Forbered barnet på hverdagen etter oppholdet

Å forlate krisesenteret kan oppleves som en stor og skremmende overgang for barnet, og kan forårsake mange bekymringer på forhånd. Gode forberedelser kan ha bidra til å gjøre situasjonen enklere å håndtere.

Kilder for artiklene om oppfølging av barn.

Start tidlig i oppholdet

For å forberede barnet best mulig på hverdagen etter oppholdet, bør arbeidet starte allerede tidlig i oppholdet. Involver forelder, forelders kontaktperson og aktuelle representanter fra andre tjenester som følger opp barnet.

I forberedelsene kan du:

Kartlegg hva barnet ønsker og trenger etter oppholdet

Beboere på krisesenter skal få tilbud om oppfølging i reetableringsfasen (krisesenterloven § 2), en bestemmelse som også gjelder for barn.

For noen barn er det tilstrekkelig med begrenset hjelp i en overgangsfase. Andre lever i familier med sammensatte utfordringer. De kan ha behov for videre oppfølging også etter oppholdet, både fra krisesenteret og fra andre tjenester. Ved behov for omfattende hjelp over lengre tid, kan oppfølgingen gjøres på grunnlag av en individuell plan.

Les mer om tverretatlig samarbeid

I god tid før familien forlater krisesentret, er det viktig at du innleder et samarbeid med forelders kontaktperson for å forberede flyttingen best mulig for barnet. Det bør avklares hvilke instanser som skal følge opp barnet og familien etter oppholdet, og hva de ulike instansene skal bidra med. Det er særlig viktig at det blir klart hvem som skal ha ansvaret for å koordinere hjelpen etter oppholdet. Krisesenteret bør ikke ha et koordineringsansvar etter oppholdet, men kan delta i samarbeidet i en overgangsfase.

I samtalene med barnet er det viktig at du kartlegger:

  • Hva tenker barnet må være på plass før det å forlate krisesenteret kan føles trygt?
  • Hvilke andre instanser vil barnet ha behov for hjelp fra etter oppholdet?
  • Ønsker barnet fortsatt oppfølging fra krisesenteret etter oppholdet?
    • I tilfelle, hvilke typer oppfølging?
    • Hvilken oppfølging kan krisesenteret gi?
  • Hva skal andre instanser bidra med?
  • Hvem skal koordinere hjelpen etter oppholdet? 

Avklar hvem som skal koordinere oppfølging etter oppholdet

Et sentralt spørsmål er å få avklart, før barnet forlater krisesenteret, er hvem som skal koordinere oppfølgingen hvis barnet ønsker dette etter oppholdet. Hvis barnet skal ha videre støtte kun fra krisesenteret, er det naturlig at du som barnets kontaktperson har hovedansvaret.

Hvis barnet skal ha hjelp fra flere instanser, bør dette koordineres. Du kan gjerne delta i arbeidet i en overgangsfase, men krisesenteret bør ikke ha et koordineringsansvar når oppholdet er over. Krisesenteret er et midlertidig hjelpetiltak (krisesenterloven § 2). Det er derfor viktig at det avklares hvem av instansene som er involvert som skal ha det koordinerende ansvaret.

Hva bekymrer barnet seg for?

For de fleste barna er krisesenteret et trygt sted, og det kan være skremmende for barnet å tenke på at oppholdet nærmer seg slutten. Mange gleder seg likevel til å komme tilbake til et mer normalt liv, i særlig grad større barn.

Helt fra starten bør du, som barnets kontaktperson, fortelle at et opphold på krisesenter er midlertidig, men at det er mulig å få hjelp fra krisesenteret også etterpå. Tilbudet om fortsatt kontakt med krisesenteret kan gjøre det tryggere for barnet.

Barn kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til hverdagen etter oppholdet. Få oversikt over hvilke temaer barnet bekymrer seg for. Det kan for eksempel være:

  • Hvor skal vi bo? Barnet bør involveres i beslutninger om eventuell ny bolig. Vil det være en et trygt sted å bo for meg?
  • Vil det være trygt for meg å gå i barnehage/skole, delta i fritidsaktiviteter og å være sammen med venner?
  • Vil vi klare oss økonomisk? Vil vi ha råd til fritidsaktiviteter/idrett?
  • Kan jeg fortsatt ha kontakt med dem jeg er blitt kjent med på krisesenteret?
  • Hvordan blir det for meg å komme på et nytt sted, med ny barnehage/skole og venner?
  • Hva skjer hvis jeg møter far/mor/andre (voldsutøver(ne) tilfeldig ute?
  • Skal jeg ha samvær med far/mor (voldsutøver)? Hva skjer hvis jeg ikke ønsker det?
  • Hva skal jeg gjøre hvis det skjer ny vold, eller far/mor (utsatt) velger å flytte tilbake til voldsutøver(ne)?

Involver barnet i hvor familien skal bo

Hvis familien trenger ny bolig, er det viktig at barnet blir involvert og hørt. Dette forutsetter tett samarbeid mellom barnets og den voksnes kontaktperson. Spør barnet om ønsker og tanker når det gjelder bosted og bolig videre. Hold barnet godt informert om hva som skjer i dette arbeidet.

Les mer om bolig etter oppholdet.

Trygg barnet gjennom god informasjon

I forberedelsene til at oppholdet på krisesenteret nærmer seg slutt, er det flere ting du kan gjøre for å trygge barnet:

  • Informer barnet mest mulig konkret om hva som skal skje før, under og etter flytting.
  • Informer barnet om hvilken oppfølging og støtte som er mulig å få fra krisesenteret etter oppholdet
  • Lag en oversikt for barnet over hvilke instanser som eventuelt vil følge opp barnet og familien etter oppholdet.
  • Lag en oversikt for barnet over hva som skal skje i den første tiden etter oppholdet, for eksempel oppsatte avtaler med krisesenteret, barnevernet, BUP, helsesøster eller andre.

Oppdater barnets sikkerhetsplan

Oppdater, sammen med barnet, forelder og forelders kontaktperson barnets sikkerhetsplan. Tilpass planen mest mulig hva barnet konkret frykter kan skje. Hvis det fortsatt foreligger alvorlige trusler mot familien, må du vurdere hvorvidt politiet  og barneverntjenesten skal involveres i planleggingen.

Les mer om involvering av politiet

Gi barnet strategier for vanskelige situasjoner

Å snakke om hva barnet selv konkret kan gjøre i tilfelle det oppstår vanskelige situasjoner, kan gjøre barnet tryggere. Dette gjelder for eksempel hvis barnet blir kontaktet eller oppsøkt av voldsutøver eller det er andre utfordringer.

  • informer barnet om hvor det kan søke hjelp hvis det skjer ny vold: lærer, helsesøster, barnevernet, politi, krisesenteret, etc.
  • gi barnet telefonnummeret til krisesenteret og gjør det klart at barnet kan ringe til senteret og til deg på egenhånd
  • gi barnet telefonnummeret til Alarmtelefonen for barn og unge, lokal barneverntjeneste og politiet
  • oppmuntre barnet til å ta kontakt med disse instansene ringe ved behov