Status

Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for så mange som mulig. Her presenteres en samling av statistikk som belyser dagens status for universell utforming ved friluftsliv, boforhold, offentlige bygninger, IKT og transport.

Hovedpunkter

46 % av funksjonshemmede mener transport er en utfordring i hverdagslivet.

Om lag 30 % av statlige virksomheter med IKT-strategi har universell utforming som en del av strategien.

2 av 3 bor i boliger som ikke har tilgjengelig inngangsparti eller utearealer for rullestolbrukere eller personer med annen form for bevegelseshemning.

Transport

Utfordringer ved bruk av transportmidler

En undersøkelse gjort av Sintef (2015) viser at 46 % av personer med nedsatt funksjonsevne, av om lag 260 respondenter, mener transport er en utfordring i hverdagslivet. Dette inkluderer 24 % som er svært enig i at transport utgjør en utfordring i hverdagslivet, mens 22 % er litt enig. I samme undersøkelse kommer det også frem at over 50 % av personer med nedsatt funksjonene har vansker med å reise med buss uten ledsager.

Bruk av transportmidler

Andel som bruker ulike transportmidler minst 1 gang i uka blant bevegelseshemmede og befolkningen generelt, 2015

Kilde: TØI rapport 1465/2016

Andel som benytter ulike transportmidler til arbeid/skole. For bevegelseshemmede og befolkningen generelt, tall for 2015

Kilde: TØI rapport 1465/2016

Andel som bruker ulike transportmidler minst 1 gang i uka blant bevegelseshemmede og befolkningen generelt, 2015

Andel som benytter ulike transportmidler til arbeid/skole. For bevegelseshemmede og befolkningen generelt, tall for 2015

Bruker man flere reisemidler er det transportmiddelet man reiser lengst med det som er oppgitt.
Kilde: TØI rapport 1465/2016

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra rapporten "Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne" utarbeidet av Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud ved Transportøkonomisk institutt (TØI rapport 1465/2016).

Det er blitt gjennomført to nettbaserte spørreundersøkelser i 2015 blant henholdsvis personer med nedsatt bevegelsesevne og befolkning generelt. Begge er landsrepresentative for personer i alderen 18-67 år.

For undersøkelsen blant personer med nedsatt bevegelsesevne ble utvalget trukket fra Hjelpemiddeldatabasen som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det ble trukket et tilfeldig bruttoutvalg på 3000 personer. Alle disse fikk tilsendt et informasjonsbrev med lenke til undersøkelsen. Det ble også sendt ut påminnelse om undersøkelsen et par uker etter første utsendelse. Nettoutvalget som analysene er basert på, består av 492 personer. Nettoutvalget skal være representativt for personer med tyngre bevegelseshemninger i alderen 18-67 år, dvs. de som har behov for ulike hjelpemidler og har fått støtte til dette.

For undersøkelse blant befolkningen generelt ble spørreundersøkelsen rettet mot befolkningen generelt, det vil si den norske befolkningen 18-67 år. Den ble gjennomført av TNS Gallup via GallupPanelet. GallupPanelet er et forhåndsrekruttert utvalg av personer over 15 år som er villig til å delta undersøkelser (p.t. ca. 45.000 personer). Deltagerne er rekrutterte tilfeldig gjennom andre telefon- (fast- og mobil) og postale undersøkelser, og utgjør et aktivt panel. Undersøkelsen ble gjennomført over Internett, og nettilgang (samt eposttilgang for mottak av spørreskjema) er dermed en forutsetning for deltakelse. Totalt var det 1191 personer som deltok i denne undersøkelsen. Undersøkelsen er landsrepresentativ.

For mer informasjon om undersøkelsene, spørsmålene og studien se rapporten "Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne".

I en undersøkelse gjort av Braarud (2012) viser det seg at omtrent 60 % av rullestolbrukere har i stor grad problemer med å bruke billettautomater i forbindelse med bruk av buss eller T-bane/bybane. Dette basert på en undersøkelse hvor 160 rullestolbrukere har svart. Undersøkelsen viser også at 60 % av rullestolbrukere, som benytter seg av buss sier det er vanskelig å få informasjon om hvilke ruter og holdeplasser som er tilgjengelige.

Tilgjengelig samferdsel

Tall fra Kartverket viser at det kun er svært korte veistrekninger som er tilgjengelige for personer med nedsatt syn. Kun 5 % (35 kilometer) av registrerte gangveier/fortauer er tilgjengelige for personer med nedsatt syn i Norge. Dette basert på registreringer av byer og tettsteder i 161 kommuner.

