Noen voksne er spesielt risikoutsatt for vold og overgrep fordi de trenger hjelp til ting andre klarer selv. Det kan for eksempel være på grunn av høy alder, funksjonsnedsettelse, rusavhengighet eller fysisk eller psykisk sykdom.

Hva kan gjøre en person risikoutsatt?

Det å være avhengig av andre gjør en person ekstra sårbar for andres handlinger eller mangel på handlinger. Det gjelder særlig når man må slippe andre inn i sin personlige sfære, som for eksempel inn i sitt eget rom. Risikoen for overgrep er ekstra stor i alle situasjoner der personer er avhengige av hjelp i hverdagen. 

Personer med funksjonsnedsettelse

Personer med funksjonsnedsettelse kan være mer utsatt for vold og overgrep, blant annet fordi de kan ha redusert evne til å forsvare seg selv. Gruppen er sammensatt og består for eksempel av personer med

  • nedsatt bevegelsesfunksjon
  • nedsatt synsfunksjon
  • nedsatt hørselsfunksjon
  • nedsatt kognitiv funksjon
  • funksjonsnedsettelser på grunn av allergi eller hjerte- og lungesykdommer

Det kan være straffeskjerpende å begå overgrep mot personer med funksjonsnedsettelse.

Personer med utviklingshemming

Personer med utviklingshemming kan være mer utsatt for vold og overgrep, blant annet fordi de kan ha forskjellig grad av svekkede kognitive, språklige, motoriske og sosiale ferdigheter. En del utviklingshemmede har derfor ikke like lett for å

  • tilegne seg kunnskap om sosiale normer
  • forstå egne og andres grenser
  • hevde sine egne rettigheter
Eldre

Eldre kan være mer utsatt for vold og overgrep fordi høy alder ofte kan medføre redusert evne til å hevde sine rettigheter og forsvare seg selv. Det kan for eksempel skyldes faktorer som

  • demens
  • sykdom
  • nedsatt funksjonsevne
Personer med rusavhengighet

Personer med rusavhengighet kan være mer utsatt for vold og overgrep på grunn av både på grunn av rusen i seg selv og på grunn av atferden som ofte kan følge med rusavhengighet.

Noen rusavhengige kan for eksempel ikke ønske å motta hjelp selv om de har behov for det, i frykt for å miste tilgang til rusmidlene. Andre kan gi uttrykk for at de vil ha hjelp, men samtidig ønske å definere hva de trenger hjelp til selv.

En del rusavhengige har atferd som potensielt kan støte bort hjelpere, for eksempel fordi de kan oppleves som uforutsigbare. Dette stiller krav til at hjelpere er ekstra sensitive og utholdende i møte med disse.

Personer med fysiske (somatiske) eller psykiske lidelser

Personer med fysiske (somatiske) lidelser kan komme i situasjoner som gjør dem mer utsatt for overgrep, for eksempel hvis de er avhengige av stell og pleie. Sykdommen kan også gjøre at evnen til å hevde sine rettigheter og forsvare seg blir redusert.

Personer med psykiske lidelser kan også komme i situasjoner som gjør dem mer utsatt for overgrep. Noen kan for eksempel også ha manglende forståelse for konsekvensene av egne og andres handlinger.

Risikoutsatte personer med minoritetsbakgrunn

Risikoutsatte personer med minoritetsbakgrunn kan stå overfor andre utfordringer enn resten av befolkningen, spesielt når det gjelder:

  • språk
  • oppholdstillatelse
  • kjennskap til regelverk og hjelpeapparatet i Norge

En del sliter i tillegg med helsemessige konsekvenser av krig, flukt og migrasjon. Enkelte kan også ha lite kjennskap og tillit til det offentlige hjelpeapparatet, både til politi og andre hjelpere.

Dette kan være en barriere mot å avdekke vold mot utsatte med minoritetsbakgrunn.

Risikoutsatte personer med en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk (lhbti-personer)

Risikoutsatte voksne som har en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk enn majoriteten (lhbti-personer), kan være ekstra utsatt for vold og overgrep fordi de kan

  • være vant til å holde ting skjult
  • ha vansker med å stole på eller betro seg til andre
  • oppleve det vanskelig å fortelle om vold og overgrep av frykt for å miste sin anonymitet
  • ha negative holdninger til egen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
Lhbti-asylsøkere og -flyktninger

Lhbti-personer som søker asyl, kan være spesielt sårbare for fysisk og psykisk vold og seksuelle overgrep, både på asylmottak og i resten av samfunnet.

