Tiltak 36: Kunnskap i profesjonsutdanningene

a) Helse- og sosialfagutdanningene

Tiltak

Sørge for at kunnskap om vold og seksuelle overgrep skal inngå i helse- og sosialfagutdanningene. Jf. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd.

Status

Som oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd har Universitets- og høyskolerådet, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, utredet hva som bør være felles innhold i alle helse- og sosialfagutdanningene. I rapporten foreslås felles læringsutbytte i rus og vold i nære relasjoner for alle disse utdanningene. Rapporten er formidlet til alle helse- og sosialfagutdanningene.

I Meld. St. 13 vises det til at helse- og velferdstjenestene ikke har god nok innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Dette fører til at kompetansen til nyutdannede kandidater ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer tjenestenes forventninger og behov. Det konkluderes i meldingen med at det er behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene oppfylles. I budsjettet for 2017 ble det satt av midler for å implementere et nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Kunnskap om vold og overgrep inngår nå i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene som trådte i kraft i september 2017.

Gjennomgang av kurs- og informasjonsvirksomhet om vold og seksuelle overgrep i barnehage og skole.

Kartlegging, vurdering og anbefalinger vedrørende undervisningsopplegg i barnehage og skole om vold og seksuelle overgrep.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

b) Barnehage- og grunnskolelærerutdanningene

Tiltak

Sørge for å sikre at kunnskap om vold og seksuelle overgrep inngår og vektlegges i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene. 

Status

Det er nå presisert i rammeplaner for alle lærerutdanninger at lærerstudentene ved endt utdanning skal ha kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og ferdigheter til å sette i verk tiltak, eventuelt i samråd med andre faglige instanser.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

c) Kartlegge etter- og videreutdanninger

Tiltak

Tilbudet om etter- og videreutdanning om vold og seksuelle overgrep skal kartlegges. Formålet er å øke tilgjengeligheten, studenttilfanget og eventuelt bedre det faglige innholdet.

Status

Rapport fra kartleggingen er offentliggjort i Bufdirs nettbibliotek. Videre oppfølging vil utformes i lys av tiltak foreslått i Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S om utvikling av en felles nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 37: Kunnskap i helse- og omsorgstjenesten

a) Krav i spesialistutdanningen

Tiltak

Kompetanse om vold og overgrep skal inngå i spesialistutdanningen for allmennleger og det vurderes obligatoriske kurs for allmennleger og barneleger.

Status

Nasjonalt kompetansesenter i legevaktmedisin (Nklm) har utarbeidet et nettkurs i håndtering av vold og overgrep på oppdrag fra Helsedirektoratet som er beregnet på leger og annet helsepersonell som jobber i legevakt. I tillegg er det utarbeidet et nettkurs beregnet for fastleger om vold i nære relasjoner (tiltak 32d). Begge kursene ble ferdigstilt i begynnelsen av 2017 og ligger på samme læringsportal (oppvakt.no) som driftes av Nklm.

Kurset i volds- og overgrepshåndtering for leger i vakt og annet helsepersonell i legevakt er hjemlet i den nye akuttmedisinforskriften og er gjort obligatorisk for å kunne jobbe i legevakt. Alt helsepersonell i legevakt skal ha denne kompetansen innen 01.05.2020. Det foreligger forslag om at denne fristen forlenges til 01.05.2021. Kursene er svært like og siden legevaktkurset i volds- og overgrepshåndtering er gjort obligatorisk, ser en allerede at det er flere som tar dette kurset og ikke da ser behov for også å ta kurset vold i nære relasjoner.

Statistikk tatt ut fra Nklm per 29.11.17 viser følgende:

Nettkurs for fastleger om vold i nære relasjoner (fra jan. 2017)

  • Deltagere: 101
  • Bestått: 54

Nettkurs i volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell (fra 5. april 2017)

  • Deltagere: 941
  • Bestått: 650

De som er registrert under bestått, er de som har logget seg inn, betalt kursavgift og fått utlevert kursbevis. Begge kursene er samtidig åpne og kan tas uten spesifikk registrering.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

b) Krav til legevakten

Tiltak

Det vurderes å stille krav om at alle som deltar i legevakt skal gjennomføre kurs om vold og overgrep.

