Barn på krisesenter har ofte behov for og rett til hjelp fra flere tjenester. Barneverntjenesten er den viktigste hjelpeinstansen når barn og unge lever under skadelige oppvekstsvilkår (barnevernloven § 1-1). Barnevernet er dermed den mest sentrale samarbeidspartneren i oppfølgingen av barn på krisesenter.

Mange har vært i kontakt med barnevernet før oppholdet

Omtrent halvparten av barna som blir tatt med til krisesenter har kontakt med barnevernet allerede før oppholdet. Dette tyder på at barna lever med flere typer risiko og belastninger, som har ført til at familien mottar barnevernstiltak. Det kan også bety at barna har levd med vold over lengre tid. Det er derfor viktig at du så raskt som mulig etter ankomst får oversikt over om familien har kontakt med barnevernet.

I tilfeller der barnevernet allerede er involvert, bør du ta kontakt med tjenesten. Det er ikke sikkert barnevernet kjenner til at det forekommer vold i familien, omfanget av volden eller at barnet befinner seg på krisesenter. I slike saker vil barnevernet være en sentral samarbeidspartner både i forberedelsene av hva som skal skje videre og i oppfølgingen etter oppholdet på krisesenteret. Før du kan ta kontakt med barneverntjenesten, må du ha samtykke til dette fra barnets forelder.

Når skal vi involvere barnevernstjenesten?

Krisesenterloven § 6 pålegger alle ansatte på krisesenter å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.

Hvis du vurderer at barnet og familien kan ha nytte av hjelpetiltak fra barnevernet, kan du anbefale at dere tar kontakt. Du må ha samtykke fra forelder dersom det ikke foreligger forhold som utløser opplysningsplikten.

Å være utsatt for vold som forelder, kan skade evnen til å utvikle nær tilknytning og godt samspill med barnet. Foreldre på krisesenter kan ha behov for hjelp til å yte god omsorg. Barnevernet kan ha slike hjelpetiltak. Hvis barnevernstjenesten blir kontaktet frivillig og etter samtykke fra forelder, kan dette ha en positiv effekt på forelders samarbeid med både barnevernet og med deg som ansatt på krisesenteret.

Ha rutiner for samarbeid

Som ansatt på krisesenteret kan du ha en viktig rolle som brobygger mellom barnet, den voldsutsatte forelder og barneverntjenesten. Dette forutsetter at det foreligger rutiner for samarbeid mellom barnevernet og krisesenteret i oppfølgingen av det enkelte barn. Rutinene bør angi hva ditt ansvar som kontaktperson/hovedkontakt for barn innebærer når det gjelder samarbeid med barneverntjenesten.

Som barnets kontaktperson bør du rutinemessig:

  • Få oversikt over om barnet og familien allerede har tiltak fra barneverntjenesten raskest mulig etter ankomst
  • Vurder om det er behov for å involvere barneverntjenesten i arbeidet med å få barnet i gang i barnehage eller skole.
  • Informer barnet/omsorgspersonen om muligheten for råd, veiledning eller annen hjelp fra barnevernet, og vurder i fellesskap nytten av slik hjelp.
  • Vurder om det er behov for å involvere barneverntjenesten i forberedelser av tilværelsen etter oppholdet på krisesenteret.
  • Vurder om barnets omsorgssituasjon utløser opplysningsplikten til barneverntjenesten, evt. utarbeid bekymringsmelding.
  • Delta på samarbeidsmøter med barnevernet.
  • Vurder om det i situasjonen etter oppholdet vil være fordelaktig for barnet/familien med oppfølging fra barnevernet, i tilfelle involver tjenesten (etter samtykke eller bruk av opplysningsplikten).
  • Skriv en bekymringsmelding i tilfeller der barnet blir tatt med tilbake til voldsutøver, og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne.

Les mer om tverretatlig samarbeid

Opplysningsplikt til barnevernstjenesten

Som ansatt på krisesenter har du i utgangspunktet taushetsplikt om hvem som befinner seg på senteret og om deres forhold (krisesenterloven § 5).

