Mennesker med nedsatt hørsel opplever ofte store utfordringer i det offentlige rom. Kontorer, butikker, hoteller, møterom og kinoer er eksempler. Her presenteres løsninger og beskrivelse av funksjonalitet, drift, vedlikehold og kostnadsnivå.

Sjekk også ut guiden for varslingsutstyr for hørselshemmede som er tilgjengelig på denne siden.

Denne guiden omtaler prinsipper for lydoverføring og gir eksempler på hvordan produkter kan kombineres for å skape et godt kommunikasjonsmiljø for hørselshemmede.

Målgruppe er leverandører av tjenester i private og offentlige virksomheter.

Litt om akustikk, etterklang og støy

Klang og akustikk

Akustikk handler om lydlære og er et vidtspennende fagfelt. I alminnelighet forbindes begrepet akustikk om lydforhold i lukkede rom av alle størrelser og fasonger. Denne grenen av lydlæren er kjent som romakustikk.

Bilde av lydbølge
Romakustikk hører inn under bygningsakustikk, som omfatter lyd- og svingningsoverføring gjennom bærende konstruksjoner i bygninger, også mellom naborom, gjennom vinduer og gulv.

God og dårlig akustikk

Ett og samme rom kan ha både god og dårlig akustikk. God eller dårlig – det kommer an på hvilken type aktivitet rommet skal brukes til. Et auditorium er velegnet til tale, men lite egnet for musikk- og sangaktivitet. Akustiske kriterier er spesielt viktige for hørselshemmede for å kunne fungere godt i dagliglivet.

Etterklang

Etterklang er det fenomenet at lyd i rom ikke forsvinner brått, men svekkes over tid. Dette kommer av at lyd reflekteres mange veier mellom grenseflatene (gulv, vegger og tak) i rommet. For hver refleksjon svekkes lydenergien, inntil lyden ikke lenger er hørbar. Hvor raskt lyden svekkes, kommer an på hvor lydabsorberende («sugende») grenseflatene er.

Etterklagstid

Etterklangstid er den viktigste av flere parameter (målbare størrelser) som bestemmer lydkvaliteten i rom. Den oppgis i sekunder. Kort etterklangstid indikerer høy akustisk absorpsjon i rommet. Lang etterklangstid gir som oftest dårlig taleforståelighet. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 har innført begrepet lydklasser, hvor lydklasse C tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav. For hørselshemmede brukes lydklasse A. Denne klassen tilsvarer spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy.

Støy

Støy er uønsket lyd. Støy i lukket rom kan oppleves som plagsom, selv ved lave nivåer. Typiske støykilder innendørs er sus fra ventilasjonsanlegg, lyd fra naborom og biltrafikk. Både ønsket og uønsket lyd (støy) kan gi hørselskader, avhengig av lydnivå og hvor lenge man utsettes for støyen.

Prosjektering av akustikk i nybygg

Optimale akustiske forhold og lavest mulige støynivåer i nybygg er en naturlig del av planleggingsfasen. Byggherre, arkitekt og fagkonsulenter har ansvar for at forskrifter, standarder og anvisninger blir fulgt. Tverrfaglig samarbeid mellom arkitekt og fagkonsulenter er av stor betydning.

Planlegging av akustikk begynner gjerne med å avklare bruksområder og definere akustiske krav. Videre vurderes romform og materialvalg for å sikre løsninger som gir gode lydforhold. I byggeprosessen er det viktig å kontrollere at planene blir fulgt. Når byggeprosessen er ferdig, skal bygget kvalitativt være i samsvar med prosjekteringsarbeidet. Verifikasjon kan skje med etterklangsanalyser, støymålinger og kontroll av belysningsstyrke.

Referanser knyttet til romakustikk er basert på intervju og innspill fra Vestfold Audio.

Utstyr for ulike lokaler og situasjoner

Inngangsparti, skranke, resepsjon og lignende

Inngangspartier og resepsjoner kjennetegnes ofte ved travel aktivitet og relativt høy bakgrunnsstøy. Dette er vanskelig for hørselshemmede.

Ved resepsjoner og skranker er det ofte behov for å utveksle personlig informasjon med personen innenfor skranken. Det er ikke ønskelig å utveksle informasjonen gjennom å rope til hverandre. Ved å benytte et teleslynge-system kan hørselshemmede med høreapparat oppfatte normal tale.

I resepsjoner og venterom gis det ofte talemeldinger. Det er da viktig å fokusere på god taletydelighet ved valg av lydanlegg. Normalt-hørende kan også ha problemer med å oppfatte hvem som blir ropt opp eller hva som blir meddelt over et dårlig høyttalersystem.

Alle bygninger som er åpne for allmenheten og der det er resepsjoner eller skranker, skal ha teleslynge (skrankeslynge).

 Byggteknisk forskrift (TEK 10) har utdyping av krav til lyd- og taleoverføringsutstyr.

Godt lys

Godt lys er svært viktig for hørselshemmede. Hørselshemmede bruker ofte munnavlesning som et supplement til tekniske hjelpemidler. Resepsjonsområdet må være godt belyst, slik at betjeningens ansikt er godt synlig.

Skrankeslynge

Bruksområde: Skranker, resepsjoner, butikk-kasser og lignende.

Funksjon/virkemåte: Virkemåte teleslynge

Brukervennlighet: En skrankeslynge er meget brukervennlig da det eneste brukeren selv må gjøre er å sette høreapparatet i telespolestilling. Ved riktig innstilling av anlegget er det kun et begrenset område ved skranken som gir et hørbart signal via telespolen. Dette hindrer at andre kan lytte. Anleggene skal være tydelig merket med standard teleslyngesymbol.

 

Teleslyngesymbol

Drift av utstyret:  Med skrankeslynge-anlegg er det ingen behov for betjening av anlegget fra personalet bak skranken. Anlegget står på hele tiden og er alltid klart til bruk. Det driftes av strømnettet og er enkelt å installere.

Kostnadsnivå: NOK 2.000-3.000,-

Fordeler og ulemper: Brukere med høreapparat trenger ikke å ha med seg annet utstyr, og slipper å henvende seg for å få utlevert hjelpemidler. Brukeren kontrollerer alt selv og på denne måten oppleves situasjonen mindre stigmatiserende. Systemet gir meget god nærfeltlyd og taleoppfattelse. Riktig installert og innstilt er den avlytningsfri på avstand over to meter. Det kan være vanskelig å installere og få tilfredsstillende signalstyrke ved skranker av metall, betong eller naturstein.

Teleslynge

Det er ikke vanlig med teleslynge installert i hele rommet i inngangspartier/skrankeområder, da det her oftest er en-til-en samtaler man ønsker. Det kan imidlertid være riktig å installere teleslynge hvis det er et høyttalersystem som benyttes for å gi viktig informasjon.

Høyttalersystem

Bruksområder: For navne-opprop og generell informasjon i inngangsparti, venterom, resepsjonsområder.

Funksjon/virkemåte: Virkemåte høyttalersystem

Brukervennlighet: Ingen betjening fra brukerens side.

Drift av utstyret: Utstyret er nettdrevet og ingen innstillinger er nødvendig ved daglig bruk.

Kostnadsnivå: Fra NOK 10.000,- og oppover

Fordeler og ulemper: Gjør det lettere både for høreapparatbrukere og normalthørende å oppfatte beskjeder fra personalet.

En-til-en-samtaler

Alle mennesker har behov for å kunne føre en fortrolig samtale. Spesielt viktig er dette hos lege, advokat, saksbehandler og i liknende situasjoner.

Det er viktig at utstyret er enkelt i bruk og gir god taletydelighet. Der det kan forekomme fortrolige samtaler, er det viktig at dialogen ikke kan avlyttes av andre. Utstyret må derfor være kabelbundet, benytte kryptert trådløst samband eller overføre lyd via IR.

