Innspill til «Norge universelt utformet 2025»

Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som en nasjonal pådriverenhet i høyere utdanning for universell utforming, inkluderende læringsmiljø og utdanningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg (LMU). Universell er tilknyttet NTNU.

Deltasenteret har på vegne av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) arrangert tre innspillsmøter for å gi råd til arbeidet med en ny strategi for regjeringen frem mot 2025. Deltakerne ble invitert til å gi skriftlige innspill i tillegg til synspunkt som ble fremlagt under møtene.

Universell har hatt en rolle i gjennomføring av nåværende handlingsplan, og har hatt ansvaret for «FOU3: Universell utforming i universitets- og høgskolesektoren». På bakgrunn av dette er Universell naturlig nok mest opptatt av kompetanseutvikling når det gjelder universell utforming, men har også noen generelle betraktninger til den videre utviklingen. Våre innspill kan kort summeres i følgende punkter:

  • Universell mener det er nødvendig med en ny handlingsplan for universell utforming, og at denne fortsatt må koordineres av BLD. Selv om mye godt arbeid finansieres og gjennomføres av fagdepartementene, tror vi fremdriften på enkelte felt fortsatt vil være avhengig av påtrykk fra en sentral koordinator mellom departementene. Inndelingen bør være etter tema, hvor hver ulik sektor tildeles ansvar.
  • Universell mener at ordningen med sentrale stimuleringsmidler må fortsette, og at omfanget av disse midlene bør øke. Vi registrerer at det er vanskelig å måle omfanget av midler som brukes av andre departementer, men ser gjerne at alle involverte departementer synliggjør hvilket ansvar de har gjennom tydeligere eierskap ansvar til ulike tema, samt synliggjøring av finansiering og gjennomføring av konkrete tiltak.
  • Universell mener at Kunnskapsdepartementet bør sørge for forskningsmidler til universell utforming, slik at det etableres et forskningsmiljø på tvers av utdanninger og fagmiljø. Forskningen bør støtte og heve kvaliteten på undervisningen gjennom produksjon av faglitteratur, ny undervisningsmetodikk, fagseminarer mv. Vi ser gode eksempler på dette for eksempel fra USA, hvor det er aktive forsknings/ utdanningsmiljøer som hever kompetansen om universell utforming til et nytt nivå.
  • Universell mener at ordningen med stimuleringsmidler som vi har disponert må fortsette. Vi ser positiv effekt av relativt begrensede midler, og har blant annet bidratt til implementering av nye kurs, nytt undervisningsmateriell og fått flere utdanninger interessert i tematikken. Tildeling av midler må i noen tilfeller kunne gis over et visst tidsrom for å få effekt, da vi har erfart at kompetanseoppbygging i universitets- og høgskolesektoren er tidkrevende. Vi tror ikke stimuleringsmidler må drøftes av en stor faggruppe, da vi ser dette som unødig kostnadskrevende og ikke nødvendig for å få effekt av relativt små midler. Når det gjelder forskningsmidler stiller saken seg naturlig nok annerledes, da det sannsynligvis vil være snakk om større beløp over lengre tid.
  • Universell mener at det er behov for en koordinator på området i høyere utdanning, som kan være en drivkraft og samspillspartner til de som trenger hjelp for å komme i gang eller til å prioritere prosjekter. Vi tar gjerne på oss den oppgaven videre. Vi viser til egne rapporter for videre drøftinger om dette.
  • Universell mener det fra sentralt hold må satses på kompetanseløft på ulike nivå:
    • Basiskompetanse til privat virksomhet må ivaretas av fagorganisasjoner og bransjeorganisasjoner slik det gjøres i dag. Basiskompetanse i offentlig virksomhet må ivaretas av ett prosjekt, og ikke mange som i dag (jf evaluering av handlingsplan). Breddekompetanse må tilpasses i egne målgruppespesifikke opplæringsmoduler.
    • Det må legges til rette for dybdekompetanse for nøkkelpersonell i offentlig og privat sektor, slik at og dybdekompetanse ivaretas best gjennom kontrakter med etter- og videreutdanningsenheter ved universiteter- og høgskoler. Det må avsettes stimuleringsmidler slik at disse studiepoenggivende kursene ikke blir for kostbare. Vi ser også at en kost-nytte-analyse av etterutdanningstilbud også må gjennomføres.  
    • Det må utvikles grunnleggende læremateriell (læreverk) om universell utforming som tar for seg alle aktuelle områder: Bygg og arkitektur, uteomårder, IKT, transport, pedagogikk og jus (for å nevne noen). Dette basismateriellet må kunne brukes i tverrfaglige innføringsemner som nå er under utvikling flere steder.
    • Kompetanse på bachelor- og mastergradsnivå må stimuleres gjennom å legge til rette for å implementere universell utforming som en del av fagspesifikt læremateriell, og insentiver til å få flere bachelor- og mastergradsoppgaver. 
  • Universell mener nye fagområder må inn i en ny handlingsplan, og vil her nevne blant annet jus og pedagogikk, og en enda sterkere satsning på IKT. Vi imøteser derfor flere FOU-tiltak i en ny handlingsplan, og gjerne et eget kapittel om kompetanseutvikling.
  • Universell er bekymret for at standarder utformes som rene kompromisser, og at det kun medfører minimumsstandarder innenfor enkelte felt. Vi oppfatter universell utforming til å være et «kvalitetsbegrep» som er utforming på et høyere nivå – en kvalitet for alle. Vi etterlyser derfor en gjennomgang av hva standarder i realiteten medfører, og om noe kan sies å være «universelt utformet» om det følger en standard som ofte ikke sier noe om kvaliteten. IKT-standarden wcag er et eksempel på minimumsstandard som ikke nødvendigvis sikrer kvalitet. Her er det behov for prosjekter på tvers av forvaltning, bransje og kompetanseorganer, og vi tror funksjonskrav er viktigere enn detaljkrav i en slik sammenheng.
  • En ny handlingsplan bør inneholde et eget prosjekt for omdømmebygging, og avsette betydelige ressurser til dette. Vi ser at universell utforming som verdi er under angrep fra flere kanter. Vi tror at god dokumentasjon av gode eksempler og å selge budskapet gjennom bruk av f.eks. film er et viktig grep. Dette kan gjerne være i form av «reklamefilmer» på kino, i kommersielle kanaler osv.
Publisert 08. mai 2015.
Oppdatert 08. mai 2015.