Status

Akuttmedisinforskriften trådde i kraft 1. mai 2015. Det er her forskriftsfestet at leger og sykepleiere i legevakt og ved legevaktsentraler skal ha gjennomført kurs i vold- og overgrepshåndtering med en overgangsordning som gjelder frem til 01.05.2020. Denne er nå foreslått forlenget til 01.05.2021.

Nettkurset ble lansert i regi av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) 5. april 2017. Nklm har etablert en læringsportal (oppvakt.no) hvor dette kurset sammen med nettkurset i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering ligger.

Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet en tilskuddsordning som administreres av Helsedirektoratet og tilskuddsordningen dekker kursavgiften for alle involverte samt praksiskompensasjon for fastleger.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

c) Sikring av spor ved overgrep

Tiltak

Kunnskapen hos helsepersonell for bedre sikring av spor ved overgrep skal bedres. Det vil bli vurdert sertifisering av helse-personell, som skal utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse og akkreditering av enhetene der undersøkelsene skal foregå.

Status

Helsedirektoratet har fått et tilleggsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om sporsikring etter avlevering av rapporten Utredning av ansvarsforhold rundt og finansiering av sporsikring og skadedokumentasjon i volds- og overgrepssaker i oktober 2015. Tilleggsoppdraget er knyttet til forslaget om lovendringer og oppbevaring av biologisk materiale og ble besvart i samarbeid med Politidirektoratet 1. oktober 2016.

Oppdraget med henhold til ansvarsforhold, sporsikring og finansiering er ferdigstilt, men arbeid mot vold og seksuelle overgrep videreføres i flere fora, tverretatlig og tverrdepartementalt, som i opptrappingsplanen og gjennom øvrige handlings- og tiltaksplaner.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

d) Kompetansenettverk i klinisk rettsmedisin

Tiltak

Det vil bli etablert kompetansenettverk i klinisk rettsmedisin i samarbeid med de institusjonene som i dag ivaretar rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

Status

Det er etablert kompetansenettverk noen steder. Enkelte sykehus har uformelt samarbeid uten at det er opprettet formaliserte nettverk.

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

e) Skole- og studenthelsetjenesten

Tiltak

Det skal iverksettes kompetansehevingstiltak om traumer rettet mot skole- og studenthelse-tjeneste.

Status

Jamfør Helsedirektoratets tilskuddsbrev for 2017 til de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og regionsentre for barn og unges psykiske helse (RBUP/RKBU) skal sentrene videreføre arbeidet med kompetansehevingstiltak rettet mot skole- og studenthelsetjenesten om traumer hos barn og unge. I 2017 skulle sentrene også bidra til implementering i tjenestene av ny nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Retningslinjen omhandler blant annet vold og overgrep.

Det jobbes på ulike måter med tiltaket i regionene. Skolehelsetjenesten inviteres systematisk til, og er hyppig deltaker på, løpende kompetansehevingsprogram i regi av RVTS.

Det jobbes også på andre måter med flerfaglig, tverrfaglig og tverrsektoriell kompetanseheving. Eksempelvis bidrar RVTS Nord inn i videreutdanning rettet mot helse- og sosialfag, i regi av Norges Arktiske Universitet – Campus Narvik. Senteret har også utviklet et undervisningstilbud til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom i samarbeid med RKBU Nord. Studenthelsetjenesten i regionen er invitert til å gjennomføre nettkurset «Stø kurs, - traumeforståelse og behandling» som RVTS Nord lanserte i 2016. I tillegg til ulike kompetansehevingsprogram tilbys veiledning til tjenestene i enkeltsaker.


Ansvarlig: Helsedirektoratet

Tiltak 38: Kompetanse i å samtale med barn

Tiltak

Fylkesmennene organiserer og administrerer kurs for relevante faggrupper i kommunene om å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging har fått i oppdrag å utarbeide undervisningsopplegget. Opplæringsprogrammet er foreslått videreført i 2015.

Status

Fylkesmennene organiserte i perioden 2014-2016 kurs om å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep, for ansatte i barnehager, barnevern, skoler og helsetjenesten.

I opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) er det vedtatt å videreutvikle dette tilbudet til et nasjonalt opplæringsprogram, som er modulbasert og tilpasset ulike yrkesgrupper. RVTSene har fått i oppdrag å samarbeide om å utvikle opplegget. RVTS Øst har fått hovedansvaret for å koordinere oppdraget.