Tilgjengelige veier

Andel veier som er tilgjengelige for brukere av rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Andel veier som er tilgjengelige for brukere av rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Andel veier som er tilgjengelige for brukere av rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Andel veier som er tilgjengelige for brukere av rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Antall meter tilgjengelige veier i de største byene, 2015

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad tettsteder er tilgjengelige. Ved utgangen av 2015 var 161 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema utviklet av Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10, Norsk Standard 11005, Norsk Standard 12184, Bygg for alle, Statens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler.  Les mer i overordnet klassifisering  for manuelle rullestoler og for elektriske rullestoler.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

I samme undersøkelse gjort av Kartverket kommer det frem at HC-parkeringsplasser er generelt lite tilgjengelige for brukere av både manuell og elektrisk rullestol. Kun 1 % er tilgjengelig for manuell rullestol, mens 2 % er tilgjengelig for elektrisk rullestol.

 

HC-parkering

Andel HC-parkeringer som er tilgjengelige for brukere av rullestol i de største byene, 2015

Kilde: Kartverket

Andel HC-parkeringer som er tilgjengelige for brukere av rullestol i de største byene, 2015

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad tettsteder er tilgjengelige. Ved utgangen av 2015 var 161 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema utviklet av Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10Norsk Standard 11005Norsk Standard 12184Bygg for alleStatens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler.  Les mer i overordnet klassifisering  for manuelle rullestoler og for elektriske rullestoler.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

Det er få jernbanestasjoner som er universelt utformet. Tall fra Bane NOR (2015) viser at 4 jernbanestasjoner, Heggedal, Spikkestad, Råde og Trondheim, var universelt uformet i 2014, mens 102 stasjoner var tilgjengelige. Ytterligere 6 stasjoner, Mysen, Kråkstad, Greverud, Tomter, Harestua og Spydeberg, ble universelt utformet i løpet av 2015.

Jernbanestasjoner er tilgjengelige når det finnes minst en løsning tilpasset brukergrupper med nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer blant annet at minst én vei til plattformen er tilgjengelig for alle og at det finnes hjelpemidler og utstyr slik at det er mulig å komme seg fra plattformen og om bord i toget ved behov. At en jernbanestasjon er universelt utformet vil si at alle kan benytte seg av de løsningene som finnes på stasjonen. Dette innebærer at samtlige veier til plattformen er tilgjengelig og at alle plattformene er i en viss høyde slik at det ikke er nødvendig med ekstra utstyr for å komme om bord i toget.
-----------
Tallene i denne artikkelen er hentet fra Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne - tema transport.

-----------

IKT og digital deltakelse

Universell utforming på norske nettsider

Universell utforming av norske nettsider er et krav som følge av Forskrift om universell utforming av IKT. 54 % av nettsider i offentlig sektor og 49 % av nettsider i privat sektor er universelt utformet. Dette i følge en statusmåling gjort i 2014 av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) av om lag 300 nettsider. Undersøkelsen viser blant annet at illustrasjoner på norske nettsider sjeldent er forklart. Kun 7 % av virksomheters nettsider oppfyller kravene ved bruk av tekstlig forklaring av illustrasjoner.

Tall fra SSB (2015) viser at om lag 30 % av statlige virksomheter med IKT-strategi har universell utforming som en del av strategien

Digitale barrierer

I en rapport utført av Implement Consulting Group og Funka nu (2016) kommer det frem at 26 % av personer med nedsatt funksjonsevne har valgt eller blitt tvunget til å avslutte et arbeidsforhold som følge av digitale barrierer. Dette basert på en brukerundersøkelse med 107 respondenter.

--------------
Tallene i denne artikkelen er hentet fra Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne - tema IKT og digital deltakelse
-
-------------

Friluftsliv

Få friluftsområder er universelt utformet

Under 3 % av friluftsområder tilfredsstiller kravene til universell utforming for rullestolbrukere og synshemmede. Dette viser en kartlegging av 14 fylker gjort av Friluftsrådenes landsforbund (2010).

Tilgjengelighetskartlegging i friluftsområder

Kartverket har i løpet av perioden 2009 til 2015 registrert tilgjengelige elementer for rullestolbrukere og personer med nedsatt syn i friluftsområder i 125 kommuner. Friluftselementene som har blitt registrert er turveier, parkeringsmuligheter, sittegrupper, grill- og bålplasser, toalett, gapahuk og hytter, fiskeplasser og baderamper. Det skilles mellom manuell og elektrisk rullestol fordi det stilles ulike krav til rullestolene.

Tilgjengelighet i friluftsområder

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for manuell rullestol, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for elektrisk rullestol, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for manuell rullestol, 2015

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for elektrisk rullestol, 2015

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad friluftsområder er tilgjengelige. Ved utgangen av 2015 var 125 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema fra Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10, Norsk Standard 11005Norsk Standard 11010Norsk Standard 12184, Bygg for alle, Statens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler. Les mer i overordnet klassifisering for manuelle rullestoler og elektriske rullestoler.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet 

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

Friluftselementer som parkeringsmuligheter, sittegrupper og hvilebenker, samt grill- og bålplasser følger samme klassifiseringsskjema for rullestol. Det vil si at andel tilgjengelighet er den samme for manuell og elektrisk rullestol for disse elementene.