Samtaleforsterker

Bruksområder: Ved personlig samtale hos lege, legevakt, advokat og offentlige kontorer er samtaleforsterkere et nyttig hjelpemiddel.

Funksjon/virkemåte: Se artikkel om samtaleforsterkere og digitale systemer

Brukervennlighet: Personalet veileder brukeren om betjening av utstyret. Mulighet for tilkobling både til  halsslynge og bøylemottaker/hodetelefon gjør at samtaleforsterkere fungerer godt, uavhengig av om bruker har høreapparat eller ikke.

Drift av utstyret: Krever batteribytter eller oppladning. Ingen spesielle innstillinger utover volum tilpasset den enkelte bruker. Brukstid på samtaleforsterkere er vanligvis mellom 10-12 timer før ladning er nødvendig.

Kostnadsnivå: Fra NOK 2.000,- og oppover

Fordeler og ulemper: Gir meget god taletydelighet og taleoppfattelse. Bærbart og lett utstyr som ikke krever installering.

Små og store møterom

Det som kjennetegner et møterom er at det foregår kommunikasjon mange-til-mange. Med det menes at alle deltakere skal kunne snakke med alle andre deltakere i rommet.

Å snakke til en forsamling kan være krevende nok i seg selv. Enda mer utfordrende blir det hvis stemmen ikke når ut til alle tilhørerne. Mange lokaler og rom har dårlig akustikk for tale. I tillegg kommer bakgrunnsstøy fra ventilasjonsanlegg, hosting, stolskraping, trafikk etc. Dette problemet forsterkes hos personer med nedsatt hørsel, enten de benytter høreapparat eller ikke.

Vanskelige lydforhold i rom er uheldig for alle. I situasjoner der normalt-hørende tross alt kan følge med, vil hørselshemmede i sterkere grad måtte konsentrere seg om både å høre og å følge med. Under slike forhold bruker hørselshemmede samlet sett mer energi, med påfølgende mindre overskudd til andre aktiviteter

Dårlige og gode rom

"Dårlige rom" er ofte preget av uheldig akustikk for tale, og ulike former for støy. "Gode rom" kjennetegnes av kort etterklang, god lyd-distribusjon og lavt støynivå. Taletydeligheten i slike rom kommer alle til gode, ikke minst hørselshemmede.

En fordel ved å ha dedikerte møterom, er at deltakerne normalt sitter slik at de ser hverandres ansikt og kan se munnen til den som snakker. Dette er likevel ikke en garanti for at stemmen når fram til den hørselshemmede deltakeren. Møterom og konferanselokaler bør lyssettes slik at det er lett å se foredragsholderen, uavhengig av hvor i rommet en sitter, og uten fare for å bli blendet. Det bør særlig legges til rette for god lyssetting av forelesingspodier.

For å minske problemene med akustikk, redusere effekten av bakgrunnsstøy og tillate lett og naturlig prat, benyttes ofte stemmeforsterkersystemer. Det finnes flere alternative tekniske løsninger som passer bedre eller dårligere til det enkelte møterom. Under beskrives noen gode systemer:

Teleslynge

Bruksområde: Alle møterom, kurslokaler og konferanselokaler i det offentlige rom må ha installert teleslynge, i tillegg til fast installert lydanlegg.

Funksjon/virkemåte: Se artikkel om teleslynger for informasjon om virkemåte. Om man velger overhøringsfri eller"vanlig" teleslynge avhenger av hvilke behov man skal dekke. Hvis det ikke er nøye om rekkevidden på slyngen overlapper tilstøtende rom, kreves det mindre prosjektering, og man kan velge en enklere og rimeligere løsning. Ligger det flere møterom ved siden av hverandre, bør man velge overhøringsfrie slynger.

Brukervennlighet: Enkelt i bruk. Brukeren kontrollerer alt selv og slipper å henvende seg til andre for å få utlevert utstyr.

Drift av utstyret: Det er viktig at det finnes rutiner for opplæring i bruk og kontroll av teleslynger som er montert i bygg. Som et minimum må det være faste rutiner på at alle anlegg som er montert sjekkes grundig, for eksempel minst en gang pr måned, av en person med kunnskap om teleslyngeanlegg. Dette inkluderer å teste mikrofoner og lydkvalitet. I tillegg må anleggene sjekkes om de virker før arrangementer hvor teleslynge skal benyttes. Alle ansatte som vil komme i kontakt med teleslyngeanlegg, må få opplæring i hvordan teleslyngen fungerer og hvordan man sjekker at anlegget står på og virker.

Kostnadsnivå: Pris på innstallering av teleslynge i møterom avhenger av bygget/rommets utforming, størrelse, og lydfeltets rekkevidde. Innstallering av overhøringsfrie teleslynger krever mer prosjektering og koster mer enn slynger hvor det ikke er nødvendig at feltet overlapper tilstøtende rom og områder. Ledningen som legges rundt rommet har en gitt meterpris som også varierer med kvalitet. Teleslyngeforsterkere har også ulik kvalitet og pris.

Faktorer som øker kostnaden:

  • Skjult anlegg (feks. ledning lagt bak listverk eller i gulv)
  • Slyngesystem med trådløse mikrofoner og høyttalere er dyrere enn de med ledning
  • Mikrofoner med flere kanaler krever dyrere teleslyngeforsterker

Dersom man velger det rimeligste hele veien vil man kunne utstyre et rom på 150 kvm med teleslynge til NOK 3.000-4.000,-. Det samme rommet gjort overhøringsfritt med skjult ledningsanlegg, trådløse mikrofoner og høyttalere vil kunne koste NOK 30.000,-

Fordeler og ulemper: Krever prosjektering og innstallering av fagperson. Etter at det er installert kreves kun regelmessig kontroll av utstyret.

Personlig lydforsterker (nærfeltsystem)

Bruksområder: En personlig lydforsterker er godt egnet i møterom der det benyttes mikrofon når man snakker. Den kan benyttes av personer med og uten høreapparat.

Funksjon/ virkemåte: Se artikkel om nærfeltsystem. Den personlige lydforsterkeren plasseres på bordet hos den hørselshemmede som dermed vil oppfatte tale fra møtedeltakerne som nærfeltlyd.

Brukervennlighet: Utstyret er svært enkelt i bruk; normalt med på/av-bryter og volumkontroll.

Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr, men kan også driftes av strømnettet.

Kostnadsnivå: Fra NOK 5.000,- og oppover.

Fordeler og ulemper: Utstyret er meget enkelt å bruke, og vil være til stor hjelp også for personer som ikke har høreapparat.

Stemmeforsterker (bærbar)

Bruksområder: I møterom og lokaler der en og en person snakker til en forsamling.

Funksjon/virkemåte: Den som snakker bruker en mikrofon, som kan være trådbundet eller trådløs (FM). Det siste er å foretrekke fordi det gjør systemet fleksibelt og enkelt i bruk. Se artikkel om stemmeforsterkere for ytterligere beskrivelse.

Brukervennlighet: Stemmeforsterkere er vanligvis svært enkel i bruk, bare med volumkontroll og på/av-bryter.

Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr.

Kostnadsnivå: NOK 10.000,- til 40.000,- avhengig av antall kanaler og mikrofon.

Fordeler og ulemper: Mobiliteten er den klareste fordelen med portabel stemmeforsterker, i sammenliknet med stasjonære anlegg. Normalt sett vil en stemmeforsterker ikke kunne gi samme lydtrykk som et stasjonært anlegg.

Mikrofon og høyttalersystem (fast installert)

Bruksområder: Fast installerte lydanlegg benyttes gjerne i større møterom, saler og klasserom. 

Funksjon/virkemåte: En forsterker med mottakere tar inn tale fra et sett med mikrofoner. Det kan benyttes både trådbundne og trådløse mikrofoner (FM- eller IR-overføring). FM-overføring er mest utbredt i møte og konferansesammenheng. Lyden sendes ut gjennom fast installerte høyttalere fordelt i rommet etter behov. Se artikkel om Høyttalersystemer.

