Jobb med universell utforming i din virksomhet

Hvorfor jobbe med universell utforming?

De viktigste grunnene til at din virksomhet må tenke på universell utforming

Regjeringens handlingsplan

Statlige etater er pålagt av regjeringen å utarbeide handlingsplaner for universell utforming innen 2011. Dette er slått fast i regjeringens handlingsplan: "Norge universelt utformet 2025".  

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Universell utforming er lovpålagt gjennom Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Loven pålegger offentlig og privat virksomhet å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. 

Utredningsinstruksen

Utredningsinstruksen pålegger departementer, direktorater og andre ytre etater til å utrede konsekvenser for likestilling av de beslutninger som tas.

Den gjelder arbeid med utredninger, forskrifter, reformer, tiltak og meldinger og proposisjoner til Stortinget.

Universell utforming er et av områdene som skal konsekvensutredes.

Veileder til utredningsinstruksen gir gode råd om hvordan en skal gå fram. Her finner du også en sjekkliste for utredningen.

Kom i gang

Fase 1: Oppstart

 

Dersom virksomheten skal utarbeide en strategi eller handlingsplan for universell utforming er dette gjerne fordi:

Virksomheten du jobber i, kan bli pålagt å utarbeide en handlingsplan. For statlige virksomheter gjelder dette for eksempel gjennom tildelingsbrev, oppdragsbrev eller annet styrings-dokument, som et ledd i etatsstyringen.

eller

Virksomheten kan også beslutte å utarbeide en handlingsplan eller strategi på eget initiativ. Forslaget følger interne rutiner for planarbeid og godkjennes av ledelsen.

Forutsetninger for å lykkes:

  • God oppfølging fra ledelsen
  • Arbeidet gjenspeiles i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
  • Arbeidet med universell utforming sees i sammenheng med virksomhetens IA-arbeid 

1. Ledelsen gir mandat

Mandatet fra ledelsen beskriver hva som skal gjøres, og gir fullmakt til gjennomføring av arbeidet. Arbeidet med handlingsplanen delegeres ut i organisasjonen. Ledelsen gir rammebetingelser for arbeidet.

Ressursbehovet avhenger bl.a. av:

  • Virksomhetens tjenesteområde
  • Antall ansatte
  • Hva virksomheten har gjort med universell utforming fram til nå
  • Planens antatte omfang

2. Det utpekes en leder og opprettes en prosjektgruppe

En leder får ansvar for å gjennomføre arbeidet og for å sette sammen prosjektgruppen.

Prosjektgruppen kan for eksempel bestå av representanter fra:

  • Drift/teknisk avdeling
  • HMS-ansvarlige
  • Personal
  • Økonomi
  • IKT
  • Kommunikasjon
Fase 2 - Involvering

Grunnlaget er lagt og arbeidet er nå i gang. Neste steg blir å sørge for at resten av virksomheten forstår viktigheten av arbeidet med universell utforming.

Dette er ikke gjort på ett møte. Legg derfor opp til informasjonsmøter og andre aktiviteter med jevne mellomrom. 

Forutsetninger for å lykkes:

  • Prosjektgruppen tror på viktigheten av arbeidet
  • Prosjektgruppen ser ansatte som ressurs i arbeidet
  • Engasjement og entusiasme i prosjektgruppen 

1. Informer alle medarbeidere om oppdraget før oppstart.

En grei måte å informere på er å invitere seg inn på alle avdelingsmøter.

Si noe om:

  • Hva som er målet med handlingsplanen
  • Hva prosjektgruppen konkret skal gjøre
  • Hvem som sitter i prosjektgruppen
  • Planene framover (når vil arbeidet starte og når er dere ferdige)
  • At du gjerne tar imot innspill 

2. Informer om universell utforming og hva det betyr for arbeidsplassen.

Alle medarbeidere har ansvar for å tenke universell utforming i forbindelse med:

  • Saksbehandling og konsekvensutredning
  • Offentlige anskaffelser og inngåelse av avtaler
  • Muntlig og skriftlig formidling
  • Planlegging og gjennomføring av møter og sosiale arrangement

Noen fagavdelinger har et spesielt ansvar på sitt fagområde:

  • Personalavdeling, når det gjelder ansettelser, personalpolitikk og internopplæring, også for ansatte med nedsatt funksjonsevne.
  • Økonomiavdeling, når det gjelder universell utforming i offentlige anskaffelser.
  • Kommunikasjonsavdeling, når det gjelder å oppdatere virksomhetens informasjonskanaler og -materiell slik at de er tilgjengelig for alle.
  • Drift og vedlikehold, med tanke på de fysiske forholdene i og utenfor bygningene. 

3. Be om innspill fra kolleger og ledelse.

Dine kolleger har sikkert mange gode tips til områder som bør forbedres.

Du kan be om innspill på følgende måter:

  • Idékasting i avdelingsmøter
  • Fokusgrupper med representanter for de ansatte
  • Innhenting av innspill via e-post
  • Spørreskjemaer til de ansatte
  • Uformelle intervjuer på kontorene

4. Informer underveis i arbeidet.

Her kan du selvsagt også bruke avdelingsmøter, men kanskje kan du være mer kreativ?

Her kommer noen forslag:

  • Omtale på intranettet
  • Ha stands i vrimleområder. Enkel servering vil vekke folks nysgjerrighet
  • Konkurranser
  • En fast spalte i virksomhetens informasjonsbrev
  • Informere på allmøter
Fase 3 - Planskriving

Nå kommer arbeidet med å lage selve handlingsplanen.

Lær av andre:

Et godt tips er å undersøke hva tilsvarende virksomheter har gjort, og plukke opp gode ideer til både struktur og innhold derfra. Eksempler på handlingsplaner finner du til slutt i denne veilederen. Din handlingsplan må likevel reflektere din virksomhets behov og prioriteringer.

 Forutsetninger for å lykkes:

  • Dokumentet er både lett å lese og gir nyttig, konkret informasjon
  • Handlingsplanen blir ikke bare et dokument som blir liggende i en skuff

 

1. Lag utkast til innhold.

 Forslag til innholdsfortegnelse:

  • Innledning og bakgrunn for planarbeidet
  • Politiske føringer og lovverk
  • Virksomhetens oppgaver og ansvar i innad- og utadrettet arbeid
  • Satsningsområder og tiltak
  • Oppfølging

Forslag til struktur på satsningsområder og tiltak:

  • Mål
  • Aktiviteter
  • Ansvarlig person/avdeling
  • Ressurser
  • Prioritering av tiltak
  • Tidsplan med frister

2. Få innspill fra kolleger.

Inviter dine kolleger til å gi innspill på utkast til plan. Dette kan du for eksempel gjøre med å sende ut planutkastet på en leserunde til utvalgte medarbeidere, eller ”åpen høring” på intranettet.

3. Ferdigstill plandokumentet.

Eventuelle innspill innarbeides i planen, som ferdigstilles og sendes til endelig godkjenning av ledelsen.

Fase 4 - Kartlegging

Prosjektgruppen delegerer arbeid med kartlegging av status til de som har ansvar for områdene som skal kartlegges.

 Forutsetninger for å lykkes:

  • Kartleggingen har resultert i objektive mål for tiltak som skal implementeres
  • Dokumentet består av forslag til både kortsiktige og langsiktige tiltak

1. Bestem hvilke kartleggings-verktøy, standarder eller sjekklister som skal brukes.

Under områder å jobbe med finner du forslag til kartleggingsverktøy, standarder, veiledninger, sjekklister og gode råd. Bli enige om detaljeringsgrad. Husk at lover og forskrifter skal følges på de enkelte områdene. Standarder, veiledninger og eventuelt egne eller andres sjekklister må ikke komme i strid med lovverket. 

2. Planlegg og gjennomfør kartleggingen.

  • Sett av tilstrekkelig tid til kartleggingen.
  • Sørg for å ha nødvendig utstyr klart på forhånd (målestokk, etc).
  • Det bør være minst to for å kartlegge, en som noterer ned og en annen som måler eller sjekker status.
  • Kartlegging kan settes ut til eksterne, men det er veldig bevisstgjørende og lærerikt at ansatte i egen organisasjon gjør arbeidet.
  • Vurder om du bør konsultere representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner. 

