Æresrelatert vold er en form for vold i nære relasjoner. Volden utøves for å beskytte familiens ære og blir ofte utøvet av flere enn en person.

Både gutter og jenter, kvinner og menn, blir utsatt for æresrelatert vold. Volden har som mål å forhindre tap av ære eller å gjenopprette tapt ære. Familiens ære knyttes ofte til oppførselen til kvinnene i familien.

Hva er æresrelatert vold?

I noen familier er familiens kollektive ære svært viktig. Familiene er opptatte av at kulturelle- og tradisjonelle normer skal overholdes for å opprettholde familiens omdømme i andres øyne.

Æresrelatert vold er overgrep mot et individ som familien opplever at har vanæret dem, eller som de frykter at skal vanære dem. Volden har som mål å forhindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære.

Æresrelatert vold kan være svært alvorlig vold, da det er mye som står på spill for familien og slekten dersom æren går tapt. For familien vil et ærestap kunne bety at familien mister sin anseelse, at relasjoner blir brutt og at familien sperres ute fra det sosiale fellesskapet de er en del av.

Æren det er snakk om i forbindelse med æresrelatert vold er i stor grad knyttet til oppførselen til kvinnene i familien sin oppførsel. Kvinnene skal oppføre seg sømmelig og være jomfru til de blir gift.

Den æresrelaterte volden kan arte seg forskjellig. Den kan innebære

  • negativ sosial kontroll
  • fysisk vold
  • nedverdigelser og annen psykisk vold
  • trusler
  • tvangsekteskap 
  • utstøtelse
  • syrevold
  • æresdrap

Mange frykter å bli tatt med til utlandet mot sin vilje og etterlatt hos slekt og familie der.

Hvem utsettes?

Både gutter og menn, jenter og kvinner kan bli utsatt for æresrelatert vold. De utsatte kommer fra familier som legger stor vekt på familiens ære, og der en eller flere i familien, slekten eller klanen er i stand til å utøve vold for å beskytte den kollektive æren.

Volden forekommer i familier som er troende, ikke troende, eller hvor medlemmene av familien tilhører ulike religiøse trosretninger. Æresrelatert vold er altså i større grad knyttet til kulturelle normer enn til religion.

Hvem er utøver?

For familien oppleves tap av ære som skadelig for hele familien, slekten eller klanen. Æresrelatert vold blir ofte utøvet av flere enn en person.

De som utøver volden er som regel personer i nær familie eller i storfamilien. I tillegg får gjerne voldsutøverene støtte fra meningsfrender som mener volden er nødvendig for å stoppe ødeleggelsene av et ærestap og «vaske bort» skammen.

Konsekvenser for den utsatte

De helsemessige konsekvensene av volden varierer. De ligner på konsekvensene av annen vold som utøves av noen som står den utsatte nær. I tillegg kan den utsatte oppleve å stå veldig alene uten støtte fra familie og nettverk. Forskning på unge som har brutt med familien på grunn av æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap viser at de utsatte har store utfordringer knyttet til psykisk helse.

Hva slags hjelp har de behov for?

For personer som utsettes for æresrelatert vold kan hjelpebehovet variere. Ofte handler hjelpen om behov for sikkerhetstiltak, praktisk bistand og psykososial oppfølging. I mange tilfeller er det også behov for terapeutisk behandling.

Enkelte har behov for relokalisering til et trygt sted gjennom barnevernstiltak, krisesenter eller bo- og støttetilbudet til utsatte for tvangsekteskap og æresrelatert vold

I noen tilfeller kan det være mulig å jobbe med familien for å få slutt på volden. Her kan familievernet har en sentral rolle.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gir råd og veiledning til hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. Kompetanseteamet tildeler også plass i bo- og støttetilbudet til unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold.

Pågående og tidligere forskning

I 2014 etablerte regjeringen et forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Programmet omfatter til sammen 50 millioner kroner fordelt på fem år. Blant temaene programmet tar opp er utvikling i omfang, kulturelle forståelser, underliggende årsaker og tiltak.

Oppdraget ble delt mellom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Institutt for samfunnsforskning (ISF) forsker blant annet på likheter og ulikheter mellom vold i etniske majoritets- og minoritetsfamilier.