Brukervennlighet: De fleste mikrofoner er enkle å bruke og har kun på/av-bryter.

Drift av utstyret: Bærbare mikrofoner krever lading eller batteribytte. Det er viktig å påse at anlegget har tilstrekkelig mange kanaler for det antall trådløse mikrofoner man ønsker å ha i drift samtidig.

Kostnadsnivå: Fra NOK 20.000,- og oppover. Trådløse mikrofoner og høyttalere, samt flere kanaler øker prisen.

Fordeler og ulemper: Et lydanlegg som er beregnet for tale er enkelt i bruk og det gir spesielt god talegjengivelse. Et ordinært musikkanlegg vil også forsterke lyder i bassområdet, og dette er svært negativt for taleforståelse.

Lyttesystem med radio‐overføring (FM)

Bruksområder: Mobil løsning til bruk i møte- og konferansesammenheng. Selges ofte som sett med hodebøylemikrofon, håndholdt mikrofon og mange mottakere med halsslynge (benyttes gjerne i kombinasjon med høyttalersystem). Det selges også sett med mikrofoner, høyttalere og teleslynge på trommel (teleslyngekoffert).

Funksjon/virkemåte: Den som snakker/foreleser benytter kinn-/myggmikrofon. Bruker får utlevert halsslynge med FM-mottaker. Håndholdte mikrofoner benyttes av deltakere i salen. I likhet med IR-systemer, er slike FM-systemer lette å utvide med for eksempel flere trådløse mikrofoner og høyttalere.

Brukervennlighet: Krever at bruker henvender seg for å få utlevert halsslynge. Kan virke stigmatiserende.

Drift av utstyret: Krever at noen er ansvarlig for ut-/innlevering og lading av slynger og mikrofoner. Utstyret leveres vanligvis med oppladbare AA-batterier, men ved moderat bruk er det ikke nødvendig med daglig oppladning.

Kostnadsnivå: Selges ofte som sett bestående av håndholdt mikrofon, hodebøylemikrofon og flere mottakere med halsslynger. Prisen på et slike sett varierer noe, men en sender med mikrofon og 20 mottakere koster ca. NOK 30.000,-.

Fordeler og ulemper: Et lyttesystem med halsslynger kan benyttes også i lokaler som ikke har installert, eller ikke kan ha teleslynge. Utstyret er mobilt. Det krever imidlertid endel administrasjon i forbindelse med lading og inn-/utlevering av slynger og mikrofoner.

Klasserom

Mange klasserom har dårlig akustikk for tale. Dette gjelder spesielt store felles undervisningsrom.

Ofte har man i tillegg bakgrunnsstøy fra medelever, ventilasjonsanlegg, hosting, stolskraping, trafikk etc. Da kan det være vanskelig å oppfatte budskapet som formidles. Dette problemet forsterkes hos personer med nedsatt hørsel, enten de bruker høreapparat eller ikke.

Hvis man bruker et lydutjevnings-anlegg, der lærer og elever har mikrofoner, vil jevn og god tale kunne gjengis på et nivå som ligger godt over bakgrunnsstøyen i klasserommet. Mange lærere har dessuten nytte av stemmeforsterkere i daglig undervisning. Da bærer stemmen ut i hele klasserommet, selv med normalt talenivå. Læreren får bedre kontakt med klassen, noe som gir mer ro og bedre innlæring for elevene.

Teleslynge

Teleslynge bør være installert i klasserom og andre lokaler hvor elever oppholder seg. Dersom flere klasserom ligger ved siden av hverandre, bør det installeres overhøringsfrie teleslynger. Teleslyngen er gjerne tilkoplet mikrofonsystemet som benyttes i klasserommet, i tillegg til TV, smartboard, og liknende.

 

Prinsippskisse av fast montert lydanlegg med teleslynge

Illustrasjonen viser et fast installert lydanlegg (mikrofon- og høyttalersystem) med teleslynge. Dette er et eksempel på et typisk lydanlegg for klasserom/større møterom som skal legge til rette for mange-til-mange kommunikasjon.

Lydanlegget i dette eksempelet overfører lydsignaler ved FM-signaler. Overføring ved IR er et alternativ til dette. 

Nedenfor forklares utstyret i skissen mer detaljert:

Høyttalere

  • Gode høyttalere for tale har frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme og reduserer uønsket spredning og refleksjon av lyden i rommet
  • Skal gi jevn distribusjon av lyden i rommet
  • Det bør heller installeres flere høyttalere rundt i et stort lokale, ikke bare en kraftig høyttaler i en ende av rommet
  • Høyttalere bør løftes i høyden og vinkles mot lytterne
  • Mobile personlige lydforsterkere er et alternativ til fast høyttaleranlegg

Hodebøylemikrofon

  • Foretrekkes framfor myggmikrofon pga. nærhet til munn/talelyd

Halsslynge

  • Halsslyngen har FM-mottaker
  • Gir signal til høreapparat
  • Brukes der vanlig teleslynge ikke er tilgjengelig eller ikke kan installeres

Lommesender

  • Sender talelyden trådløst til mottaker

Halsslynge m/hodetelefoner

  • Halsslyngen har FM-mottaker
  • For hørselshemmede som ikke bruker, eller ikke kan bruke høreapparat
  • Brukes der teleslynge ikke er tilgjengelig eller ikke kan installeres

 Håndholdt mikrofon

  • Ofte “trykk-og-snakk”-mikrofoner
  • Sender lyd trådløst til mottaker

Høreapparat med spole

  • Fanger opp lyd fra teleslyngen
  • Finnes også høreapparat med FM-mottaker (direkte overføring av lyd)

Personlig lydforsterker (nærfeltsystem)

Bruksområder: En personlig lydforsterker er godt egnet som et supplement i et klasserom der det benyttes mikrofon. Den kan benyttes av personer med og uten høreapparat.

Funksjon/ virkemåte: Den personlige lydforsterkeren plasseres på bordet hos den hørselshemmede som dermed vil oppfatte tale fra klassekamerater og lærer som nærfeltlyd. Se artikkel om nærfeltsystem.

Brukervennlighet: Utstyret er svært enkelt i bruk; normalt med av/på-bryter og volumkontroll.

Drift av utstyret: Utstyret er vanligvis oppladbart, men kan også driftes av strømnettet.

Kostnadsnivå: Fra NOK 5.000,- og oppover.

Fordeler: Utstyret er meget enkelt å bruke, og det vil være til stor hjelp også for personer som ikke har høreapparat.

Stemmeforsterker (bærbar)

Bruksområder: I klasserom der det ikke er fast lydanlegg, og på tur.

Funksjon/virkemåte: Den som snakker benytter en mikrofon, som kan være trådbundet eller trådløs. Det siste er å foretrekke for det gjør systemet fleksibelt og enkelt i bruk. Se artikkel om stemmeforsterkere.

Brukervennlighet: Stemmeforsterkere er vanligvis svært enkel i bruk med kun volumkontroll og på/av-bryter.Erfaring fra flere produsenter viser at lydanlegg med mange knapper er vanskelig å bruke riktig.

Drift av utstyret: Som regel oppladbart utstyr.

Kostnadsnivå: NOK 10.000,- til 40.000,- avhengig av antall kanaler og mikrofon.

Fordeler og ulemper: Mobiliteten er den klareste fordelen med portabel stemmeforsterker, i motsetning til stasjonære anlegg. Normalt sett vil en stemmeforsterker ikke kunne gi samme lydtrykk som et stasjonært anlegg.

Mikrofon og høyttalersystem (fast installert)

Bruksområder: Fast installerte lydanlegg benyttes gjerne i hørselshemmedes faste klasserom.

Funksjon/ virkemåte: En forsterker med mottakere som tar inn tale fra et sett med mikrofoner. Det kan brukes både trådbundne og trådløse mikrofoner (FM). Lyden sendes ut gjennom fast installerte høyttalere fordelt i rommet etter behov. Se artikkel om høyttalersystemer.

Brukervennlighet: De fleste mikrofoner er enkle å bruke og har kun på/av-bryter. Forsterker er vanligvis forhåndsjustert for å gjengi tale med tilhørende frekvensfilter.

Drift av utstyret: Bærbare mikrofoner krever lading eller batteribytte. Det er viktig å påse at anlegget kan utstyres med tilstrekkelig antall kanaler for det antall trådløse mikrofoner man ønsker å ha i drift samtidig.

Kostnadsnivå: Fra NOK 20.000,- og oppover.

Fordeler og ulemper: Et lydanlegg som er beregnet for tale er enkelt i bruk og gir spesielt god talegjengivelse. Et tradisjonelt musikkanlegg vil også forsterke lyder i bassområdet, og dette er svært negativt for taleforståelse. Dessuten er ofte tradisjonelle lydanlegg (PA) utstyrt med mange kontrollknapper, som er vanskelig å justere riktig.

Store saler/idrettshaller

I store saler og haller vil tilhørerne vanligvis være vendt mot en "talerstol" i den ene enden av lokalet. Avstanden mellom taler og tilhører kan variere mye. Det stiller store krav til akustikk og til det tekniske utstyret.

Problemet i slike store rom er at lyden blir svakere med avstanden, samtidig som lang etterklang forvrenger lydbildet (dårlig akustikk for tale). Det hjelper lite å øke lydnivået med tradisjonelle høyttaleranlegg, da slike anlegg ofte forsterker frekvenser som ytterligere reduserer taleforståelighet. I tillegg gir kraftigere lyd mer refleksjon og ekko.

Norsk Standard NS-EN 8175:2012 tabell 44 oppgir etterklang i de forskjellige lydklasser for idretts- og svømmehaller, i form av tabellgitt faktor multiplisert med takhøyden. For store haller er øvre grense for etterklangstiden 3,0 sekunder

Høyttalersystem

Tradisjonelle høyttaleranlegg erstattes gradvis av lydutjevningsanlegg. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 definerer lydutjevningsanlegg som høyttaleranlegg som gir en jevnest mulig fordeling av lydnivå i et rom eller areal.

Ved å installere høyttalere "innover" i lokalet reduseres avstanden mellom høyttaler og tilhører. Antall høyttalere og plassering av disse må tilpasses det enkelte rom. Et godt prosjektert lydutjevningsanlegg for tale vil "flytte" stemmen ut til den enkelte tilhører. Det som i utgangspunktet var "lyd på avstand" oppleves som "lydnært". Lydnivået fra den enkelte høyttaleren behøver i et slikt system ikke være spesielt mye høyere enn direktelyd fra taleren.

Lydutjevningsanlegg for tale har mikrofon, forsterker og høyttalere. Samlet framhever de lydelementene i stemmen som er avgjørende for god taleforståelighet, samtidig som ødeleggende elementer blir undertrykt. Som nevnt i artikkelen om høyttalersystemer er det viktig med et signal/støyforhold på minst +10 dB for hørselshemmede.

Teleslynge

NS-EN 8175 tabell 43 presiserer: Lydoverføringsutstyr skal sikre god taleforståelighet av informasjonsformidling, kommunikasjon og varsling. Slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Relevante arealer med slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Dette gjelder lydklassene A, B og C.

Bibliotek

I bibliotek arrangeres det gjerne høytlesning fra aktuelle bøker og holdes foredrag. Slike arrangementer foregår gjerne i en åpen del av biblioteket. Her er det viktig å framheve fortellerens stemme, selv om rommet kan ha uegnet akustikk.

I slike situasjoner ønsker man ikke et høyt lydnivå som kan forstyrre andre samtidige brukere av biblioteket. Norsk Standard NS-EN 8175:2012 tabell 43 oppgir etterklang i de forskjellige lydklasser for museum, bibliotek, mediatek o.l. i form av tabellgitt faktor multiplisert med takhøyden. Dette sikrer kort etterklang dersom man i planprosessen velger lydklasse A eller B.

Høyttalersystem

I likhet med store saler/haller, er bruk av lydutjevningsutstyr et fortrinn i biblioteksammenheng, hvis anlegget har tilstrekkelig signal/støyforhold (ref. artikkel om høyttalersystemer).

Teleslynge

NS-EN 8175 tabell 43 presiserer: Lydoverføringsutstyr skal sikre god taleforståelighet ved informasjonsformidling, kommunikasjon og varsling. Slikt utstyr skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende. Dette gjelder lydklassene A, B og C. I bibliotek er det dessuten hensiktsmessig for hørselshemmede brukere at skrankeslynge finnes ved alle ekspedisjonsskranker.

Rettsaler

I rettsaler må man ta hensyn til at informasjon ikke skal spres til utenforstående. Det betyr at mikrofonsystemer i en rettsal bør være trådbundet, slik at det ikke kan avlyttes på radiofrekvenser utenfor salen.

Trådbundne lydanlegg er imidlertid lite egnet for hørselshemmede. Høyttalerne i slike anlegg er fast montert på vegg eller i tak, slik at de ikke gir den ønskede nærfeltlyden. En hørselshemmet vil ofte ha ytterligere problem med å høre i en rettsal, fordi de som snakker ikke henvender seg direkte til den hørselshemmede. Det gir dårlig oppfattelse og det kan ofte være liten mulighet for munnavlesning.

Teleslynge og tradisjonelle FM-anlegg er derfor ikke egnet i en rettsal, da de lett kan avlyttes utenfor salen.

Kryptert trådløst taleoverføringssystem (FM‐system)

For å sikre god lyd til en hørselshemmet i en rettsal bør det benyttes et kryptert trådløst taleoverføringssystem. Dette bør være trådløst fordi man ike vet hvem som har nedsatt hørsel og hvor den personen vil sitte i lokalet.

Bruksområde: Sikre god lyd til hørselshemmede samme hvor de sitter i rettsalen.

Funksjon/virkemåte: Se artikkel om Samtaleforsterkere og digitale systemer. En sender kobles til lydanlegget og sender kryptert den samme lyden som går ut på høyttalerne. Den (de) hørselshemmede utstyres med mottaker som kan brukes med hodetelefon, ørepropper, halsslynge eller en aktiv høyttaler.

Brukervennlighet: Opplæring blir gitt av personalet.

Drift av utstyret: Den delen av utstyret som benyttes av bruker krever batteribytte/oppladning.

Kostnadsnivå: Fra NOK 5.000,- og oppover

Kino og teater

For å gi god lyd til hørselshemmede på kino og teater har det tradisjonelt blitt installert teleslynge i hele eller deler av salen.

Dersom en slik teleslyngeinstallasjon kun dekker deler av salen vil det virke stigmatiserende, da det hindrer hørselshemmede å fritt velge sitteplasser. Ved installasjon er det viktig å påse at det ikke oppstår overhøring til nærliggende saler.

Teleslynge

Teleslynge er godt egnet til å formidle lyd fra et sentralt lydsystem og de fleste hørselshemmede vil kunne ha glede av en slik installasjon. Alternativt kan det benyttes bærbare personlige mottakere (trådløse), slik at også personer med nedsatt hørsel fritt kan velge sete.

Lyttesystem basert på FM eller IR

Bruksområde: Kino og teater.

Funksjon/virkemåte: Et slikt system (ofte kalt medhørssystem) består av en sentral sender som kobles til salens lydanlegg, og som sender på radiofrekvenser eller med infrarødt lys. Mottakerne (eventuelt halsslyngen) har egen volumkontroll og kan benyttes med hodetelefon eller ørepropper.

Brukervennlighet: Meget enkel betjening. Halsslynge krever kun at bruker setter høreapparatet i telespole-stilling. Trådløst system betjenes kun med på-/av-knapp og volumkontroll.