Mange lhbti-asylsøkere og -flyktninger kan ha dårlig økonomi og/eller ha få personer de kan stole på. Dette kan gjøre dem spesielt utsatte for situasjoner der de blir presset til å utføre seksuelle tjenester eller inngå i «kjærestelignende» situasjoner i bytte mot husrom, mat, penger eller andre behov.

Hvorfor er risikoutsatte voksne mer utsatt for overgrep?

Både individuelle faktorer og faktorer i samfunnet og omgivelsene kan gjøre risikoutsatte voksne mer utsatt for overgrep.

Faktorer i samfunnet og omgivelsene
  • negative eller diskriminerende holdninger
  • isolasjon og segregering
  • ressursknapphet i tjenestene
  • overbelastning hos pårørende og manglende støtte
  • manglende kompetanse og egnethet hos hjelpere
  • for mange hjelpere og/eller hyppige utskiftninger i personalgruppen
  • mangelfullt koordinerte tjenester
  • manglende objektivitet hos hjelpere eller ansatte, for eksempel kan de mislike den risikoutsatte
  • «handlingslammelse» – manglende evner eller verktøy til å gripe inn i situasjoner som øker risikoen for overgrep
  • de som har omsorg for den risikoutsatte kan være under betydelig press eller belastning på grunn av fysiske, økonomiske eller emosjonelle utfordringer
  • overgriper ser på personer med nedsatt funksjonsevne som lette ofre
  • mangel på bosted eller bosted i et belastet miljø
  • belastede miljøer
Individuelle faktorer

Personen kan

  • være ute av stand til å forstå hvilke handlinger han eller hun blir utsatt for, eller ikke vite at handlingene er overgrep
  • være fysisk avhengig av andre, for eksempel ved stell
  • være psykisk avhengig av behandlere, venner eller andre
  • være, eller oppfattes som, mindre i stand til å forsvare seg fysisk eller verbalt
  • ha manglende evne til å sette grenser
  • ha kommunikasjonsproblemer
  • ha funksjonsnedsettelser og derfor bli oppfattet som lettere å lure eller manipulere
  • ha få venner og lite nettverk
  • være opplært til å respektere tjenesteytere (maktulikhet)
  • være grunnleggende snill og gavmild og oppfattes som lettere å utnytte
  • stille få eller ingen krav til omgivelsene eller hjelpeapparatet
  • gjøre seg sårbar gjennom egen atferd, for eksempel ved å opptre voldelig, ruse seg eller oppsøke «uheldige» miljøer
  • ønske å hjelpe den som begår overgrepet
  • ikke ha gyldig eller permanent oppholdstillatelse
  • være eller føle seg annerledes, og det kan i noen tilfeller føre til større sårbarhet
  • være vant til å holde ting skjult
  • oppleve negative holdninger i samfunnet og hjelpeapparatet som gjør det vanskeligere å være åpen
  • ha en utfordring som gjør en spesielt synlig for andre. Dette kan gjøre personen sårbar for overgrep fra utenforstående som sier eller gjør ting fordi de har fordommer eller tror at personen også har nedsatt evne til å forsvare seg selv fysisk eller verbalt. Eksempler på slike overgrep:
    • mobbing
    • nedsettende kommentarer
    • mikroaggresjon (bruk av maktmekanismer)
    • fysisk vold
    • ran
    • å bli usynliggjort
    • å bli umyndiggjort
    • å ikke bli tatt hensyn til
  • ha behov for hjelp, men likevel avvise hjelp eller ha en atferd som kan støte bort hjelpere. Det kan være vanskelig og utfordrende å komme i posisjon til å gi disse den bistanden og hjelpen de trenger. For eksempel:
    • personer med rusproblemer eller demens som trenger hjelp, men sier at de ikke vil ha det
    • personer som skader seg selv, og som sier at de vil ha hjelp, men som selv ønsker å definere hva de trenger

Videre lesning