3. Skriv rapport

  • Rapporten skal inneholde resultatene fra kartleggingen med anbefalinger til kortsiktige og langsiktige tiltak.
  • Prosjektgruppen innarbeider denne i den samlede rapporteringen som sendes til ledelsen.

 

Fase 5 - Implementering

Du vet nå hva som må gjøres for å møte kravene til universell utforming i din virksomhet. Neste steg er å sørge for at tiltakene blir implementert.

Tilgjengelige ressurser

Ledelsen gir endelig svar på hvor mye som kan brukes til utbedringer. Hver avdeling foreslår tiltak.

 Forutsetninger for å lykkes: 

  • Klare bestillinger
  • God gjennomføring i ansvarlig avdeling
  • Positiv tilbakemelding fra tjenestemottakere og ansatte 

1. Ansvarsplassering

Avdelingene foreslår planer for kortsiktige og langsiktige tiltak innen sine ansvarsområder. Tiltakene iverksettes innen gitte tidsfrister. Arbeidet bør koordineres av den avdelingen som har fått ansvar for handlingsplanen, for eksempel administrasjonsavdelingen. 

2. Gjennomføring av kortsiktige tiltak

Iverksett enkle tiltak som kan gjennomføres raskt og innenfor det ordinære budsjettet. Sørg for at utbedringene blir testet av brukerne. Brukerne kan være ansatte eller virksomhetens tjenestemottakere. Jo flere som tester ut et produkt før det endelige resultatet blir bestemt, jo sikrere kan en være på god brukskvalitet. 

3. Gjennomføring av langsiktige tiltak

Sørg for at tiltak som krever større investeringer, kommer inn i virksomhetens mer langsiktige strategiplaner. Det er hensiktsmessig å vurdere disse tiltakene i sammenheng med annet utbedrings- og vedlikeholdsarbeid. Lag en plan over tiltakene med tidsfrist, kostnader, ansvarlig samt mulige samarbeidspartnere.

For å få produkter, omgivelser, varer og tjenester som tilfredsstiller kravene om universell utforming, er det viktig å ha gode rutiner for innkjøp. Mangelfulle rutiner kan føre til alvorlige feilvalg og få løsninger som vil koste mye å gjøre om.

Les om regler og kravspesifikasjoner under tiltaksområde Offentlige anskaffelser.

 

Fase 6 - Evaluering

Når tiltak er iverksatt, er tiden inne for å evaluere prosjektet.

Når tiltak er iverksatt, er tiden inne for å evaluere prosjektet. Evaluering gjøres for å sikre kvaliteten på prosjektet innenfor alle disse områdene. Evaluering er en kontinuerlig prosess som en hele tiden må jobbe med. Evaluering av både prosess og resultat vil gi nyttig erfaring for videre arbeid med tilgjengelighet.

Du bør vurdere:

  • Relevans
  • Måloppnåelse
  • Resultater
  • Kostnader
  • Framdrift

Forutsetninger for å lykkes:

 

  • Videre planer for arbeid med tilgjengelighet gjenspeiles i virksomhetens langsiktige planer
  • Fornøyde tjenestemottakere og ansatte

Du bør velge målgruppe og evalueringsform ut fra hva som er viktig for videre læring og utvikling.

Velg en av de 5 vanligste evalueringsformene for å lære mer:

  • Brukertesting
  • Observasjon
  • Intervju
  • Samtaler
  • Logg

Brukertesting

Brukertest, også kjent som brukbarhetstest, innebærer at reelle brukere blir observert mens de prøver ut for eksempel et nettsted eller en automat. Brukeren blir bedt om å utføre en eller flere definerte oppgaver.

En brukertest vil gi konkrete svar på hvilke problemer brukeren opplever. Det er ikke tilstrekkelig å spørre hva brukeren syns om løsningen. Dokumenterte problemer brukes for å forbedre løsningen.

Observasjon

Observasjon er en systematisk iakttakelse for å beskrive det som foregår så objektivt som mulig.

Observasjon kan brukes kvantitativt, for eksempel til å telle hvor mange ganger en person gjør noe. Det kan også brukes som et diagnostisk verktøy for å vurdere hva som går bra og hva som går galt.

Intervju

Intervju kan være både strukturert og semistrukturert.

Ved strukturert intervju skrives spørsmålene klart ned på forhånd. I semistrukturert intervju bruker intervjueren stikkord eller beskrivelser som utgangspunkt. Dersom du ønsker å gå i dybden, anbefales semistrukturerte intervjuer.

Samtaler

En evalueringsform kan være samtale eller fokusmøte med flere brukere.
Brukere inviteres til å dele tanker og erfaringer om løsningene.
Skal fokusgruppen være effektiv, må den ha en erfaren leder.

[Tom Vavik (2003)]: Det viktige er å forstå og erfare at ulike brukere er nyttige medspillere. Parolen er: ”Snakk med folk og lytt til deres meninger. Bruk utradisjonelle midler, det er ikke alltid spørreskjemaer og målinger er det beste.”

Logg

En logg er sekvensielt lagrede data, ofte i kronologisk rekkefølge.

Logg er kanskje den enkleste form for brukertesting. Brukeren får i oppgave å skrive ned sine erfaringer på definerte områder i en gitt periode.

Følgende spørsmål bør besvares og dokumenteres:

Er alle relevante krav innfridd?

  • Ta en titt på sjekklistene som har blitt brukt.
  • Er kravene tilstrekkelig tilpasset denne virksomheten?
  • Hvilke krav ble ikke innfridd og hvorfor?
  • Det kan være nyttig å vite hvorfor noen krav ikke ble innfridd.
  • Husk at forutsetninger for prosjekter som ble gjennomført for flere år siden kan være endret i dag.
  • Var løsningen god nok? Fungerer den som antatt?
  • Selv om brukerkravene ble gjennomgått systematisk, er det aldri garantert at alt fungerer som du tror.
  • Det kan være nyttig å kartlegge uheldige løsninger for å unngå å gjøre samme feil om igjen.
  • Hvordan kan erfaringene komme til nytte i senere prosjekter?
  • Overfør erfaringene til kommende prosjekter. Det sparer både tid og penger.
  • Dokumentasjon av erfaringer bør inngå som del av prosjektet.

1. Gjennomfør evalueringen

En god evaluering kjennetegnes ved at den:

  • Er målrettet og regelmessig
  • Baserer seg på dokumentasjon
  • Synliggjør hvilke resultater som er oppnådd
  • Gir grunnlag for korrigering underveis
  • Viser fram mot de utfordringer virksomheten står overfor når nye tiltak skal skisseres

2. Lag evalueringsrapport

Evalueringsrapporten bør være kortfattet med klare anbefalinger for videre tiltak. 

3. Rapport oversendes ledelsen

Områder å jobbe med

Kompetanse

Universell utforming angår alle. Statlige virksomheter har ansvar for å fremme deltakelse for hele befolkningen og sikre at plikt til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven oppfylles.

Virksomhetene oppfordres derfor til å sørge for at ansatte får kunnskap om universell utforming.

Tips!

Lån gjerne informasjon fra dette verktøyet for å øke kunnskapsnivået.

 Forslag til temaer:

  • Lovverk hvor universell utforming er et integrert krav.
  • Universell utforming som visjon, strategi og mål.
  • Mangfoldet i befolkningen og ulike funksjonsnedsettelser.
  • Forskjell på universell utforming og tilgjengelighet.
  • Forskjellen mellom universell utforming og individuell tilrettelegging.
  • Utfordringer i arbeidet med universell utforming.
  • Funksjonshemmende barrierer og løsninger - konkrete eksempler innenfor ulike livsarenaer.
  • Samarbeid og medvirkning i arbeidet med universell utforming. 

