Snakk med personen du mistenker har blitt utsatt for vold eller overgrep. Prøv å få ham eller henne til å fortelle om det som har skjedd.

Hva slags samtaler skal jeg ha?

Samtalen med den utsatte kan være

  • spontan – rundt det som skjer eller det personen forteller
  • støttende – når du ser at en person har det vanskelig
  • planlagt og undersøkende – hvis du er bekymret for en person og ønsker å finne ut hvordan han eller hun har det

Hvordan skal jeg gjennomføre samtalen?

En person som har blitt utsatt for overgrep, kan synes det er vanskelig å fortelle om det. Du må derfor vise at du ser og hører personen, samtidig som du gir personen en følelse av trygghet og omsorg. Gi uttrykk for at du er bekymret og at du tar vedkommende på alvor.

Slike samtaler kan utløse meldinger til politiet, så du må være bevisst på at samtalen ikke skal skade en mulig etterforskning.

I samtalen med den utsatte personen skal du ikke gå i detaljer eller etterforske saken.

Du trenger ikke få bekreftet at din bekymring er riktig, men bli sikker nok til at du kan spørre den utsatte om det er greit at du melder det videre. Hvis du ønsker å melde saken, men personen ikke ønsker det, kan du drøfte dette som en anonym sak med TryggEst for videre vurdering.

Dokumentér samtalen

Du bør dokumentere samtalen enten skriftlig eller ved lydopptak. Ved lydopptak skal den utsatte alltid samtykke til dette.

Hvis samtalen fører til melding til politiet, skal notat eller lydopptaket gis til dem. Da må du slette opptaket fra ditt eget utstyr etterpå (for eksempel fra privat- eller tjenestetelefon). Les mer om hvordan du kan dokumentere vold og overgrep.

Slik skal du oppføre deg mot den utsatte
  • Lytt til det personen forteller.
  • Vær sensitiv og empatisk.
  • Ta personens utsagn på alvor.
Slik skal du snakke med den utsatte
  • Vær bekreftende til det personen forteller.
  • Oppmuntre personen til å fortelle, men uten å presse vedkommende.
  • Gjenta gjerne personens utsagn, slik at vedkommende kan bekrefte eller korrigere din oppfatning av hva han eller hun har sagt.
  • Ikke still konfronterende spørsmål.
  • Still spørsmål for å sikre at du har forstått alt riktig.
  • Ikke la samtalen bære preg av etterforskning.
  • Vær sensitiv for religiøs tro eller annen kulturell bakgrunn.
  • Gi personen mulighet til å stanse samtalen. Følg heller opp senere.
  • Hvis du må dele informasjon med andre, må du forklare det for personen.
  • Hvis du må melde saken videre, må du få personens tillatelse til det.

Hvilke spørsmål kan jeg stille?

Når du snakker med den utsatte, skal du helst stille åpne, inviterende spørsmål. Du skal ikke mase for å få svar.

Når du har fått nok informasjon, skal du takke for samtalen og informere om hva som skjer videre i saken.

Under kan du se noen eksempler på spørsmål. Du kan bruke spørsmålene både 

  • når den utsatte plutselig forteller deg noe
  • og i bekymringssamtaler, som er planlagt med leder
Gode, åpne og inviterende spørsmål
  • Lytt, vær stille og nikk «Javel …» og vis at du er interessert i å høre mer.
  • «Ok, fortell meg mer om det at …»
  • «Så det gjør hun/han med deg? Det vil jeg gjerne vite mer om.»
  • «Fortell meg sånn at jeg kan forstå hva som skjedde.»
Nøkkelord, gjentakelse og speiling
  • «Du forteller meg at onkel gjør ting med tissen din. Fortell meg hva han gjør.»
  • «Nils blir sint, sier du. Og så, da … Hva skjer da?»
  • «Jeg ser at du gråter nå. Fortell meg hva som gjør at du gråter».
Fokuserte spørsmål (kan være nødvendige)
  • «Hva skjedde da du var hjemme hos naboen?»
  • «Hvor var du da det du fortalte meg, skjedde?»
  • «Hvem var det som gjorde det mot deg?»
  • «Hvordan var det for deg da det skjedde?»

Hvilke spørsmål skal jeg ikke stille?

Det er en viss type spørsmål som du skal unngå å stille eller ikke stille i det hele tatt. Dette kan for eksempel være spørsmål som leder personen til det svaret du forventer å få.

Unngå å stille alternativgivende eller projiserende spørsmål

Alternativgivende:

  • «Har noen slått deg?» (ja/nei)
  • «Hvem har gjort det, Nils, moren eller faren din?»

Noen kan fort svare bekreftende på det siste alternativet de blir presentert for, uten at det nødvendigvis er det som faktisk har skjedd.

Projiserende:

  • «Det må ha vært helt forferdelig vondt for deg?»

Det er viktig at du ikke overfører dine egne følelser og forestillinger om det som har skjedd på den utsatte.

Ikke still ledende, skamproduserende og irrelevante spørsmål

Ledende:

  • «Bestefaren din tar deg i skrittet, gjør han ikke?»
  • «Jeg tror at det er sånn at moren din slår deg, jeg!»

Skamproduserende og irrelevante:

  • «Fikk du ereksjon eller orgasme?»

Hva gjør jeg hvis personen ikke ønsker å melde saken videre?

Hvis personen ikke ønsker at du skal melde forholdet videre, verken til politiet eller TryggEst, må du vurdere om avvergeplikten eller varslingsplikten trer inn.

Du kan også drøfte forholdet med TryggEst-teamet i din kommune som en anonym sak, for å vurdere hvordan dere skal håndtere saken videre.