For deg som trenger hjelp

Hvis du er redd for å bli skadet må du ta kontakt med politiet. Kontakt politiet på: 02800, eller nødnummer: 112.

Oversikt over hjelp i ulike situasjoner

Trenger du hjelp til å komme deg vekk?

Politiet

Hvis du opplever vold eller trusler er det politiets oppgave å beskytte deg. De kan gjøre en sikkerhetsvurdering, og eventuelt gi deg voldsalarm og utstede besøksforbud. Besøksforbud betyr at den/de som utsetter deg for vold eller trusler ikke har lov til å forfølge deg, besøke deg eller kontakte deg på andre måter. Hvis den som har besøksforbud bryter dette, kan vedkommende bli straffet med fengsel i inntil seks måneder.

Ta kontakt med politiet på telefon: 02800

Barnevernet (for deg under 18 år)

Barnevernet har ansvaret for å beskytte barn og unge under 18 år mot vold og overgrep. Tvangsekteskap er en form for vold. Hvis du trenger akutt beskyttelse, kan barneverntjenesten benytte hasteparagrafen i barnevernloven, og finne et sted du kan bo. Barnevernet kan bestemme at foreldrene dine ikke får vite hvor du bor (sperret adresse). Hvis det er nødvendig kan barnevernet be politiet om hjelp til å beskytte deg.

Hvis du trenger beskyttelse over lang tid, vil barneverntjenesten fremme forslag til Fylkesnemnda (en slags domstol som bestemmer i slike saker) om at du over lengre tid kan bo borte fra familien din.

Ta kontakt med barnevernvakta:
Her kan du finne barneverntjenesten nærmest der du befinner deg

Krisesentre (for deg over 18 år)

Er du over 18 år og trenger akutt beskyttelse, kan du oppsøke et krisesenter. Her kan du finne krisesentertilbudet nærmest deg.

Krisesentertilbudet er det eneste hjelpetiltaket med særlig kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner inkluderer både tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold.

Krisesentrene er et trygt og midlertidig botilbud. Alle krisesentrene har sikkerhetstiltak for å gjøre sentrene trygge. Tilbudet er gratis.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Kompetanseteamet tildeler plasser i det nasjonale botilbudet for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold. Alle boligene er sikkerhetsvurdert av politiet.

Kompetanseteamet kan også hjelpe utsatte med å komme i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet.

Ta kontakt med Kompetanseteamet på:
E-post: kompetanseteamet@bufdir.no
Telefon: 478 090 50 (mandag-fredag kl 9-16)

Trenger du noen å snakke med

Hvis du trenger noen å snakke med om situasjonen din finnes det mange som kan lytte og gi råd og hjelp. Under finner du en liste over noen du kan snakke med og hva de kan gjøre for deg.

Lærer, rådgiver, helsesøster eller andre ved skolen

Skolen har plikt til å hjelpe deg hvis du er redd for å bli utsatt for tvangsekteskap eller vold. De har også plikt til å beskytte deg mot dem/det du er engstelig for.
Ta kontakt med en voksen på skolen som du har tillit til: kontaktlærer, lærer, rektor, helsesøster, rådgiver eller andre. Hvis skolen din har en minoritetsrådgiver, ta kontakt med han eller henne! De har spesiell kunnskap om tvangsekteskap og æresrelatert vold, og vet hvordan de skal hjelpe deg.

Vær åpen og gi den du snakker med korrekt informasjon. Skolen har taushetsplikt, men også plikt til å melde fra hvis det du opplever er ulovlig. Da skal de snakke med deg om det på forhånd.

Hvis du er redd for at noe skal skje mens du er på ferie i utlandet, kan du også snakke med en voksen på skolen. Her finner du flere råd før du reiser til utlandet.

Ansatte på asylmottak

Hvis du bor på et asylmottak kan du snakke med de ansatte på mottaket. De kan gi deg råd og sette deg i kontakt med hjelpeinstanser.

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Alle som har spørsmål om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan ringe Røde Kors-telefonen: 815 55 201 (mandag-fredag kl 9-16)

De kan gi deg hjelp og støtte, informasjon om norsk lovverk, hjelpe deg i familiekonflikter, og hjelpe deg til å komme i kontakt med andre i hjelpeapparatet.
De ansatte i Røde Kors-telefonen har taushetsplikt.

SEIF – selvhjelp for innvandrere og flyktninger

SEIF er en frivillig og uavhengig organisasjon som hjelper innvandrere i Norge med å finne fram i det norske samfunnet og til å tilegne seg nok informasjon til å løse egne problemer.

