Krisesentertilbudet er det eneste hjelpetiltaket med særlig kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner.

I Norge finnes det 47 krisesentre fordelt over hele landet. Se oversikt over hjelpetilbud.

Bufdir utgir årlig en rapport med statistikk for krisesentertilbudene i Norge. Fra og med statistikkåret 2016, blir krisesenterstatistikken publisert på Bufdirs nettsider, og ikke i papirformat. Ønsker du nøkkeltall eller mer detaljert informasjon om krisesentertilbudet og dets brukere kan du lese det her.

Krisesentrenes brukere

De aller fleste som oppsøker krisesentertilbudene er kvinner. Etter innføringen av krisesenterloven i 2010, som pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud også til menn, har det imidlertid vært en tredobling av antall mannlige beboere. I 2017 bodde 1 806 voksne på krisesentrene. Antall dagbrukere var 2 434, og antall dagsbesøk 10 620. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2016, men antallet er likevel høyt sammenlignet med tidligere år. De fleste hadde vært utsatt for alvorlig vold over lengre tid. Det vanligste var å bli utsatt for psykisk vold eller trusler om vold og fysisk vold.

Trygt og midlertidig botilbud

Krisesentrene skal gi et trygt, midlertidig og gratis botilbud til personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Alle krisesentrene har ulike sikkerhetstiltak for å gjøre sentrene trygge.

Det er laget en ny forskrift om sikkerhet i kommuenes krisesentertilbud. Forskriften konkretiserer kravene til fysisk sikkerhet og individuelle sikkerhetstiltak under opphold på et krisenter. 

Krisesentrene tilbyr samtaler, kartlegging av brukerens situasjon, og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester. Hvis brukeren har behov for det, kan ansatte ved krisesenteret delta på møter med andre hjelpetjenester sammen med brukeren. Brukerne kan også få hjelp til å finne bolig, barnepass, praktisk hjelp og tilbud om ulike typer sosiale aktiviteter.

Krisesentrene skal være tilrettelagt for brukernes individuelle behov, inkludert behovene til personer med nedsatt funksjonsevne og barn som kommer i følge med mor eller far. Brukere som har behov for det skal ha tilgang til kvalifisert tolk.

Botilbudet til voldsutsatte kvinner og menn skal være adskilt.

Dagtilbud/samtaletilbud

Krisesentrene har et dagtilbud for personer som ikke ønsker eller har behov for å bo der. På dagtilbudet kan utsatte for vold i nære relasjoner få tilbud om samtaler. De ansatte på krisesentrene har spisskompetanse på samtaler med voldsutsatte. Personer som oppsøker dagtilbudet kan også få råd om hvilke muligheter og rettigheter de har til å få hjelp, både på krisesenteret og ellers. Det gis også tilbud om samtale etter et opphold.

Tilbudet til barn

Barn skal behandles som en egen brukergruppe på krisesentrene og ivaretas på en måte som dekker deres behov. En stor del av krisesentertilbudene har egne ansatte som jobber med barn. Mange har tilbud om enesamtaler med barn, egen primærkontakt for barn blant de ansatte, og gjennomfører systematiske kartlegginger av barnets hjelpebehov.

Krisesenterloven

Lov om kommunale krisesentre (krisesenterloven) trådte i kraft i 2010. Den gir alle kommuner plikt til å sørge for et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal ifølge loven omfatte et botilbud, dagtilbud, telefontilbud og oppfølging i reetableringsfasen. Tilbudet skal være tilrettelagt for brukernes individuelle behov, og det skal samordnes med hjelp fra andre tjenester.

Veileder til krisesenterloven

For å bistå kommunene i å gi sine innbyggere et godt krisesentertilbud, har Bufdir utarbeidet en veileder til krisesenterloven.

Veilederen tar opp spørsmål som:

  • Hvilke krav stiller loven til innholdet i krisesentertilbudet?
  • Hva betyr det at krisesenteret skal være trygt?
  • Hva er et godt tilbud til barn på krisesenter?
  • Hva innebærer et helhetlig krisesentertilbud?
  • Hvilken hjelp har voldsutsatte krav på i reetableringsfasen?
  • Hvilken kompetanse er nødvendig blant ansatte på krisesenter?

Last ned/bestill veilederen.

Pågående prosjekter og tiltak på feltet

I 2015 ble flere brukere enn tidligere registret med funksjonsnedsettelse ved krisesentrene, og ifølge evalueringen til NOVA i 2014 [1] var det store mangler i krisesentertilbudet til denne gruppen. Det pågår nå derfor utviklingsprosjekter for å styrke kommunenes krisesentertilbud til voldsutsatte med særlige utfordringer knyttet til rus, psykiatri og funksjonsnedsettelser.

Bufdir fikk i 2015 i oppdrag å kartlegge erfaringer med bruk av individuell plan for voldsutsatte. Erfaringene vil inngå i  faglig veileder for krisesentertilbudet og i faglig plattform for bo- og støttetilbud.

Kilder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2018): Rapportering fra krisesentertilbudene 2017.

Bhuller, M. og Brandsås, E. E. (2013): Fattigdomsdynamikk blant innvandrere En empirisk analyse for perioden 1993-2011. SSB rapport 40/2013. 

Jonassen, W. og Skogøy, E. (2010): «Et hjem for oss et hjem for deg» En studie om endring i brukersammensetning og bruk av krisesentrene. Oslo: NKVTS-rapport 1/2010. 

Thoresen, S. & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. (Rapport 1/2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

[1] Bakketeig, E. m fl (2014) Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven. Oslo: NOVA.

 

Publisert 15. april 2015.
Oppdatert 06. juni 2018.