Kjønnslemlestelse er inngrep som gjøres på kvinners kjønnsorgan av kulturelle, ikke-medisinske årsaker.

Kvinnene som blir utsatt kan oppleve både umiddelbare komplikasjoner og langvarige helseplager som følge av inngrepet.

  • 125 millioner jenter og kvinner er kjønnslemlestet på verdensbasis.
  • Det er usikkert hvor mange kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse i Norge.
  • Studier tyder på at holdninger til kjønnslemlestelse endrer seg i eksil.

Hva er kjønnslemlestelse?

Kjønnslemlestelse er inngrep på kvinners kjønnsorgan som foretas av kulturelle og ikke-medisinske årsaker. Kjønnslemlestelse omfatter alle inngrep hvor kvinners ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, og inngrep som medfører annen skade på kvinnens kjønnsorgan. Eksempler på det siste kan være gjensying eller skade som følge av stikking, kutting, skraping, eller innføring av substanser som urter i skjeden.

Omfang

Ifølge UNICEF er 125 millioner jenter og kvinner kjønnslemlestet på verdensbasis. Tallet er fordelt på 29 land der kjønnslemlestelse praktiseres.

I Norge er det stor usikkerhet knyttet til omfanget av kjønnslemlestelse. I 2014 ble det utført en analyse som anslår at drøyt 17 000 kvinner og jenter i Norge ble kjønnslemlestet før de kom til landet.

Flere kvalitative undersøkelser i Norge og i andre land viser at holdningene til kjønnslemlestelse forandrer seg fra å være positive til å bli negative når man befinner seg i eksil. Denne endringen skjer gjerne etter noen år i eksil og i land som tar sterkt avstand fra praksisen.

Hvem utsettes?

Kjønnslemlestelse praktiseres i enkelte land i Afrika, Midtøsten og i deler av Sørvest-Asia. Som følge av migrasjon utsettes i dag også jenter som bor andre steder i verden for kjønnslemlestelse.

Hva som er den vanligste alderen for inngrep varierer mellom ulike etniske grupper. Noen utfører inngrepet mens barna er spedbarn eller i løpet av de første leveårene. Blant andre grupper er det vanlig å kjønnslemleste jenter i alderen 4-14 år. I noen etniske grupper er kjønnslemlestelse del av en overgangsrite fra barn til voksen, og i noen grupper utføres kjønnslemlestelse som en forberedelse rett før ekteskapsinngåelse.

Hvem er utøver?

I landene der kjønnslemlestelse tradisjonelt praktiseres, utføres inngrepet som regel av tradisjonelle omskjærere. Noen steder er det også vanlig at helsepersonell utfører inngrepet.

Det er imidlertid ofte jentas mor eller nære slektninger som henvender seg til omskjærerne med jenta, og slik sørger for at omskjæringen finner sted. Foreldre eller nære slektninger som mener at en jente må omskjæres, mener ofte at dette er til det beste for jenta.

Helsemessige konsekvenser

Kjønnslemlestelse kan føre til både umiddelbare komplikasjoner og langvarige helseplager for jentene som utsettes.

Umiddelbare komplikasjoner av inngrepet kan være:

  • livstruende blødninger
  • infeksjoner
  • forstoppelse grunnet hevelse eller smerte
  • brudd av kragebein, arm- eller lårbein som følge av at jenta holdes nede

I tillegg kommer smerten som følge av inngrepet.

Langsiktige komplikasjoner kan være:

  • skade på klitorisnerven
  • cystedannelse
  • arrvev
  • fistula som følge av skade på tarm eller urinveier
  • opphopning av menstruasjonsblod og steindannelse i skjeden og urinveiene
  • smerte ved berøring og samleie

Hva slags hjelp kan det være behov for?

Jenter kan trenge hjelp både til å avverge en kjønnslemlestelse og hjelp etter at en kjønnslemlestelse er utført. Yrkesutøvere, offentlige ansatte og trossamfunn har plikt til å søke å avverge en kjønnslemlestelse, uten hensyn til taushetsplikten. Dette kan gjøres ved en anmeldelse til politiet eller ved å sende en bekymringsmelding til barnevernet.

Ved gjennomført kjønnslemlestelse kan den utsatte få undersøkelse og behandling for eventuelle plager. De store sykehusene i Norge kan utføre åpnende inngrep på jenter og kvinner som har behov for og ønsker dette.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gir råd og veiledning til hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. Les mer om Kompetanseteamet.

Pågående og tidligere forskning

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har den nasjonale kompetansefunksjonen på kjønnslemlestelse. De har etablert et kunnskapsmiljø og utfører forskning og formidler kunnskap.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomfører en følgeevaluering av handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet.

I 2014 etablerte regjeringen et forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Programmet omfatter til sammen 50 millioner kroner fordelt på fem år. Blant temaene programmet tar opp er utvikling i omfang, kulturelle forståelser, underliggende årsaker og tiltak.

Oppdraget ble delt mellom NKVTS og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Kilder:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013). Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016). 

Bråten, B. & Elgvin, O. (2014). Forskningsbasert politikk? En gjennomgang av forskningen på tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet.Oslo: Fafo-rapport 2014:16. 

DAMVAD (2014). Utbredelse av kjønnslemlestelse i Norge. Registeranalyse. Oslo: NKVTS. 

Foss, N.(red)(2010). Omskjæring Stopp. Oslo: Capelen Damm AS

Gele, A.A. (2013) Female Circumcision at Home and Away: Attitudes toward the practice among Somali immigrant in Oslo, Norway, and their corresponding group in Hargeisa and Galka’ayo, Somalia. Det medisinske fakultet. Universitetet i Oslo.

Gele, A.A., Kumar, B., Hjelde K.H., Sundby, J. (2012). Attitudes toward female cercumcision among Somali immigrants in Oslo: a qualitative study. I: International Journal og Women’s Health 2012:4. 

Johnsdotter, S. (2007). Presistence of Tradition or Reassessment of Cultural Practices in Exile? I: Transcultural Bodies. Female Genital Cutting in Globale Context. Hernlund og Shell-Duncan (red.) Rutgers, The State University.

Jonassen, W. og Saur, R. (2011). Arbeidet med kjønnslemlestelse i Norge. En kartlegging. NKVTS Rapport 1/2011.

Lidén, H og Bentzen, T. (2008). Kjønnslemlestelse i Norge. Oslo: Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2008:8.

Lov om forbud mot kjønnslemlestelse.

NKVTS. Veiviser om kjønnslemlestelse

Talle, A. (2010) Kulturens makt: kvinnelig omskjæring som tradisjon og tabu. Oslo: Høyskoleforlaget.

Talle, A. (2008). Kvinnelig omskjæring: holdninger og praksis blant somaliske kvinner i Norge og blant omskjærere i Somaliland. Rapport, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNICEF (2013). Female Genital Mutilation/Cutting: A Statistical overview and exploration of the dynamics of change.