Halvparten av alle selvbetjeningsautomater bryter kravene til universell utforming, og spesielt tilkomsten til automatene er dårlig. Dette viser en måling fra Difis tilsyn for universell utforming. I tillegg har en tredjedel av automatene dårlig tilgjengelig betjeningsområde.

Kravene til universell utforming omfatter, i tillegg til utforming av selve automaten, krav til tilkomst og området hvor automaten er plassert. Kravene skal sikre at alle har likeverdige muligheter til å komme frem til og bruke automater, som også er formålet med regelverket om universell utforming av IKT.


Difis tilsyn for universell utforming har derfor gjennomført en statusmåling av om selvbetjeningsautomater er universelt utformet. Kartleggingen ble gjort på et utvalg automater på Oslo City og Oslo sentralbanestasjon. På tre dager ble det testet 39 automater hos 36 virksomheter.

Automat med god atkomst

Tilkomsten for dårlig

Automatene var ofte plassert slik at en rullestolbruker eller en med barnevogn ikke kan nå den. Varer og hyller sto i veien, slik at tilkomsten og betjeningsområdet foran automaten var for dårlig.

Kartlegging viste også at ingen av selvbetjeningsautomatene hadde en taktil, eller følbar, ledelinje inn til seg. Svaksynte og blinde orienterer seg etter ledelinjer i bakken og det er et anbefalt krav for universell utforming av automater å ha tydelige ledelinjer.


Vinkel på skjerm og tastatur er ikke god nok

Over halvparten av automatene brøt også kravene til vinkel på skjermene og talltastaturene, men automater som er justerbare er bedre enn fastmonterte.

Alle resultatene fra kartleggingen, utvalget, metodegrunnlaget og hvilke måleindikatorer vi har brukt, kan du lese om i notatet Tilgjengelige automater. Status for universell utforming av selvbetjeningsautomater 2015. Statusmålingen ble gjennomført høsten 2015, men har ikke blitt offentliggjort før nå.

 

Kilde: Difi

Publisert 09. november 2016.
Oppdatert 09. november 2016.