Oppsummert av Deltasenteret

Deltasenteret fikk i oppdrag av BLD å koordinere innspillsmøter vedrørende ny handlingsplan og bred innsats for universell utforming. Det ble lagt opp til to separate møter; ett for statlige virksomheter og ett for organisasjoner.

13. januar ble møtet med statlige virksomheter gjennomført. Deltakere var: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken, Statsbygg og Avinor. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) var påmeldt med to deltakere, men ble forhindret i å komme. Difi sendte et skriftlig innspill til tiltak. Fra BLD deltok Olav Rand Bringa.

14. januar ble møtet med organisasjonene gjennomført. Deltakere var: Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, SAFO, Kommunesektorens organisasjon, KS og Statens seniorråd. Fra BLD møtte Olav Rand Bringa.

I etterkant ble det satt opp ekstraordinære møter med FFO (inkludert Hørselshemmedes landsforbund og Blindeforbundet) 30. januar og 6. februar. På møtet 30. januar deltok avdelingsdirektør Siw Ellefsen og Olav Rand Bringa fra BLD, 6. februar Olav Rand Bringa på vegne av BLD.

Invitasjonene ble sendt ut til samme distribusjonsliste som innspillsmøtene i 2013.

Gjennomføring

BLD v/Olav Rand Bringa holdt en innledende presentasjon på alle møtene der han redegjorde for hva handlingsplanen er tenkt å omfatte og hvordan dette henger sammen med regjeringens mål, tidligere arbeid på feltet universell utforming og planlagte satsinger på tilgrensende områder. Det skal utvikles en handlingsplan for universell utforming 2015-2019 med hovedvekt på IKT og velferdsteknologi. Samtidig ønsker departementet en strategi for oppfølging av løpende oppgaver på øvrige innsatsområder for universell utforming. Det ble informert om tidsplan frem til handlingsplanen er klar i juni.

Prosessen mellom BLD og departementene etter innspillsmøtene vil være intern. Det ble derfor gjort tydelig at eventuelle innspill som ikke var levert, burde komme innen få dager.

 

Generelle synspunkter og innspill på handlingsplan og strategi for oppfølging

Handlingsplan kontra ‘løpende oppgaver og tiltak’

Det ble understreket av flere at en handlingsplan som sådan, har en annen status og tyngde enn ‘løpende oppgaver’. En handlingsplan er i seg selv en ‘motor’ for universell utforming og viktige prosesser som holder arbeidet i gang og påvirker utviklingen. Det vil være en utfordring å få tydeliggjort og vektlagt de ‘løpende oppgavene’ på samme måte. 

 

Valg av innretning på handlingsplanen

FFO ønsker at en ny handlingsplan for universell utforming bygger på CRPD.

Organisasjonene stilte seg spørrende til de tema som er valgt for den nye handlingsplanen. Fagdirektoratene ønsker at man fortsatt har en strategi for oppfølging av universell utforming innen blant annet bygg og uteområder og transport, også om det blir utenfor en ny handlingsplan.

I forbindelse med handlingsplanen er det lagt opp til kontakt med KMD, HOD, SD og ASD.

FFO savner Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet blant departementene det er tenkt å ha særskilt kontakt med i handlingsplanarbeidet, blant annet fordi organisasjonene ønsker økt fokus på innhold på IKT-området (ikke bare teknisk plattform).

Utfordring knyttet til tiltak utenfor handlingsplanen

Det synes å være bred enighet om at mange av innspillene fra 2013 fremdeles er relevante. Det er noe skepsis til om man vil nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025. Det er enighet om at konkrete mål og tiltak må til, også utenom områdene IKT og velferdsteknologi, for ikke å miste fremdrift etter de tidligere handlingsplanene.

Det var enighet at en handlingsplan med klare mål skaper en god dynamikk, slik at det er ønskelig å få flest mulig av de aktuelle oppfølgingsaktivitetene inn i en handlingsplan. Innspillsprosessen viste at det samtidig var oppslutning om å satse på de små skrittene/lavthengende frukter for å sørge for fortsatt utvikling på området universell utforming generelt.

SAFO understreket spesielt sterkt at økte midler til universell utforming bør brukes innen helt sentrale samfunnsområder. SAFO ønsker fortsatt fokus på annet enn IKT og velferdsteknologi, hvor det er rask endringstakt uansett og flere statlige satsinger allerede.

