Universell utforming A-B-C

Hvorfor universell utforming?

Omgivelsene kan stille store krav til mobilitet, oppfatning, orienteringsevne, syn, hørsel, leseferdigheter og kompetanse på ulike områder.

Antallet eldre øker.  Redusert funksjonsevne følger ofte med økt alder.  I løpet av et liv kan de fleste av oss oppleve en funksjonsnedsettelse enten ved at man må bruke krykker en periode eller får redusert hørsel. 

Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for så mange som mulig. Å klare seg selv og ta aktiv del i samfunnet blir for de aller fleste sett på som et viktig gode.  Det er en menneskerett å få delta i samfunnet. Universell utforming er en måte å oppnå dette på. 

Definisjon

Det finnes en rekke definisjoner på universell utforming. Kjernen i dem er å utforme omgivelsene på en måte som ivaretar hele befolkningens variasjon i funksjonsevne, inkludert behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. På denne måten kan flest mulig delta aktivt i samfunnet.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming slik:

"Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det".

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven definerer universell utforming slik i paragraf 13:

"Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig."

Universell utforming er også kjent som:

  • Design for alle 
  • Utforming for alle 
  • Inkluderende utforming 
  • Universell design

Og en rekke flere begrep.

Norsk politikk på området

Det er et politisk mål at Norge skal bli universelt utformet. I dette arbeidet har det vært utarbeidet flere handlingsplaner for å nå målet. I januar 2016 lanserte Regjeringen handlingsplanen som gjelder for perioden 2015-2019.

Universell utforming av velferdsteknologi og IKT er i denne planen sentrale satsingsområder.  Planen inneholder også en rekke tiltak på områdene universell utforming av bygg og anlegg, planlegging og uteområder samt persontransport. 

Universell utforming av IKT ble også slått fast i den politiske plattformen for Regjeringen Solberg i Sundvollen-erklæringen. 

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) koordinerer politikken på området.  

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ved Deltasenteret har delegerte oppgaver fra BLD på området. Bufdir skal følge opp og videreutvikle tiltakene, drive informasjonsforum for planen og gjennomføre enkelte tiltak i planen

 

Hvem har plikt til universell utforming?

Alle private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten – publikumsbygg, nettsider, flyplasser, butikker, legekontor, kollektivtransport m.v. skal være universelt utformet.

Det er hovedløsningen som skal være universelt utformet, ikke nødvendigvis alle sider av virksomheten.

Et eksempel: En butikk selger varer. Hvis butikken også driver netthandel, har butikken to hovedløsninger for salg av varer. Dette betyr at både lokalene og nettbutikken skal være universelt utformet. Pauserommet og toaletter for de ansatte er ikke rettet mot allmenheten og har ikke samme krav. Arbeidsgiver har etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26 likevel et ansvar for å sørge for rimelig individuell tilrettelegging slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan arbeide.

Byggteknisk forskrift (TEK 17) setter krav til universell utforming av nye byggverk for publikum og arbeidsbygninger, og krav om tilgjengelig boenhet i nye private boliger. Disse kravene skal ivaretas av utbygger. I eksisterende byggverk og uteanlegg ligger ansvaret for at tjenesten som tilbys er tilgjengelig for alle, hos virksomheten som tilbyr tjenesten. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Dtl) regulerer dette. Som privatperson trenger du som regel ikke tenke på at noe skal være universelt utformet med mindre du for eksempel lager en nettside rettet mot allmennheten.

Lover

De viktigste lovene som omhandler universell utforming er listet nedenfor. 

Loven utdypes i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) (TEK 17) 

Tilgjengelighet og universell utforming er tatt inn i flere kapitler, for eksempel når det gjelder uteareal, atkomst, inngangsparti, planløsning og utforming av rom i byggverk.

  • Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) Loven stiller krav om universell utforming i offentlige anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider (§6). Dette gjelder alt fra bestilling av kontorstoler til inngåelse av hotellavtaler. Bestillere og leverandører må sette seg inn i hvordan det kan stilles krav om universell utforming i anskaffelser av varer og tjenester i de enkelte tilfeller.
Klage på manglende universell utforming?

Hvis du vil klage på diskriminering på grunn av manglende universell utforming, må du ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet. På ombudets nettsider finnes det informasjon om hvordan du skal klage på manglende universell utforming.

Utfordringer knyttet til universell utforming

Ulike funksjonskrav og kryssende interesser

Ulike brukergrupper har ulike behov for tilrettelegging. Synshemmede må for eksempel kompensere for nedsatt syn med lyd eller berøring, hørselshemmede med syn. Tepper på gulv er bra til demping av støy, men uheldig for personer med astma-/allergi.

Hensyn til sikkerhet

Dersom en løsning innebærer fare, må sikkerhet komme først. Et eksempel er påbud om branndører. Branndører kan bli for tunge selv for personer med normal muskelstyrke. Men ofte kan sikkerhet og universell utforming ha sammenfallende behov, f.eks. ved evakuering av bygg, båter eller kjøretøy, der enkle rømningsmuligheter for alle er en vesentlig kvalitet.

Naturens egne grenser

Mange naturområder lar seg vanskelig tilrettelegge for alle. En bratt bakke kan vanskelig få en stigningsgrad som passer for rullestolbrukere. Vintervedlikehold på veier og andre utendørsarealer er også en utfordring, snø kan viske ut ledelinjer og andre detaljer synshemmede bruker til å navigere og også gjøre det vanskelig å ta seg frem med rullestol eller ganghjelpemidler.   Samtidig er det mange av våre nære naturområder som med enkel grep kan gjøres tilgjengelige for langt flere.

Hensyn til verneverdige bygg og områder

Noen bygninger og områder er verneverdige og lar seg derfor ikke utforme universelt. Ofte kan man likevel øke tilgjengeligheten med tilrettelegging for enkeltgrupper som for eksempel ved å installere trappeheis for rullestolbrukere der man ikke kan lage en integrert heis.

Estetiske hensyn

Estetiske hensyn hevdes av noen å være uforenlig med krav til universell utforming. Gjennom kreativitet og kunnskap kan en likevel ofte forene begge hensyn.

Historikk

Begrepet universell utforming ble hentet til Norge fra USA. I rapporten Universell utforming. Planlegging og design for alle, utgitt av Rådet for funksjonshemmede i 1997, bygger man på arbeid gjort av The Centre for Universal Design ved North Carolina State University (NCSU).  Senteret ved NSCU utarbeidet 7 prinsipper for universell utforming. Prinsippene skulle både evaluere eksisterende utforming og veilede i design av nye løsninger.  Prinsippene har vært en viktig referanse for formgivere for å lage universelle løsning.

I Manneråkerutvalgets innstilling, NOU 2001:22 Fra bruker til borger, ble universell utforming løftet fram som en «formgivings- og planleggingsstrategi som introduserer likestilling som et viktig element i fysisk utforming av samfunnet». Manneråkerutvalgets innstilling ble senere fulgt opp i Stortingsmelding nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Den første handlingsplanen for universell utforming kom i 2004: Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder 2004-2008. Regjeringens tredje handlingsplan for universell utforming ble lansert i januar 2016.

Publisert 05. mars 2015.
Oppdatert 07. august 2017.