Mange i Norge kjenner til begrepet universell utforming, og inntrykket befolkningen har er generelt svært positivt. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse om befolkningens kunnskap og holdning til universell utforming.  

6 av 10 har hørt om universell utforming

Hele 60 prosent av de spurte i undersøkelsen hadde hørt om universell utforming. Av disse visste om lag halvparten hva universell utforming konkret innebærer, mens den andre halvparten var litt mer usikre.  Andelen som kjenner til hva universell utforming innebærer, er høyest blant menn, personer i 30-årene, samt de med høyere universitets-/høyskoleutdanning.

Nesten ingen tror at alle nettsider skal være universelt utformet

På spørsmål om hvilke produkter eller omgivelser man tror skal være universelt utformet etter loven, er det flest som oppgir offentlige bygninger rettet mot allmennheten (74 prosent). Mange tror også dette gjelder kollektivtransport (64 prosent) og opparbeidede uteområder som parker, torg, gater og turstier (53 prosent).

I 2013 fikk Norge en forskrift som pålegger alle som har nettsider eller automater rettet mot allmennheten å gjøre disse universelt utformet. I undersøkelsen trodde veldig mange at offentlige virksomheters nettsider var underlagt bestemmelser om universell utforming. Derimot var det kun 8 prosent av de spurte trodde at private virksomheters nettsider var underlagt lovverk om universell utforming.  

Viktig med universell utforming av produkter og tjenester

Nesten alle som svarte på undersøkelsen mente at det er viktig med universell utforming av offentlige bygninger og kollektivtransport. Mange mente også det er svært viktig at betalingsautomater, offentlige virksomheters nettsider, opparbeidede uteområder og private bygninger (rettet mot allmennheten) er universelt utformet.

Universell utforming av arbeidsplassers interne datasystemer og private virksomheters nettsider, vurderes som forholdsvis viktig av respondentene.  Interne datasystemer er i dag ikke underlagt noen krav om universell utforming.  

Sammenlignet med øvrige områder mener befolkningen i mindre grad det er viktig med universell utforming av nye boliger, og særlig eldre privatboliger. Men også på disse områdene er andelen som svarer at dette er viktig høyere enn andelen som mener det er uviktig. 

Gjennomgående positive holdninger til universell utforming

I undersøkelsen skulle man ta stilling til en rekke positive, negative eller nøytrale utsagn om universell utforming. Det var bred enighet om samtlige positive utsagn om universell utforming.

Det var en utbredt oppfatning at universell utforming gir flere mulighet til et selvstendig liv. Mange var også enig i påstandene om at universell utforming er nødvendig for noen, men nyttig for mange, at bygninger rettet mot allmennheten bør være tilgjengelig for alle, og at universell utforming er et viktig virkemiddel for at ingen skal falle utenfor i samfunnet.

I undersøkelsen skulle respondentene også ta stilling til en rekke ordpar for å vise hva de først og fremst assosierte med universell utforming. Her var det overveldende positivt. Universell utforming assosieres i størst grad med begrepene «Inkluderende», «Viktig» og «Moderne».

Ikke uu i verneverdige bygg

Det var liten oppslutning om de fleste negative eller nøytrale påstandene om universell utforming.  Unntaket var påstanden om at verneverdige bygg bør være fritatt for kravet om universell utforming, der det var ganske stor enighet om at det bør være fritak.  Nærmere tre av ti var helt enige i dette, og totalt var over seks av ti er noe eller helt enig.

Mange ulike personer på et kjøpesenter
Foto: Terje SkåreFolket har talt: universell utforming gir mennesker mulighet til et selvstendig liv

Det var også en viss tilslutning til utsagnet om at kravet til universell utforming svekker boligkvaliteten i mindre leiligheter, og omtrent halvparten var noe eller helt enig i dette utsagnet.

 

Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag for Bufdir. Datainnsamlingen er gjennomført via Norstats webpanel i desember og januar ved årsskiftet 2017/2018.

Utvalget består av 2000 personer i alderen 18 år og eldre, og er landsrepresentativt. Datamaterialet er vektet etter populasjonen for kjønn, alder og region.

Publisert 13. april 2018.
Oppdatert 13. april 2018.