Hvordan vurdere om en person har samtykkekompetanse?

Samtykkekompetanse betyr at en person kan ta egne avgjørelser og forstå konsekvensene av egne valg. En person som mangler samtykkekompetanse, kan fort bli lurt til å gjøre noe han eller hun ikke forstår konsekvensen av.

Hva er samtykkekompetanse?

I utgangspunktet bestemmer den enkelte over seg selv og livet sitt. Å ha samtykkekompetanse innebærer at en person blant annet har evne til å

  • resonnere og vurdere alternativer
  • uttrykke troverdige valg som er holdbare over tid
  • forstå konsekvensen av valgene sine

En person kan når som helst trekke tilbake samtykket sitt.

Når har en person samtykkekompetanse?

Samtykkekompetanse er ikke noe en person har eller ikke har på permanent basis. En person kan for eksempel ha begrenset samtykkekompetanse, det vil si at han eller hun kan ha samtykkekompetanse i noen situasjoner og ikke i andre. En person kan for eksempel ha vanskeligheter med økonomi og trenge hjelp til dette, men klare resten av dagliglivet på egen hånd.

Samtykkekompetansen kan også endre seg over tid. Det vil si at en person først kan ha samtykkekompetanse, så miste den, for så å få den tilbake igjen når situasjonen har endret seg.

Hvis du er i tvil om en person har samtykkekompetanse eller ikke i en bestemt situasjon, er hovedregelen at personen har samtykkekompetanse.

Hva er konsekvensene av å mangle samtykkekompetanse?

En person som mangler samtykkekompetanse i en aktuell situasjon, kan bli lurt til å gjøre noe han eller hun ikke forstår konsekvensen av. Det gjør personen ekstra utsatt for blant annet vold og overgrep.

Eksempler på situasjoner der en person ikke forstår konsekvensene av valgene sine

Han eller hun 

  • samtykker til å spandere konsertbillett på personale uten å forstå hva det betyr økonomisk
  • underskriver papirer om garanti for lån, arv eller lignende uten å forstå hva det innebærer
  • blir utnyttet til å ha sex uten å forstå konsekvensene av det

Hvem avgjør om en person har samtykkekompetanse?

Helse- og omsorgsarbeider

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, ifølge pasient- og brukerrettighetsloven. Det er den personen som gir den utsatte helsehjelp, det vil si du som helse- og omsorgsarbeider, som avgjør om personen har samtykkekompetanse eller ikke. 

Du skal vurdere personens samtykkekompetanse i den konkrete og aktuelle situasjonen dere er i.

Hvis du mener personen ikke har samtykkekompetanse og derfor velger å overprøve personens egne ønsker, må du begrunne dette i en skriftlig rapport i journalsystemet til kommunen.

Lege

Hvis det er aktuelt å opprette vergemål, skal en lege vurdere spørsmålet om samtykkekompetanse. Legen skal skrive en legeerklæring til Fylkesmannen, som til sist avgjør om personen er samtykkekompetent eller ikke.

Hvordan avgjør du om en person har samtykkekompetanse?

For at en person skal være i stand til å ta et valg, har du som helse- og omsorgsarbeider plikt til å sikre at han eller hun forstår konsekvensene av valgene sine. Det kan du gjøre ved å

Hvis personen likevel ikke er i stand til å resonnere og vurdere alternativer, uttrykke troverdige valg som er holdbare over tid og forstå konsekvensen av valgene sine, kan han eller hun miste samtykkekompetanse sin helt eller delvis.

Når kan en person miste samtykkekompetanse?

En person kan miste samtykkekompetansen sin helt eller delvis, hvis hun eller han ikke er i stand til å forstå hva et samtykke omfatter, på grunn av

  • psykiske eller fysiske lidelser
  • demens
  • psykisk utviklingshemning

Begrensninger i samtykkekompetanse er ikke nødvendigvis permanent og gjelder ikke i alle situasjoner. Du som helse- og omsorgsarbeider må derfor vurdere personens samtykkekompetanse flere ganger og i ulike situasjoner.

Publisert 08. januar 2018.
Oppdatert 31. januar 2019.