Her kommer det blant annet frem at 6 % av kartlagte toaletter i friluftsområder er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol. 42 % av grill- og bålplasser i friluftsområder er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol.

Det kommer også frem at 14 %, 87 kilometer, av registrerte turveier er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol. 26 %, 136 kilometer, er tilgjengelige for brukere av elektrisk rullestol. For personer med nedsatt syn er 46 %, 243 kilometer, av registrerte turveier i friluftsområder tilgjengelige.

Tilgjengelige turveier

Andel turveier som er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Andel turveier som er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Antall meter tilgjengelige turveier for brukere av rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad friluftsområder er tilgjengelige. Ved utgangen av 2015 var 125 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema fra Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10Norsk Standard 11005Norsk Standard 11010,  Norsk Standard 12184Bygg for alleStatens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler. Les mer i overordnet klassifisering for manuelle rullestoler og elektriske rullestoler.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet 

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

----------
Tallene i denne artikkelen er henet fra Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne - tema Idrett, fysisk aktivitet og kultur

Offentlige bygg

Nærmere 80 % av landets grunnskoler er ikke er tilgjengelige for bevegelseshemmede, i følge en undersøkelse gjort av Norges Handikapforbund i 2014. Det var 784 grunnskoler med i kartleggingen.

Inngangspartier lite tilgjengelig

Registreringer gjort av Kartverket viser at 7 % av inngangspartier tilhørende offentlige bygninger er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol. 28 % er tilgjengelige for brukere av elektrisk rullestol.

Det stilles ulike krav til tilgjengelighet for manuell og elektrisk rullestol. Rampe i inngangspartiet kan ha noe mer stigning for elektrisk rullestol enn for manuell. Dette er ofte en faktor som avgjør om et inngangsparti er tilgjengelig for brukere av manuell rullestol eller ikke.

For personer med nedsatt syn er 23 % av inngangspartier for offentlige bygninger tilgjengelig.

Tilgjengelige inngangspartier i offentlige bygninger

Tilgjengelighet for inngangspartier i offentlige bygninger, 2016

Kilde: Kartverket

Tilgjengelighet for inngangspartier i offentlige bygninger, 2016

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad tettsteder er tilgjengelige.Ved utgangen av 2015 var 161 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema utviklet av Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10Norsk Standard 11005Norsk Standard 12184Bygg for alleStatens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler.  Les mer i overordnet klassifisering  for manuelle rullestoler og for elektriske rullestoler.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

Bolig

Av personer med nedsatt funksjonsevne bor 11 % i bolig som er tilrettelagt for sin funksjonshemming. 28 % av personer med nedsatt hørsel eller syn bor i tilrettelagt bolig, mens 21 % av personer med nedsatt bevegelsesevne bor i tilrettelagt bolig (Ramm og Otnes 2013).

Inngangspartiet hindrer tilgjengeligheten

I levekårsundersøkelsen SILC (2015) svarer 34 % av personer med nedsatt funksjonsevne at inngangspartiet til boligen er tilgjengelig for rullestolbrukere. Med andre ord bor 2 av 3 i boliger som ikke har inngangsparti som er tilgjengelig for rullestolbrukere.

-------------
Talllene i denne artikkelen er hentet fra Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne- tema Boforhold.
-
------------

Litteratur

Bane NOR (2015). Stadig bedre tilgjengelighet på stasjonene

Braarud, E. (2012). Universell utforming av transportmidler. Tilgjengelighet til buss, bane og tog for rullestolbrukere. Masteroppgave Trondheim: NTNU. 

Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) (2015). Digitale barrierer på norske nettstader: Status for universell utforming på nettstader i privat og offentleg sektor. Difi-rapport 2015:7.

Friluftsrådenes Landsforbund (2010). Oppsummering av kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder. (FL Rapport, 2010). Sandvika: Friluftsrådenes Landsforbund.

Implement Consulting Group og Funka nu (2016). Digitale hindre for økt sysselsetting

Kartverket (2017). Rettleiing og resultat.

Ramm, J., & Otnes, B. (2013). Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling. (SSB Rapporter nr. 8, 2013). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 

Statistisk sentralbyrå (2015). Statlige virksomheter. IKT-strategi. Tabell 10619

Ystmark, B. K., Øvstedal, L., Nordtømme, M. E., Kummeneje A. S. & Solvoll, G. (2015): Transportordninger og arbeidsdeltakelse. Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne. Trondheim: Sintef.