Ansatte ved krisesentrene har samtidig en lovpålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten (krisesenterloven § 6). Opplysningsplikten gjelder:

  • å gi opplysninger til barneverntjenesten på eget initiativ (meldeplikt)
  • å gi informasjon ved forespørsel fra barneverntjenesten
  • uavhengig av om barnet eller familien allerede er i kontakt med barneverntjenesten
  • uavhengig av forelders samtykke
  • uten hensyn til taushetsplikten

Når inntrer opplysningsplikten?

Opplysningsplikten etter krisesenterloven § 6 inntrer når du har grunn til å tro at: ​

  • barnet blir mishandlet i hjemmet
  • det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
  • barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker
  • det er fare for at barnet kan bli utsatt for menneskehandel
  • barn blir tatt med tilbake til voldsutøver, og det er risiko for ny vold mot barnet eller mellom de voksne

Opplysningsplikten inntrer når det er grunn til å tro at disse forholdene foreligger. Omsorgssvikt handler om at barnets omsorgspersoner mangler kunnskap, krefter eller vilje til å dekke barnets grunnleggende behov. Dette kan handle om fysiske, emosjonelle, psykiske eller medisinske behov, eller at barnet blir utsatt for opplevelser av uro, smerte, frykt eller skam. Dette kan svekke barnets helse og utvikling. Det kreves ikke faktisk viten om at det foreligger en alvorlig situasjon for barnet, men det må være mer enn en vag mistanke. Plikten gjelder også i situasjoner hvor barneverntjenesten allerede har kontakt med familien.

Midlertidige eller permanente utfordringer med omsorg?

Det kan være vanskelig som forelder å yte god omsorg for barn når man har blitt utsatt for vold over tid og befinner seg i en krisesituasjon, slik den første tiden under oppholdet på krisesenter ofte er. Foreldre kan oppleve det krevende at ansatte ved krisesenteret eller i barneverntjenesten foretar vurderinger av deres omsorgsevne i denne situasjonen. Barneverntjenesten kan imidlertid bidra med støttende og kompenserende tiltak, også i en tidlig fase av oppholdet på krisesenter.

For mange foreldre er utfordringene knyttet til å gi god omsorg avgrenset til akuttfasen. For noen dreier det seg om mer permanente problemer, hvor det er nødvendig med støtte fra barneverntjenesten kanskje over lengre tid.

Informasjon til forelder og barn

Opplysningsplikten gjør at du ikke kan velge om du skal gi opplysninger eller ikke. Hvis du vurderer at du plikter å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten, kan du snakke med forelder om hvorfor du tenker det er nødvendig. Det er viktig at hun/han får mulighet til å beskrive sin opplevelse av situasjonen.

Barn kan frykte å bli tatt ut av familien og bort fra sine foreldre. Det er derfor viktig at du også snakker med barnet om din bekymring. Dette må tilpasses til barnets alder og modenhet.

Mer om samtaler med barn

I samtalene med forelder bør du ta opp konkret hva som gir grunn til bekymring, og forklare at krisesenteret vil kontakte barneverntjenesten. Foreldre som opplever at barnevernets undersøkelse fører til omsorgsovertakelse, vil ofte ha et stort behov for hjelp og støtte.

Drøft med fagpersoner eller barneverntjenesten ved usikkerhet

Hvis du er i tvil om situasjoner er så alvorlig at opplysningsplikten inntreffer, kan det være nyttig å legge frem saken anonymt og diskutere med andre fagpersoner eller barneverntjenesten. I en del kommuner er det konsultasjonsteam som kan bistå i slike vurderinger.

Hvem skal melde?

Det er en fordel om ansatte som jobber med barn på krisesenteret også har ansvar for å utarbeide bekymringsmeldinger. Andre ansatte kan imidlertid ha nyttig informasjon når det gjelder selve innholdet i meldingen. Bekymringsmeldingen sendes barneverntjenesten i den kommunen barnet for tiden bor.

Du har et selvstendig ansvar

Opplysningsplikten er personlig og er pålagt den enkelte ansatte på krisesenteret. Det kan være hensiktsmessig å ha rutiner som sier at det er nærmeste leder eller andre som skal formidle bekymringen til barneverntjenesten. Den enkelte ansatte fritas likevel ikke for ansvaret ved å melde fra om sin bekymring internt til egen ledelse. Du har en personlig og selvstendig plikt til å melde fra til barneverntjenesten.