Forslag til undervisningsopplegg: 

  • Seminarer for hele eller deler av virksomheten.
  • Avdelingsvise dagskurs med eksterne innledere.
  • Flere kortvarige kurs på avdelingsmøter.
  • Invitere representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner eller fra kommunale råd for funksjonshemmede til å holde foredrag.
  • Prøve ut å sitte i rullestol, være svaksynt, blind, hørselshemmet, døv osv.
  • Idédugnad om hvilke hindringer de ansatte opplever i egen virksomhet. Hvor er barrierene?
  • Deltakelse på eksterne konferanser og seminarer.

 

Kompetanseprogrammet

Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde.

Kompetanseprogrammet er utviklet av Direktoratet for byggkvalitet og er rettet primært mot politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner.

 

 

 

Møter, kurs og konferanser

Alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne delta på  møter, seminar og konferanser.

Her følger noen forhold du bør tenke på for å forsikre deg om at alle kan delta på arrangementet.

Lokaler

Lokalet arrangementet skal holdes i bør ha:

  • Beliggenhet som gjør at det er lett å komme seg dit med både offentlig kommunikasjon og privatbil.
  • God tilgjengelighet både utvendig og innvendig.
  • Teknisk utstyr slik som teleslynge og høytaleranlegg.
  • Merking av maten og mulighet for å bestille allergivennlig mat og spesialdiett.

Programmet

Har du laget et program som er for tettpakket?

Begrens øktene til høyst 60 min.

Sørg for tilstrekkelige pauser mellom programpostene. Det må være tid til:

  • Medisinering
  • Forflytning ved måltider og bytte av rom
  • Toalettbesøk

Påmelding

Registrering:

Nettsiden hvor invitasjonen legges ut, bør tilfredsstille kriterier for tilgjengelige nettsider.

Påmelding vil i de fleste tilfeller være elektronisk. Det bør også gis anledning til å melde seg på via telefon.

Det bør fremkomme i innbydelsen at deltakerne kan oppgi spesielle ønsker.

Bekreft påmeldinger og registreringer av innmeldte ønsker og behov. Det må gis tilbakemelding dersom en ikke kan imøtekomme deltakerens ønsker.

Innbydelsen:

I innbydelsen bør det fremkomme at deltakerne kan oppgi spesielle ønsker, som for eksempel:

  • Bistand ved ankomst
  • Behov for assistanse. Har en med egen ledsager?
  • Behov for tegnspråktolk eller skrivetolk
  • Behov for spesiell diett eller meny
  • Ønske om å få tilsendt kopi av manus

 Ved overnatting:

  • Behov for rom tilpasset allergikere (teppefritt, syntetisk dyne og pute)
  • Behov for rom og tilhørende bad tilrettelagt for rullestolbrukere og ev. tilhørende rom for assistent
  • Behov for rom hvor førerhunder kan tas med

Råd til foredragsholdere

Sørg for at foredragsholdere er informert på forhånd om hvordan de best kan tilrettelegge sitt innlegg for flest mulig.

Foredragsholder bør tenke på å:

  • Gjøre presentasjoner tilgjengelig på forhånd.
  • Bruke mikrofon og snakke tydelig.
  • Gjenta spørsmål fra salen.
  • Lese høyt det som er skrevet på lysark og tavle.
  • Ha tydelige lysark og power point-presentasjoner.
  • Filmklipp bør være tekstet. Filmklipp uten lyd bør være synstolket.

Tilrettelegging under konferansen

Tilretteleggingen vil dreie seg om:

  • Tolketjeneste (skrivetolk og tegnspråktolk)
  • Teknisk tilrettelegging
  • Informasjon og kommunikasjon
  • Sikkerhet

Tolker:

  • Hjelpemiddelsentralen gir viktig informasjon om tolkearbeidet.
  • Bestilling av tolker må gjøres i god tid før konferansen. Tolker kan bestilles gjennom hjelpemiddelsentralen i fylket. Det finnes også private tolker som tilbyr tjenester via Internett.
  • Tegnspråktolker må få reserverte plasser og ha stol uten armlener.
  • Plasser må reserveres for hørselshemmede slik at de både kan munnavlese og se tolkens tegnbevegelser godt.
  • Skrivetolker må ha lett tilgang til PC og strømuttak.

Teknisk utstyr:

  • Alt nødvendig teknisk utstyr (teleslynge, FM-utstyr, mikrofoner, AV-utstyr) må testes ut på forhånd. Om nødvendig kan teleslynge leies hos forhandlere av tekniske hjelpemidler.

Kommunikasjon og informasjon

  • Bruk av mikrofoner er viktig både for hørselshemmede og andre i salen.
  • Møteleder bør gjenta spørsmål fra salen.
  • Deltakere som ønsker å ta ordet, bør ha tilgang til mikrofon. Det er ikke tilstrekkelig at møtedeltakeren gir et sammendrag.
  • Et "assistentkorps" bør stå til disposisjon for ulike oppgaver. Ansvar for definerte oppgaver bør fordeles.
  • Praktisk informasjon om romfasiliteter, toalett og materiale bør foreligge skriftlig i konferansemappen og formidles muntlig i tillegg.
  • Evaluering bør kunne gis elektronisk i etterkant dersom det er vanskelig å gjøre det på papir på konferansen.
  • Powerpoint-presentasjoner må legges ut på arrangørens nettsider i tilgjengelig format etter konferansen.

Sikkerhet:

  • Ha beredskap og planlegg rutiner for varsling og evakuering ved for eksempel brann.
  • Vær spesielt oppmerksom på deltakere som har hørselshemming, synshemming og bevegelseshemming. Ved overnatting må resepsjonen vite hvilke rom disse har. Rommene bør være nær resepsjonen og ha enkel rømningsvei.
  • Personer med matallergi må kunne føle seg trygge på at kjøkkenet følger opp spesielle retningslinjer. Når det bestilles egen mat for allergikere, må denne merkes tydelig.

 

Informasjon

Generell offentlig informasjon gir svar på spørsmål som hvem, hvor, hvordan og når i forbindelse med et aktuelt produkt, vare, tjeneste, aktivitet eller tilbud.

Ett av prinsippene i statens kommunikasjonspolitikk er at statens informasjon skal nå fram til alle berørte.

Elektronisk kommunikasjon skal værehovedkanalen for informasjon fra og kommunikasjon mellom innbyggere og staten (digitalt førstevalg).

Noen utfordringer:

  • Offentlig informasjon skal nå fram til en befolkning med et spekter av ulike forutsetninger: kunnskap, syn, hørsel, kognitive evner, bevegelse/motorikk, leseevner og leseferdigheter, språkevne, språkforståelse og kulturell forståelse.
  • Mesteparten av offentlig informasjon krever god språkforståelse og leseferdigheter. All informasjon er heller ikke interessant for alle.

Kanaler

  • Staten må sørge for at innbyggere som ikke kan bruke digitale kanaler, får tilsvarende informasjon og anledning til å medvirke via andre, egnede kanaler. (Statens kommunikasjonspolitikk: Fastsatt av Fornyings- og administrasjons-departementet 16. oktober 2009).

 Husk! 

Det er spesielt viktig at informasjonen når alle, uansett funksjonsevne, når:

 

  • Det er fare for liv og helse
  • Når en skal finne fram i det offentlige rom
  • Ved hasteinformasjon, for eksempel når en skal ut å reise 

Internett

  • Internett er den beste informasjonskanalen for de fleste mennesker, forutsatt at gode regler for webtilgjengelighet og brukbarhet blir fulgt.
  • Internett kan ha flere brukergrensesnitt. 
  • Å kunne tilegne seg informasjon på andre måter er spesielt viktig når en av sansekanalene er svekket eller utilgjengelig på grunn av nedsatt funksjonsevne.
  • Nettsider rettet mot almennheten må følge kravene i forskrift om universell utforming av IKT.

