Krisesenteret skal gi brukerne et trygt botilbud (krisesenterloven § 2). Fysisk sikkerhet er derfor avgjørende. 

Kilder brukt i artikkelen

Det foreligger en egen forskrift om fysisk sikkerhet.  Forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet (lovdata.no) stiller konkrete krav til sikkerhet ved krisesenteret.

Les forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet

Skallsikring

Skallsikring er tiltak for å sikre krisesenterets utvendige fasade. Formålet er å forhindre eller forsinke uvedkommende i å ta seg inn i lokalet. Dette kan gjøre det mulig for politi og/eller vaktselskap å nå fram til krisesenteret før uvedkommende klarer å ta seg inn.

Krisesenteret skal etter forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 3 ha følgende minstestandard for skallsikring:

  • porttelefon og overvåkningskamera ved dør
  • sikre dører med sikkerhetslås
  • sikra vinduer som bare kan åpnes og låses innenfra
  • innbruddsalarm
  • skjerma innsyn til krisesenteret fra gateplan og nærområde

Med sikker dør menes klassifiserte dører i enten stål eller tre med forsterkede dørkarmer som er solide slik at de tåler kraftig press (jf. kommentarene til forskriften). Det er viktig med sikker inngangsdør, men det bør også vurderes om det er behov for sikre dører inne i krisesenteret. Kravet om sikre vinduer kan ses i sammenheng med bør-kravet om å vurdere behov for slagsikkert eller hærverkshemmende glass (se neste avsnitt).

Risikovurdering

Kommunen skal i tillegg gjøre en risikovurdering av om følgende tiltak også bør foreligge (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 3):

  • utvidet inngangsparti eller sluse ved inngang til krisesenteret
  • oversiktlig og skjermet atkomst med lys og bevegelsessensorer tilpasset bygningstype og lokalisering
  • oversiktlig, opplyst og skjermet uteområde. Uteområde tilrettelagt for brukere bør være utformet slik at uønsket inntrenging ikke er mulig.
  • hærverkshemmende eller innbruddsikre sikkerhetsglass

Standarden på de fysiske sikkerhetstiltakene skal velges ut fra både en risikovurdering og en vurdering av hva som er mulig å gjennomføre av tiltak i den bygningsmassen krisesenteret har (jf. kommentarene til forskriften).

I forskriftens kommentarer (til § 3) anbefales det å vurdere sluseinngang, det vil si et lite rom mellom inngangsdør og ny dør. Dette kan være et ekstra hinder for uvedkommende å komme inn i krisesenteret. I tillegg pekes det på elektronisk adgangskontroll med kort og kode for ansatte ved krisesenteret. Dette kan også gi mulighet til å koble sensorer på vinduer og dører, slik at man får signal om de er åpne.

Det bør gjennomføres tiltak for å hindre innsyn til krisesenteret fra gateplan og nærområder (jf. kommentarene til forskriftens § 3). Dette kan være å sørge for tette gardiner, enveisvinduer, vegetasjon som skjermer uteområdet og hindrer innsyn i det uteområdet som er tilgjengelig. Uteområdet bør også være utformet slik at uønsket inntrenging ikke er mulig.

Prosedyrer for å sjekke sikkerhetstiltakene

For å sikre at de fysiske sikkerhetstiltakene hele tiden er i funksjon, er det nødvendig med faste prosedyrer for å sjekke dem, helst gjennom daglig kontroll. Det gjelder for eksempel:

  • dører
  • låser
  • vinduer
  • alarmer
  • andre elektroniske sikkerhetstiltak
  • brannvarslingssystem

Midlertidige fysiske endringer kan påvirke sikkerheten. Det gjelder for eksempel stillas på utsiden av bygget eller endringer i beplantningen ved skifte av årstid.

Atskilte botilbud for kvinner og menn

Krisesenterloven § 2 stiller krav om fysisk atskilte botilbud, det vil si at kvinner og menn ikke skal bo sammen eller ha felles oppholdsrom.

Les mer om krisesenterets lokaler.

Åpen eller skjermet adresse?

Det er ulik praksis hvorvidt krisesentrenes tilholdssted og adresse er åpen eller skjermet. Det er fordeler og ulemper ved begge alternativer.