Det utvikles nå en nettportal med to hoveddeler; en kunnskapsdel og en øvingsdel. Kunnskapsdelen skal komme med forslag til en nasjonal standard for temaet å snakke med barn og unge om vold og overgrep. I øvingsdelen, som er et nettbasert, interaktivt treningsspill, skal det aldersdifferensieres i tre moduler:

  • Barnehagebarn opp til 6 år
  • Barn rundt 9 år
  • Ungdom 13-16 år

SNAKKE skal lanseres 10. april 2018, på en konferanse i regi av Bufdir. Deretter legges det opp til en implementeringsperiode på minimum tre, maksimalt fem år.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 39: Minoritetsrådgivere

Tiltak

Det vil legges til rette for at minoritetsrådgivere i skolene skal delta i opplæring om å samtale med barn og ungdom om vold og seksuelle overgrep. Fylkesmannen administrerer i dag opplæringsprogram for ulike faggrupper i kommunene.

Status

IMDi gjennomførte et fagseminar for minoritetsrådgiverne 27.april 2016. Foredragsholder var fra RVTS Øst, med mange års erfaring fra arbeid med barn og unge utsatt for vold, også i et migrasjons- og kulturperspektiv.

Minoritetsrådgiverne ble i forkant bedt om å identifisere problemstillinger og løfte dilemmaer og fra egen arbeidshverdag. Ønsket var å gjøre denne fagdagen mest mulig praktisk nyttig og relevant for deltakerne. I tillegg til grundig undervisning om samtaleteknikker med, og tilnærming til, barn og unge utsatt for vold og overgrep, ble det rom for diskusjon og erfaringsutveksling. Tilbakemelding på seminaret var svært god. Deltagere rapporterte om at de opplevde innhold som var svært nyttig.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Tiltak 40: Barneverntiltak i minoritetsfamilier

 

Tiltak

Det skal foretas en kartlegging av hjelp som tilbys til familier med minoritetsbakgrunn. Hensikten er å få en bedre forståelse av hvilke tiltak som virker, slik at tiltaksbruken kan målrettes på best mulig måte.

Status

Forskningsrapporten er ferdigstilt.

Rapporten Barnevernets arbeid med vold i minoritetsfamilier fra NTNU Samfunnsforskning viser at over halvparten av barneverntjenestene har rutiner for å håndtere voldssaker generelt. Samtidig er det 43 prosent som ikke har rutiner for dette. Kun 3 prosent av barneverntjenestene har egne rutiner for å håndtere vold i minoritetsfamilier. I rapporten forteller barnevernlederne at det i første rekke var fysisk og psykisk vold som ble avdekket i siste sak som dreide seg om vold i en minoritetsfamilie. Barnevernstjenestene bruker hyppigst råd og veiledning som tiltak i disse sakene. 40 prosent brukte imidlertid beredskapshjem i siste sak. Dette viser høy bruk av akuttiltak. Mange av sakene dreide seg om såkalt oppdragervold. Flertallet av barnevernlederne, 62 prosent oppgir at tiltakene som ble iverksatt fungerte etter hensikten.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 41: Forskning og kartlegging

a) Forskning om helsemessige konsekvenser

Tiltak

Forskningen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om de helsemessige konsekvensene av vold i nære relasjoner skal styrkes. Senteret skal bidra til å spre kunnskap om dette til relevante instanser og tjenester.

Status

Nasjonalt kunnskapstester om vold og traumatisk stress (NKVTS) er styrket med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet til et forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Føringer for arbeidet er gitt i tilskuddsbrev. Av i alt ni prosjekter innenfor det etablerte forskningsprogrammet, berører tre helsemessige konsekvenser direkte:

