Oppfølging etter oppholdet

Beboere på krisesenter har ofte behov for hjelp over lengre tid, også etter at oppholdet er over. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i kommunens forpliktelser og gjelder både voksne og barn (krisesenterloven §2).

Kilder brukt i artikkelen

Når beboeren flytter videre fra krisesenteret, kan dette for deg være et viktig skritt i retning av å avslutte kontakten. Beboeren kan oppleve dette ganske annerledes. Det kan være skremmende å flytte fra krisesenteret, å starte på noe nytt og klare seg på egenhånd.

  • Kartlegg hvilken støtte og oppfølging brukeren trenger
  • Tiltak i regi av krisesenteret
  • Fortsatte samtaler
  • Fortsatt hjelp fra andre tjenester
  • Koordinering etter oppholdet
  • Sikkerhet etter oppholdet
  • Når skal du avslutte kontakten?

Kartlegg hvilken støtte og oppfølging brukeren trenger

Når du og beboeren planlegger flytting fra krisesenteret, er det viktig å kartlegge hvilken støtte og oppfølging hun eller han vil trenge etter oppholdet (krisesenterloven §§ 2 og 4). Oppfølging i reetableringsfasen kan omfatte:

  • fortsatt hjelp fra krisesenteret
  • hjelp fra andre offentlige tjenester
  • deltakelse i tiltak/aktiviteter i regi av frivillige aktører
    • individuelle samtaler
    • annen oppfølging fra krisesenteret
    • deltakelse på aktiviteter på krisesenteret

Tiltak i regi av krisesenteret

  • Primærkontakt kan delta i en ansvarsgruppe i en overgangsfase
  • Aktivitetskvelder for tidligere beboere/brukere
  • Nettverksgrupper
  • Mødre-, fedre- og barnegrupper
  • Foreldreveiledning (ICDP)
  • Kafé for tidligere beboere/brukere
  • Telefontilbud til brukere som bor langt unna
  • Anbefale tilbud og bistå med kontakt med tilbud i regi av frivillige organisasjoner 
"Jeg bruker krisesenteret fortsatt. Jeg trenger en påminnelse noen ganger. Det er fort gjort å falle tilbake til dumme tanker, om hvor snill han er … Og jeg har brukt dem som støtteapparat når det er noe med barna. Jeg føler jeg må ha dem i livet, for de var der da det skjedde så mye."

Fortsatte samtaler

Den voldsutsatte kan oppleve reetableringsfasen som krevende og risikabel. Muligheten for å komme til krisesenteret til fortsatte samtaler, kan være en viktig del av oppfølgingen etter et opphold i botilbudet (krisesenterloven §2). Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere.

Muligheten til å kunne komme tilbake for fortsatte samtaler, kan gi en opplevelse av trygghet. Dette kan medvirke til at beboeren tør å flytte fra krisesenteret.

Å kunne få støtte og veiledning fra noen man kjenner og har tillit til, og som kjenner godt til situasjonen man befinner seg i, oppleves ofte som positivt. Dette kan være særlig viktig hvis det oppstår nye trusler og akutte situasjoner.  Fortsatt støtte fra krisesenteret kan hjelpe den utsatte til å opprettholde en beslutning om å ikke dra tilbake voldsutøver.

"Jeg vil ha behov for krisesenteret i lang tid. Det kommer nye overraskelser hver dag."

Hvis beboeren ønsker fortsatte samtaler, sett gjerne opp tid for dette før eller når vedkommende flytter. I samtaler med beboere som vurderer at de ikke vil trenge slike samtaler, kan du informere om at tilbudet om å komme til samtaler alltid vil være åpent.

Les mer om samtaletilbudet (dagtilbudet)

Fortsatt hjelp fra andre tjenester

Det er de ordinære tjenestene i kommunen som skal ha hovedansvaret for oppfølgingen av den voldsutsatte etter oppholdet på krisesenteret. Mange vil ha behov for hjelp fra for eksempel NAV, politi, helsetjenester, etc. Det er viktig at tjenestene er involvert før utflytting, og at ansvarsforholdene mellom krisesenteret og tjenestene er avklart.