Drift av utstyret: Ved bruk av vanlig teleslynge er det ingen spesiell betjening. Ved bruk av trådløst utstyr (halsslynge, hodetelefon eller ørepropper) blir det batteribytte/opplading samt logistikk ved ut-/innlevering og kontroll av utstyr.

Kostnadsnivå: Må prosjekteres.

Fordeler og ulemper: Sikrer god lyd for personer med nedsatt hørsel. Bruk av trådløst utstyr kan virke stigmatiserende da man spesielt må be personalet om utlevering av utstyr. Bruk av IR/FM-systemer kan være et godt alternativ der elektromagnetisk støy, el-gitarer, lysstoffrør, skråplan, og liknende gjør det vanskelig å innstallere teleslynge.

Museer og utstillinger

Ved museer, gallerier og utstillinger foregår det gjerne guiding og omvisning med ulik varighet på ulike steder, både innendørs som utendørs. Ved slike steder bør det være mobile guideslynger tilgjengelig. 

Lyttesystem basert på FM (guideslynge)

Bruksområde: Museer, gallerier, foreninger og andre steder hvor det foregår guiding eller omvisning. Guidesystemene er godt egnet til bruk både inne og ute.

Funksjon/virkemåte: Et mobilt FM-anlegg, også kalt guideslynge består av et bærbart sender-/mottakeranlegg med en halsslynge på mottakerdelen. Selges ofte som sett bestående av håndholdt mikrofon, hodebøylemikrofon (til den som snakker) og flere mottakere med halsslynger.

Brukervennlighet: Enkelt i bruk. Kun på-/av-knapp.

Drift av utstyret: Utstyret leveres vanligvis med oppladbare AA-batterier, men ved moderat bruk er det ikke nødvendig med daglig oppladning. Skal man på lengre utflukter, kan man ta med ekstra AA-batterier.

Kostnadsnivå: Prisen varierer noe, men en sender med mikrofon, håndmikrofon og 20 mottakere koster ca. NOK 30.000,-.

 

Hotellrom

Hørselshemmede og døve utsettes i mange tilfeller for unødig stor fare ved at det ikke finnes riktige produkter for brannvarsling om natten på hoteller. I hotellrom er det viktigste hørselstekniske hjelpemiddelet en taktil (fysisk følbar eller synlig) brannvarsling.

Alle hotell og overnattingssteder bør kunne tilby sengevibrator-alarmer som personer med nedsatt hørsel kan få i sengen. Her finnes det både trådløse produkter og løsninger med fysisk tilkopling til brannanlegg. Ved trådløse systemer kobles en sender til det sentrale brannalarmsystemet, og et nødvendig antall repeatere installeres for å spre varslingssignalene til alle rommene.

Taktil brannvarsling

På hotellet bør det være installert varslingssystem som minimum må varsle brannalarm (trådløs eller fysisk tilkopling). Systemet bør også ha mulighet til å varsle andre alvorlige hendelser og evakueringsmeldinger. Varslingssystemet brukes til å gi sikker vekking av hørselshemmede ved hjelp av en sengevibrator som plasseres i sengen til gjester med nedsatt hørsel.

Det er også mulig å la hørselshemmede gjester få låne en bærbar varslingsmottaker, som med symboler, lyd, lys og vibrasjon vil varsle ved alvorlige hendelser. Et slikt trådløst varslingssystem må tilpasses det enkelte bygg med sendere, mottakere og repeatere for full dekning.

Kostnadsnivå: Fra: NOK 5000,- og oppover, avhengig av størrelse på anlegget.

Restauranter og kaféer

Akustikk er viktig på sosiale møteplasser som restauranter og kaféer.

Hørselshemmede har generelt problem med å oppfatte tale når de befinner seg i selskap med mange mennesker. Ved spisesteder har man i tillegg støy fra stoler, bestikk, glass og liknende. Bare det å høre hva personer ved det samme bordet sier, er for mange svært vanskelig.

Det finnes en rekke bærbare produkter som kan hjelpe en hørselshemmet til å oppfatte tale bedre i slike sammenhenger, men det krever også noe av de personene man skal kommunisere med. Det er av avgjørende betydning at den som prater benytter en mikrofon forholdsvis nært til sin munn, slik at talen overstiger bakgrunnsstøyen med god margin. En mikrofon som står på avstand vil oppfatte bakgrunnsstøy like godt som tale. Det gir et svært vanskelig lydbilde til den hørselshemmede.

Skrankeslynge

Bestillingsområdet på kaféer og restauranter bør være utstyrt med skrankeslynge.

Teleslynge og høyttalersystem

Restauranter/lokaler som også fungerer som festlokaler, bør være utstyrt med både høyttaleranlegg og teleslyngeanlegg.

Det skal være tydelig merket at slikt utstyr er tilgjengelig.

Samtaleforsterker

Bruksområde: Sikrer god lyd i en til en samtale også i støyende omgivelser.

Funksjon/virkemåte: Se artikkel om samtaleforsterkere og digitale systemer.

Brukervennlighet: Meget enkel i bruk da den består av mikrofon/forsterker enhet med ledning til hodetelefon/halsslynge

Drift av utstyret: Krever batteribytte og lading. Innstillinger begrenser seg til volum-/toneregulering.

Kostnadsnivå: Fra NOK 1.500,- til 5.000,-

Fordeler og ulemper: Enkel betjening, avlytningsfritt, liten og lett.

Barnehager

Dagen i en barnehage er preget av hektisk aktivitet og rolige stunder, både innendørs og utendørs. Dette byr på utfordringer for hørselshemmede barn. De skal fungere sosialt med mange aktive og verbale mennesker rundt seg hele "arbeidsdagen".

Stemmeforsterker (bærbar)

For taleoppfattelse gjelder det samme i en barnehage som i skoler og andre større lokaler – det må skapes nærfeltlyd til den hørselshemmede, slik at talen kommer godt over bakgrunnsstøyen. Dette oppnår man best med en bærbar stemmeforsterker som den voksne kan bringe med seg og benytte i rolige stunder med opplesning og fortelling, og ta med seg ut for å få stemmen til å bære bedre i lekeområder.

I enkelte rom kan det også være hensiktsmessig med et fast installert høyttaleranlegg.

Det er også anbefalt å benytte personlig varslingsmottaker til hørselshemmede barn, som barna bærer med seg inne og ute. Ved hjelp av enkle knappestyrte meldingssendere kan de voksne gi rask beskjed til barna.

Teleslynge

Teleslynge bør være installert i klasserom, barnehager og andre lokaler hvor barn og elever oppholder seg. Dersom flere klasserom ligger ved siden av hverandre bør det installeres overhøringsfrie teleslynger. I barnehager er det viktig at teleslyngen installeres med tanke på at barns lek ofte skjer ved gulvnivå (tilpasses lyttehøyde).

Kirker

Mange kirker og forsamlingshus har utfordringer med lang etterklangstid, særlig i store katedraler.

Lydmessig oppstår det en interessekonflikt ved at kirkeorgelet trenger en viss etterklang for å høres flott ut, samtidig som det går ut over taletydelighet dersom etterklangstiden er betydelig høyere enn et sekund.

Høyttalersystem med teleslynge (fast installert)

Bruksområder: De fleste kirkebygg, også de minste, har behov for høyttaleranlegg. Det vil også være behov for teleslynge for å tilfredsstille behovet til hørselshemmede. Teleslyngeanlegg krever normalt tilførsel av lydsignal fra et høyttaleranlegg.

Funksjon/virkemåte: Et vanlig høyttaleranlegg i et kirkerom kan være som beskrevet i artikkelen om høyttalersystemer.Her må det alltid installeres teleslynge sammen med høyttaleranlegget.