  • 1. Vold, helse og reviktimisering; en longitudinell studie. Datainnsamling (tredje måletidspunkt) ble avsluttet våren 2017 og analysearbeidet er godt i gang. To vitenskapelige artikler er innsendt internasjonale tidsskrifter og tre til forventes innsendt før 2018. En vitenskapelig artikkel er publisert i 2017, The Social Context of Violence: A Study of Repeated Victimization in Adolescents and Young Adults (Journal of Interpersonal Violence). Prosjektets forskere har vært intervjuet i media, blant annet i podcasten Pia og psyken (om psykisk vold) og i VG (om voldtekt).
  • 2. Vold og rus; en longitudinell studie. Prosjektet benytter samme datagrunnlag som omtalt over. Én vitenskapelig artikkel er innsendt tidsskrift for publisering, og andre artikler er under utarbeidelse. Et posterinnlegg er akseptert til den årlige konferansen i International Society for Traumatic Stress Studies (ISTSS), og ble plukket ut som spesielt interessant og fikk spesiell omtale. Tittelen er But Were You Drunk? Substance Use During Sexual Assault in Norway.
  • 3. Tidligere og aktuelle somatiske og psykiske helseplager hos barn som kommer til Statens Barnehus. Datainnsamlingen startet i september 2016. Så langt er 40 fullstendige kartlegginger gjennomført, og to kvalitative intervjuer er så langt utført. Tiltak har blitt satt i verk for å øke inklusjonen: På bakgrunn av ny forskrift er det sendt endringsmelding til Regional Etisk Komité (REK) om at barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til deltakelse. Prosjektgruppen er også styrket, noe som bl.a. gjør at ansatte på Barnehuset får mer støtte. Datainnsamlingsperioden forlenges til våren 2018, men prosjektets tidsplan ligger ellers fast.
    • Publisering 2018-2019.
    • Framlegg ved nasjonale og internasjonale konferanser 2018 og 2019

Ansvarlig: Helsedirektoratet

b) Kartlegging av kommunale helse- og omsorgstjenester

Tiltak

Kommunale helse- og omsorgstjenesters arbeid med vold i nære relasjoner skal kartlegges for å bedre faktagrunnlaget for hvordan tjenestene forholder seg til vold i nære relasjoner. Det vil bli igangsatt en avgrenset kartlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, blant annet fastleger, helsestasjons-og skolehelsetjenesten og psykisk helsearbeid.

Status

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en avgrenset kvalitativ kartlegging/intervjuundersøkelse blant ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester, herunder fastleger, jordmødre på helsestasjon, helsesøstre i skolehelsetjenesten og ansatte i hjemmesykepleien. Hensikten med undersøkelsen har vært å bedre fakta- og kunnskapsgrunnlaget for hvordan tjenestene arbeider med vold i nære relasjoner. Rapporten, Kommunale helse- og omsorgstjenesters arbeid med vold i nære relasjoner, ble publisert 29. september.

Sentrale funn i rapporten er som følger:

  • Selv om de ulike helse- og omsorgstjenestene har ulike rammer, formål og pasient- eller brukergrupper, viser undersøkelsen at det er noen fellestrekk som går igjen for et vellykket arbeid med vold i nære relasjoner. Noe som synes å være viktig, er at den ansatte tar initiativ til å snakke om vold og spørre om voldserfaringer. De ansatte forteller at de aller fleste pasienter eller brukere synes det er greit å bli spurt om vold. Jordmødrene som spør rutinemessig, erfarer at det store flertallet synes det er uproblematisk å bli spurt, og flere av kvinnene har bemerket at det er positivt at jordmødrene spør.
  • De ansatte som opplevde trygghet i egen rolle, hadde et mindre anstrengt forhold til å arbeide med saker som innebærer vold eller overgrep. Tryggheten hang ofte sammen med lengre tids erfaring innenfor yrket, men antallet voldssaker de ansatte hadde arbeidet med tidligere, var kanskje enda viktigere. Kartleggingen viser også at det å involvere personen det gjelder i for eksempel beslutninger om hvilke instanser som skal kontaktes, kan være avgjørende for at vedkommende skal synes at hjelpen er god. Når det handler om arbeid med barn gjelder imidlertid andre regler for videre informasjonsplikt og håndtering.
  • Når det kommer til samarbeid mellom tjenester, er det å kjenne godt til hverandre noe som trekkes frem som viktig av de fleste. Både å kjenne den andres arbeidsbetingelser og rammeverk, men også å ha personlig kjennskap til hverandre gjennom å ha møttes i jobbsammenheng, kan senke terskelen for å ta kontakt. God informasjonsflyt i saker partene samarbeider om er sentralt.
  • Rapporten viser også at personlig engasjement for problemstillingen har mye å si for hvordan helsearbeiderne i de kommunale helse- og omsorgstjenestene arbeider med vold i nære relasjoner. Tid og tilgjengelighet i møte med pasientene står frem som viktige faktorer, som bidrar til en god opplevelse av hjelpeapparatet.
  • Forhold som synes å hemme arbeidet med vold i nære relasjoner, var blant annet dårlig tid og knapp ressurssituasjon. Lite erfaring med arbeid med vold, synes også å være en hemsko for å komme inn på temaet i møte med pasientene eller brukerne. Dette hadde gjerne også sammenheng med manglende rutiner på arbeidsplassen for å spørre om vold, og dermed lite trening i å snakke om dette.
  • I samarbeidet med andre instanser ser det ut til at manglende informasjonsflyt, lite kjennskap til andres arbeidsmetoder samt uenighet om hva som er den beste løsningen, var noen av de viktigste årsakene til at samarbeidet ikke fungerte.

