Det finnes ingen felles definisjon av hatefulle ytringer, verken i Norge eller internasjonalt. Mange forstår hatefulle ytringer som ytringer som er av hatefull eller diskriminerende art, og som retter seg mot en gruppe eller mot et individs reelle eller antatte gruppetilhørighet (ISF 2018:1). Hatprat eller hatytringer er også begreper som brukes i denne sammenhengen.

Hatefulle ytringer kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper eller hele samfunnet. Noen av disse ytringene er lovlige og andre kan være ulovlige. Hva som anses som ulovlig varierer fra land til land.

I Norge har vi en rekke relevante bestemmelser både i straffeloven og i likestillings- og diskrimineringsloven. Disse forbyr hatefulle ytringer, diskriminering, trakassering, hensynsløs adferd og krenkelse av privatlivets fred.

Hatefulle ytringer, mobbing, hets og annen negativ adferd grenser mot og overlapper hverandre til dels. Hatefulle ytringer skiller seg fra andre negative ytringer ved at de direkte eller indirekte formidler et budskap overfor en større gruppe. På den måten kan de ramme verdigheten, anseelsen og statusen til både enkeltpersoner og hele grupper i samfunnet.

Ulovlige hatefulle ytringer

Det er et sivilrettslig vern mot trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven.

Noen hatefulle ytringer er ulovlige og kan medføre straff. Hvilke hatefulle ytringer som er straffbare, fremgår av ulike bestemmelser i straffeloven. Straffeloven § 185 står sentralt.

Politiet er ofte riktig instans å henvende seg til dersom man er i tvil om en ytring er lovlig eller ikke. 

For å finne ut om en ytring er straffbar eller ikke, må man blant annet vurdere sammenhengen ytringen er fremsatt i. Det vil si at politiet og påtalemyndigheten må finne det overveiende bevist at straffelovens bestemmelser er brutt før man kan utarbeide en siktelse i saken.

Det finnes også andre bestemmelser som kan være aktuelle for andre typer grove ytringer. Dette gjelder blant annet straffeloven § 183 om oppfordring til straffbare handlinger, §§ 263 og 264 om trusler og grove trusler, og §§ 266 og 267 om hensynsløs atferd og krenkelse av privatlivets fred.

Straffeloven § 298 gjør det straffbart ved ord eller handling å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd på offentlig sted, eller i nærvær av eller ovenfor noen som ikke har samtykket i det.

Oslo politidistrikt har samlet et utvalg hatkrimdommer fra 2015-2017, som gir innblikk dagens rettspraksis.

I tillegg til et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, er det er sivilrettslig vern mot trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Et levende demokrati trenger et mangfold av stemmer. Men mange ytringer kan oppleves som problematiske uten å være ulovlige. Forskning har vist at hatefulle ytringer kan ha store konsekvenser både for enkeltmennesker, grupper og hele samfunnet. Dette gjelder også hatefulle ytringer som ikke er ulovlige.

Ulike arenaer

En kan møte hatefulle ytringer på alle sosiale arenaer; på skolen, i arbeidslivet, offentlig transport, i utelivet, på internett, eller i andre situasjoner. Det typiske vil være muntlige eller skriftlige ytringer, men det kan også dreie seg om bruk av spesifikke symboler eller kroppsspråk.

Internett er en sentral sosial arena. På internett er terskelen for å ytre seg lav, og alle som ønsker det kan ta del i det offentlige ordskiftet. Det er også mulig å ytre seg anonymt eller under pseudonym (fiktivt navn), og noen kan ha gode grunner til dette. Andre kan derimot se det som en mulighet til å mobbe, «trolle» (provosere for provoseringens skyld) eller ytre seg på andre måter som de ikke ville gjort ansikt til ansikt, eller under fullt navn.

Flere av bestemmelsene i straffeloven krever at ytringen må være fremsatt offentlig for å være straffbar. Det betyr at den må være fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer. At dette rent faktisk er blitt resultatet, er derimot ikke noe krav. En ytring kan bli regnet som fremsatt offentlig selv om den for eksempel er fremsatt på en nettside som krever innlogging. Medvirkning og forsøk er også straffbart.

Publisert 30. mai 2017.
Oppdatert 25. juni 2018.