Velferdsteknologi

På alle møtene ble det diskutert hvordan begrepet velferdsteknologi kan forstås, hva er berøringspunkter med universell utforming. I tillegg ble skillet mellom velferdsteknologi og individuelle hjelpemidler nevnt som et punkt hvor det kan oppstå gråsoner. Ingen av funksjonshemmedes organisasjoner som var til stede på møtene har et ferdig utmeislet syn på myndighetenes forskjellige satsinger innen velferdsteknologi. Man ønsket å kunne komme tilbake til dette senere.

Diskrimineringslovgiving og universell utforming

I Difis skriftlige innspill fremkommer et ønske om fortsatt fokus på DTL med tilhørende IKT-forskrift, det kan være behov for endringer ettersom teknologi og bruk av IKT endrer seg.

Hørselshemmedes landsforbund påpekte at uten forskrifter på andre områder enn IKT, har DTL ikke blitt et så godt hjelpemiddel for å fremme universell utforming som man kunne ønske. Regelen om at tiltak bare kan kreves der det ikke utgjøre en uforholdsmessig byrde for virksomheten, gjør at funksjonshemmede har oppnådd lite ved å klage inn manglende tilgjengelighet, nemnda har en restriktiv praksis.

Samarbeid og påvirkning underveis i handlingsplansperioden

Ingen av de inviterte har konkludert angående velferdsteknologi. Organisasjonene ønsker å kunne komme med innspill senere i prosessen om dette. SAFO synes det trengs noen treffpunkter og et miljø som arbeider med spørsmål knyttet til handlingsplanen, som en referansegruppe.  SAFO ønsker treffpunkter utover det som skjer gjennom den generelle kontakten mellom myndigheter og organisasjoner.

 

Innspill om IKT

IKT ble i liten grad berørt i møtet med fagdirektoratene. Difi var forhindret fra å komme,  men sendte et skriftlig innspill.

Difi har gitt følgende innspill om viktige satsingsområder framover:

  1. Det må arbeides med indikatorer for universell utforming av IKT, testverktøy basert på indikatorer er ønskelig

  2. Status må kartlegges – hvordan er det med universell utforming av IKT

  3. Det må satses videre på formidlingsaktiviteter som kunnskaps- og kompetansetiltak

  4. Videreutvikling av forskriften om uu av IKT, herunder se til standarder for IKT, regelverk i andre land, ny teknologi og dens betydning for forskriftens virkeområde (vurdere utvidelse til utdanning og arbeidsliv)

Difi tenker seg i tillegg at følgende konkrete aktiviteter kan være aktuelle:

  1. Lage veileder for IKT-anskaffelser

  2. e-læringsopplegg om universell utforming av IKT

  3. Konferanse/fagdag om universell utforming av IKT

     

    Blindeforbundet mener det er viktig å tenke tilgjengelighet for alle helt fra starten  av i utviklingsprosesser innen IKT.

     

    HLF og Blindeforbundet ber om at myndighetene ser på endring av IKT-forskriften, blant annet fordi  den ikke dekker viktige områder som undervisningssektoren.

Statsbygg påpekte at man må tenke over at de fleste nye yrkesbygg vil få åpen løsning, det er derfor viktig at man tenker over hvilke IKT-prosjekter som støttes. Viktig å tenke IKT og arbeidsliv. Løsninger må kunne brukes av alle arbeidstakere i utgangspunktet, man løser ikke tilpasningsbehov ved å bygge noen ekstra cellekontorer.

HLF ønsker at man har fokus på innhold på nettsider, etterlyser teksting av film og video uansett om det er på TV, kino eller del av nettsider og nettavisers innhold.

Blindeforbundet etterlyste mer synstolkning, også på innhold som er del av forskjellige nettsider.

Organisasjonene ba om at man ser nærmere på indikatorene for tilgjengelighet til nettsteder. Blindeforbundet er overrasket over at over 50 prosent av offentlige nettsteder skal være tilgjengelige allerede. Det ble etterlyst mer fokus på tilgjengelig innhold, mer bruk av teksting (ikke bare på TV, men på film lagt ut på nettavisene med mer) og synstolking.

Organisasjonene er svært positive til prosjektet med utvikling av taleteknologi på norsk. Man understreket at dette ikke måtte ses på bare som et hjelpemiddel for arbeidslivet, men kan forenkle kommunikasjon på flere sosiale arenaer. HLF tror dette vil gi mer direkteteksting etter hvert. Blindeforbundet mener mer talestyring av tekniske apparater vil gjøre det lettere for blinde, særlig nyblinde å bruke ny teknologi og dermed bli mindre avhengige av individuelle hjelpemidler.