 

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

Tiltak 42: Forprosjekt omfangsundersøkelse

Tiltak

Det er behov for mer kunnskap om omfang av vold og seksuelle overgrep blant barn og ungdom. Gjennom et forprosjekt skal det sikres at slike omfangsundersøkelser  skjer på en etisk forsvarlig måte..

Status

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) leverte i januar 2016 en utredning av juridiske, metodiske og etiske problemstillinger knyttet til barns deltakelse i forekomstundersøkelser.

Utredningen viste blant annet at dersom barn under 16 år skal delta i ikke-anonyme undersøkelser, og uten foresattes samtykke, er det behov for en ny forskrift til Helseforskningslovens § 17. Helse- og omsorgsdepartementet kunngjorde en slik forskrift i juli 2017.

NKVTS har, i dialog med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet, utarbeidet et konkret forslag til forskningsdesign for en omfangsundersøkelse. Det er i andre halvår utviklet et spørreskjema for nett, og gjennomføring av pilotundersøkelse er godkjent av Regional etisk komité. Det er innledet samarbeid med en kommune, hvor to skoler skal delta i pilotundersøkelsen. Det er også opprettet en brukermedvirkningsgruppe med ungdom i ungdomsskolealder. Selve datainnsamlingen skal foregå i 2018, og resultatene vil etter planen foreligge i 2019.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 43. Mer kunnskap om tidlig innsats og foreldrestøttende arbeid

Tiltak

Det skal utarbeides en kunnskapsstatus om tidlig innsats, med særlig vekt på foreldrestøttende arbeid. Et felles kunnskapsgrunnlag kan bidra til å hjelpe ansatte i tjenestene til å oppdage symptomer på barn i risiko, samt å gi kunnskap om hvilke metoder og tiltak som kan forebygge skjevutvikling og omsorgssvikt.

Status

Kunnskapsstatus ble lansert 27.10.2016. Rapporten baserer seg på norsk og internasjonalt litteratursøk og studier av de fire foreldreveiledningsprogrammene ICDP, COS, Marte Meo og DUÅ. Det er disse som brukes mest i Norge, og som er rettet mot foreldre flest. FAFO konkluderer med programmene har effekt og at foreldres erfaringer er gode. FAFO drøfter også hvordan et ensidig fokus på effektstudier utelukker viktig kunnskap fra andre evalueringsformer. For å få et godt bilde og grunnlag for beslutninger, er det behov med kunnskap som omfatter både effekt, brukernes erfaringer og deres vurderinger av nytteverdi. Rapporten anbefaler å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget ved å få mer forskning på feltet:

  • Kartlegging av behov for veiledning blant foreldre flest i Norge
  • I hvilken grad brukes slike programmer i Norge? Hvor mange norske foreldre får tilbud om gruppebasert foreldreveiledning?
  • Hvem er disse foreldrene, er med tanke på sosioøkonomisk bakgrunn og bakgrunn majoritet/minoritet? (En samlet oversikt over hvor mange foreldre som deltar i slike program)
  • Hvordan og fra hvem får de slike tilbud? Hvilke deler av det lokale tjenesteapparatet? Hva begrunner kommunenes valg av foreldrestøttende tiltak? Hvem i en kommune tar avgjørelsen om dette?
  • Hvilke program skal tilbys? Hvilke vurderinger ligger til grunn når det velges hvilke program det skal satses på?

Kunnskapsstatus ble lansert 27.10.2016, kan ses på FAFO-tv.

Kunnskapsstatusen ligger her.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet