Om krisesenteret som midlertidig tilbud

Krisesenteret skal være et midlertidig botilbud (krisesenterloven § 2). Det er mange utfordringer med å være på krisesenter over tid, både for voksne og barn. Oppholdet skal derfor ikke være lenger enn nødvendig, men sikkerhet og hjelpebehov skal alltid være det avgjørende for hvor lenge en bruker trenger å bo på et krisesenter. 

Kilder brukt i artikkelen

Å bryte ut av et voldsforhold, og å etablere seg på egenhånd, er ofte krevende. Beboere kan trenge tid til å reorientere seg og til å være forberedt på tilværelsen etterpå, både mentalt og praktisk.

Den utsatte kan oppleve nye, midlertidige boløsninger som utrygge. Det kan føre til nye overganger og brudd for barn. Å flytte inn i en midlertidig bolig, før nødvendig oppfølging fra andre tjenester er på plass, kan øke risikoen for at den utsatte velger å dra tilbake til voldsutøver. Et opphold på krisesenteret bør derfor ha en varighet som gjør det mulig å få på plass varige løsninger når det gjelder bolig og nødvendig hjelp fra andre tjenester.

Den ideelle tiden for et opphold vil variere fra bruker til bruker. Sentrale hensyn i vurderingen av botid er:

  • Unngå en ny, midlertidig boligløsning.
  • Beboeren skal være best mulig forberedt på tilværelsen etter oppholdet, både mentalt og praktisk.
  • Nødvendig oppfølging fra andre tjenester for å mestre en ny og krevende situasjon.
  • Oppholdet skal ikke være lenger enn nødvendig.