Hvordan kan jeg melde fra til barnevernstjenesten?

Her finner du veiledning for hvordan du kan gi opplysninger til barnevernet.

Slik kan du melde fra til barnevernstjenesten

Tilbakemelding fra barnevernstjenesten

Barnevernstjenesten har taushetsplikt overfor den som melder bekymring for et barn. Det skal likevel innen tre uker gis tilbakemelding om at meldingen er mottatt. Når meldingen kommer fra offentlig myndighet med opplysningsplikt, skal det opplyses om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak.

Hvis barnevernstjenesten oppretter en undersøkelse, skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet. Meldingen skal opplyse om saken er henlagt eller om barnevernet følger opp saken videre.

Barnevernstjenesten skal i utgangspunktet ikke opplyses om hvilken type tiltak som er satt inn. Hvis barnevernstjenesten vurderer det som viktig at krisesenteret har kjennskap til tiltaket, av hensyn til helhetlig oppfølging av barnet og familien, kan det likevel opplyses om tiltaket.

Når det er besluttet en omsorgsovertakelse

Hjelpetiltak fra barnevernet skal som hovedregel gis i hjemmet. Først når barnets behov for hjelp ikke kan løses med tiltak i hjemmet, kan barnet plasseres utenfor hjemmet som hjelpetiltak (barnevernloven § 4-4 sjette ledd). Barnevernstjenesten kan også formidle plass til barnet i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige som frivillig hjelpetiltak.

Akuttsituasjoner

Foreldre på krisesenter er selv ansvarlige for omsorgen for barna de har med seg. I enkelte tilfeller kan foreldrene være ute av stand til dette. Å oppleve alvorlig vold eller å være i akutt krise, kan sette forelderen ut av spill som omsorgsperson i en periode. Skader av vold eller sykdom kan føre til innleggelse på sykehus. Manglende evne til å ha omsorg for barn kan også skyldes rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Hvis forelderen ikke er i stand til å yte omsorg for barnet, må du kontakte barneverntjenesten (evt. barnevernsvakta utenom kontortid) øyeblikkelig for å sikre ivaretakelse av barnet, om nødvendig med midlertidig vedtak om plassering utenfor hjemmet.

Planlagt omsorgsovertakelse

I noen tilfeller kan utfallet av barnevernets undersøkelse være at barneverntjenesten fremmer sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Følg opp barnet og foreldre i en slik situasjon:

  • Sjekk om barnet/forelder ønsker at du skal delta i samtaler med barnevernstjenesten hvor det informeres om vedtaket.
  • Gi barnet rom for å stille spørsmål om hva som skal skje og hvorfor.
  • Informer om familievernets tilbud for foreldre som har mistet omsorgen for barn. Hjelp eventuelt forelderen med å ta kontakt.

Tilbud om råd og veiledning til foreldre

Etter en omsorgsovertakelse skal foreldrene få tilbud om veiledning og oppfølging, enten direkte fra barneverntjenesten eller ved at barneverntjenesten formidler kontakt med andre hjelpeinstanser (barnevernloven § 4-16).

Familievernet gir støtte og oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, og kan tilby veiledning i forbindelse med samvær.

Les mer om familievernets tilbud

Aktuelle hjelpetiltak fra barnevernstjenesten

Barnevernet kan bistå med en rekke ulike hjelpetiltak for barn og familier i en vanskelig situasjon, både under et opphold på krisesenter og i hjemmet. Tiltakene som benyttes bør ta utgangspunkt i de konkrete utfordringene barnet og familien er stilt overfor.  Tiltakene kan ha ulike formål, som for eksempel:

  • tiltak for å styrke foreldreferdigheter
  • tiltak for å styrke barnets utvikling
  • nettverksarbeid
  • samarbeid med andre tjenester
  • sikre familien bosted

De mest brukte tiltakene er råd/veiledning og økonomisk støtte. Mange barn og familier mottar flere tiltak parallelt, som råd og veiledning sammen med kompenserende og støttende tiltak.

Mer om hjelpetiltak i hjemmet