklingen i retning av at flere tilslutter seg utsagnet har imidlertid stoppet noe opp, og i 2026 er det 3 prosentpoeng flere som svarer at de er uenige enn det var i 2022.

Kvinner i 40-årene mest positive

Kvinner er i høyere grad enn menn positive til utsagnet, og aller høyest oppslutning finner vi blant kvinner i 40-årene. Personer i aldersgruppene mellom 40-69 er mer positive enn de som både er yngre og eldre.

Det er også en del variasjon på tvers av fylker, hvor Oslo skiller seg ut med høyest andel som er enige, mens det i Rogaland, Telemark, Agder og Finnmark er en lavere andel som er enige i utsagnet enn landsgjennomsnittet.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvordan stiller du deg til følgende utsagn om kjønn, kjønnsroller og seksualitet i samfunnet i dag: Alle nyter godt av å leve i et samfunn der lesbiske, homofile, bifile og transpersoner kan være åpne.

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Få er ukomfortable med en statsminister som er lesbisk, homofil eller bifil, men langt flere er ukomfortable med transperson

I holdningsundersøkelsen ble det spurt om hvordan man ville opplevd å ha en statsminister som er skeiv. Spørsmål om heterofile personer i samme rolle er med som referanse. I hele befolkningen totalt svarte 8 prosent at de hadde vært ukomfortable med å ha en statsminister som er lesbisk, homofil eller bifil. 21 prosent av befolkningen svarte at de hadde vært ukomfortable med en transperson som statsminister. Til sammenligning oppgir 3 prosent at de ville vært skeptiske til en heterofil kvinne eller mann.

Aksept for en statsminister fra en bestemt gruppe kan forstås som en indikator på om gruppen oppfattes som kompetent. Det kan også forstås som et mål på sosial nærhet, eller hvorvidt befolkningen mener at en som er skeiv kan representere folket.

Kjønns- og aldersforskjeller

Det er tydelige kjønnsforskjeller på dette spørsmålet. Menn uttrykker i større grad at de ville vært ukomfortable enn kvinner. Personer under 40 og over 70 år er noe mer skeptiske enn de mellom 40-69 år. Disse mønstrene gjelder både for menn og kvinner. Det er også betydelig variasjon på tvers av fylker.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva ville du synes om å ha noen av følgende som statsminister? Svar på en skala fra 1 til 5 der 1 betyr «fullstendig ukomfortabel» og 5 betyr «fullstendig komfortabel».

Svaralternativene i undersøkelser er: 1 (fullstendig ukomfortabel), 2, 3, 4, 5 (fullstendig komfortabel), har ingen mening, vet ikke

Svaralternativene 1 og 2 har blitt slått sammen til 'ukomfortabel'.

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Et mindretall i befolkningen mener at lhbt+-personer rettigheter har gått for langt

I 2026 ble et spørsmål om hvorvidt lhbt+-personers rettigheter har gått for langt, inkludert i undersøkelsen. 23 prosent er enige i utsagnet om at lhbt+-personers rettigheter har gått for langt, blant disse er 14 prosent helt enig og 9 prosent litt enig. Over halvparten av befolkningen er uenig i påstanden, mens like under 20 prosent svarer "verken eller" på utsagnet.

Høyere andel blant menn enn blant kvinner

Nesten dobbelt så høy andel blant menn som blant kvinner er enige i dette utsagnet. Dette mønsteret finner vi i alle aldersgrupper, bortsett fra blant de over 70 år, der avstanden mellom kvinner og menn er mindre. For kvinner er det nokså små forskjeller mellom aldersgrupper, bortsett fra blant de over 70, som skiller seg ut med høyere andel som er enige i utsagnet. For menn er mønsteret mer variert.

Regionale forskjeller

Det er betydelige forskjeller mellom fylker i hvor stor andel som er enig i utsagnet. I Oslo er 14 prosent enige, mens det i Rogaland, Telemark og Agder er rundt 30 prosent som sier seg enige i utsagnet.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? LHBT+-personers rettigheter har gått for langt.

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Flertallet er positive til Pride-markeringer, men økt skepsis

Et flertall mener det er viktig at Pride markeres, og et flertall er positive til at offentlige myndigheter og statsministeren deltar i markeringen i 2026. Siden 2022 har det imidlertid vært en tydelig økning i skepsisen til Pride på tvers av flere spørsmål. Den største endringen gjelder synet på omfanget av Pride-markeringen: andelen som mener Pride tar for stor plass har økt markant siden forrige måling.