Vurder sammen med brukeren om kommunen har forebyggende tiltak eller hjelpetilbud som vedkommende kan ha utbytte av å delta i. Krisesenteret har kanskje oversikt over forebyggende tiltak som aktuelle kommuner har. Det kan også være tiltak i regi av frivillige organisasjoner som kan være aktuelle. Hvis ikke, foreta en kartlegging knyttet til enkelte brukere. Det kan for eksempel være:

  • Foreldreveiledning
  • Skilsmissegrupper for barn
  • Andre tiltak i regi av kommunen
  • Tiltak eller aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner

Koordinering etter oppholdet

Kommunen er ansvarlig for oppfølging av brukeren etter oppholdet på krisesenter, uavhengig av om det er krisesenteret eller andre tjenester som i praksis står for hjelpen (krisesenterloven § 4). Det er viktig at ansvarsfordelingen mellom de ulike instansene er avklart før beboeren forlater krisesenteret.

Hvis beboeren fortsatt har behov for hjelp fra flere tjenester etter oppholdet, bør en av tjenestene ha ansvar for å koordinere innsatsen og være brukerens kontaktperson. Krisesenteret er et midlertidig hjelpetiltak og skal ikke inneha koordineringsansvar etter oppholdet.

Hvis beboeren har behov for langvarige og koordinerte tjenester, bør oppfølgingen forega med utgangspunkt i individuell plan. Det er ikke hensiktsmessig at krisesenteret har den koordinerende rolle i en slik plan.

Sikkerhet etter oppholdet

Selv om den utsatte flytter fra krisesenteret, kan sikkerhet være en utfordring. Mot slutten av oppholdet har dere som oftest bedre oversikt over hvilke trusler som i realiteten foreligger. Kunnskap om trusler må ligge til grunn for forberedelsene til å flytte og arbeidet med å finne ny bolig.

Les mer om arbeid med sikkerhet

Oppdater sikkerhetsplan

Før utflytting er det viktig at du og bruker i fellesskap gjennomgår og oppdaterer sikkerhetsplanen, slik at den tilpasses en ny situasjon.

Dere kan i fellesskap gå gjennom på nytt, konkret og detaljert, hvordan brukeren kan forebygge og hva han eller han kan gjøre i truende situasjoner. Dette kan ha stor betydning både for opplevelsen av trygget og for hvordan brukeren reagerer hvis slike situasjoner skulle oppstå.

Hvis det fortsatt er høy risiko for ny vold, bør dere involvere politiet. I samarbeid med beboeren må det vurderes hvilke sikkerhetstiltak i regi av bruker selv eller i regi av politiet/domstolene som vil være nødvendige videre, som voldsalarm, besøks-/kontaktforbud eller lignende.

Når skal du avslutte kontakten?

Trekk deg gradvis ut

Krisesenteret skal være et midlertidig hjelpetilbud, og du bør etter oppholdet trekke deg gradvis ut av kontakten. Du kan delta i oppfølgingen i en overgangsfase, men ikke lenger som hovedansvarlig.

I noen tilfeller kan dette være vanskelig å akseptere for brukeren. Du kjenner ham eller henne og «saken» godt, noe som gir trygghet og gjør det lettere å bistå når det oppstår nye utfordringer. Det kan oppstå nye truende situasjoner der nettopp din kjennskap til brukeren er sentral for å sikre god og rask hjelp.

Forbered brukeren

Forbered brukeren på at du skal trekke deg ut. Dette kan være krevende, både for bruker og for deg som hjelper. Brukeren vil ofte både foretrekke og kanskje insistere på at du, som hun eller han allerede kjenner og har tillit til, skal fortsette kontakten.

Forbered deg selv

Det er ikke alltid andre tjenesters oppfølging er tilpasset hva du vurderer at brukeren trenger. Siden du ofte kjenner brukeren godt, kan det være lett å tvile på om andre kan gi tilstrekkelig god oppfølging. Når og hvordan du skal «slippe» brukeren, og hvilke utfordringer det kan innebære for deg som hjelper, er et tema som du kan ta med i veiledning for ansatte.

Les også