Tiltak 32: Helsetjenester for voldsutsatte barn

a) Ny veileder

Tiltak

Det skal utarbeides en ny veileder for helsetjenestens arbeid med vold i nære relasjoner.

Status

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har fått i oppdrag å utgi den digitale veilederen for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner både mot utsatte barn og voksne, og mot utøvere av vold.

Helsedirektoratet vil lage faglige råd på egen nettside og linke til veilederen når den er klar.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

b) Revidering av veileder – psykososiale tiltak

Tiltak

Veilederen for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer skal revideres for å ivareta voldsfeltet bedre.

Status

Den reviderte Veilederen for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer; Mestring, samhørighet og håp ble ferdigstilt og utgitt i mars 2016. Den reviderte veilederen tar inn i seg nytt lovverk, ny forskning og erfaringer etter 22. juli-terroren og omtaler konsekvenser av vold. Revidert versjon ivaretar både større ulykker og katastrofer, samt enkeltkriser (som konsekvenser av og arbeid med voldshendelser). I veilederen er det egne underkapittel som omtaler vold og nære relasjoner og psykososial oppfølging av barn og unge.

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) bidrar til implementering av veilederen i tjenestene.

Les veilederen.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

c) Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Tiltak

Tilskuddsordningen Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal bedre kommunens arbeid med barn og unges psykiske helse. Fra 2015 skal også arbeid mot vold og seksuelle overgrep vektlegges.

Status

Rekruttering av psykologer i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse, rus og vold- og traumefeltet.

Det ble bevilget 155 mill. kroner over ordningen i 2017. Det ble tildelt tilskudd til 440 psykologstillinger fordelt på 285 kommuner og bydeler.

Kommunene benytter psykologkompetansen ut fra lokale hensyn. Det er et bredt spenn i innretningen av arbeidet, både med hensyn til aldersgrupper og problematikk innen psykisk helse, rus, vold og traumer. Psykologene arbeider tverrfaglig innen folkehelsearbeid, helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling og oppfølging. De bidrar også med veiledning og fagstøtte til annet personell i kommunen.

Kommunenes rapportering viser at psykologene i stor grad benyttes i arbeid med barn og unge og deres familier som har vært utsatt for vold, overgrep og traumer. De arbeider også på samfunns- og systemnivå og med forebygging og helsefremmende arbeid innen området.

Fylkesmannen har overtatt forvaltningen av tilskuddsordningen. Direktoratet har fortsatt det nasjonale ansvaret for satsingen.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

d) Fastlegenes kompetanse

Tiltak

Fastlegenes kompetanse om vold i nære relasjoner skal styrkes. Fastleger blir oppsøkt på bakgrunn av en rekke helseplager og problemstillinger som kan være relatert til vold. For å styrke fastlegenes kompetanse i forebygging, avdekking og oppfølging av utsatte og utøvere av vold i nære relasjoner, skal det utvikles og tilbys et e-læringskurs for fastleger.

Status

Nettkurset for fastleger om vold i nære relasjoner er fritt tilgjengelig på hjemmesiden til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin: www.legevaktmedisin.no.

Det består av ti moduler og omfatter forebygging, avdekking og oppfølging av vold i nære relasjoner, og inkluderer også tema kvinnelig omskjæring, tvangsekteskap og menneskehandel. Nettkurset er målrettet fastleger, men også andre aktører innen helse- og omsorgstjenesten kan ha nytte av det.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

Tiltak 33: Spesialist-helsetjenestens tilbud

Bedre tilbudet i spesialist-helsetjenesten til barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep

a) Sosialpediatrisk kompetanse

Tiltak

De regionale helseforetakene skal gjennomgå tilbudet og sikre at det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, herunder sosialpediatrisk kompetanse.

Status

Alle regioner rapporterer at det er ansatt sosialpediatere i helseforetakene eller det er laget planer for å bygge opp kompetanse og kapasitet, og det er laget samarbeidsavtaler med de statlige barnehusene. I 2017 er de regionale helseforetakene bedt om å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby alle barn som avhøres ved Statens barnehus medisinsk undersøkelse ut over de kliniske rettsmedisinske undersøkelsene som rekvireres av politiet. Dette er en del av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. De regionale helseforetakene utarbeidet i 2017 planer for oppbygging av kompetanse og kapasitet innen sosialpediatri og arbeider nå med å følge opp disse.

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

b) Overgrepsmottak

Tiltak

Det skal vurderes å opprette regionale overgrepsmottak eller regionale kompetanetjenester også i de øvrige helseregionene.

Status

Det er de regionale helseforetakene som beslutter etablering av regionale kompetansetjenester. Per i dag er det etablert en regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge i Helse Sør-Øst RHF.

Som ledd i å styrke kunnskap og kompetanse på overgrepsområdet fikk de regionale helseforetakene i 2017 i oppdrag å etablere et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med seksuelle atferdsproblemer. Det skal legges vekt på tverrfaglig samarbeid, blant annet med barnevernet. Helse Vest RHF skal lede nettverket.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

c) Traumebehandling

Tiltak

Handlingskompetansen og behandlingstilbudet gjennom opplæring i bruk av traumebehandling skal styrkes fra 2015 (traume-fokusert behandling TF-CBT).

