Hatefulle ytringer, mobbing, trakassering skjer både på nett og andre steder og kan ha store konsekvenser for de som er utsatt. Det bør derfor stoppes så fort som mulig.

Mange vil ikke fortelle at de, eller noen de kjenner, er utsatt for hatefulle ytringer. Noen kan føle skyld. De kan for eksempel selv ha postet bilder av seg som har blitt spredt på nettet.

Andre føler skam eller at de er mindre verdt enn andre. Noen velger også å tie av redsel for konsekvensene ved å si ifra. Andre velger å ikke si det til noen fordi de frykter at den de sier det til, skal bli opprørt eller sint.

Det kan også være at man ikke sier noe fordi man er usikker på hva man har vært utsatt for og hvem man bør si det til. De som sier i fra til andre, gjør det ofte for å få hjelp og støtte fra noen.  

Her er noen råd til deg som har opplevd hatefulle ytringer eller kjenner noen som har vært utsatt.

Jeg vil ha hjelp

Det er viktig at du sier i fra så tidlig som mulig slik at du blir tatt vare på og får hjelp til å stoppe de hatefulle ytringene.

  • Lagre meldingen eller bildet
    Lagre meldingen eller bildet (Screen shot) slik at du kan vise til andre hva du har blitt utsatt for.

  • Rapporter hendelsen
    Mange nettsider har rapporteringsfunksjoner. Du kan rapportere  uavhengig om ytringen bryter med  nettstedets retningslinjer eller er ulovlig. Om  nettsiden ikke lar deg rapportere, kan du kontakte den som eier domenet, på Who is-databasen.
  • Snakk med noen du stoler på
    Det er viktig at du ikke holder dette for deg selv. Det er viktig at du snakker med noen du er trygg på. Dette kan for eksempel være en forelder, en trener, en venn, en lærer eller andre som jobber på skolen. Hvis du er skoleelev, har skolen plikt til å hjelpe deg når du ber om hjelp. Det er ikke din skyld.

Jeg kjenner noen jeg vil hjelpe

Hvis du er en venn:

  • Fortell det til en lærer eller annen voksen
    Det er viktig at du sier i fra til en voksen. Du både hjelper den som er utsatt og kan få stoppet hatpraten ved at du sier i fra
  • Støtt personen som er utsatt
    Vær en støtte. Ikke lik og ikke videresend tekst og bilder på nett som du selv ikke ville likt å få
  • Hjelp til med å rapportere om hendelsen 
    Hendelsen kan rapporteres til den som eier domenet. Eierne av norske domener finner du på Who is-databasen
  • Si i fra til de som kommer med hatefulle ytringer, mobber eller trakasserer
    Vær tydelig og si i fra om at dette ikke er greit til de som ytrer seg hatefullt til noen. Ikke stå å se på at andre mobbes og trakasseres og sørg for at ikke andre står og ser på heller

Hvis du er forelder eller annen voksen

  • Ta barnet på alvor
    Ta alltid barnet på alvor og ikke bagatelliser opplevelsene.
  • Lytt til barnet
    La barnet fortelle i eget tempo. Ikke bli oppbragt eller sint.
  • Still gode spørsmål og fortell hva du kommer til å gjøre
    Gi barnet mulighet til å fortelle mer og spør hva du kan gjøre for barnet. Fortell barnet at det er de voksnes ansvar å rydde opp og hva du har tenkt å gjøre videre.
  • Vær en god rollemodell
    Vi som voksne og foreldre må være bevisst på at vi er en rollemodell når vi snakker om andre. Tenk over hvordan du selv omtaler andre, hva du sier rundt middagsbordet, hvilke ord du velger når du omtaler andre mennesker/ nyhetsbildet etc. 

Unicef har også laget en egen veileder til foreldre som opplever at barnet blir mobbet.

Hvis du er ansatt ved skolen:

Det finnes flere fenomener som grenser til og delvis overlapper betegnelsen hatefulle ytringer. Dette gjelder blant annet krenkende handlinger, mobbing mm. Hatprat, mobbing, trakassering er beslektede hendelser som skal følges opp på samme måte.

  • Forebygging
    Alle skoler må ha på plass etiske spilleregler og nettvettsregler som bidrar til forebygging mot mobbing, krenkende handlinger, hatprat og trakassering innenfor elevenes læringsmiljø. Det må arbeides målbevisst med at elevene opparbeider en god digital dømmekraft og et godt nettvett. Elever må forstå nytten av at alle meldinger som inneholder trakassering, diskriminering, krenkelser, mobbing og hatefulle ytringer i allmennhet, tas vare på, for å kunne ha tilstrekkelig dokumentasjon tilgjengelig for videre oppfølging.
  • Stopp hatpraten så fort som mulig
    Som ansatt ved skolen, har du plikt til å gripe inn raskt dersom elever blir utsatt for krenkende ord og handling; mobbing, diskriminering, vold eller rasisme (Opplæringslovens kapittel 9. a).
  • Undersøk det som har skjedd
    Du har plikt til å undersøke hva som har skjedd så fort som mulig.
  • Si fra til rektor
    Du skal si i fra til rektor så fort som mulig. Rektor har plikt til å undersøke det som har skjedd og skal sørge for at den som er utsatt, blir trygg igjen.
  • Rektor skal følge opp saken
    Skolen og rektor skal følge opp saken ved å sørge for at alle involverte elever blir hørt. Elevenes beste skal ligge til grunn. Skolen skal lage en skriftlig plan for de tiltakene som skal gjøres. Skolen skal også dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø, gjeldende fra 1.august. I den forbindelse har Utdanningsdirektoratet laget et rundskriv om skolemiljø med blant annet informasjon om hva skolen skal gjøre hvis en elev ikke har det trygt og godt på skolen, og om elever og foreldres mulighet til å melde saken til fylkesmannen.

Les mer om skolens ansvar for å følge opp

I Utdanningsdirektoratets tipshefte Alle elever har rett til et godt og trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring kan du lese mer om hvordan skolen og rektor skal følge opp slike saker. 

Mobbing og mistrivsel. Hva skal skolen gjøre? En veileder fra Utdanningsdirektoratet

Mobbing i skolen. En veileder fra Helsedirektoratet

Publisert 01. juni 2017.
Oppdatert 29. november 2017.