Et mer påkostet anlegg kan også inneholde:

  • Automatisk og/eller manuell lydmikser
  • Flere trådløse og trådbundne mikrofoner
  • Tilkobling for lyd fra PC
  • Tilkobling for elektroniske instrumenter

Brukervennlighet: Tradisjonelt har forsterkerutstyret vært plassert i et skap bakerst i kirkerommet. Dette medfører at kirketjener må reise seg for å stille på lyden. I senere tid har det blitt mer og mer vanlig at lydmikser plasseres i en god lytteposisjon, gjerne midt i benkeradene, og at den deler plass med annen elektronisk betjening, for eksempel PC for bildestyring, lyskontroll etc. Det er viktig at utstyret er enkelt å betjene.

Drift av utstyret: Det er viktig at betjeningsveiledning er tilgjengelig og inneholder all relevant informasjon som: hvor sikringer befinner seg, hvordan stille inn, rutiner for lading av trådløse mikrofoner, vedlikehold, med mer.

Kostnadsnivå: Et manuelt lydanlegg kan koste fra ca. NOK 30.000 - 40.000,- og oppover til mer avanserte systemer som kan beløpe seg til flere hundre tusen kroner.

Flyplasser og togstasjoner

Få offentlige rom er så kritisk avhengige av gode lydforhold som flyplasser og togstasjoner.

Store rom med mye støy gjør at utfordringene er mange. I slike rom er det først og fremst akustikken som er problemet. Målsetningen vil være å redusere etterklangstiden så mye som mulig.

Høyttalersystem

Avstand fra høyttaler til publikum må reduseres mest mulig slik at volum på lydsignalet kan være et minimum. Dette gjør at antall høyttalere må økes. Dersom disse hensyn ivaretas er det lagt et godt grunnlag.

Teleslynger og skrankeslynger

I og med at arealene på flyplasser og store togstasjoner er såpass betydelige, vil det være umulig å dekke alle arealer med teleslynge. Så her må man begrense seg til visse arealer. Særlig skranker er det viktig å utstyre med teleslyngeanlegg.

Kostnadsnivå: Lydanlegg på f. eks en flyplass er svært komplisert, så det er vanskelig å gi et generelt kostnadsanslag på dette.

Ulike måter å overføre lyd

Lyttesystem med radio‐overføring (FM‐systemer)

Begrepet FM-systemer er en fellesbenevnelse på alle slags hørselstekniske hjelpemidler som overfører lyd med radiosignaler.

Et FM-system består av en basestasjon med FM-sender og mottaker(e) som brukerne bærer på seg. Lydsystemer (musikkanlegg, TV, kino) kobles til basestasjonen, som sender ut modulerte radiosignaler. Mottakerne oppfatter radiosignalene og omdanner dette til elektriske signaler som gir lyd i hodetelefoner, ørepropper eller halsslynge.

Betegnelsen FM-system blir brukt på mikrofonsystemer for skolebruk, guideslynger, krypterte og ukrypterte samtaleforsterkere, halsslynger, ulike høyttalersystemer og systemer som benytter en helt annen radioteknologi enn FM.

 

PrinsippskisseFM-system

Det finnes flere ulike systemer som baserer seg på FM-teknologi. For eksempel mikrofonsystem for skoler, guideslynger, samtaleforsterkere, nærfelt- og høyttalersystemer og halsslynger.

  • Ulike FM-produkter kan ha veldig ulik kvalitet (avhenger blant annet av båndbredde).
  • Teleslynge er lite stigmatiserende og enkel i bruk.
  • Teleslynge kan bare benyttes av høreapparatbrukere.
  • Bruker slipper å henvende seg for å hente ut utstyr.
  • Overhøring til andre rom er en utfordring
  • FM-utsyr krever regelmessig kontroll

Ikke alle FM-lyttesystemer er kompatible med hverandre. Et FM-system for lytting til TV er ikke det samme som et FM-anlegg med høyttalere og mikrofoner. Det er heller ikke det samme som bærbare systemer for "guide"-bruk (guideslynger). Noen høreapparater har innebygget FM-mottaker eller mulighet for å koble til en liten FM-mottakermodul. Dermed kan lyden overføres direkte til brukerens høreapparat.

I praksis er FM-systemer å foretrekke i det offentlige rom, fordi det gir god rekkevidde og god lyd. Det er dessverre ikke enkelt å velge det riktige utstyret til hvert bruksområde. Man bør konferere med fagfolk for prosjektering. FM-utstyr kan brukes på arbeidsplasser, i undervisning eller andre situasjoner hvor høreapparatet alene ikke gir optimale lytteforhold.

Lyttesystem med overføring ved infrarødt lys

IR-anlegg har mye av den samme funksjonaliteten som FM-anlegg. Forskjellen er at signalene overføres med infrarødt lys (IR).

Et IR-system består av en basestasjon med infrarød sender og mottaker(e) som brukerne bærer på seg. Lydsystemer (musikkanlegg, TV, kino) kobles til basestasjonen, som så sender ut modulert infrarødt lys. Mottakerne oppfatter lyset og omdanner dette til elektriske signaler som gir lyd i hodetelefoner, ørepropper eller halsslynge.

 

Prinsippskisse av IR-system

  • Mottakeren må alltid bæres synlig og ikke tildekkes. Dette kan virke stigmatiserende.
  • Godt egnet der man vil unngå overhøring til tilstøtende rom. Krever gjerne at bruker aktivt må henvende seg for å hente ut utstyr.
  • Bøylemottakere henger i ørene og kan oppleves som tunge å ha på over tid.

IR-systemer benyttes hovedsakelig i hjemmet for å lytte til TV. I det offentlige rom finnes det IR-system i en del kinosaler og det er enkelte konferanselokaler som har slikt system.

I og med at overføringen er basert på lys, vil man ikke få overhøring utenfor et lukket rom. Utstyret brukes derfor også i en del situasjoner hvor man ikke ønsker overhøring til tilstøtende rom (barneverntjeneste, legekonsultasjoner og liknende). IR-systemer kan også være et godt alternativ der for eksempel magnetiske forstyrrelser gjør bruk av teleslynge vanskelig.

Det finnes flere typer IR-mottakere: Noen har tilkobling for hodetelefon (for brukere med moderat nedsatt hørsel og som ikke bruker høreapparat), integrerte bøyler og halsslynge.

Teleslynger

For hørselshemmede med høreapparat er teleslynge et viktig tilretteleggingstiltak . En teleslynge lager et magntfelt og fungerer som en slags radiosender som overfører et signal direkte til brukerens høreapparat eller CI-apparat (Cochlea Implantat).

De fleste høreapparat og CI-apparater har innebygget telespole som oppfatter signalene fra teleslyngen. Normalt må brukeren selv velge å lytte via mikrofonen (M) i apparatet eller via telespole (T). Noen apparater kan også kombinere kildene (M+T).

 

Prinsippskisse teleslynger

Teleslynger har spesielt god nytteverdi der det er høy bakgrunnsstøy, i store saler og i møterom, men mange har også glede av teleslynge i egen bolig for å lytte til TV.

Med teleslynge "flytter" man lyden fra lydkilden (som kan være en person som prater i mikrofon) rett inn i øret til brukeren. Det øker taletydelighet signifikant og reduserer sjenerende bakgrunnsstøy.

NB! Det er lovpålagt å ha teleslynge i offentlige bygg der det er installert høyttaleranlegg. Teleslyngen må prosjekteres og installeres av fagfolk. Det er viktig med måling av resultat etter innstallering.

TEK 10 sier i § 13-10. Lyd- og taleoverføringsutstyr

"I byggverk for publikum og i rom i arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket."

Se Direktoratet for byggkvalitet sit nettsted for nærmere utdyping av krav til lyd- og taleoverføringsutstyr.

