Foreldres ansvar under oppholdet

Barn er eksplisitt nevnt i krisesenterloven som målgruppe for krisesentertilbudet (krisesenterloven §1). Dette avspeiler at barn regnes som rettssubjekter med egne behov og rettigheter og som selvstendige brukere. Samtidig er det forelder som har omsorgsansvaret for barnet, også under et opphold på krisesenter.

Kilder for artiklene om oppfølging av barn.

Styrk foreldrerollen

Forelders omsorgsansvar for sine barn ligger fast, også mens de befinner seg på krisesenteret. Som ansatt skal du ikke overta foresattes ansvar for barnet, og heller ikke overta oppgavene til barnefaglige instanser som barnevernet eller BUP. Samtidig innebærer det å komme til krisesenteret ofte en alvorlig krise, noe som kan gjøre det vanskelig som foresatt å rette oppmerksomheten mot barnets behov og ønsker. En sentral del av krisesenterets oppfølging er derfor å styrke forelder i sin rolle som ansvarlig omsorgsperson.

Les mer om å styrke foreldre som omsorgsgivere 

Oppfølging av barn – i samråd med forelder

Forelders omsorgsansvar innebærer at oppfølgingen av barn må foregå i dialog og samråd med foresatte. Du kan

  • informer om hva krisesenteret tilbyr barn, både når det gjelder aktiviteter, tilbud om samtaler og om oppfølgingstiltak
  • informer om hvorfor det er viktig at barn får mulighet til å snakke med voksne og med andre barn om sin situasjon
  • informer om hva som pleier å være konkrete temaer og aktiviteter i samtaler eller grupper for barn
  • samarbeid med forelders kontaktperson på krisesenteret

Hvis forelder er i tvil om de ønsker at barnet skal delta i slike tiltak, som for eksempel samtaler uten forelder til stede eller barnegrupper, kan du fortelle om hvorfor krisesenteret gir denne type oppfølging.

Hensynet til barnet beste (barnekonvensjonens art. 3 og barnelovens §§ 3133) vil være sentralt når det gjelder hvilken oppfølging barnet skal få. Du kan forklare forelder hvilken vanskelig situasjon barnet befinner seg i, sammen med hvilke positive erfaringer krisesenterets tiltak kan være for barna.

Hva ønsker barnet ?

Barnets egne ønsker spiller også en viktig rolle når det gjelder oppfølging under oppholdet. Barn har etter barnekonvensjonen en selvstendig rett til å bli hørt og til å få informasjon (art. 12 og 13). Dette gjelder helt fra det tidspunktet barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Barn har økt selvbestemmelse i takt med alder og modenhet (barneloven § 33). I den grad barnet er i stand til å selv ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, er det ikke lenger påkrevd å involvere forelder. Barn får for eksempel fra 15 år selv rett til å inngå arbeidsavtaler, råde over egne midler, til å melde seg inn og ut av foreninger og er strafferettslig ansvarlig. Fra 16 år kan barn selv oppsøke helsetjenester.

Barns rett til gradvis økt selvbestemmelse innebærer etter all sannsynlighet at barn fra 15- årsalderen selv kan bestemme hvilken oppfølging de ønsker fra krisesenteret. Fra 16 år kan barnet helt klart fritt bestemme dette. Når krisesenterlovens forarbeider sterkt understreker foreldreansvaret, kan det likevel være på sin plass å involvere forelder i oppfølgingen av eldre barn, men forutsatt at barnet selv ønsker dette.