Mistenker du at en person nylig har blitt utsatt for overgrep, må du håndtere situasjonen raskt for å avverge nye overgrep. Du må også handle raskt hvis det er fare for at bevis går tapt.

Hva er en akutt situasjon?

En akutt situasjon oppstår når en person nylig har blitt utsatt for overgrep og det er fare for umiddelbar gjentakelse.

Hvis du mener at gjentakelsesfaren er lav, for eksempel hvis det er liten fare for kontakt mellom den antatte gjerningspersonen og den utsatte, er det ofte ikke behov for akutte tiltak. 

Situasjoner som krever akutt handling

Du skal håndtere en situasjon som akutt hvis du for eksempel mistenker at

  • det er fare for fysisk kontakt mellom antatt gjerningsperson og den utsatte
  • det er elektronisk kontakt mellom antatt gjerningsperson og den utsatte
  • den antatte gjerningspersonen kan påvirke den utsatte til å endre forklaring
  • det er fare for tvangsekteskap og/eller kjønnslemlestelse og det er planlagt en reise til utlandet i nær fremtid

Hvordan kan jeg gripe inn?

Du kan gripe inn i en akutt situasjon på ulike måter.

Bruk makt og nødverge

Du kan bruke makt, eller nødverge, i situasjoner der det er fare for liv og helse. Jo grovere handlingene mot en person er, desto mer makt kan du bruke. Men makten må stå i forhold til den straffbare handlingen du forsøker å avverge.

Bruk av makt kan for eksempel være å

  • låse en dør
  • holde noen fysisk unna (passivt) ved å stenge dører, gå mellom eller lignende
  • dytte noen unna (aktivt)
  • midlertidig sperre den utsattes bankkort
Kontakt politiet

I en akutt situasjon kan du rådføre deg med politiet og eventuelt anmelde saken hvis

  • andre virkemidler ikke fungerer
  • det kan oppstå alvorlig skade
  • risikoen for nye overgrep er høy

Du kan kontakte politiet på tlf. 112 i akutte situasjoner.

Kontakt andre instanser

Du kan ta kontakt med

Hva gjør jeg for å hindre nye overgrep?

Hvis du mener at det er fare for nye overgrep, må du håndtere situasjonen umiddelbart. Du har også avvergeplikt, altså plikt til å forhindre nye overgrep.

Følg opp den utsatte

Hvis den utsatte har en risikoatferd som følge av en bestemt livsstil, som for eksempel rus, kan enkelte tiltak redusere dette. Du kan for eksempel sørge for at personen får

  • økt bistand
  • mer innhold i hverdagen
  • økt aktivitetsnivå
  • arbeid
Kom i dialog

Hvis du vil forhindre at den utsatte oppsøker steder eller situasjoner der risikoen for overgrep er høy, kan du i utgangspunktet ikke bruke makt eller tvang. I slike tilfeller må du bruke andre virkemidler som gjør at personen tar andre valg.

Du bør prioritere å få til en dialog med den utsatte og slik skape en god allianse. Dette kan gi grunnlag for å inngå avtaler som kan beskytte personen.

Eksempler på ting du kan gjøre

  • Planlegg aktiviteter som hindrer den utsatte i å ha kontakt med den antatte gjerningspersonen.
  • Tilby deg å være til stede i risikosituasjoner.
  • Inngå avtaler for å hindre økonomiske overgrep som for eksempel kortmisbruk. Det kan du gjøre ved å tilby deg å ta vare på den utsattes bankkort når han eller hun er på besøk hos andre.
  • Tilby deg å ta hånd om den utsattes mobiltelefon og datautstyr for å sikre elektroniske spor.
  • Tilby deg å ta kontakt med krisesenter.

Bevissikring og dokumentasjon

Det er i utgangspunktet politiets oppgave å sikre bevis når en person har vært utsatt for overgrepshandlinger. Men i en akutt situasjon er det viktig at du også hindrer at bevis går tapt.

Mistenker du at en person har vært eller er utsatt for overgrep, skal du skriftlig dokumentere hva du har sett eller hva som har skjedd. Dokumentasjonen kan bli brukt som bevis i politiets etterforskning. I samtale med den utsatte personen skal du ikke gå i detaljer eller etterforske saken.

Når har jeg plikt til å melde fra?

Du har plikt til å melde fra til politiet om overgrep som er spesielt alvorlige og akutte. Det skal du gjøre uansett om den utsatte ønsker det eller ikke.

Du skal også informere den utsatte om hva som gjøres videre i saken. Hvis du mener at å kontakte politiet vil kunne ødelegge din relasjon til den utsatte, kan du be en kollega eller overordnet om å gjøre det for deg.

Du skal også kontakte ansvarlig leder.

Er kommunen din med i TryggEst-ordningen skal du, i samråd med politiet, også melde saken til TryggEst.

Hva gjør jeg hvis den utsatte ikke ønsker å anmelde?

Det kan være mange grunner til at en person ikke ønsker å anmelde. For eksempel

  • lojalitet, hvis den antatte gjerningspersonen er et familiemedlem
  • frykt for represalier fra den antatte gjerningspersonen
  • at personen har anmeldt forhold tidligere og har dårlig erfaring med det

For enkelte personer kan det også koste for mye å anmelde et overgrep. Eksempler på det kan være når en anmeldelse kan føre til at

  • en rusmisbruker kan miste tilgangen til rusmidler
  • en person med lite nettverk kan miste vennene sine

For å gi den utsatte et mer objektivt grunnlag å vurdere en eventuell anmeldelse på kan du forklare hva vedkommende har krav på eller rett til.

Hvis personen likevel ikke ønsker å anmelde saken,  må du vurdere om avvergeplikten eller varslingsplikten trer inn. Dette avhenger av hvor alvorlig forholdet er. Er du i tvil, kan du drøfte det som en anonym sak med politiet eller TryggEst.