SEIF hjelper hvert år mange unge som er redde for å bli tvangsgiftet eller som allerede har blitt det. De kan hjelpe deg med:

  • Råd og informasjon
  • Å komme i kontakt med instanser som kan sørge for trygt bosted, helsetjenester osv.
  • Henvise til advokat, hvis du har behov for det

Krisesentre

Alle krisesentre har et dagtilbud. Der kan du snakke med ansatte som har erfaring med å møte personer som blir utsatt for vold og overgep. Du kan også få informasjon om hvilke muligheter og rettigheter du har til å få hjelp, både på krisesenteret og ellers.
Finn krisesenteret nærmest der du befinner deg.

Ung.no

Ung.no er en offentlig informasjonsnettside hvor ungdom kan stille spørsmål og få svar fra voksne med spesiell kunnskap på akkurat det du lurer på.

Råd før en reise til utlandet

Det kan være vanskelig for norske myndigheter å gi hjelp til personer som befinner seg i utlandet.

Hvis du frykter at du skal bli tvunget til å gifte deg eller kjønnslemlestet på en reise, er rådet: Ikke reis!

Hvis du likevel kommer til å reise, bør du før du drar:

  • Hvis du går på skole: ta kontakt med en voksen du har tillit til, for eksempel en lærer, rådgiver, helsesøster eller rektor og fortell han eller henne om hva du er redd for.
  • Legg igjen kopi av passet ditt og billetten din hos enten skolen din, barnevernet, eller politiet.
  • Noter telefonnummeret til den norske ambassaden som ligger i det landet du skal besøke. Det kan være lurt å lære nummeret utenat – lapper kan bli borte, og du kan miste eller bli fratatt mobiltelefonen.
  • Avtal gjerne jevnlige telefonsamtaler eller kontakt via internett med en person i Norge du har tillit til, slik at du kan fortelle hvordan du har det i løpet av ferien.
  • Ta med ekstra penger og kopi av passet ditt. Gjem dette godt!
  • Husk at mobiltelefon med kontantkort ikke virker i utlandet. Hvis du har mobiltelefon med kontantkort må du skaffe et lokalt abonnement når du kommer frem til reisemålet.
Er du i utlandet og trenger hjelp?

Hvis du har blitt tvunget til å inngå ekteskap eller står i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap mens du er i utlandet, kan du be en norsk ambassade om hjelp.

Du finner kontaktinformasjon til den norske ambassaden i landet du befinner deg i på norway.info

Du kan også ringe Utenriksdepartementets operative senter:
+47 23 95 00 00
Senteret er åpent hele døgnet, og vil kontakte ambassaden i landet du befinner deg i og be dem ta kontakt med deg.

Hva kan en ambassade hjelpe deg med?

Ambassaden kan gi råd og veiledning, og på enkelte vilkår utstede norsk pass og hjelpe til med transport tilbake til Norge. Hvis du har dobbelt statsborgerskap, som betyr at du både er norsk borger og statsborger av det landet du besøker, vil ambassadens muligheter til å hjelpe deg være begrenset. Du bør likevel ta kontakt med den norske ambassaden for at de skal kunne hjelpe deg så godt de kan.

Etter internasjonale avtaler har en ambassade krav på å komme i kontakt med statsborgere fra sitt land som har behov for hjelp (konsulær bistand). Men hvis du også er statsborger av landet du besøker, kan myndighetene i ditt andre statsborgerland se bort fra at du er norsk borger. De kan påpeke at du er statsborger som oppholder deg i ditt eget land, og på den måten hindre at ambassaden får gitt deg den hjelpen du trenger.

Hjelp til å oppløse et tvangsekteskap

Hvis du har blitt tvunget til å inngå ekteskap, kan du reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig eller få direkte skilsmisse (uten separasjonstid).
For å gjøre ekteskapet ugyldig må et søksmål reiser innen bestemte frister:

  • Du må reise søksmål innen seks måneder etter at du har blitt fri fra tvangen.
  • Du må reise søksmålet innen fem år etter at ekteskapet ble inngått.

Hvis fristene for å reise søksmål har gått ut, er det alltid mulig å få oppløst tvangsekteskapet ved å søke fylkesmannen om separasjon. Etter ett års separasjonstid, kan hver av partene søke om skilsmisse.

Ektefeller som flytter fra hverandre uten å være separert kan søke om skilsmisse to år etter samlivsbruddet. Hvis ektefellene har felles barn under 16 år må de møte til mekling hos familievernet før de kan separeres eller skilles på bakgrunn av samlivsbrudd.

Publisert 31. august 2015.
Oppdatert 01. september 2015.