Dersom kartleggingen avdekker risiko for ny alvorlig vold, kan du anbefale brukeren å involvere politiet. Politiet skal også sikre at utsattes rettigheter ivaretas som fornærmet i straffesaker.

Før du som ansatt kan kontakte politiet, må du ha brukerens samtykke (jf. taushetsplikten, krisesenterloven § 5). Samtykket bør være skriftlig. Du bør  informere den voldsutsatte om at politiet kan ta ut offentlig påtale for straffbare forhold de blir kjent med.

Hvordan vurdere om politiet skal involveres?

En vurdering av om hvorvidt politiet skal involveres, må gjøres i samarbeid mellom deg som ansatt og bruker. Vurder følgende momenter:

  • Informasjonen du har tyder på at den utsatte befinner seg i stor fare som politiet bør være kjent med og vurdere beskyttende tiltak.
  • Du er usikker på om du har tilstrekkelig kunnskap til å få et godt bilde av truslene, og ser behov for informasjon som kun politiet har tilgang til.
  • Det er behov for informasjon som kun politiet har tilgang til.
  • Det er behov for sikkerhetstiltak i regi av politiet og påtalemyndigheten.
  • Det er behov for å flytte vedkommende til et annet krisesenter pga. sikkerhet.
  • Bruker ønsker å anmelde volden.
  • Brukeren samtykker til kontakt med politiet.
  • Brukeren er informert om offentlig påtale.
  • Du vurderer at forhold du kjenner til utløser avvergeplikten (krever ikke samtykke).

Hvis du vurderer at den voldsutsatte ikke befinner seg i alvorlig risiko, og at du ikke trenger å involvere politiet, er det likevel viktig å huske på at nye trusler kan forekomme slik at sikkerhet må vurderes kontinuerlig. At utøver får vite at politiet er involvert, kan i noen tilfeller utløse risiko for represalier og ny vold. I andre tilfeller kan det føre til at truslene opphører.

Politiet kan vurdere situasjonen

Når du og brukeren sammen vurderer at det er behov for sikkerhetstiltak i regi av politiet eller domstolen, skal dere kontakte politiet (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 b). I mange tilfeller vil det være behov for at politiet vurderer situasjonen før du vet om slike tiltak er å anbefale.

  • Politiet har kompetanse i bruk av SARA, et kartleggingsverktøy for vold i parforhold
  • Politiet har tilgang til informasjon i straffesakssystemet, utlendingsregisteret (DUF) og andre registre, i tillegg til kunnskap om kriminelle miljøer lokalt.
  • Selv om politiet ikke kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger, kan politiet på grunnlag av taushetsbelagte opplysninger anbefale og iverksette sikkerhetstiltak.

Når den utsatte ikke ønsker å involvere politiet

Vurderinger av hvorvidt politiet skal involveres eller ikke, kan innebære dilemmaer for deg som ansatt. Det kan hende at du ser nødvendigheten av å vurdere sikkerhetstiltak i regi av politiet eller å anmelde volden, mens den utsatte ikke ønsker det. Brukeren kan oppleve det som både overveldende og utrygt at politiet involveres. Han eller hun kan oppleve å miste kontroll over hva som skjer fremover. For å motivere den utsatte til å samtykke til kontakt med politiet, kan du informere om hvilken hjelp politiet kan gi og om konkrete sikkerhetstiltak. Du bør formidle informasjon og gi råd på en måte som viser at du har tillit til politiets arbeid

Når krisesenteret ikke er trygt nok

I de tilfellene der dere vurderer at det aktuelle krisesenteret ikke er trygt nok for brukeren, skal dere involvere politiet i forbindelse med flytting til nytt krisesenter (relokalisering, jf. forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4c).

Politiet kan ta ut offentlig påtale

Før du kontakter politiet, må du informere brukeren om politiets mulighet til offentlig påtale. Det betyr at politiet kan etterforske og ta ut påtale på eget initiativ når de får kunnskap om straffbare handlinger (straffeprosessloven § 62 a). Ved forhold med strafferamme på to år eller lavere, skal det legges vekt på den utsattes ønske. Hvis vedkommende ikke ønsker å medvirke, vil det være vanskelig for politiet å gjennomføre etterforskning.

Publisert 13. november 2017
Oppdatert 08. mars 2018