Organisasjonene er opptatt av at læringsplattformene som er i bruk i utdanningssektoren ikke er universelt utformet. Vil være viktig å rette på dette i handlingsplanperioden.

 

Innspill om velferdsteknologi

Både organisasjonene og fagdirektoratene mangler ferdige planer og strategier angående velferdsteknologi.

SAFO uttrykte bekymring om velferdsteknologi som langt mer (helse og omsorg, tiltak for tjenesteutøvere) enn universell utforming av mainstreamprodukter. De var opptatt av hvordan allerede igangsatte programmer og satsinger passer inn ved siden av denne nye handlingsplansatsingen. Det er ønskelig for både SAFO og FFO å kunne få gi videre innspill om velferdsteknologi.

Representantene fra Husbanken pekte på at universell utforming er en viktig inngangsport til smarthusteknologi og selvstendig bolig. Universelt utformede heis-løsninger bør også kunne defineres som velferdsteknologi. Fra andre ble det pekt på at man også måtte få oversikt over hva som skjer innen ordinær teknologiutvikling. Samtidig ble det henvist til prosjekter med Omsorg Pluss boliger, hvor det har blitt klart at nettbrett ikke er godt egnet som plattform for kommunikasjon med tjenesteleverandører for alle (eksempel: eldre beboere som har syns- eller hørselshemming). Det ble anbefalt å satse på teknologi som er så allmenn som mulig, prismessig tilgjengelig (spesielt om bruker selv forventes å anskaffe teknologien). Opplæring av brukere må være systematisk, og ta høyde for forskjeller i kompetanse.

Det ble påpekt at det finnes et nettverk for velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet og KS, knyttet opp mot Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP). Velferdsteknologisatsingen i NVP har mye fokus på omsorgstjenester og sikkerhet i bolig. Universell utforming er og skal være mer mainstream, og det bør reflekteres i tiltakene i ny handlingsplan. Det var enighet om at universell utforming av brukergrensesnitt på velferdsteknologi blir viktig.

Organisasjonene ønsker fokus på velferdsteknologi som støtter opp under selvstendighet, dvs. velferdsteknologi må ikke bli synonymt med omsorgsteknologi og kommunal helse- og omsorgssektors fokus på effektivisering av sine oppgaver.

Hørselshemmedes Landsforbund ønsker mer fokus på teknologi som egner seg i sosiale sammenhenger og i arbeidslivet. Det er ikke nok med teknologi som funger for kommunikasjon en til en i hjemmet.

HLF mener det må satses på velferdsteknologi som er brukervennlig for alle aldersgrupper, også yngre og yrkesaktive. Det betyr at teknologien må kunne integreres med eksisterende teknologi og være mobil.

Organisasjonene (særlig HLF og Blindeforbundet) ønsker at man ser teknologiutviklingen på området i sammenheng med rehabiliteringstiltak og opplæring.

Organisasjonene understreker at satsing på velferdsteknologi ikke må bety nedbygging av hjelpemiddelsystemet. Brukere må heller ikke pådyttes tekniske løsninger, men få et valg. En del grupper vil ikke kunne bruke bl.a. nettbrett, apper og Iphone. Disse vil fremdeles trenge spesialdesign.

Det ble sagt fra SAFO at dersom rapporten fra Standard Norge om velferdsteknologi går langt inn i tjenestebegrepet, vil SAFO se det som problematisk å legge rapportens synsmåte til grunn. Dette ble ikke diskutert på møtet med FFO.

 

Innspill til videre tiltak for universell utforming utenom IKT og velferdsteknologi

På møtet med fagdirektoratene ble følgende spesielt grundig diskutert:

  1. Heistilskudd og etterinstallering av heis

  2. Holdningskampanje/informasjon til allmennheten om universell utforming

  3. Fortsatt FoU-aktivitet, blant annet for å kunne grunngi myndighetskrav til tekniske løsninger, arbeide kunnskapsbasert (med eksisterende bygg mv)

  4. Mainstream vs. spesialløsninger

 Husbanken ser økt interesse for heistilskudd til etterinstallering av heis. Det er nødvendig med tilskudd, ikke bare lån, for at borettslag og sameier skal vurdere etterinstallering.  Man bør satse på tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det har man noe dokumentasjon for når det gjelder heis (kan hindre fallskader i trapp). Heis er også likt av markedet (økt pris på bolig).