Vanlig teleslynge

Et teleslyngeanlegg består av en forsterker og en elektrisk kabel som legges i en slynge rundt arealet som skal inngå i lyttefeltet. Forsterkeren og tverrsnittet på kabelen må velges ut ifra størrelsen på rommet (slyngens areal). Forsterkeren omdanner lyd fra musikk- og mikrofonanlegg til strøm i slyngen, som dermed skaper det magnetfeltet som overfører lyden til høreapparat/CI-apparat. Normalt anbefales at teleslyngen legges langs gulvlisten i et rom, men ved større arealer kan det være riktig å legge slyngen høyere. Her er noen anbefalte verdier for slyngekabel:

  • Romstørrelse 150-250 m2 : 2 x 0,75 mm2 kabel og 1 eller 2 sløyfer
  • Romstørrelse 250-350 m2 : 2 x 1,50 mm2 kabel og 2 sløyfer
  • Romstørrelse 350-500 m2 : 2 x 2,50 mm2 kabel og 2 sløyfer

Det er viktig å være klar over at en vanlig teleslynge også virker utenfor det arealet den omfavner. Det betyr at det er mulig å lytte til en teleslynge i tilliggende rom (overhøring). Likeledes vil to teleslynger i tilstøtende rom normalt forstyrre hverandre med overhøring. Det finnes noen teleslyngeforsterkere som tillater teleslyngen å bli lagt i et mønster som motvirker stråling utenfor arealet (overhøringsfrie slynger), men disse er relativt kostbare. Det er også viktig å kjenne begrensninger i forhold til bruk av teleslynge. Nærhet til høyspentledninger, trikk og tog vil være problematisk.

Prosjektering

Den klare fordelen med teleslynger er at det er enkelt i bruk og brukeren slipper å henvende seg for å få utlevert lytteutstyr. På denne måten oppleves situasjoner mindre stigmatiserende. Installering av teleslynger krever imidlertid en viss prosjektering på forhånd for å sikre godt sluttresultat. Teleslyngen må prosjekteres og installeres av fagfolk for å sikre et godt sluttresultat, da det i et bygg er mange faktorer som kan innvirke negativt på slyngens virkningsgrad (romutforming, armering, materialbruk, etc). Det er viktig at slyngen har en forsterker med nok effekt, at slyngekabelen har riktig tverrsnitt og at kabelen installeres i riktig høyde i forhold til brukerne.

Se også på HLF sitt nettsted om tekniske hjelpemidler for personer med nedsatt hørsel.

Skrankeslynge

Skrankeslynger er kompakte teleslynger som passer til bruk i resepsjonsskranker, billettluker og handledisker.

Alle offentlige resepsjoner (skranker) er lovpålagt å ha installert skrankeslyngeanlegg.

Se krav i TEK 10 om krav til lyd- og taleoverføringsutstyr

En skrankeslynge består av en mikrofon, en liten teleslyngeforsterker og en liten teleslynge. Teleslyngen kommer normalt innlagt i "putetrekk" som gjør den lett å installere. Typisk størrelse er 30x50 cm, og den kan festes under bordet/skranken med skruer eller borrelås.

Skrankeslyngeputen installeres normalt i 90º vinkel under skranken på innsiden. Dette gir den beste effekten for personer med høreapparat som står foran skranken.

NB! En skrankeslynge krever at resepsjonisten snakker i mikrofonen. Det er derfor viktig at mikrofonen plasseres slik at den er lett å nå og med minst mulig avstand til resepsjonistens munn. Skrankeslynger kan ikke benyttes på skranker av metall.

Stolslynge eller puteslynge

Lik skrankeslynge, men i bærbar utgave til bruk i stolputer o.l.

Halsslynge eller minislynge

En halsslynge er en kort teleslynge som brukeren bærer rundt halsen og som gir signal direkte til høreapparat i T-stilling. Halsslynger kan ha ulike mottakere; FM-mottaker, IR-mottaker, blåtann, etc.

 

Høyttalersystem (lydutjevning)

Et høyttalersystem betegner oftest en fast installasjon som består av en eller flere høyttalere og en eller flere forsterkere. Til forsterkeren kobles lydkilder som f.eks. CD-spiller, PC eller mikrofoner. Mikrofonene kan tilkobles med kabel, eller de kan være trådløse (IR eller FM).

Høyttalersystemer benyttes i mange sammenhenger i det offentlige rom, spesielt for hørselshemmede, men også for allmennheten generelt. Dessverre er det ofte dårlig lyd fra slike systemer. Et høyttalersystem for tale er for eksempel ikke godt egnet for å spille av musikk, og vice versa. For å gjengi tale med mest mulig tydelighet må det benyttes mikrofoner, forsterkere og høyttalere som har en frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme.

Prinsippskisse høyttalersystem

Illustrasjonen viser et fast installert lydanlegg (mikrofon- og høyttalersystem) med teleslynge. Dette er et eksempel på et typisk lydanlegg for klasserom/større møterom som skal legge til rette for mange-til-mange kommunikasjon.

  • Gode høyttalere for tale har frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme og reduserer uønsket spredning og refleksjon av lyden i rommet.
  • Et system for tale er lite egnet for avspilling av musikk og omvendt.
  • Et jevnt lydbilde er til nytte for alle.
  • Antall høyttalere velges etter størrelse på rom, akustikk, etc.
  • Flere høyttalere rundt i et stort lokale er bedre enn en kraftig høyttaler i en ende av rommet.
  • Viktig at høyttalere løftes i høyden og vinkles mot lyttere. Ellers er det fare for at de fremste radene absorberer talelyden.

Lydanlegget i dette eksempelet overfører lydsignaler ved FM-signaler. Overføring ved IR er et alternativ til dette.

For at alle skal høre like godt hva som blir sagt, er det avgjørende med jevn og god distribusjon av lyden i hele rommet – ikke bare til den som sitter nærmest høyttalerne (lydutjevning). En tradisjonell høyttaler, også kalt rundtstrålende høyttaler, sprer lyden bredt og vidt, og skaper ofte uønskede lydrefleksjoner.

Søylehøyttalere

Et godt høyttalersystem for tale benytter søylehøyttalere for å redusere uønsket spredning og refleksjon av lyden. Slike høyttalere er designet for styrt lydutjevning i møte- og undervisningsrom. Selv om lydutjevning siker et homogent lydfelt i et rom og skaper kort avstand til lydkilden, er det avgjørende med et korrekt signal/støy-forhold. Normalthørende kan klare seg med et nivå som ligger på +3 dB til +4 dB. Hørselshemmede må imidlertid ha et signal/støy-forhold på mer enn 10 dB for å oppfatte tale (barn +15 dB). Det betyr at det ønskede signalet må være 10 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen.

NB! Det er bedre å installere flere høyttalere "nedover" i et stort lokale, enn å bruke en kraftig forsterker og store høyttalere i en ende. Det er avgjørende at høyttalere løftes i høyden og vinkles mot lytterne. Monteres høyttalerne for lavt kan konsonanter og tale-lyd absorberes av personene som sitter på de fremste radene og dermed skape et dårligere lydbilde for de som sitter bak. Antallet høyttalere som er nødvendig for å gi et godt og jevnt lydbilde avhenger av rommets størrelse, akustikk og høyttalertype.

Nærfeltsystem (personlig lydforsterker)

Nærfeltsystem er enkle trådløse (FM) mottakere med høyttaler og innebygget forsterker

Brukeren kan plassere utstyret nært seg for å oppnå nærfeltlyd. Systemene fungerer med en sender som tilkobles lydkilde: mikrofon, lydanlegg, TV, etc. Brukeren kan selv justere volumet på lyden. Nærfeltsystem er egnet i møterom der det benyttes mikrofon når man snakker. Slike systemer kan være til stor hjelp også for personer uten høreapparat.

 

Skisse nærfeltsystem

Nærfeltsystem:

  • En personlig lydforsterker
  • Trådløs lydoverføring (FM). Finnes også IR-systemer, men mindre utbredt pga. rekkevidde
  • Portabelt alternativ til fast installert lydanlegg
  • Mindre stigmatiserende enn halsslynge-løsninger, da man fortsatt kan høre omgivelseslyd
  • Kan være til stor hjelp også for personer uten høreapparat
Samtaleforsterkere og digitale systemer

En samtaleforsterker er et personlig lytteutstyr. Det kan brukes av alle, uavhengig av om man har høreapparat eller ikke.