 

Skriftlig, trykt informasjon

  • Skriftlig, trykt informasjon, slik som bøker, veiledere og brosjyrer, er en viktig alternativ kanal for informasjon. Setningslengde, ordvalg, organisering av innholdet, papirkvalitet og fargebruk vil være bestemmende for brukbarheten og tilgjengeligheten til teksten. Språkrådet gir råd om hvordan tekster bør utformes. Språkrådet: http://www.sprakradet.no/
  • Noen brukergrupper vil ikke kunne benytte skriftlig trykt informasjon.

Kanaler for synshemmede

  • Nedsatt syn kan variere fra total blindhet til ulike former for svakt syn.
  • Avhengig av type synstap vil mange svaksynte kunne lese skriftlig informasjon, forutsatt at skriftstørrelsen kan tilpasses. Utskrift fra elektronisk utgave kan gi skriftstørrelse og farge som passer hver enkelt best.
  • Blinde må bruke andre kanaler for å tilegne seg informasjon.
  • De viktigste alternative sansekanalene for synshemmede er hørsel og følesans.

Auditiv og taktil informasjon

Lydformater:

  • Mp3/Daisy
  • Mobil/telefon
  • Radio/AM/FM/DAB/kabel/Internett
  • Podkast
  • Direkte kommunikasjon

Taktilt:

  • Punktskrift

Kanaler for hørselshemmede

  • Hørselshemmede har ulik grad av nedsatt hørsel, fra lettere til høygradig hørselstap.
  • Nedsatt hørsel medfører redusert eller manglende oppfattelse av lydsignaler.
  • Selv et lite hørselstap kan gjøre kommunikasjonen vanskelig dersom bakgrunnsstøy eller dårlig akustikk gjør lytteforholdene dårlige.

Bruk visuelle kanaler:

  • Skrift
  • Tegnspråk
  • Tekstmeldinger, teksttelefon/ e-post
  • Tekst-tv
  • Bilder
  • Video, film
  • Lesebrett

Kanaler for personer med lese- og skrivevansker

  • Personer med lese- og skrivevansker kan ha ulike former for lesevansker. Synsrelaterte lesevansker vil ofte gi nedsatt utholdenhet for synsarbeid på nært, særlig skjermarbeid 

Alternative kanaler:

  • Lydformater
  • Gode lesbare tekster med enkel språkform (enkle ord, korte setninger, mulighet for å endre tekststørrelse, god kontrast osv)
  • Bilder, illustrasjoner, grafer
  • Film, video

Kanaler for personer med forståelsesvansker

Utviklingshemmede, eldre eller syke kan ha forståelsesvansker.

  • De viktigste kanalene for mange innen disse gruppene vil være:
  • Film, video, tv
  • Symboler
  • Bilder
  • Direkte kommunikasjon

Lesbarhet

Følgende punkter er viktige å tenke på når du skal lage et dokument eller en trykksak som alle skal kunne lese:

  • Velg en font som er uten seriffer: Arial, Verdana, Helvetica

Times New Roman er en mye brukt skrifttype, men som ikke gir god lesbarhet for dårlige lesere.

  • Løpende tekst skal ha minimum skriftstørrelse 12
  • Unngå versaler (store bokstaver) og kursiv i den løpende teksten. I overskrifter er det ok
  • Understreket tekst skal forbeholdes hyperlenker
  • Venstre marg skal være rett, høyre takkete/ujevn. Da er det lettere å orientere seg i teksten
  • Sørg for tydelig og permanent avstand mellom ordene
  • Sørg for gode kontraster, for eksempel svart tekst på hvit bakgrunn, grønn tekst på hvit bakgrunn, blå tekst på hvit bakgrunn eller svart tekst på gul bakgrunn
  • Vær oppmerksom ved bruk av negativ tekst (hvit/lys tekst på mørk bakgrunn): For tynn strek i bokstavene kan gi dårlig lesbarhet
  • Unngå tekst på bilder og mønstret bakgrunn. Jevn, svakt farget bakgrunn kan være ok når kontrastene er gode
  • Bruk matt papir. Glanset papir gir ”skinn” og reduserer lesbarheten

 

Skriftlig Kommunikasjon

Husk kommunikasjonssituasjonen:

  • Hvem er mottakeren?
  • Hva er budskapet?
  • Hvordan skal budskapet formidles?
  • Er reglene i målloven fulgt?

Kontroller at en tekst er så god og forståelig for mottaker som mulig:

  • Sjekk både struktur og språk
  • Språket bør også være korrekt
  • Oppslagsverk er nyttig
  • Snakk med ekspertene

Muntlig kommunikasjon

Kommunikasjon ansikt til ansikt:

  • Klart budskap, logisk struktur og enkle ord
  • Gode akustiske forhold og uten bakgrunnsstøy
  • Avslappet og vennlig atmosfære
  • God indirekte belysning som ikke blender
  • Hørselsteknisk forsterkerutstyr i skranke og møterom (for eksempel teleslynge, skrankeslynge, infrarødt anlegg, FM-anlegg)

Kommunikasjon via telefon:

Nesten alle nordmenn bruker mobiltelefon. Sterkt hørselshemmede/døve vil foretrekke sms eller e-post.

I muntlig kommunikasjon på telefon må virksomhetene legge vekt på:

  • Personlig kundebehandler
  • Tydelig klar tale, normal talehastighet, ikke for fort eller for sakte
  • Få valgmuligheter før du blir satt over dit du ønsker
  • Tilstrekkelig lang åpningstid

Muntlig kommunikasjon med synshemmede

  • Snakk tydelig og passe fort
  • Unngå bakgrunnsstøy
  • Unngå mye pronomen som ”den”, ”det”, ”de” som ikke signaliserer klart hva du refererer til. Bruk innholdsord
  • Si navn på personer istedenfor ”han" og ”hun”
  • Noen synshemmede har ledsagere/ assistanse. En må alltid henvende seg til personen det gjelder. Ledsager/ assistent eller tolk er hjelpemidler
  • Muntlig informasjon må kunne suppleres med informasjon tilgjengelig i forskjellig format; storskrift, blindeskrift, lyd eller elektronisk via mobil eller e-post

Mer informasjon får du hos de funksjonshemmedes organisasjoner:

Norges Blindeforbund

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Muntlig kommunikasjon med hørselshemmede

  • Snakk tydelig og ikke for fort eller for sakte. Bruk normal talestemme
  • Stå i passe nær avstand slik at personen kan se munnbevegelsene til den som snakker
  • Stå vendt mot den hørselshemmede. Ikke snakk med ryggen til
  • Unngå motlys, dvs. med lyskilden bak deg. Det hindrer munnavlesning
  • Gjenta nye ord
  • Bruk gjerne gester i direkte samtale. Om nødvendig, noter ned viktige stikkord på papir
  • Telefonsamtale er spesielt krevende. Forsikre deg om at informasjonen når fram
  • Gjenta budskapet og forsikre deg om at budskapet er forstått
  • Bekreft ved tekstmeldinger når en avtale er inngått

Hørselshemmedes landsforbund

Teknisk utstyr og andre hjelpemidler:

  • FM-utstyr og IR-anlegg er viktig utstyr i det offentlige rom
  • Teleslynge må installeres og testes jevnlig. Benytt helst lokaler med fastmontert teleslynge
  • Det bør være flere mikrofoner til teleslyngeanlegget; en mikrofon til møteleder og minst to trådløse til innspill ved større møter
  • Mobile FM-anlegg er nyttig i møtelokaler og konferanselokaler
  • Tegnspråktolk er nødvendig for døve
  • Utstyr for skrivetolk som pc og videoutstyr er viktig for å kompensere for hørselstap gjennom skriftspråk, bilder og andre visuelle informasjonskilder
  • Sjekk på forhånd at det tekniske utstyret fungerer som det skal
  • Høreapparatforhandlere som formidler hørselsteknisk utstyr har god informasjon på sine nettsider
  • Hjelpemiddelsentralene kan gi opplysninger om alle hørselstekniske hjelpemidler
Bygninger og uteområder

Offentlige bygninger og uteområder skal kunne brukes av alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Brukere av bygg og uteområder er både tjenesteytere og tjenestemottakere, som for eksempel publikum, besøkende, beboere, pasienter eller klienter, studenter og ansatte.

