INNSPILL TIL NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 – HVA SKJER ETTER REGJERINGENS HANDLINGSPLAN 2009-2013? 

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ønsker med dette å presentere sitt syn på hva som må til i det videre arbeidet med å oppnå et universelt utformet Norge innen 2025.

NAAF anser det som nødvendig at handlingsplanen videreføres frem til 2025 for at målene om et universelt utformet Norge innen 2025 skal nås. Det er også viktig at handlingsplanen inneholder tydelige målbare delmål og tidsfrister for måloppnåelse.

Universell utforming

NAAF minner om at miljøhemmede (personer med astma-, allergi eller andre overfølsomhetssykdommer) er en av målgruppene for Universell Utforming som skal hensyntas på lik linje med andre funksjonshemminger.

Formålet i lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne sier at den skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

I ny handlingsplan må det gis et langt større fokus på universell utforming for miljøhemmede innen:
•Eksisterende bygg, med særlig fokus på skoler og barnehager
•Transportsektoren
•Planlegging og uteområder
•Næringsmiddelbransjen

Eksisterende bygg, med særlig fokus på skoler og barnehager

Godt inneklima er en viktig forutsetning for god helse, læring og trivsel i skolen og barnehagen. Dårlig inneklima bidrar i dag til unødvendig sykdom og helseplager hos mange elever (luftveisinfeksjoner, forverring av astma, hodepine, unormal tretthet, tørr hud, tørre og irriterte slimhinner i øyne nese og hals). Spesielt er elever med astma- og allergisykdommer sårbare. Dårlig inneklima gir høyere fravær på skolen for mange elever og det er også godt dokumentert at det har stor betydning for elevenes skoleprestasjoner og trivsel.

Spesielt er det behov for:
•Forskrifter for oppgradering av eksisterende bygg, hjemlet i plan og bygnings loven (PBL), må på plass – jfr. tiltak B2 i dagens Handlingsplan. Man må starte med grunnskoler.
•Økonomiske stimuleringstiltak som støtter kommuner som vil rehabilitere eller oppgradere skolebygg og barnehager (f.eks. tilsvarende det som i dag gis til energieffektiviserende tiltak via Enova)
•Målrettede tiltak for å bedre kompetansen i kommuner/fylker om hvordan man bygger, drifter og vedlikeholder skolebygg, slik at de blir tilgjengelig for alle og er et godt/trygt sted å være for alle elever og lærere

Transportsektoren

De viktigste faktorene for å ivareta hensynet til miljøhemmede innen transportsektoren er:
•Røykfrie holdeplasser og inngangspartier
•Reelle, gode og varierte transporttilbud for personer med pelsdyrallergi

 

Røykfrie holdeplasser og inngangspartier.

Det må legges opp til røykfrie holdeplasser og inngangspartier ved tog- og busstasjoner. Dette bør forøvrig gjelde alle offentlige bygg slik som sykehus og kommunale bygg.

Sikre et godt og variert transporttilbud uten pelsdyr. Pelsdyr utgjør en reell helserisiko for mange personer med pelsdyrallergi, og reduserer tilgjengelighet, gir forverret helse og livskvalitet for denne gruppen. Personer med pelsdyrallergi må sikres et reelt og godt kollektivtilbud. Dette innebærer at man både må avgrense hvor dyr kan oppholde seg, og sikre gode løsninger og rutiner for å begrense spredningen av dyreallergener.

Utfordringene vil variere mellom ulike transportmidler. Gode løsninger kan lettere gjennomføres for eksisterende togvogner og t-baner, enn f.eks. busser. For busser blir det viktig å tenke nye strukturelle løsninger når nye busser skal inn på markedet, som f.eks. adskillelse av hundesoner med skillevegger. I mellomtiden må man finne løsninger som ivaretar både de med pelsdyrallergi og hund (inkludert førerhunder).

NAAF mener at pelsdyr ikke kan tillates i flykabiner både av hensyn til reisende og ansatte. Fly er i en særstilling i forhold til andre transportmidler, fordi man ikke kan gå ut av flyet eller velge å avbryte reisen.

 

Planlegging og uteområder

Luftforurensning representerer et stort helseproblem i norske byer og tettsteder. Mange mennesker utsettes for luftforurensning som øker risikoen for å utvikle luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer, samt at de som allerede har plagene får sin situasjon betydelig forverret på dager med dårlig luft.

I de største byene i Norge ligger forurensningsnivåene over det som er tillatt i henhold til minimumskrav gitt i forurensningsforskriften og svært langt unna regjeringens nasjonale mål for lokal luftkvalitet.

NAAF understreker behovet for å få redusert luftforurensningen raskt i byene våre, slik at nasjonale mål kan nås både med hensyn til svevestøv og NO2 innenfor planperioden.

I det endelige planforslaget må utfordringene knyttet til lokal luftforurensning og de helsekonsekvenser dagens nivåer medfører for befolkningen tas høyde for.

Den kommende handlingsplanen for UU må beskrive tiltak og virkemidler som må iverksettes i planperioden for at transportsektoren skal kunne bidra til at grenseverdiene overholdes og nasjonale mål nås.

Her er det særlig viktig er trafikkreduserende tiltak av mer permanent karakter, som lavutslippssoner med bestemte utslippskrav til kjøretøyer. Dette er et tiltak som vil kunne redusere årsmiddelet av NO2, og som må på plass for å kunne klare NO2-målene. For å kunne redusere forurensningsnivået gjennom hele året trenger Norge flere langsiktige tiltak som:
•Avgiftspolitikk som stimulerer til kjøp av helse- og miljøvennlige biler
•Lavutslippssoner med utslippskrav til alle kjøretøyer
•Bedre kollektivtilbud
•Bedre tilrettelegging for sykling og gåing

 

Transportsektoren bør, i samarbeid med miljømyndighetene og helsemyndighetene, utarbeide en nasjonal handlingsplan for lokal luftforurensning. I forbindelse med dette arbeidet bør man utrede hvilke tiltak som vil gi best effekt med hensyn til å nå nasjonale mål for lokal luftforurensning. Jfr. tiltak P3 Friluftsområder og lokal luftkvalitet i dagens Handlingsplan om utarbeidelse av handlingsplan for lokal luftkvalitet som tar hensyn til personer med astma/allergi.

 

Allergivennlig beplanting.

Det er viktig at hensynet til spredning av pollen begrenses ved veger, holdeplasser og bygninger der offentligheten ferdes. I dette inngår allergivennlig beplantning.

 

Næringsmiddelbransjen - allergenmerking

Det vil fra 2016 bli krav om allergenmerking av uemballert mat, jfr. Forskriften om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), som skal gjennomføre forordning (EU) nr. 1169/2011 i norsk rett. Den stiller krav til at all mat servert over disk skal merkes med hva den inneholder. Dette for at de med matallergi skal kunne unngå det de ikke tåler og dermed ha lik tilgjengelighet til å spise i kantiner, kafeer og restauranter som andre ikke-allergikere. I en videreføring av handlingsplanen til Norge universelt utformet 2025 må dette hensynstas og krav om merking må inn i planlegging og drift av serveringssteder.

For mer informasjon se NAAFs høringssvar til matvareinformasjonsforskriften: http://www.naaf.no/Documents/1.%20Horinger/NAAFs%20høringssvar-Matinformasjonsforskriften-121012.pdf 

---------------------

NAAF håper våre innspill vil bli tatt til følge, og bistår gjerne med ytterligere informasjon dersom det er ønskelig.

Publisert 06. mai 2015.
Oppdatert 06. mai 2015.