Dette teknisk hjelpemiddelet forsterker talen fra personen man snakker med. Samtaleforsterkeren fungerer godt for personer som har problemer med å betjene høreapparat.

Skisse av samtaleforsterkersystem

Samtaleforsterkere finnes i to grunnleggende varianter:

1. En håndholdt forsterker med innebygget mikrofon, som gir lyd via hodetelefon eller halsslynge. Det er brukeren selv om kontrollerer denne og sørger for at mikrofonen peker/"zoomes" mot den som taler. Noen samtaleforsterkere kan også benyttes med ekstern mikrofon (f.eks. myggmikrofon). Fordelen er at denne typen er enkel i bruk, men ulempen er at rekkevidden begrenses til ledningens lengde.

2. Et trådløst system (basert på IR eller FM) der en håndholdt mottaker fungerer sammen med en trådløs sender. Senderen plasseres hos den som taler. Normalt har både mottaker og sender innebygget mikrofon, slik at brukeren lett kan bytte mellom nære og "fjerne" samtaler. Den har en fordel ved at den kan virke på tvers av konferansebord og på avstand i saler. Produktene er ofte litt mer avanserte i bruk en den håndholdte varianten.

Digitale systemer

Det kommer stadig nye digitale systemer på markedet, men de fleste digitale systemer fungerer en-til-en, slik at én sender går til én mottaker. For FM-anlegg/IR-anlegg så er det nok med én sender til et ubegrenset antall mottakere. Digitale systemer er vanskeligere å avlytte i motsetning til analoge FM-anlegg som er helt åpne

Stemmeforsterkere

Stemmeforsterkere er kompakte høyttalersystemer som brukes for å framheve en persons stemme.

Ansikt med kinnmikrofon

Stemmeforsterkere brukes både av personer med svak stemme og for å bedre taleforståelsen hos hørselshemmede. Slike systemer kan med fordel brukes også for normalthørende. En god stemmeforsterker benytter mikrofoner, forsterkere og høyttalere som har en frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme. Mikrofonen(e) kan med fordel være trådløs(e).

Stemmeforsterkere er normalt portable slik at de kan tas med fra rom til rom og sted til sted, uten behov for tilkoblinger og ledninger. De er derfor et godt alternativ der det ikke er hensiktsmessig med stasjonære lydanlegg. De finnes i oppladbare versjoner og i versjoner som krever tilkobling til strøm.

 

Mikrofoner

De fleste av systemene nevnt i denne veilederen benytter en eller flere mikrofoner. Det finnes en rekke mikrofontyper med egenskaper tilpasset ulike situasjoner.

Mikrofon
Hodebøylemikrofoner er gjerne de som gir best lydkvalitet, da mikrofonen sitter veldig nært munnen til den som snakker. Myggmikrofoner er litt mer sårbare med tanke på gnisselyder mot klær, og ved bevegelser på hodet (snur seg bort fra mikrofon). Bordmikrofoner og takmikrofoner kan være nyttige i møteromsammenheng, men det er viktig å være klar over at slike mikrofoner fanger opp og forsterker all lyd. I støyende omgivelser og med mange møtedeltakere er det bedre at mikrofoner er nær den som snakker.

I skole og konferansesystemer benyttes som regel hodebøylemikrofon til forelesere og håndholdte mikrofoner til elever og deltakere.

Drift av utstyret:

De fleste mikrofoner har oppladbare batterier og en driftstid på mellom 6-12 timer avhengig av produsent og modell.

Kostnadsnivå:

Hodebøylemikrofon og lommesender: fra kr. 2000 og oppover

Håndholdt mikrofon: ca. kr. 500

Trådløse myggmikrofoner: ca. kr. 1500

Varslingssystemer

For hørselshemmede kan det være utfordrende å høre brannalarm, dørklokke og andre typer varslinger. Det er derfor nødvendig med taktile (vibrerende) eller visuelle varslingssystemer.

I offentlige bygg og på hotellrom er varsling av brann det mest kritiske.

Det finnes en rekke varslingssystemer for hørselshemmede:

• Akustiske (forsterket lydsignal)
• Optiske (lys)
• Taktile (vibrasjon)

Se ogå veilederen for varslingsutstyr for hørselshemmede i det offentlige rom.

Oversikt

Kort oversikt utstyrstyper og situasjoner

Situasjonene og utstyrstypene er drøftet mer utførlig i artiklene i veilederen

 Matrisen viser utstyrstyper som egner seg i ulike situasjoner:

Matrise

Ingangsparti, skranke, resepsjon o.l:

  • Teleslynge
  • Skrankeslynge
  • Høyttalersystem

En-til-en samtaler:

  • Samtaleforsterker

Små og store møterom:

  • Teleslynge
  • Høyttalersystem
  • Nærfeltsystem
  • Mikrofonsystem
  • Lyttesystem (IR)
  • Lyttesystem (FM)
  • Stemmeforsterker

Klasserom:

  • Teleslynge
  • Høyttalersystem
  • Nærfeltsystem
  • Mikrofonsystem
  • Stemmeforsterker

Store saler / idrettshaller:

  • Teleslynge
  • Høyttalersystem

Bibliotek:

  • Teleslynge
  • Høyttalersystem

Rettsaler:

  • Lyttesystem (FM)

Kino og teater:

  • Teleslynge
  • Lyttesystem (IR)
  • Lyttesystem (FM)

Museer og utstillinger:

  • Lyttesystem (FM)

Restauranter og kafeer:

  • Teleslynge
  • Skrankeslynge
  • Høyttalersystem
  • Samtaleforsterker

Barnehager:

  • Teleslynge
  • Høyttalersystem
  • Stemmeforsterker

Kirker:

  • Teleslynge
  • Høyttalersystem

Flyplasser og togstasjoner:

  • Teleslynge
  • Skrankeslynge
  • Høyttalersystem

Om veilederen

Bakgrunn

Denne veilederen gir en generell beskrivelse av teknologi, funksjonalitet og bruksegenskaper for produktene. Det kan være forskjeller mellom utstyr fra ulike leverandører, som ikke omtales her.

Spør fagfolk om råd før utstyr anskaffes for å sikre løsninger som tilfredsstiller brukernes behov. Oppgitt kostnadsnivå på produktene kan variere, og må kun benyttes som en indikasjon.

Utvikling av veilederen

SINTEF Teknologi og samfunn, helse har gjort en kunnskapsinnhenting på oppdrag fra Deltasenteret. Førsteutgaven av veilederen er basert på rapporten fra dette arbedet.

Vi takker følgende personer som har stilt kunnskap til rådighet under kunnskapsinnhentingen:

Telefonintervjuer:

  • NAV v/ Hogne Petersen, seniorrådgiver anskaffelsesseksjonen
  • Vestfold Audio AS v/ produktsjef Tor Gunnar Johnsen og daglig leder Alf Einar Løberg
  • Gewa AS v/ produktsjef Erik Henie
  • GN Resound v/ produktsjef Trond Fjeld

Foredrag om skolesystemer med Johan Hammarström, AB Transistor, Trondheim.

Litteratur som har vært benyttet under kunnskapsinnhentingen:

  • HLFs tilgjengelighetsguide. Hvordan skape et tilgjengelig samfunn for hørselshemmede. HLF.
  • Vik Arne, Lello Elline. Høyttaleranlegg i klasserom og Aukustisk mønsterklasserom. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Program for Audiografutdanningen. 2012.
  • Norsk Standard NS-EN 8175:2012 - Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper
  • Gustafsson, Arne. Att höra i skolan – om hörteknik i undervisningen, Stockholm, Edita, 2009

 

Publisert 17. mars 2015.
Oppdatert 07. juni 2017.