Søknader om adopsjon av voksne dreier ofte seg om stebarn over 18 år eller tidligere fosterbarn.
Hvorfor må vi søke?
Adopsjon er en mydighetsoppgave. Adopsjonsmyndighetene (Bufetat) skal derfor gjøre en konkret, helhetlig og selvstendig vurdering av om vilkårene for å innvilge adopsjon er oppfylt. At partene selv ønsker adopsjon, er ikke tilstrekkelig for at adopsjonen skal kunne innvilges.
Hovedregler
- Det må være klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til beste for personen som søkes adoptert.
- Adopsjonssøkeren må som hovedregel ha oppfostret personen i minst 6 år. Det kan gjøres unntak hvis særlige grunner taler for det.
- Den som søkes adoptert må samtykke til adopsjonen.
- Foreldrene til personen som søkes adoptert skal få anledning til å uttale seg.
Vurdering av "personens beste"
Det må være klart sannsynlig at adopsjon vil bli til beste for den som søkes adoptert. Det betyr at momentene som taler for å etablere en rettslig familietilknytning mellom søker og den som søkes adoptert, totalt sett må veie klart tyngre enn momentene som taler for å bevare personenes rettslige familietilknytning til biologisk slekt. Kravet er begrunnet i at adopsjon har omfattende rettsvirkninger og ikke kan oppheves dersom partene senere skulle ønske det.
I personenes beste-vurderingen skal Bufetat særlig vurdere om det framstår som naturlig å bryte etablerte familierelasjoner til opprinnelig slekt. Det legges generelt stor vekt på foreldre-barn-forhold som besto i barne- og ungdomsårene.
Hvis personen som søkes adoptert har hatt kontakt med biologisk forelder/foreldre i oppveksten, er utgangspunktet at adopsjon ikke framstår som naturlig. Dette gjelder selv om personen også hadde et nært foreldre–barn-forhold til søker.
Bufetat skal likevel gjøre en konkret vurdering, både av hvilken kontakt (omfang og varighet) personen har hatt med biologiske forelder/foreldre, og av hvilken vekt kontakten skal tillegges opp mot andre momenter i den helhetlige vurderingen.
Andre momenter som skal vektlegges er adopsjonsønsket til den som søkes adoptert, forholdet mellom personen og søker, og personenes forhold til øvrig slekt. Også andre momenter kan være relevante i vurderingen.