Status

NKVTS har videreført arbeidet med implementering av metoden traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for barn og unge ved landets BUPer. TF-CBT er implementert som behandlingsmetode ved 46 BUPer og et Barnehus. Målet om etablering av TF-CBT behandling ved 50 prosent av landets BUP-poliklinikker er nådd. Det er utarbeidet en rapport som oppsummerer tiltaket, «Implementering av TF-CBT i klinikk - oppsummering av tiltaket og forslag til videreføring». Det rapporteres at prosjektet har medført økt traumefokus og avdekking av traumatisering hos barn og unge. Terapeutene følger modellen og de fleste av de barn og unge som mottar behandling viser stor nedgang i posttraumatiske stress-symptomer. Veiledermodellen har fungert bra og bidratt til å opprettholde tilbudet om TF-CBT i klinikkene. Evaluering av implementeringsprosjektet er gjort ett år etter oppstart i klinikk. Et overveiende flertall rapporterer at fordelene er større enn ulempene og at det har gitt positive konsekvenser for klinikken. Prosjektet har tett samarbeid med BUP-leder og implementeringsansvarlig ved hver klinikk.

I Helse Bergen har det vært prøvd ut en alternativ modell for implementering gjennom en avtale med BUP-seksjonen. Alle de 7 BUP-poliklinikkene er i gang og NKVTS har utdannet 3 TF-CBT- veiledere lokalt som nå står for store deler av opplæringen.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

Tiltak 34: Styrke familieverntjenestens tilbud

Tiltak

Familieverntjenestens tilbud til voldsutsatte barn og unge voldsutøvere skal styrkes. Det skal utvikles et terapeutisk tilbud til familier og barn som lever med vold og til unge voldsutøvere. Ved utvalgte familievernkontor skal det bygges opp særskilt kompetanse om vold. Disse kontorene skal bistå andre familievernkontor. Arbeidet vil skje i samarbeid med Alternativ til vold.

Status

Det overordnede målet er at familievernet skal gi et landsdekkende og likeverdig tilbud til familier hvor det forekommer vold. Det å styrke arbeidet med barn og unge inngår i dette. I 2015 ble det etablert et nasjonalt spisskompetansemiljø på vold i nære relasjoner på Enerhaugen familievernkontor, som har ansvar for fagutvikling og kvalitetssikring av kunnskapsbasert praksis i tjenesten. Det er etablert ressurskontorer i hver region, som skal bistå i videreutviklingen av voldsarbeidet og bistå øvrige familievernkontor med veiledning og opplæring. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom ATV og Bufdir. I tillegg er det inngått lokale samarbeidsavtaler mellom familievernkontorer og ATV-kontorer, der de geografiske forholdene legger til rette for samarbeid.

Bufdir har gjennomført et tjenestedesignprosjekt, hvor et sentralt mål har vært å få bedre kunnskap om og forståelse for brukerne, med fokus på barn og unges behov. Direktoratet følger opp og integrerer denne kunnskapen i pågående prosjekter og arbeid, blant annet i forskningsprosjekter som startes opp. Bufdir har i 2017 inngått et samarbeid med NOVA om forskning på familievernets voldsarbeid. Her vil tjenestens arbeid med barn og unge inngå. Leveransen fra NOVA første halvdel av 2018 vil blant annet inneholde forslag til videre forskning på voldsarbeidet i familievernet, som vil kunne følges opp og gjennomføres i 2018 og 2019. I tilknytning til en utvidelse av det pågående Familieforsk-prosjektet (forskning og utredning av barns rolle og betydning i familieterapi og mekling ved foreldrekonflikt og brudd) er det lagt inn tema og spørsmål som er spesifikt knyttet til familievernets oppfølging av barn i saker der det rapporteres om vold, og barns opplevelse av møtet med familievernet. Prosjektet gjennomføres av FHI. I 2017 ble også en digital veileder for familievernets arbeid med barn, voksne og familier som opplever vold pilotert i tjenesten.

I 2017 er det utredet og igangsatt oppstart av utprøving av Funksjonell familieterapi (FFT) i familievernet. FFT er en evidensbasert behandlingsmetode, som benyttes i arbeid med familier med ungdom i alderen 11-18 år som viser alvorlige atferdsvansker eller er i risiko for å utvikle dette. Målsetting med utprøving av metoden er å styrke familievernets tilbud til og arbeid med unge med volds- og aggresjonsproblematikk og deres familier. Bufdir undersøker videre mulighet for et samarbeid med ATV for å styrke tilbudet til voldsutsatte barn.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 35: Behandlingstilbud til unge

Tiltak

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er gitt i oppdrag å lage en oversikt over, og gi en vurdering av, dagens behandlingstilbud til barn og ungdom som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, samt for unge voldsutøvere og overgripere. 

Basert på kunnskap fra denne oversikten skal myndighetene gjøre en vurdering av dagens behandlingstilbud til utsatte barn og unge og unge overgripere. Denne vurderingen skal spesielt se på behovet for forbedringer i behandlingstilbudet til unge overgripere. Behandlingstilbudet til ofre vil bli styrket gjennom tiltak 33.

Status

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en kartlegging og vurdering av dagens behandlingstilbud til barn og ungdom som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, samt unge overgripere.

Rapporten «Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep. En nasjonal kartleggingsundersøkelse» kan leses her.

Barne- og likestillingsdepartementet innvilget i juni 2016 midler til NKVTS til et tilleggsoppdrag for å få en oversikt over behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig atferd i de andre nordiske landene Danmark, Sverige, Finland og Island, samt Storbritannia og Nederland. Formålet med oppdraget var også å si noe om hvilke muligheter som finnes for å videreutvikle behandlingstilbudet for denne gruppen i Norge.

Les rapporten Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd, kunnskap og erfaringer fra de nordiskelandene og Storbritannia, forslag til en landsdekkende struktur.

Tiltak for å bedre behandlingstilbudet til utsatte barn og ungdom, samt unge overgripere blir vurdert i lys av funnene i rapportene fra NKVTS. Arbeidet vil fortsette som del av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021). Blant annet arbeider NKVTS og RVTSene med tematikken barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd i 2018, herunder med et utredningsarbeid og kompetanseheving med fokus på kommunal sektor.

Ansvarlig: Helsedirektoratet