Offentlige instanser har plikt til å handle når noen blir utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold.

Her følger en oversikt over hvordan forskjellige instanser jobber mot tvangsekteskap og hva de kan bidra med.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Kompetanseteamet veileder både første- og andrelinjetjenestene, for eksempel barnehager, skoler, helsestasjon, barnevern, krisesentre, norske utenriksstasjoner, advokater, UDI, og frivillige organisasjoner i konkrete saker som omhandler kjønnslemlestelse, tvangsekteskap eller andre former for æresrelatert vold.

De tildeler også plasser i det nasjonale botilbudet for unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold.

Kontakt Kompetanseteamet på:
E-post: kompetanseteamet@bufdir.no 
Telefon: 478 090 50 (mandag-fredag kl 9-15)

Barnevernet

Barnevernet har ansvar for å sikre at barn og unge under 18 år ikke lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling.

Barnevernet har et selvstendig ansvar for å beskytte unge under 18 år som utsettes for trusler om, eller blir utsatt for, tvangsekteskap og æresrelatert vold.

Hvis du mistenker at en person under 18 år utsettes for vold, tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap, ta kontakt med barneverntjenesten nærmest der den unge befinner seg. De kan gi deg tips og råd om hvordan du bør gå frem.

Barnevernet kan beskytte den unge mot overgrep gjennom plassering på institusjon eller beredskapshjem, eller gjennom hjelpetiltak i familien.

Les mer om barnevernet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utviklet en veileder til deg som jobber i barnevernet om hvordan man skal gå frem i saker som omhandler tvangsekteskap og æresrelatert vold.

Krisesentrene

Når en person er over 18 år er et krisesenter er det primære tilbudet i akuttsituasjoner.

Krisesentrene skal gi et trygt, midlertidig og gratis botilbud til personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Alle krisesentrene har ulike sikkerhetstiltak for å gjøre sentrene trygge.

Krisesentrene har også et dagtilbud for personer som trenger noen å snakke med, men som ikke ønsker eller har behov for å bo der. På dagtilbudet kan utsatte for vold i nære relasjoner få tilbud om samtaler med ansatte som har spesialkompetanse på å snakke med voldsutsatte.

Politiet

Mange som blir tvunget til å gifte seg blir også utsatt for andre typer psykisk og/eller fysisk vold.

Politi og påtalemyndighet har rett og plikt til å ivareta den enkeltes sikkerhet, og det er politiets oppgave å gjøre en sikkerhetsvurdering.

Hvis du mistenker at noens liv eller helse står i fare må du kontakte politiet

Politiet kan nås på: telefon 02 800

Familievoldskoordinator

Familievoldskoordinatorer finnes i alle politidistrikt. De kan samarbeide med deg som arbeider med saker relatert til tvangsekteskap eller annen vold i familien.

Koordinatoren legger til rette for at den voldsutsatte og de pårørende møtes med forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet.

Voldsalarm og besøksforbud

Alle politidistrikt/lensmannsetater kan tildele voldsalarm ved behov. Det er ingen plikt til å anmelde et forhold for å få tildelt voldsalarm.

Hvis den som blir tildelt en voldsalarm ønsker det, kan utøveren av volden bli informert.

Voldsalarm brukes ofte i kombinasjon med et besøksforbud. Den som truer har da forbud mot å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Besøksforbud gjelder for maksimalt ett år av gangen.

Brudd på besøksforbud er straffbart. Dersom en person bryter besøksforbudet, vil han eller hun kunne pågripes og varetektsfengsles. Strafferammen for å bryte besøksforbud er inntil 6 måneders fengsel.

Hva politiet kan gjøre ved samlivsbrudd

Noen av de som ønsker å bryte ut av et voldelig forhold, blir fortalt at de kommer til å bli sendt ut av landet eller fratatt barna sine dersom de velger å gjøre det. Dette stemmer ikke.

Politiet kan hjelpe med råd og veiledning dersom en person vil komme ut av et voldelig samlivsforhold. Etter et eventuelt brudd vil politiet vurdere ulike beskyttelsestiltak.

Familievernet

Familievernet er en spesialtjeneste som gir tilbud om behandling og rådgivning til alle som opplever vansker, konflikter eller kriser i familien.

De samarbeider tett med blant annet politi, barnevern og krisesentre i saker som omhandler tvangsekteskap og æresrelatert vold.

Røde Kors-telefonen

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er en nasjonal informasjonstelefon. Røde Kors-telefonen jobber for å forebygge tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og med å hjelpe personer som er utsatt for disse formene for vold.

Røde kors-telefonens ansatte har mye erfaring og kunnskap om lovverk, rettspraksis, individets rettigheter i Norge, samt æresbegreper i ulike kulturer.

Rødekors-telefonen kan nås på: 815 55 201 (mandag-fredag kl 9-17)

Røde kors-telefonen har taushetsplikt, og man kan være anonym når man tar kontakt.

Hvem kan ringe Rødekors-telefonen?