Forebygge truende situasjoner

Hvis krisesenteret velger skjult adresse, kan det forebygge truende situasjoner som at voldsutøver oppsøker tilbudet. Dette kan styrke trygghetsfølelsen både hos beboere og ansatte. Samtidig må man ta i betraktning at utenforstående uansett vil kunne få kjennskap til senterets lokalisering. Det gjelder for eksempel rengjøringspersonale, håndverkere, ansatte i hjelpeapparatet, tolker, drosjesjåfører, etc. Det er umulig å opprettholde en fullstendig hemmelig adresse over tid.

Krevende for barn

Skjult adresse kan sette barn i krevende situasjoner, fordi de ikke kan fortelle venner, klassekamerater og andre hvor de bor. Skjermet adresse forutsetter derfor at dette følges opp grundig i arbeidet med sikkerhet for barna som oppholder seg på krisesenteret.

Les mer om samtaler med barn om skjermet adresse

Enklere å oppsøke tilbudet

Åpen adresse gjør det enklere for voldsutsatte å oppsøke tilbudet. Det bidrar også til trygghet ved at naboer eller andre kan være mer oppmerksomme og varsle hvis ukjente personer oppholder seg i nærheten.

Det kan være både en fordel og en ulempe at drosjesjåfører vet hvor krisesenteret befinner seg. De kan bringe personer som trenger hjelp dit. Samtidig kan beboere være redde for at familiemedlemmer, slektninger og kjente som kjører drosje skal fortelle det til voldsutøver hvis de er observert ved senteret.

Åpen adresse innebærer en større risiko for at uvedkommende oppsøker krisesenteret, som for eksempel voldsutøver.

Ansattes sikkerhet

Arbeid med utsatte for vold i nære relasjoner og menneskehandel kan innebære risiko også for ansatte. Manglende håndtering av trusler og vold mot ansatte kan ha negativ effekt for den enkelte arbeidstaker, for arbeidsmiljøet og for brukerne. 

Forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet har som formål å sikre både brukere og ansatte (§§ 1 og 3). Forskriften pålegger kommunen å jevnlig sørge for risikovurderinger av de ansattes behov for fysisk sikring (§ 4 d). Dette vil i særlig grad handle om fysisk sikring av lokaler/ skallsikring (§ 3).

Ivaretakelse av ansattes sikkerhet inngår i arbeidsgivers forpliktelser etter arbeidsmiljøloven § 3-2. Ansvaret omfatter informasjon om risiko, opplæring, øvelse og nødvendig instruksjon. Arbeidstakere skal også, så langt som mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (arbeidsmiljøloven § 4-3).

Rutiner for å følge brukere utenfor krisesenteret

Oppfølging av brukere forutsetter at ansatte følger dem utenfor krisesenterets lokaler. Det kan være møter med andre hjelpeinstanser, politiet, boligvisning, innkjøp, sosiale aktiviteter, hjemmebesøk og lignende. Krisesenteret bør ha rutiner for at sikkerheten vurderes på forhånd i hvert enkelt tilfelle.

Rutiner for å hente ut personlige eiendeler

Brukere kan ha behov for å hente ut personlige eiendeler fra hjemmet eller annet sted. Krisesenteret kan, i samarbeid med politiet, utarbeide konkrete samarbeidsrutiner for hvordan dette skal gjøres. Hvis det er mulig at voldsutøver kan oppholde seg på den aktuelle adressen, bør ansatte ikke følge bruker uten at politiet er med.

Verneombud og HMS-ansvarlig

Alle arbeidsplasser skal i utgangspunktet ha verneombud (arbeidsmiljøloven § 6-1). Hvis det er færre enn ti arbeidstakere, kan partene skriftlig avtale en annen ordning, for eksempel at det ikke skal være verneombud. Avtalen skal da inneholde en beskrivelse av hvilken alternativ ordning som er valgt for å ivareta arbeidstakernes interesser med hensyn til arbeidsmiljøet.

På et krisesenter, hvor målgruppen er trusselutsatte, bør det utnevnes HMS-ansvarlig. Det er naturlig at verneombud og HMS-ansvarlig, sammen med krisesenterets ledelse, er kontinuerlig opptatt av ansattes sikkerhet. Det omfatter:

  • sikre at det foreligger rutiner som ivaretar ansattes sikkerhet, som:
    • prosedyrer for truende situasjoner
    • rutiner for å følge brukere utenfor krisesenteret
    • rutiner for å hente ut personlige eiendeler fra hjemmet
  • sikre at rutinene er kjent og følges av alle ansatte
  • sikre at ansatte har nødvendig kompetanse om brukernes og egen sikkerhet
  • samarbeid med politiet om ansattes sikkerhet