Det er tro på å lage en eller flere kampanjer for å promotere universell utforming. På møtene kom det frem et ønske om å unngå reprise av problemfokuseringen knyttet til universell utforming og små boliger. Statlige etater var opptatt av at eventuelle holdningskampanjer i større grad enn tidligere bør gripe tydeligere fatt i mangfoldstenkning, ikke ha fokus så mye på funksjonshemmede. Man kan muligens fokusere mer på eldre.

 

FFO understreker følgende fra innspillene i 2013:

  1. Visjonen om uu i 2025

  2. Krav om fremdriftsplan og økonomisk satsing

  3. Behov for stimuleringsmidler (100 mill. over 5 år er ikke mye, beklagelig at BRA-midler er borte, brukermedvirkning sentralt og lokalt, kommunale råd ble ikke utfordret i K1; FFO fremdeles opptatt av eksisterende bygg)

  4. Ønsker et TILGJENGELIG Norge innen 2020 og at det settes etappemål

  5. Ønsker handlingsplan for uu frem til 2025, uavhengig av regjeringsskifter

  6. Satsing på tilgjengelige boliger

  7. Satsing på tilgjengelighetstilskudd for ombygging (bare ca. 250 kommuner tilbyr dette i dag)

     

Nye innspill fra FFO på tiltak for uu generelt:

  1. Kartlegging av heisbehov, og satsing på etter installering

  2. Trenges fortsatt fokus på av-/påstigningsløsninger, spesielt på jernbane

  3. Utarbeide veiledere med gode eksempler, arrangere opplæring og få på plass godt undervisningsmateriell om uu (også rettet mot politikere)

  4. Lokale/kommunale handlingsplaner for uu viktig (se til Stavanger)

  5. Arbeid med standardisering må videreføres.

  6. Ønsker tiltaksmidler det kan søkes på for mindre tiltak lokalt (eks. fra velforeninger)

     

Supplerende innspill fra Blindeforbundet om uu generelt:

  1. Forskrift om uu av eksisterende bygg ville være et kraftfullt grep, og trinnfri adkomst viktig for fleire enn rullestolbrukere ( lønnsomt, minsker fare for fall)

  2. Viktig å tenke veifinning i bygg, ikke bare tilgjengelige inngangspartier

  3. Hovedfokuset må være varer og tjenester som kan brukes av alle ( Eksempel: Finnes pt ikke DAB-radioer som er egnet for selvstendig bruk av synshemmede)

  4. Universelt utformet reisekjede kan ikke erstatte TT-transport for alle, må ha to tanker i hodet

  5. Opplæring  1 til 1 i bruk av mainstremprodukter kan være nødvendig for blinde og svaksynte, burde kunne gis som tilbud gjennom NAV

  6. Mange vil fremdeles trenge hjelpemidler som tar spesielt hensyn til synstap

 

Supplerende innspill fra Hørselshemmedes Landsforbund om uu generelt(se også skriftlig innspill):

  1. Ønsker at man tenker interseksjonalitet i videre arbeid med universell utforming og ikke-diskriminering

  2. Sikre universelt utformede løsninger for kommunikasjon med det offentlige, også for utveksling av sensitiv informasjon

  3. Dett er underforbruk av visuell kommunikasjon i transportsektoren, må også kunne brukes ved avvik/forsinkelser

  4. Det er et ønske med økt fokus på kommunikasjonsutfordringer knyttet til idrett og kultur og generell samfunnsdeltakelse

 

Innspill fra SAFO utenom handlingsplanen for uu av IKT og velferdsteknologi (se også skriftlig innspill fra Arne Lein):

  1. Er et ønske om satsing på skolebygg (jf. Innspill 2013)

  2. Fortsatt fokus på kunnskapsoppbygging i kommunene angående uu

  3. Kunnskapsoverføring frå direktorater og departementer til ytre etat og kommuner

  4. Kampanje eller andre tiltak for å etablere uu som et positivt begrep igjen

  5. Fortsatt satsing på uu spesielt hos KMD, SD og Kunnskapsdepartementet (se skriftlig innspill)

Publisert 12. mai 2015.
Oppdatert 12. mai 2015.