Eksempler

Eksempel 1: Parkering

Manglende parkering for personer med forflytningsvansker vil hindre mange mennesker å delta i arbeidslivet eller besøke en virksomhet.

Statlige virksomheter må derfor sørge for at:

  • Det finnes parkeringsplasser som er reservert for bevegelseshemmede.
  • Parkeringsplassene er plassert nær hovedinngangen.
  • Parkeringsplassene har tilfredsstillende belysning og er tydelig skiltet og merket.
  • Det finnes av- og påstigningsplass nær hovedinngang for taxi/transport

Eksempel 2: Tunge dører

  • En rekke dører i offentlige bygg er laget for å hindre branner i å spre seg. Automatiske døråpnere er viktig når dørene er tunge.
  • Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius.
  • Den skal være godt synlig og være plassert slik at rullestolbrukere kan rekke den.
  • Det må være tilstrekkelig avstand fra innvendig hjørne.

Eksempel 3: Kommunikasjonsveier inne

Bygninger skal være lette å orientere seg i. Eksempler på noen forhold du må passe på:

  • Trapper har farefelt foran toppen av trappen og i hele trappens bredde.
  • Det er god kontrast mellom vegg/dør og dør/gulv.
  • Det er god belysning slik at blending og reflekser unngås.
  • Potteplanter, skilt og lignende må ikke hindre fri passasje.
  • Det er fritt for allergifremkallende planter.

Eksempel 4: Atkomst til arbeidsbygg

  • God atkomst kan være en utfordring i mange virksomheter.
  • Ansatte med funksjonshemninger får ofte ikke tilgang til jobblokaler før og etter normal arbeidstid. Dette skyldes ofte at ansatte på kveldstid må gå gjennom sluser med adgangskort.
  • Slusene er ofte ikke tilpasset for eksempel rullestolbrukere. På dagtid åpnes større adgangsporter manuelt fra resepsjon.

Lovverk

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

  • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjelder både for nye og eksisterende bygg.
  • En virksomhet som holder til i utilgjengelige lokaler, kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Plan- og bygningsloven

  • Plan- og bygningsloven gjelder nye bygg. Universell utforming er tatt med i lovens formålsparagraf. Krav til universell utforming av bygninger og uteområder står sentralt i byggteknisk forskrift (TEK).
  • Det stilles mange krav til brannsikkerhet i plan- og bygningsloven. Teknisk forskrift vier stor plass til sikkerhet i bygninger, spesielt brann-sikkerhet.
  • Loven gir også hjemmel til å fastsette forskrifter om oppgradering av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder.

Byggeteknisk forskrift (TEK 10)

  • Byggteknisk forskrift stiller konkrete krav til universell utforming av bygg og nærliggende omgivelser.
  • Forskriften trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.
  • Det er tillatt, og ofte klokt, å prosjektere og bygge bedre enn minimumskravene.

Direktoratet for byggkvalitet har veiledning om tekniske krav til byggverk.

Standarder

Hvis du ønsker å gå utover det som er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10), er det naturlig å benytte standarder og veiledere. 

NS 11001 Universell utforming av byggverk:

Del 1 av standarden omhandler universell utforming av alle typer arbeidsbygg, publikumsbygg og tilliggende uteområder. Standardens krav er gjennomførbare og anvendelige både ved nybygging og hovedombygging. Del 2 av standarden omhandler boliger. 

NS 11010 Tilgjengelige reiselivsmål:

Standarden omhandler merkeordning for tilgjengelige reiselivsmål. Den retter seg først og fremst mot eksisterende bygningsmasse og har mange relevante og nyttige råd, sjekklister og verktøy for eksisterende virksomheter. 

prNS 11005 Universell utforming av opparbeidete uteområder:

Standarden stiller krav og anbefalinger om universell utforming til ulike typer opparbeidete uteområder.

Standarder fås kjøpt hos Standard Norge. 

Tilstandsregistrering

For å finne ut om virksomheten oppfyller kravene til universell utforming, må du kartlegge tilgjengeligheten:

  •  Skaff en oversikt over hvilke deler av bygget som ikke oppfyller kravene til universell utforming.
  • Angi hvilke deler av bygget som har redusert tilgjengelighet, og hvilke grupper av brukere som rammes.
  • Beskriv hvilke aktiviteter og tilbud som ikke kan benyttes.

 

Registreringsverktøy: Bygg for alle

I registreringsverktøyet “Bygg for alle”, av Statsbygg, registreres alle bygningselementer langs en rute frem til utvalgte besøksmål i bygget. Ruten velges slik at de aktuelle kommunikasjonsveiene og de relevante besøksmålene tas med. Illustrasjonen viser bevegelsesruter (grønne) mellom besøksmål (gule), og utfordringer på veien (blå). God tilgjengelighet forutsetter at alle besøksmål kan nås, via tilfredsstillende bevegelsesruter uten hindringer.

 

Registreringsverktøy: IK-bygg

I registreringsverktøyet IK-bygg (InternKontroll av bygg), kan byggeier selv kontrollere at bygget overholder de krav myndighetene har satt. Det gir god kontroll og oversikt ved eventuelle tilsyn. IK-bygg er utviklet av Kommunalteknisk forening i samarbeid med blant andre Direktoratet for byggkvalitet.

 

Eksempel på metode: Sjekklister

Sjekkliste er et nyttig verktøy som hjelper deg med å få oversikt over hva som skal kontrolleres og hva som bør utbedres. En sjekkliste fungerer også som huskeliste. Registreringsverktøyet «IK-bygg» er en overordnet sjekkliste og ”Bygg for alle” fra Statsbygg kan betraktes som en detaljert og avansert sjekkliste. Mange kommuner og fylkeskommuner har utviklet egne sjekklister. Det er viktig å velge en sjekkliste som er tilpasset bygget og lokalene du undersøker. Noen lister er generelle, mens andre er spesifikke ned på detaljnivå. Om du får god nok oversikt, kommer an på om sjekklista er egnet for bygget og lokalene som skal undersøkes. Sjekklista må være oppdatert i samsvar med gjeldende lovverk.

 

Analyse av funn fra tilstandsregistrering

Mangler som blir avdekket i tilstandsregistreringen, kan være av ulik karakter. Noen mangler kan ramme mange, mens andre kan ramme få mennesker. Kostnaden for å utbedre manglene kan også variere. Noen mangler er helt nødvendig å utbedre, mens andre er mindre viktige. Nødvendige tiltak kan inngå i allerede planlagte drift-, vedlikeholds- og utviklingsarbeid og derved gjennomføres uten unødvendig merkostnad for virksomheten.

Utbedringstiltak bør kategoriseres etter "NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk - Prinsipper og struktur”.

I denne standarden skilles det mellom:

  • Driftstiltak - oppgaver som kan utføres av vaktmester
  • Vedlikeholdstiltak - for eksempel en dør som må skiftes
  • Utviklingstiltak - store utbedringer og nybygg
  • Det finnes av- og påstigningsplass nær hovedinngang for taxi/transport

Utbedring

Tiltaksplan for det enkelte bygg

Når du har kartlagt behovene for universell utforming, må tiltakene prioriteres og samordnes med andre aktuelle tiltak. Dette kan påvirke prioritering og valg av løsninger. Kampen om økonomiske ressurser gjør det vanskelig å oppnå universell utforming fullt ut. I tilknytning til prioritering av tiltak bør det derfor redegjøres for vurderinger som legges til grunn. For å sikre god kvalitet, er det viktig å vurdere det enkelte tiltak for universell utforming gjennom hele byggeprosjektet.

Brannsikkerhet

Brannsikkerhet er spesielt nært knyttet opp mot lovgivning og øvrig regulering i Plan- og bygningsloven. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) til Plan- og bygningsloven vier stor plass til sikkerhet. Universell utforming kan komme i konflikt med brannsikkerhet.