Merk at det første utsagnet i figuren er positivt formulert, slik at mørkeblå søyle markerer støtte til Pride, mens de tre neste er negativt formulert, slik at lyseblå søyle markerer støtte.

Om datagrunnlaget Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn?

1. Jeg synes det er viktig at Pride markeres
2. Offentlige myndigheter bør ikke markere Pride
3. Statsministeren bør ikke delta i Pride-markeringer
4. Pride-markeringen tar for stor plass

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig", og svaralternativene "litt uenig" og "helt uenig" til "uenig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Flertallet mener det er viktig at Pride markeres

Et flertall av befolkningen mener det er viktig å markere Pride, i overkant av 60 prosent av befolkningen. Siden første gang spørsmålet ble stilt i 2022, har det vært en svak nedgang på 2 prosentpoeng i andelen som sier seg enig i utsagnet. I samme periode har det også vært en svak nedgang i andelen som oppgir at de ikke har noen mening eller som svarer verken eller, mens andelen som er uenig har økt fra 16 prosent i 2022 til 22 prosent i 2026.

Tydelige kjønns- og aldersforskjeller

Kvinner slutter i større grad opp om at Pride-markeringer er viktig enn det menn gjør. Oppslutningen varierer også med alder, og det er lavere andel som er enig blant personer over 50 år. Det er også en del variasjon mellom fylker. Det er høyest andel som er enig i utsagnet i Oslo, og lavest andel i Agder.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: Jeg synes det er viktig at Pride markeres

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

En høy andel mener an Pride-markeringer tar for stor plass

En betydelig andel i befolkningen mener at Pride-markeringer tar for stor plass: 25 prosent er helt enige og 20 prosent er litt enige. På den andre siden er det 34 prosent som er helt uenig og 8 prosent som er litt uenig. 11 prosent er verken enig eller uenig, og 3 prosent har ingen mening. Andelen som mener Pride tar for stor plass, har økt fra 32 prosent i 2022 til 45 prosent i 2026.

Eldre mer skeptiske enn yngre, og aldersforskjellene er størst blant kvinner

Menn er i større grad enn kvinner enige i utsagnet, og andelen som er enig øker med alder. Denne tendensen er lik for kvinner og menn, men tydeligere for kvinner. Mens 57 prosent av kvinner over 70 år er enige i utsagnet, er det kun 24 prosent av kvinner under 30 år som mener det samme. Tilsvarende tall for menn er henholdsvis 47 prosent for menn under 30, og 65 prosent for menn over 70 år.

Oslo skiller seg ut med lavere andel som uttrykker at de er enige i at Pride-markeringer tar for stor plass sammenlignet med resten av landet.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? Pride-markeringen tar for stor plass

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022.

I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Nærmere 30 prosent mener at offentlige myndigheter ikke bør markere Pride

I befolkningen svarer 28 prosent at offentlige myndigheter ikke bør markere Pride, av disse er 18 prosent helt enige, mens 9 prosent er litt enige. 55 prosent er uenige i påstanden, og mener altså at offentlige myndigheter bør markere Pride. Siden spørsmålet ble stilt for første gang i 2022, har det vært en økning i andelen som er enige i utsagnet, med 7 prosentpoeng.

Lavest andel som er enig i Oslo

Det er tydelige forskjeller på tvers av fylker i oppslutning om dette utsagnet. Høyest andel som er enig i at myndigheter ikke bør markere Pride finner vi i Agder, og laveste andel finner vi i Oslo, med en differanse på 20 prosentpoeng.

Det er også klare kjønns- og aldersforskjeller. Det er høyest andel som er enige i utsagnet blant dem over 70 år, og lavest blant de under 30 år. For kvinner er det en veldig tydelig forskjell etter alder, mens bildet er mer sammensatt blant menn. For både kvinner og menn, er det likevel klart høyest andel som er enig i utsagnet blant dem over 70 år.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? Offentlige myndigheter bør ikke markere Pride

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

1 av 5 er enige i at statsministeren ikke bør delta i Pride-markeringer

15 prosent er helt enig og 5 prosent er litt enig i at statsministeren ikke bør markere Pride. 16 prosent er verken enig eller uenig, og 6 prosent har ingen mening. 58 prosent av befolkningen er derimot uenig i at statsministeren ikke bør delta i Pride-markeringer.