  • Personer som føler seg utsatt for press ved inngåelse av ekteskap, frykter kjønnslemlestelse, blir utsatt for sterk kontroll eller frykter å bli etterlatt i utlandet mot din vilje
  • Personer som ønsker å hjelpe venner eller andre bekjente i en vanskelig livssituasjon
  • Foreldre som opplever utfordringer med å oppdra barn i en ny kultur
  • Offentlig ansatte og fagpersoner som kommer i kontakt med personer utsatt for æresrelatert vold

Hva Røde kors-telefonen tilbyr:

  • Hjelp og støtte på innringers premisser
  • Veiledning og synliggjøring av handlingsalternativer
  • Veiledningssamtaler i prosjektets lokaler i Oslo sentrum eller der det er formålstjenlig
  • Informasjon om lov- og regelverk, og hjelpeapparatet
  • Bistand med å etablere kontakt med relevante offentlige instanser, både i inn- og utland
  • Råd til dialog innad i familien, på den unges premisser
  • Deling av erfaring og kunnskap gjennom foredrag og lignende

Integreringsrådgivere ved utvalgte ambassader

Norge har fire integreringsrådgivere som arbeider med problemstillinger knyttet til tvangsekteskap i utlandet. Disse er utstasjonert på utenriksstasjoner i områder mange utvandrer til Norge fra, og hvor tvangsekteskap forekommer.

Integreringsrådgiverne jobber med å

  • øke kompetansen og saksbehandlingskapasiteten ved utenriksstasjonene i saker som gjelder tvangsekteskap og andre familierelaterte spørsmål
  • øke kompetansen i forvaltningen i Norge om landene integreringsrådgiveren skal dekke
  • utvikle nettverk og samarbeid med aktører som kan bistå i arbeidet mot tvangsekteskap i det landet hvor integreringsrådgiveren tjenestegjør
  • formidle informasjon om det norske samfunn for personer som søker opphold i Norge, herunder informasjon om ekteskaps- og familiemønstre, tradisjoner og lovgivning
  • arbeide med holdningsendringer rundt tvangsekteskap og tilgrensende spørsmål i bestemte geografiske områder

Integreringsrådgiverne er for tiden utstasjonert på følgende ambassader:

Islamabad, Pakistan (dekker også Afghanistan)

Tlf resepsjon: +92-51-2077700

E-post: emb.islamabad@mfa.no

Amman, Jordan (dekker også Irak)

Tlf resepsjon: +962-6-5931646

E-post: emb.amman@mfa.no

Nairobi, Kenya (dekker også Somalia)

Tlf resepsjon: +254 20 425 1000

E-post: emb.nairobi@mfa.no

Ankara, Tyrkia (Også Iran)

Tlf resepsjon: +90 312 408 48 00

E-post: emb.ankara@mfa.no

Utenriksstasjonenes arbeid med tvangsekteskapssaker

Norske utenriksstasjoner (ambassader eller generalkonsulat) er pliktig til å gi assistanse til norske borgere som har blitt utsatt for tvangsekteskap eller som står i fare for å bli det. Utenriksinstruksen fra 2002, kap.8 § 17 bestemmer at:

"Utenriksstasjon er pliktig til å gi bistand i saker relatert til tvangsekteskap på anmodning fra norske borgere som enten har inngått ekteskap under tvang eller frykter inngåelse av tvangsekteskap. Bistanden kan bestå i at stasjonen påtar seg en meklerrolle, særskilt når den involverte part er mindreårig, eller det kan være bistand til hjemreise".

Saksbehandlingsrutiner

Hvis en utenriksstasjon får informasjon om at en norsk borger er blitt utsatt for eller står i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap i utlandet, skal den umiddelbart kontakte Utenriksdepartementet (UD).

UD vil sammen med angjeldende utenriksstasjon og annen relevant norsk myndighet bidra til en rask og effektiv vurdering av situasjonen til den utsatte. Operativ oppfølging tilligger den enkelte utenriksstasjon.

Kontakt i Utenriksdepartementet:

UDs operative senter er døgnåpent (24/7) og kan nås på Tlf: +47 23 95 00 00 eller per e-post: UDops@mfa.no

Last ned skjemaet "Informasjon om personen(e) i forbindelse med bistand til hjemreise"

Utgifter til hjemreise til Norge ved tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Norske borgere og personer bosatt i Norge kan under opphold i utlandet bli utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller annen æresrelatert vold, eller forsøk på dette. Utenriksstasjoner kan bli kontaktet av den utsatte, bekjente av den utsatte, eller andre i hjelpeapparatet med anmodning om bistand til å hjelpe personen tilbake til Norge. Det er avsatt midler til hjemreise til Norge i tilfeller der den utsatte ikke har mulighet til å dekke utgiftene. Utenriksstasjonen kan på vegne av den utsatte søke Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om refusjon av utgiftene. 

Publisert 01. september 2015.
Oppdatert 16. mars 2017.