Eksempler:

  • Tunge branndører er vanskelig for personer med nedsatt styrke og muskelkraft.
  • Heis er nødvendig for rullestolbrukere, men kan som oftest ikke brukes ved brann.
  • Plassering av elektrisk utstyr kan komme i konflikt med brannforskriften.
  • Brannslange og slokningsapparat kan være vanskelig å nå

God brannsikkerhet kjennetegnes ved:

  • En overordnet beredskapsplan
  • Gjennomført risikovurdering også for mennesker med nedsatt funksjonsevne
  • Bygningsmessige og/eller organisatoriske forbedringstiltak
  • Visuell varsling i tillegg til lyd (f. eks. blinkende varsellampe, melding på dataskjerm, sms, personlig varsling)
  • Oversikt over ansatte og besøkende som trenger assistert evakuering og plan for slik evakuering (personlige evakueringsplaner)
  • Evaluering av planer, rutiner og regelmessig gjennomføring av brannøvelser
Sikkerhetsrutiner

Alle som benytter offentlige og allment tilgjengelige byggverk ute eller inne, skal kunne forvente at sikkerheten er ivaretatt på en forskriftsmessig og forsvarlig måte.

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet fremmer sikkerhet og beredskap, og verner mot skade på personer, eiendom, utstyr og miljø. Virksomheten må øve på sikkerhetsrutinene for å være sikker på at de fungerer.

Informasjonssikkerhet

Sikring mot datainnbrudd må ikke skape for store påloggingsproblemer for brukerne. 

Sikring mot fall og ulykker

Sikkerhet kan også dreie seg om sikring mot fall og ulykker. Informasjon må gis både visuelt og auditivt når det skal varsles om farlig glatte gulv ved boning og vask.

Personalpolitikk

Her følger forslag til en rekke tiltak og rutiner som kan gjøre din virksomhet til en enda bedre arbeidsplass for alle.

 

Tiltakene vil være i tråd med:

    • Arbeidsmiljøloven
    • Aktivitetsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
    • Avtalen om et inkluderende arbeidsliv

Arbeidsgiveransvar og HMS

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter. Sørg for at kunnskap om hvordan en skal tilrettelegge for ulike typer funksjonsnedsettelser bygges inn i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). Universell utforming er understreket som et viktig prinsipp i veiledning til forskrift om arbeid med dataskjerm.

Arbeidstilsynets referanse til nyttige forskrifter og veiledere.

Rekruttering og ansettelse

Statlige virksomheter må ta i bruk kompetansen og arbeidskraften personer med nedsatt funksjonsevne representerer, og legge arbeidsplassene til rette dersom det er nødvendig. Se statens personalhåndbok, kap. 1.6.1

1. Sørg for aktiv rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i jobbannonse. Les mer i Statens personalhåndbok 2.3.2.5. Arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.

2. En traineeordning gir mulighet for jobb i det offentlige. Eksempel: Traineeprogrammet 2011 er et tilbud for personer med høyere utdanning og redusert funksjonsevne som ønsker å jobbe i forvaltningen. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) gjennomfører programmet i samarbeid med Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Mer om traineeprogrammet 2011 på Regjeringen.no.

3. Aktiv rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne gjennom å legge kunngjøringstekster ut på for eksempel Jobbressurs.no  

4. Innkall minst en kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne til intervju. Forskrift til Lov om statens tjenestemenn m.m. § 9 Funksjonshemmet/yrkeshemmet søker  

5. Visste du at arbeidsgiver kan tilsette en funksjonshemmet søker selv om andre er bedre kvalifisert? Den tilsatte må likevel være kvalifisert til stillingen.

Statens personalhåndbok 2.3.3.2 Forbud mot diskriminering i statlig sektor Positiv særbehandling.  

6. Undersøk hos NAV hvilke lønnstilskudd som finnes: Tidsbegrenset lønnstilskudd og Tidsubestemt lønnstilskudd

7. Avhold en oppstartssamtale med den nytilsatte for å avklare behov for tilrettelegging.

Seniorpolitiske tiltak

Eldre arbeidstakere vil ofte ha redusert funksjonsevne og utholdenhet. For at denne gruppen skal kunne velge å stå lenger i arbeid, må virksomheten legge til rette for dette.

Forslag:

  • Gradvis lavere stillingsprosent
  • Hjemmekontor
  • Redusert arbeidstid
  • God oppfølging og tilrettelegging av arbeidsoppgavene
  • Tjenestefri med lønn i samsvar med Statens personalhåndbok og Hovedtariffavtalen

Organisering av arbeid

Tenk på hvordan arbeidsoppgavene og organisering av arbeidet kan varieres. Dette kan være avgjørende for om en ansatt med varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne kan bli i jobb. Det gjelder også ved rekruttering av nye ansatte.

  • Har virksomheten fleksible løsninger?
  • Hvordan er arbeidsmengden?
  • Har arbeidstakeren en konkret arbeidsinstruks?
  • Følges denne opp når eventuell skade eller sykdom oppstår?

I det følgende gis forslag til alternative arbeidsformer.

Gode rutiner og tid for gjennomføring av oppgaver:

  • Oversikt over egne aktiviteter og oppgaver gjør det lettere å prioritere ved stor arbeidsbelastning.
  • Bidrar til å redusere stress og dermed minske risiko for helseskade.
  • Viktig for å unngå utstøting fra arbeidslivet.

Avlastning ved stor arbeidsmengde:

Virksomheten bør vurdere muligheten av å sette ut arbeidsoppgaver i en kortere periode til andre ansatte.

  • Vurder hvilke type arbeidsoppgaver som enkelt kan overføres til andre.
  • Sørg for god dialog mellom arbeidsgiver og ansatt, samt god oppfølging.
  • Samarbeid med kompetente fagfolk innenfor helsetjeneste og bedriftshelsetjeneste for å finne riktig arbeidsmengde.

 Gode samarbeidsrutiner og endret bemanning:

  • Kan minske stress og dårlig mestring av arbeidsoppgavene.
  • Vil hindre følelse av og press ved å være alene om ansvarsfulle oppgaver.
  • Sørg for at det alltid er andre som kjenner arbeidsfeltet og kan overta oppgavene.

 Jobbrotasjon og jobbutvidelse:

  • Rotering mellom ulike arbeidsoppgaver (jobbrotasjon) og utvidelse med nye arbeidsoppgaver (jobbutvidelse), gir variasjon i arbeidet og en unngår ensidig belastning.

 Hospitering i andre avdelinger:

  • Ansatte får nye impulser og ny kunnskap. Dette vil kunne hindre utbrenthet, og gi krefter til å ta fatt på egne arbeidsoppgaver på nytt.

 Fleksibel arbeidstid:

Fjernarbeid – hjemmekontor:

  • Fjernarbeid er en annen måte å organisere arbeidet på. Det typiske fjernarbeid i dag er kontorarbeid som utføres ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
  • Fjernarbeid i form av hjemmearbeid, kan gjøre det lettere for funksjonshemmede å fungere i arbeidslivet.
  • Statens personalhåndbok inneholder en mal for individuell fjernarbeidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
  • Statens personalhåndbok kap. 2.15 Fjernarbeid.

Deltidsarbeid:

  • Deltidsarbeid er ofte en løsning for at enkelte skal kunne klare belastningen i en stilling med stort arbeidspress.

Gradert sykemelding:

  • Gradert sykemelding er sykemelding i deler av stillingen og gradvis økning av stillingsprosenten.

Kombinert arbeid og uføretrygd:

  • Denne løsningen er ofte løsningen for ansatte med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelse.

Tilrettelegging

Det er mange forhold å være oppmerksom på i tilretteleggingsprosessen:

  • Arbeidstid og arbeidsoppgaver kan tilpasses.
  • Fysiske hindringer og mangler på arbeidsstedet må vurderes.
  • Uheldige holdninger og fordommer kan forekomme.
  • Personens individuelle forutsetninger må samsvare med kravene han eller hun møter på arbeidsplassen.
  • Husk at tilretteleggingen skal fjerne eller redusere gapet mellom personens forutsetninger og arbeidsplassens krav.
  • Husk at arbeidsevne avhenger av arbeidskrav og tilrettelegging, ikke bare personens funksjonsevne.