Personer over 70 år er i større grad enige

Personer over 70 år er i større grad enige enn andre aldersgrupper, og dette er særlig tydelig blant kvinner. Jevnt over er menn i større grad enn kvinner enig i at statsministeren ikke bør delta i Pride-markeringer. Geografisk skiller Oslo seg ut med lavere andel enn resten av landet med lavere andel som er enige i utsagnet. Personer med høyere utdanning på 4 år eller mer, er i mindre grad enige i utsagnet enn de med lavere utdanning.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? Statsministeren bør ikke delta i Pride-markeringer

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022.

I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Lav andel uttrykker skepsis til å vise kjærtegn i offentligheten

En relativt lav andel uttrykker negative holdninger til at lhbt+-personer holder hender i offentligheten. Samtidig er det verdt å merke seg at det er en betydelig høyere andel som uttrykker skepsis til at lesbiske, homofile og ikke-binære holder hender enn til at et heterofilt par gjør det. Negative holdninger er vanligere overfor to menn enn to kvinner (9 mot 4 prosent). For to personer som verken er kvinne eller mann er 9 prosent negative.

Menn mer negative enn kvinner

Menn er gjennomgående mer negative enn kvinner. Andel som er negative varierer også noe med alder. Høyere utdanning og sentralt bosted henger begge sammen med mer positive holdninger. Geografisk skiller Oslo seg ut med høyest andel positive, mens Rogaland, Agder, Telemark og Finnmark har høyest andel negative.

Om datagrunnlaget Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din holdning til følgende:

1. At to kvinner holder hverandre i hånden på et offentlig sted?
2. At to menn holder hverandre i hånden på et offentlig sted?
3. At en mann og en kvinne holder hverandre i hånden på et offentlig sted?
4. At to personer som verken er kvinne eller mann, holder hverandre i hånden på offentlig sted?

Svaralternativene i undersøkelser er: svært positiv, positiv, negativ, svært negativ, vil ikke svare

Her har vi slått sammen "svært negativ" og "negativ" til "positiv".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Mer skepsis til lhbt+-personer som kysser

Mer enn dobbelt så mange er skeptiske til at lhbt+-personer kysser i offentligheten enn til at en mann og en kvinne gjør det samme. Generelt er det høyere andel som er negative til at noen kysser enn at noen holder hender – også for heterofile cispersoner. Det er en høyere andel som er skeptiske til at to menn kysser enn at to kvinner kysser.

Høyest andel negative blant personer som er over 70 år

Både blant kvinner og menn er den eldste aldersgruppa (over 70 år) mest skeptisk til kyssing i offentligheten. Menn er gjennomgående mer negative enn kvinner. Det er også betydelige forskjeller mellom fylker. Rogaland, Agder, Telemark og Finnmark skiller seg ut med høyere andel enn landsgjennomsnittet som uttrykker negative holdninger til at ulike lhbt+-personer kysser i offentligheten.

Om datagrunnlaget Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din holdning til følgende:

1. At to kvinner holder hverandre i hånden på et offentlig sted?

2. At to kvinner kysser på et offentlig sted?
3. At to menn kysser på et offentlig sted?
4. At en mann og en kvinne kysser på et offentlig sted?
5. At to personer som verken er kvinne eller mann, kysser på et offentlig sted?

Svaralternativene i undersøkelser er: svært positiv, positiv, negativ, svært negativ, vil ikke svare

Her har vi slått sammen "svært negativ" og "negativ" til "negativ".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022.

I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

35 prosent er enige i at det er for mye oppmerksomhet om lhbt+-personer i media

I 2026 ble spørsmål om hvorvidt respondentene mener at det er for mye oppmerksomhet om henholdsvis lesbiske, homofile og bifile personer og transpersoner i media. En relativt høy andel, 35 prosent, er enige i begge utsagnene. Det er samtidig verdt å merke seg at det er omtrent like stor andel som er uenig i utsagnene, på henholdsvis 43 prosent når det gjelder lesbiske, homofile og bifile og 41 prosent når det gjelder transpersoner. Det er relativt like svar på de to ulike utsagnene.

Det er ulike måter å tolke spørsmålet på, og det å være enig i utsagnene er ikke nødvendigvis ensbetydende med at man har negative holdninger til lhbt+-personer.

Menn er i større grad enige om at det er for mye medieoppmerksomhet om skeive enn kvinner

En høyere andel menn enn kvinner er enige i utsagnene. Oppslutning om utsagnene er også størst blant de eldste aldersgruppene.

Oslo skiller seg ut med lavere andel som er enig i utsagnene enn befolkningen i andre fylker. Personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå er også i mindre grad enige enn personer med grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn?

1. Jeg synes det er for mye oppmerksomhet om lesbiske, homofile og bifile i media
2. Jeg synes det er for mye oppmerksomhet om transpersoner i media

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Et flertall i befolkningen er for at konverteringsterapi bør være forbudt

Et klart flertall i befolkningen mener det bør være forbudt å drive konverteringsterapi, mens 13 prosent er uenige i dette. De fleste tar stilling, kun 5 prosent svarer "vet ikke".

Flere er enige i at konverteringsterapi bør være forbudt i 2026 enn i 2022

I 2023, altså året etter forrige holdningsundersøkelse, vedtok Stortinget å forby konverteringsterapi og loven trådte i kraft fra 1. januar 2024. Flere enn før mener at konverteringsterapi bør være forbudt. Det er en økning i andelen som er helt enige, fra 58 prosent i 2022 til 64 prosent i 2026. Flere tar også klar stilling til dette spørsmålet, og andelen som svarer verken enig eller uenig er omtrent halvert.

Religion, fødeland og sentralitet henger sammen med holdning til forbud mot konverteringsterapi

Det er noe mindre vanlig å støtte et forbud blant menn enn blant kvinner, blant de uten høyere utdanning og blant de som bor i mindre sentrale kommuner. De tydeligste gruppeforskjellene finner vi etter religiøsitet, kontakt med lhbt+-personer og fødeland: det er minst vanlig å støtte et forbud mot konverteringsterapi blant troende, blant de som aldri er i kontakt med lhbt+-personer, og blant personer født i ikke-vestlige land. Til tross for disse forskjellene er et flertall i alle gruppene enige i at konverteringsterapi bør forbys.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn?
Det bør være forbudt å drive konverteringsterapi Med konverteringsterapi tenker vi på alle handlinger som har som formål å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

7 av 10 er uenige i at man kan endre seksuell orientering ved hjelp av konverteringsterapi

I holdningsundersøkelsen i 2022 spurte vi for første gang om befolkningens holdninger til konverteringsterapi. Kun 8 prosent av befolkningen mener at det er mulig å endre seksuell orientering ved bruk av konverteringsterapi. Omtrent 1 av 5 svarer at de verken er enig eller uenig. 70 prosent er uenige og en størst andel finner vi i aldersgruppen 30 til 29 år, hvor 80 prosent sier de er uenige. Menn (10 prosent) er i større grad enig i at konverteringsterapi kan endre noens seksuell orientering, sammenlignet med kvinner (4 prosent).

De som ikke er troende er markant mer uenige i at det er mulig å endre seksuell orientering. 79 prosent av ikke-troende svarer dette, mot 47 prosent blant troende og 67 prosent blant litt troende.

Sammenligner vi hvordan befolkningen svarer i ulike regioner har Sørlandet størst andel innbyggere som svarer at de er enige i at konverteringsterapi kan endre seksuell orientering (9 prosent). I Oslo svarer 72 prosent at de er uenige i at det er mulig, tett etterfulgt av 70 prosent på Østlandet og i Midt-Norge.

Svar på spørsmålet: "Det er mulig å endre seksuell orientering ved hjelp av konverteringsterapi". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig' og 'helt uenig'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og svaralternativene "helt uenig" og "litt uenig" ble slått sammen til "uenig".

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.

7 av 10 mener man ikke kan endre kjønnsidentitet ved hjelp av konverteringsterapi

Kun en liten andel av befolkningen mener at man kan endre kjønnsidentitet ved hjelp av konverteringsterapi, 7 prosent. De aller fleste, 67 prosent, svarer at de er uenige i det.

En større andel menn enn kvinner mener det er mulig, 10 prosent mot 4 prosent.

Størst enighet finner vi i aldersgruppen under 30 år, mens de fleste i aldersgruppen 30 til 39 år svarer at de er uenige (80 prosent).

Svar på spørsmålet: "Det er mulig å endre kjønnsidentitet ved hjelp av konverteringsterapi". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig' og 'helt uenig'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og svaralternativene "helt uenig" og "litt uenig" ble slått sammen til "uenig".

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.

I overkant av 40 prosent er enige i at man bør ha rett til å endre juridisk kjønn

Personer over 16 år har siden 2016 kunnet endre sitt juridiske kjønn ved egenerklæring.

I 2026 er andelen som er enig i at man bør ha rett til å endre juridisk kjønn 43 prosent, mens 34 prosent er uenige. 15 prosent er verken enig eller uenig, og 8 prosent svarer "vet ikke".

Færre er enige i at man bør ha rett til å endre juridisk kjønn i 2026 enn i 2022

Siden 2017 har andelen som er enig i påstanden, sunket: fra 50 prosent i 2017, til 45 prosent i 2022 og 43 prosent i 2026. I samme tidsperiode er det også betraktelig flere som uttrykker at de er uenige i retten til å selv endre juridisk kjønn: fra 17 prosent i 2017, 23 prosent i 2022, til 34 prosent i 2026. Fra 2022 til 2026 var det også en nedgang i andelen som svarer verken enig eller uenig eller og "vet ikke".

Høyere andel blant kvinner enn blant menn som er enige

Det er en høyere andel blant kvinner enn blant menn som er enige i retten til å endre juridisk kjønn. Personer under 30 år er i større grad enige enn de andre aldersgruppene. Dette er særlig markant blant kvinnene. Blant menn er ikke denne tendensen like tydelig. Befolkningen i Oslo er også i større grad enn befolkningen i andre fylker, enig i utsagnet.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Personer over 16 år som identifiserer seg som et annet kjønn enn det de ble tilskrevet ved fødselen, bør ha rett til selv å endre sitt juridiske kjønn ved egenerklæring (kjønnet som står oppført i offentlige dokumenter, som pass).

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

I underkant av 30 prosent er enige i at det bør finnes et tredje juridisk kjønn

29 prosent i befolkningen oppgir at de er enige i utsagnet om at det bør finnes et tredje juridisk kjønn i Norge. En betraktelig høyere andel, 46 prosent, er uenige. 16 prosent svarer "verken enig eller uenig" og 9 prosent svarer "vet ikke".

Høyere andel som er uenige i 2026 enn i 2022

Andelen enige har ligget nokså stabilt siden 2022. Siden 2022 har derimot andelen som er uenige, økt. Den gang var 39 prosent mot, mens det i dag er 46 prosent som er mot. Færre enn før plasserer seg på midtpunktet, og litt færre oppgir at de "ikke vet" i 2026 enn i 2022.

Yngre er i større grad enige i at det bør finnes et tredje juridisk kjønn

Yngre er i større grad enige i at det bør finnes et tredje juridisk kjønn, og særlig befolkningen under 30 år skiller seg ut med høyere andel enn de øvrige aldersgruppene. Dette gjelder for både menn og kvinner. Menn er gjennomgående mindre grad enige i utsagnet om at det bør finnes et tredje juridisk kjønn enn kvinner. Det er høyere andel som er enige i utsagnene i Oslo, Trøndelag og Troms, enn i de andre fylkene.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? Det bør finnes et tredje juridisk kjønn i Norge (i offentlige dokumenter og registre)

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022.

I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Befolkningen er delt i synet på kjønn

42 prosent mener at kjønn kun kan oppfattes som binært, altså enten som mann eller kvinne, mens nesten like mange mener det motsatte. 14 prosent svarer "verken enig eller uenig", mens 5 prosent oppgir at de ikke har noen mening om spørsmålet. Spørsmålet ble inkludert i holdningsundersøkelsen for første gang i 2026.

Menn er i større grad enn kvinner enige i en binær forståelse av kjønn

Om lag halvparten av mennene i undersøkelsen er enige i at det kun er to måter å oppfatte sitt eget kjønn på, mens 33 prosent av kvinnene svarer det samme. Sammenlignet med mange andre spørsmål i undersøkelsen, er det relativt liten forskjell i andelen som er enige mellom ulike aldersgrupper. Det er til dels stor variasjon mellom fylker: Oslo skiller seg ut med lavest andel som er enige i utsagnet, mens det i Rogaland er en langt høyere andel som er enige i utsagnet.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvordan stiller du deg til følgende utsagn om kjønn, kjønnsroller og seksualitet i samfunnet i dag? Jeg mener at det bare finnes to måter å oppfatte eget kjønn på – mann eller kvinne

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022.

I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.