Tilretteleggingstilskudd

Gjennom Lov om folketrygd kan virksomheter som er inkluderende arbeidslivsvirksomheter søke om tilretteleggingstilskudd. Tilskuddet skal legge til rette for at arbeidstakere som på grunn av sykdom, skade eller lyte har redusert arbeidsevne, kan opprettholde arbeidsforholdet. Tilskuddet skal gi en tidsbegrenset kompensasjon for virksomhetens merutgifter/merinnsats i forbindelse med et konkret tilretteleggingstiltak. Tilskuddet kan ytes ved igangsetting og gjennomføring av tiltak i form av utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening. Det kan ytes tilskudd til opplæring i nye arbeidsoppgaver eller annen form for tilrettelegging, herunder tilskudd til kurs og kortere opplæringstiltak, og til utgifter knyttet til arbeidsutprøving.

Forskrift om tilretteleggingstilskudd.

NAV: Hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen.

Støttefunksjoner

I hvilken grad tar støttefunksjonene i din virksomhet vare på personer med nedsatt funksjonsevne?

Hvorfor?

  • Behold verdifull arbeidskraft. Mange arbeidstakere vil ha nedsatt funksjonsevne i kortere eller lengre perioder av sitt yrkesaktive liv.
  • Sikre at din virksomhet tilsetter ansatte med god kompetanse.
  • Sørg for lett tilgjengelig brukerstøtte på stedet!
  • Gode støttefunksjoner er spesielt viktig i prøveperioden.

Fadderordning

En fadderordning kan være med å lette overgangen til arbeidslivet for alle nyansatte. Ordningen bør tilbys alle nyansatte.

Utvidet fadderordning

Alle nytilsatte med nedsatt funksjonsevne bør få tilbud om en utvidet fadderordning med faste rammer og klar arbeidsinnstruks.

Sekretærordning

Det er ikke bare sjefen som trenger sekretær. En egen betalt sekretær vil hindre at den ansatte føler at hun eller han er til bry. Til tross for andre tilretteleggingstiltak, kan det være behov for en sekretær slik at den ansatte kan utføre arbeidsoppgavene sine og fungere i jobben. Dersom kolleger får denne oppgaven, vil det lett kunne gå ut over deres egne arbeidsoppgaver. Slike situasjoner vil sjelden bidra til likeverd og godt arbeidsklima mellom kolleger. Det anbefales at virksomheten setter av ekstra ressurser til sekretær eller brukerstøtte som ledd i virksomhetens inkluderende arbeidslivspolitikk.

Intern kommunikasjon

God kommunikasjon med kolleger og arbeidsgiver er svært viktig for at du skal trives på en arbeidsplass. Dette er ikke alltid så lett for mennesker med sansetap.

Du bør tenke på:

  • Har kollegaer og arbeidsgiver tilstrekkelig kunnskap om hvordan de kan kommunisere med kollegaer som hører eller ser dårlig?
  • Mange hørselshemmede går for eksempel glipp av viktig informasjon. Ofte vil de ikke spørre opp igjen for ikke å virke masete og kravstore.
  • Sørg for at all internkommunikasjon er tilrettelagt for alle. All viktig informasjon må gis elektronisk eller alternativt i trykket format.

Internopplæring

Et generelt kurs om hvordan de ansatte skal kommunisere med hørselshemmede og synshemmede kan være nyttig. Inviter gjerne representanter fra brukerorganisasjoner til å holde foredrag. Unngå å be hørselshemmede kolleger snakke i plenum om hørselstapet sitt. Vansker knyttes da til èn konkret person, istedenfor å bli et generelt tema som er nyttig for alle. Ved ikke å knytte det til enkeltpersoner, unngår du å stigmatisere en kollega. 

Under tiltaksområde Informasjon finner du konkrete råd om hvordan du best kan kommunisere med hørselshemmede og synshemmede.

 

Velferdstiltak

Å føle seg inkludert har stor betydning for trivsel og mestring på arbeidsplassen.

Velferdstiltak må arrangeres slik at alle kan delta. Det gjelder for eksempel:

  • Utflukter
  • Sammenkomster
  • Feiringer
  • Uformelle treff på byen
  • Turer
  • Omvisninger
  • Treningstilbud

Hvordan inkludere flere?

  • Velg lokaler med god akustikk. Dette vil gjøre det lettere for høreapparat-brukere og eldre arbeidstakere med nedsatt hørsel å delta.
  • Ha alternativ kantinemat for de med matallergi eller matintoleranse.
  • Sørg for eksempel for glutenfrie alternativer. Ha alltid mer enn ett alternativ.
  • Velg gjerne lokaler som er inndelt i flere soner med skillevegger. Dette demper støyen i rommet. Mye nyttig idéutveksling og faglige drøftinger skjer ofte i uformelle sammenkomster når kolleger møtes. Hørselshemmede går glipp av denne kunnskapen dersom disse samtalene foregår i støyende omgivelser.
  • Velg restauranter og barer med røykfritt uteområde når det arrangeres utepils og treff etter arbeidstid. Selv om røykeloven har trådt i kraft, kan enkelte steder være vanskelig for astmatikere og allergikere. 
  • Sørg for at julebordet eller sommerfesten arrangeres på et sted som også er tilgjengelig for rullestolbrukere.
Inventar og utstyr

Inventar og utstyr må kunne brukes av alle arbeidstakere i så stor grad som mulig. Dette krever gode fellesprodukter. Enkelte vil likevel ha behov for personlige hjelpemidler for å få individuell tilpasning av møbler og utstyr.

Tilpasning av arbeidsplassen er en oppgave for HMS-ansvarlige i virksomheten.

Resepsjon

Resepsjonen er inngangen til virksomheten og skal ta imot alle gjester og ansatte. Det må være lett å orientere seg og komme i kontakt med resepsjonisten. Velg element for å vite mer om hva du bør tenke på.

Informasjonstavle og skilt med:

  • Informativ tekst
  • God kontrast og lesbar skrifttype
  • Punktskrift
  • Retningsindikator (for eksempel en løper) fra inngangsdøren fram til skranken.  
  • Regulerbar eller lav skranke, slik at rullestol-brukere kan få øyekontakt med resepsjonisten.
  • Teleslynge i skranken og teleslyngesymbol som opplyser om dette.
  • Belysning plassert slik at blending og reflekser unngås.
  • Venteområde med stoler det er lett å komme seg opp av.
  • Beplantning og dekor som ikke er allergi-fremkallende.

Møterom

Møterom skal kunne brukes av alle og budskapet skal kunne formidles til alle.

Tekniske installasjoner:

  • Brukervennlig betjeningspanel for projektor og lignende. NB! Berørings-skjerm er i de fleste tilfeller umulig å bruke for blinde.
  • Lysbrytere som er montert i rett høyde.
  • Fastmontert teleslynge, eller teleslynge til utlån.
  • Mikrofon og høytalere for samtaleforsterking.

Møblering:

  • Fleksibel romløsning, med stoler som kan flyttes på. Bord bør også være flyttbare.
  • Talerstol kan heves og senkes.

Annet:

  • Husk! Tepper er lyddempende, men er problematiske for allergikere.
  • Velg planter som ikke gir allergiske reaksjoner.
  • Iverksett lyddempingstiltak for å forbedre akustikk.

Kontor

Kontor må kunne tilpasses den ansatte.

Møblering:

  • Mulighet for heve- og senkebord
  • Kontorstol som kan reguleres både i høyde, rygg og sete

Teknisk utstyr:

  • Temperaturregulering og lysbrytere må være godt merket og kunne nås fra sittende stilling
  • Mulighet til å tilpasse PC med større skjerm, alternativt tastatur og mus
  • Både direkte og indirekte belysning

Størrelse:

  • Kontor som er stort nok til at for eksempel rullestolbrukere kan snu
  • Plass til nødvendig ekstrautstyr
  • Plass til personlig assistent for dem som trenger det

Kopirom

Utforming av rom og inventar:

  • Kopirommet må være romslig nok til at alle får tilgang til utstyret
  • Utstyr må være plassert slik at de kan brukes av rullestolbrukere
  • Betjeningspanel må kunne brukes fra sittende stilling
  • Brukervennlig betjenings/brukerdialog
  • Betjeningspanel med berøringsskjerm er vanskelig å bruke for synshemmede

Kantine

For å ha en kantine som kan brukes av alle, er det viktig med:

  • Lett tilgjengelig informasjon om ingredienser i maten
  • Allergivennlig mat, for eksempel uten melk eller gluten
  • Tiltak for å bedre akustikk og etterklang, for eksempel lyddempende plater i tak, gardiner, skjermdeler, knotter på stoler
  • Mulig å regulere lyset
  • Alle må kunne ha mulighet til å forsyne seg i disken og kjøpe mat selv
  • Alle må ha mulighet til å rydde opp etter seg: Plassering slik at det kan nås fra rullestol
IKT

Informasjons- og kommunikasjons-teknologi (IKT) er mer enn PC og e-post. 

Nettsider

Universell utforming av nettsider er lovpålagt.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)  har ansvaret for oppfølging av forskrift om universell utforming av IKT. På Difis nettsider om universell utforming finner du informasjon om hvordan du skal oppfylle kravene i forskriften.

Sosiale medier:

Vær oppmerksom på at:

  • Sosiale medier følger ikke nødvendigvis retningslinjer for god tilgjengelighet/kravene i forskriften.
  • Brukergrensesnittet forandres ofte og det kan være vanskelig å finne informasjon
  • Ikke alle kan eller ønsker å bruke sosiale medier

Informasjon som formidles i sosiale medier, må formidles på virksomhetens nettsted i tillegg.

Digitalt førstevalg:

Digitalt førstevalg betyr at kontakten med det offentlige først og fremst skal gå gjennom digitale kanaler.

Nettbaserte selvbetjeningsløsninger må være universelt utformet for at digitalt førstevalg skal kunne gjennomføres.

Skjemaene må utformes i henhold til retningslinjer og krav for nettsider. (Forskift om universell utforming av IKT)

Skjemastandarden ELMER er anbefalt for nettskjema rettet mot innbyggerne. Skjemaet må også være i tråd med kravene i forskriften.

For offentlig forvaltning gjelder også definerte IKT-standarder og filformater som skal brukes. Dette finner du i referansekatalogen.

Stiler

Bruk innebygde stiler i tekstbehandleren for å markere overskrifter, kulepunkter og lignende. Dette øker lesbarheten for alle og gir en automatisk generert innholdsfortegnelse.

Automater

Automater med berøringsskjermer er vanskelig å bruke for synshemmede. Universell utforming av automater er lovpålagt jf. forskift om universell utforming av IKT.

Køsystemer, billettautomater og kaffeautomater er eksempler på automater.

Telefon

Dersom virksomheten bruker mobiltelefon, bør de ansatte ha mulighet til å velge mellom flere typer telefoner. De ansatte kan da velge en telefon med:

  • Et kjent menysystem
  • Mulighet for å legge inn programmer og bruke ekstrautstyr
  • Ønsket fysisk utforming 

IKT i bygg

IKT i bygninger kan være:  

  • Nøkkelkortlesere og adgangssystemer
  • Elektroniske informasjonstavler
  • Styrings- og betjeningspanel, for eksesempel i  heisen

IKT i bygg reguleres av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

 Veileder til Teknisk forskrift (PBL)

Arbeidsverktøy

Arbeidsverktøy kan for eksempel være:

  • Elektronisk registrering av arbeidstid
  • Elektronisk saksbehandling og arkivsystem
  • E-post
  • Tekstbehandler og regneark
  • Teknisk løsning for fjernarbeid/hjemmekontor

IKT-arbeidsverktøy og fagsystemer er programvare som bør kunne brukes av alle ansatte. Pålogging og andre sikkerhetsløsninger bør ikke hindre de ansatte fra å kunne bruke arbeidsverktøyene. Ved anskaffelse av IKT-arbeidsverktøy må du stille krav om at leverandørene følger standarder og retningslinjer for god tilgjengelighet.

 

Datautstyr på arbeidsplassen

PC-en må kunne tilpasses med ekstrautstyr og personlige hjelpemidler, som for eksempel:

  • Tastatur med store taster
  • Alternativ mus
  • Leselist (brukes av blinde)

Det må kunne installeres ekstra programvare for de som trenger det, som for eksempel:

  • Skjermleser, som leser opp teksten høyt
  • Skjermforstørrer

Ansatte som trenger ekstra programvare, kan ha problemer med tynnklienter. Tynnklienter er terminaler hvor alle programmer kjøres på en sentral server og er ikke innstallert på en PC på den enkeltes kontor. Det er derfor ikke mulig å legge inn programmer selv. Man trenger for eksempel egne programmer til leselister.

Offentlige anskaffelser

Hensynet til universell utforming gjelder alle anskaffelser, uavhengig av type vare, tjeneste eller beløp. Universell utforming stilles her på linje med livssykluskostnader og miljøkrav. 

Lov om offentlige anskaffelser "§ 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø" sier:

"Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen”.

Framgangsmåte ved anskaffelse

Hva må til for å få et produkt som kan brukes av alle?

Identifiser brukergrupper og deres behov. Blant disse brukerne vil det være personer med nedsatt funksjonsevne. Pass på at du ivaretar ulike brukergruppers behov for tilrettelegging.

1.   Vurder hva anskaffelsen skal brukes til.

2. Gi tydelige, målbare krav til universell utforming:

  • Kravene må inngå i konkurransegrunnlaget
  • Kravene kan vektes for senere vurdering av tilbudene
  • Målbare krav er lettere å følge opp senere

3. Ha tett oppfølging med leverandør.

4. Kvalitetssikre resultatet:

  • Har du fått et produkt som kan brukes av alle?
  • Har du fått det du har betalt for?
  • Evaluerer gjennomførte anskaffelser for å få et erfaringsgrunnlag

Eksempel 1: Nye nettsider

Husk! Universell utforming av nettsider er lovpålagt.

  • Finn ut hvilke krav du må stille til funksjonalitet og tilgjengelighet.
  • Vis til lovbestemmelser og forskrift om universell utforming.
  • Løsningen må være kompatibel med personlige hjelpemidler, for eksempel leselist og skjermleser for blinde.
  • Still krav til brukertesting og kvalitetssikring.

God planlegging og grundige funksjonskrav kan hindre utgifter til endringer i ettertid.

Eksempel 2: Dokumenter og rapporter

Hensynet til universell utforming gjelder mange anskaffelser du kanskje ikke ville tenkt på umiddelbart. Det vil for eksempel gjelde utredninger, undersøkelser og rapporter.

  • Husk at offentlig informasjon skal nå fram til alle.
  • Målgruppen vil også bestå av mennesker med lese- og skrivevansker, ulike typer synsvansker og blindhet.
  • En utredning vil ofte bli publisert elektronisk og i papirversjon.
  • Still presise krav om tilgjengelig format ved bestilling.

 

Eksempel 3: Nye kontormøbler

Anatomien hos ansatte vil variere. Noen er høye, noen lave, noen tykke, noen har lange ben og noen korte ben. Noen ansatte kan ha ryggproblemer, eller være plaget av sykdommer i ledd og muskler.

  • Undersøk nøye tilbudene på markedet.
  • Ikke lag kravspesifikasjon som tilgodeser en bestemt leverandør.
  • Test produkter fra flere leverandører.
  • Legg til rette for konkurranse.
  • Ta tilstrekkelig høyde for variasjonen i funksjonsevne ved anskaffelser.

Gode kravspesifikasjoner vil:

  • Redusere behov for individuelle løsninger i etterkant
  • Spare tid for HMS-ansvarlige
  • Redusere fare for overbelastning og skade hos ansatte

 

Anskaffelsesportalen for universell utforming (Difi)

Eksempler på handlingsplaner

Publisert 05. mars 2015.
Oppdatert 01. februar 2017.