Her finner du oversikt  og status for de ulike tiltakene i handlingsplanen 2015-2019

IKT

Utvide virkeområdet til forskriften om universell utforming av IKT-løsninger til å gjelde for utdanningssektoren - IKT 1

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen: 

"I regjeringens plattform heter det at en forutsetning for økt bruk av IKT i undervisningen er at løsningene blir tilgjengelige for alle. Det presiseres at regjeringen vil legge vekt på universell utforming innen IKT. Det er et viktig mål at personer med funksjonsnedsettelse får mulighet til å delta i utdanningen på lik linje med andre. Manglende universell utforming kan ekskludere store elev- og studentgrupper fra å ta del i undervisningen på like vilkår. Virkeområdet til forskriften om universell utforming av IKT-løsninger er foreslått utvidet til å gjelde for utdanningssektoren i ny felles diskrimineringslov. Det utarbeides et informasjonsopplegg om dette.

Gjennomføring: 2016-2017

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet" (Tiltak IKT 1)

Utfører:

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi/Tilsynsavdelingen Leikager)

Status:

Fra Difis årsrapport 2017:

«Frå 1.1.2018 gjeld reglane om universell utforming også skule- og utdanningssektoren, og tilsynet har i 2017 arbeidd med å førebu endringa i regelverket ved å gjennomføre dialogmøte med aktørar i sektoren, kartlegge bruken av ikt-løysingar i grunnskule og høgare utdanning, og bygge intern kompetanse på digitale læremiddel.» (s. 67)

"Ved innføringa av forskrifta i utdanningssektoren, er det vedtatt eitt års innføringstid som inneber at løysingar i utdanningssektoren som er nye etter 1.1.2019 må følgje krava. Det er viktig for tilsynet å få god oversikt over status i sektoren, i tillegg til å ha dialog med sektoren for å avdekke kvar risikoen for svikt er størst og kva tiltak sektoren har størst behov for. Det vil vere behov for å utvikle rettleiing om spørsmål og løysingar som er særeigne for sektoren" (s. 68)


Pressemelding 1.12.2016: Regjeringen innfører krav om universell utforming av IKT i utdanningen. Regjeringens beslutning betyr at eksisterende IKT-løsninger i opplærings- og utdanningssektoren må bli universelt utformet innen 1. januar 2021. For nye løsninger inntrer plikten til universell utforming 12 måneder etter at lovendringen trer i kraft.


Universell utforming av digitale læremidler - Samfunnsøkonomisk analyse (Rapport)

Regelverksutvikling innen universell utforming av IKT - IKT 2

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen

Universell utforming er et dynamisk fagområde og det er behov for å følge med på den internasjonale utviklingen og våre internasjonale forpliktelser for å kunne vurdere om virkeområdet til regelverket bør forandres.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14 har en plikt for universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger bestemmer det nærmere innholdet i kravene til universell utforming av IKT. Etter gjeldende rett stilles det krav til nettløsninger og selvbetjeningsautomater. For nettløsninger er det den internasjonale standarden WCAG 2.0 som gjelder, mens det for automater er ti nasjonale og internasjonale standarder som fastsetter kravene.En hurtig og gjennomgripende teknologisk utvikling krever løpende vurdering av hvilke løsninger som reguleres og hvilke standarder forskriften skal peke på, for å sikre at regelverket til enhver tid er relevant. For tiden jobber Difi med å evaluere standardene for automater. Det er også aktuelt å vurdere eventuelle andre standarder for nettløsninger.

Gjennomføring: Pågående

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT

Status:

Fra Difis årsrapport 2017
«Vi vurderer måloppnåinga som svært god, sidan grunnlaget for eit styrka regelverk er lagt i 2016.

Universell utforming er ein strategi for å oppnå likeverdig samfunnsdeltaking også på det
digitale området. Det er derfor viktig at Norge har eit oppdatert og relevant regelverk for
universell utforming. Forskrifta bygger på internasjonale standardar både for nett og
automat, og tilsynet prioriterar å delta i ulike internasjonale fora for å sikre at det norske
regelverket er oppdatert og harmonisert med utviklinga i mellom anna EU.

Frå 1.1.2018 gjeld reglane om universell utforming også skule- og utdanningssektoren, og
tilsynet har i 2017 arbeidd med å førebu endringa i regelverket ved å gjennomføre
dialogmøte med aktørar i sektoren, kartlegge bruken av ikt-løysingar i grunnskule og høgare
utdanning, og bygge intern kompetanse på digitale læremiddel.» (s. 67)


Fra Difis årsrapport 2016
«Vi vurderer måloppnåinga som god, sidan grunnlaget for eit styrka regelverk er lagt i 2016. Universell utforming er ein strategi for å oppnå likeverdig samfunnsdeltaking også på det digitale området. Det er derfor viktig at Norge har eit oppdatert og relevant regelverk for universell utforming. Den 22. desember 2016 trådde EU-direktivet «Accessibility of the websites and mobile applications of public sector bodies» i kraft. Innan 21 månader skal norsk rett implementere direktivet. Det stiller mellom anna krav til multimedia, som er unntatt frå regelverket per i dag. Direktivet gjeld offentlege verksemder og har krav som i dag ikkje er del av den norske forskrifta. Til dømes skal intranettsider i offentleg sektor vere universelt utforma. I tillegg skal offentlege verksemder gjennomføre sjølvdeklarering og kunngjere på nettsida korleis verksemda etterlever krava. I 2016 la Regjeringa fram forslag om at utdanningssektoren, som tidlegare har vore unntatt forskrifta for universell utforming av IKT-løysingar, skal følge forskrifta.

Ei rekke utfordringar er knytt til at regelverket er nytt og myndigheitsfunksjonen på området er ganske ny. Regelverket gjeld fram til 2021 berre for ny IKT – det vil seie for løysingar som er kjøpt etter 1. juli 2014. Hittil har dette medført at tilgangen på tilsynsobjekt har vore avgrensa og det kan vere utfordrande å avgjere når ei løysing er å rekne som «ny». Tilsynet har så langt løyst dette ved å gjennomføre spørjeundersøkingar. Det er ressurskrevjande, men gjer det lettare å identifisere tilsynsobjekt.» (s. 69)


Fra Difis årsrapport 2015
«EU vurderer å innføre regler for universell utforming av IKT. Difi har derfor dialog med andre europeiske land som arbeider systematisk med dette området, særlig Sverige, Danmark og Nederland. Tilsynet deltar i Advisory Board for EU-kommisjonens SMART 2014/0061 Monitoring methodologies for web-accessibility in the European Union (http://monitor-wa.eu/). Prosjektet har evaluert målemetoder for universell utforming i 30 europeiske land, og har konkludert med at den norske målemetoden er den som i størst grad måler i samsvar med standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG 2.0). (s. 44)


I 2015 har Difi gjennomgått standardsettet for universell utforming av selvbetjeningsautomater for å kunne utvikle indikatorer for området. Indikatorsettet ble brukt til å gjennomføre statusmåling i november 2015 og kan også benyttes i tilsyn med enkeltvirksomheter. Standardsettet som forskriften peker på ble høsten 2015 gjennomgått av Human Factor Solution (HFS) med mål om forenkling og oppdatering. Tilsynet følger opp rapporten HFS leverte i november 2015 ved å oppdatere standardsettet, samt se på mulighetene for å gi ut mer konkret veiledning om kravene. HFS-rapporten tar opp at standardsettet kan være beskyttet av opphavsrett som kan være til hinder for tilsynets veiledning på området, og dette vil tilsynet følge opp i 2016.»(s. 48)

Supplerende informasjon: 

Difi-notat 2016:6 Tilgjengelige automater. Status for universell utforming av selvbetjeningsautomater-2015 (PDF)

Program for økt digital deltakelse og kompetanse - IKT 3

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

KMD har lansert et program for økt digital deltakelse, kalt Digidel 2017, for å styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offentlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner. Digidel 2017 vil tilby opplæringsmateriell og arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsheving for instruktører og kursledere som driver med undervisning innen digital kompetanse.

Gjennomføring: 2015-2017

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Status:

Kompetanse Norge har overtatt ansvaret for opplæringsressursene fra Digidelprogrammet. Disse finnes nå her:


Fra Digidels sluttrapport 2017:

Hovedmålgruppen for Digidel-programmet har vært de som driver kurs og opplæring innen digitale ferdigheter og kompetanse.

Det har vært arrangert tre regionale samarbeidsarenaer, med til sammen ca. 350 deltakere. Målet  var å bidra til inspirasjon og stimulans blant kurs- og opplæringsansvarlige slik at kvaliteten på de lokale kursene økte, og at kunnskapsnivået hos kursdeltakerne ble høyere. Tilbakemeldingene fra deltakerne på samarbeidsarenaene har gjennomgående vært meget positive.

Egenutviklede innføringskurs i form av e-moduler (presentasjoner inkl. kursveiledning, 8 stk.) og opplæringsressurser fra samarbeidspartnere (29 stk) har blitt utviklet og gjort fritt tilgjengelig for nedlasting på www.digidel.no. Ressursene er beregnet på kurs- og opplæringspersonale men kan også benyttes av sluttbrukere som allerede har tilegnet seg noen grunnleggende digitale ferdigheter.

I programperioden har det vært utlyst to tilskuddsordninger rettet mot kompetansehevende tiltak innenfor digital kompetanse.

  • kurs og opplæring i digitale verktøy blant de med lav digital kompetanse - 19 søkere fikk tildelt til sammen 2 millioner kroner.
  • kompetanseheving blant ansatte i kommuner og fylkeskommuner som driver publikumsrettet veiledning innenfor digitale ferdigheter og kompetanse - 48 søkere fikk tildelt til sammen 2 millioner kroner.

Det ble laget et leservennlig magasin som kunne bidra til å øke interessen for de muligheter som digital deltakelse gir. Intensjonen med magasinet var å motivere eldre til å få lyst til å lære mer om mulighetene som ulike nettjenester og digitale verktøy gir. Magasinet lå med som vedlegg til bladet Pensjonisten i oktober-utgaven i 2016. Magasinet er også distribuert ut til de fleste folkebiblioteker i landet, og kan bestilles på nett i papir- eller digital versjon. Det vil være tilgjengelig i det minste ut 2017.

Programmet Digidel ble avsluttet i januar 2017, men deler av programmets ansvarsområder videreføres:

  • KMD arrangerer workshop våren 2017 for å starte arbeidet med å utvikle robuste indikatorer på digital kompetanse.
  • KMD utreder hvilken virksomhet som skal overta og videreføre kurs- og opplæringsressurser fra digidel.no og samarbeidsarenaen for kurs- og opplæringsansvarlige innen digital kompetanse.
  • KS og KMD undertegnet 30. juni 2016 en intensjonsavtale om utvikling av kommunale veiledningstilbud for økt digital kompetanse.
    KS og KMD har i fellesskap forpliktet seg til å legge forholdene til rette slik at alle kommuner kan opprette et veiledningstilbud som kan bidra til å øke innbyggernes digitale deltakelse og kompetanse.

 www.digidel.no

 



 

Tilsyn med virksomheter - IKT 4

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 29 gir Difi hjemmel til å føre tilsyn med virksomheter som har nye IKT-løsninger rettet mot allmenheten. Tilsynet kontrollerer om virksomhetene etterlever lov- og forskriftskravene om universell utforming av IKT-løsninger. Tilsynsvirksomheten er risikobasert. Dette innebærer at det føres tilsyn etter en vurdering av hva som best bidrar til at formålet med regelverket om universell utforming av IKT-løsninger blir oppnådd.

Forskriften om universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 1. juli 2014.

Gjennomføring: Pågående  

Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT.

Status:

Fra Difis årsrapport 2017:

«Vi vurderer måloppnåinga som god. Vi har gjennomført sektortilsyn med kommunar av ulik størrelse og i ulike delar av landet, og eit tilsyn med eit flyselskap som har svært mange brukarar.

Vi prioriterer tilsyn der faren for svikt er størst og konsekvensane av brot på regelverk er alvorlege for mange brukarar. SAS er eit av Norges største flyselskap med nærmare 30 millionar passasjerar kvart år. Deira digitale løysingar er primærkanal for kontakten med kundar og publikum, og det har stor betydning for den enkelte å kunne nytte løysinga.

Tilsynet avdekka det mest alvorlege avviket i noko tilsyn fram til no. Avviket rammar særleg synshemma og personar med varig eller mellombels nedsett handfunksjon. SAS jobbar med å rette opp avvika i løpet av 2018.

I 2017 har tilsynet gjennomført sitt første sektortilsyn med kommunesektoren. Tilsynet vart gjennomført med 13 kommunar av ulik størrelse og i ulike delar av landet. Samla visar tilsyna at kommunesektoren framleis har ein veg å gå. Det vart avdekka avvik hjå alle kommunar. Til saman vart det avdekka 40 avvik, noko som inneber at brukarane møter digitale barrierar som kan gjere sjølvbetening og likeverdig deltaking, vanskeleg. Vi vurderer det som eit demokratisk problem at innbyggarar risikerer å ikkje få likeverdig tilgang til digitale tenester og informasjon hjå heimkommunen sin.» (s. 65)


Fra Difis årsrapport 2016:
«Vi sendte forslag til revidert forskrift om IKT-standarder til KMD, med sikte på ikrafttredelse sommeren 2017. (s. 56)

Vi vurderer måloppnåinga som god. Vi har gjennomført tilsyn med verksemder som dekker mange brukarar. Vi prioriterer tilsyn der faren for svikt er størst og konsekvensane av brot på regelverk er alvorlege for mange brukarar. Dette er bakgrunnen for at offentleg sektor, kommunar, fylkeskommunar og statlege organ med særleg vekt på dei som driv publikumsretta tenesteyting, er vurdert som eit prioritert område for tilsynet. Statusmålinga vår frå 2014 avdekka at utfordringane er størst i banksektoren, men også transport og media har lite tilgjengeleg tenester.

I 2016 er det ført tilsyn med i alt sju verksemder som alle har svært store bruksvolum og som brukar digitale løysingar som primærkanal for kontakt med kundar og publikum. Det er utført kontrollar med nettløysingane til NSB, Norwegian, Scandic Hotels, Sparebank 1-gruppen, Skagenfondene, Direktoratet for e-helse og St. Olavs Hospital. NSB og Norwegian har tilsaman over 80 millionar reisande. Vi ser at tilsyn har effekt, mellom anna har NSB endra bestillingsløpet for togbillettar etter gjennomført tilsyn.

Vi avdekka avvik i alle tilsyna utanom i tilsynet med St. Olavs Hospital. I perioden 2015- 2016 er det avdekka i alt 39 avvik av ein slik karakter at tilsynet har gitt pålegg om retting. Avvik knytt til koding av nettløysingar er ein gjengangar. Kodegrunnlaget er viktig både for dei som brukar datahjelpemiddel, men også for at søkemotorar som Google skal finne innhaldet på sida. Tilsyna har avdekka mange avvik når det gjeld tastaturnavigasjon og andre navigasjonsrelaterte tema, som kontrast, moglegheiter til å forstørre innhald m.m. Tekstalternativ til bilete, diagram og organisasjonskart er viktig for svært mange brukarar, og avvika vi har avdekka her gjer løysingane mindre tilgjengeleg både blinde/synshemma og personar med ulike kognitive funksjonsnedsetjingar.» (s. 66-67)


 Fra Difis årsrapport 2015: (s. 44)

"Det er gjennomført fem tilsyn i 2015 med følgende virksomheter: Lørenskog kommune, Storebrand ASA, Troms fylkeskommune, Ålesund kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune Temaer for tilsynene var koding av innhold, tastaturnavigasjon, navigasjon generelt og tekstalternativ til illustrasjoner. Det er avdekket brudd på lov- og forskriftskrav i alle tilsynene. Tilsynet finner avvik innenfor samme tema som i statusmålingen fra 2014. Totalt er det avdekket 24 avvik og gitt 7 merknader. Til nå har det ikke vært aktuelt å ta i bruk reaksjoner. Tilsynsrapportene er publisert på uu.difi.no"

 

Områdeovervåking, indikatorer og statistikk - IKT 5

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Områdeovervåking skal skaffe oversikt over status på universell utforming av IKT i offentlig og privat sektor. Gjennom tiltak som statusmålinger, undersøkelser og analyser, skal tilsynet kartlegge status og utviklingen på området. Dette skal gi grunnlag for politikkutforming og regelverksutvikling, samt tilsynets strategiske prioriteringer – både når det gjelder tilsyn og veiledning.

Gjennomføring: Pågående

Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT.

Status 

Fra Difis årsrapport 2017:

"I 2017 har vi oppsummert resultat frå ei kartlegging av 670 større verksemder sin bruk av internettsider, sosiale medium og mobilapplikasjonar. Gjennom denne kartlegginga vel vi ut kva verksemder vi fører kontroll med. Resultata legg til grunn at tilsynet vil i større grad legge vekt på mobilapplikasjonar og sosiale medium.

I samband med at regelverket frå 2018 også gjeld skule- og utdanningssektoren, har tilsynet gjort ei kartlegging av bruken av ikt i denne sektoren. I kartlegginga av digitale læremiddel og digitale læringsplattformar svara 1199 grunnskular, 220 vidaregåande skular og 28 universitets- og høgskular i form av ei spørjeundersøking. Denne marknadsundersøkinga gir tilsynet eit solid grunnlag for å kunne gi ei representativ framstilling av kva digitale læremiddel og læringsplattformar som dominerer i marknaden i dag, og kva leverandørar som står bak dei ulike digitale produkta. Dette er viktig informasjon for tilsynet når vi skal prioritere ulike tiltak basert på risiko- og vesentlegheitsvurderingar retta mot skule- og utdanningssektoren.

I mai 2017 gjennomførte tilsynet ei statusmåling om universell utforming av nettsidene til stortingspartia. Målet var å undersøke om alle har like moglegheiter for demokratisk deltaking og til å finne informasjon på nettsidene til dei politiske partia i forkant av Stortingsvalet. Samla resultat viser at drygt eitt av tre testresultat ikkje er i samsvar med minstekrava i forskrifta. Statusmålinga fekk brei mediedekning i riksdekkande aviser og radio.

Tilsynet har i 2017 publisert målemetoden på nettsida uu.difi.no både på norsk og engelsk Settet med måleindikatorar er metodikk for vurdering av nettløysingar. Indikatorsettet dokumenterer korleis tilsynet tolkar regelverket, og gir både verksemder og it-bransje innsikt i kva tilsynet testar og korleis. Det gir også verksemdene moglegheit til å teste si eiga løysing etter same kriterium som tilsynet brukar i si testing.

Den 22. desember 2016 trådde EU-direktivet «Accessibility of the websites and mobile applications of public sector bodies» i kraft. I samband med innføringa av direktivet har det vore stor interesse i EU for den norske målemetoden og våre erfaringar med å handheve regelverket. Nøkkelindikatorane våre er derfor omsett til engelsk og delt med Kommisjonen gjennom vår deltaking i Web Accessibility Directive Expert Group (WADEX). I tillegg deltek tilsynet i prosjektet WAI-Tools – eit innovasjonsprosjekt med føremål om å etablere felles rammeverk for test av nettsider etter standarden WCAG 2.0. Prosjektet er leia av W3C og finanisert av midlar frå EU-programmet Horizon 2020. Også her bidreg tilsynet med tolking av regelverket og målemetodar." (s. 65-66)


Fra Difis årsrapport 2016:

«I 6 av 7 tilsyn på store norske nettsteder har vi i 2016 avdekket brudd på regelverket, men vi ser likevel at de nye løsningene er mer tilgjengelig enn de som var før. Vi ser at det er hindringer når det gjelder tilkomst til automater som billettautomater, minibanker og betalingsterminaler. Særlig betalingsterminaler ville med enkle tiltak kunne plasseres slik at de ble tilgjengelig for alle. Lav kjennskap til regelverk og standarder er en utfordring. (s. 14)

I 2016 utvikla tilsynet eit oppdatert sett med måleindikatorar for vurdering av nettløysingar opp krava i standarden WCAG 2.0 på nivå A og AA. Målet er å utvikle valide målemetodar og effektive testprosedyrar som gir kvalitative resultat til bruk i tilsynssamanheng og samstundes statistikk som er egna for benchmarking og analyse. Vi publiserer arbeidet løpande for å legge til rette for fagleg diskusjon og tilbakemelding. Arbeidet vert sluttført i 2017. Det har vore stor interesse både nasjonalt, i EU og blant samarbeidsland for metodane vi nyttar for å måle universell utforming av nettløysingar. I juni 2016 publiserte tilsynet ein vitskapleg artikkel på engelsk som blei spreidd i internasjonale miljø om den norske tilnærminga. Den norske metoden er vurdert som det beste europeiske måleinitiativet7 når EU-kommisjonen no skal utarbeide eit felles målesystem for Europa. I 2016 kartla vi korleis 1 200 verksemder bruker sosiale media, appar, skjemaløysingar, innloggingsløysingar og betalingsfunksjonalitet. Resultata er klare i første kvartal 2017. (s. 68)

Tilsynet gjennomførte sju tilsyn med nettløysingar i 2016. Testprosedyrane våre for å gjennomføre tilsyn på nett er i stor grad manuelle og difor ressurskrevjande. No utarbeidar vi eit oppgradert sett av måleindikatorar som skal effektivisere testing, bearbeide testresultat og lage ei løysing som gjer det enklare å analysere data generert ved tilsyn (s. 69)

Tilsynet sine nye indikatorar for nettløysingar vil effektivisere arbeidet i tilsynet mykje. Det vil effektivisere tilsyn ved å forenkle og minimere manuell testing og vil generere automatisk testdata for benchmarking og analyse. Det publiserte indikatorsettet vil vise korleis tilsynet tolkar krava og blir tilgjengeleg for både pliktsubjekt, leverandørar av IKT-løysingar og andre som arbeider med universell utforming av IKT og. EU har implementert tilsvarande regelverk som det norske, og tilsynet sine for målemetodar er tilrådd for EU-kommisjonen som beste praksis.9 Dette inneber at vi i første halvår 2017 vil bruke mesteparten av tilsynets ressursar på å ferdigstille indikatorsettet for nettløysingar. Prosjektet krev såpass mykje ressursar at vi ikkje vil gjennomføre enkeltkontrollar eller gjennomføre andre analyser før til hausten. Vi har planlagt å auke talet på tilsyn i 2017 og desse blir gjennomført til hausten når indikatorsettet er ferdig. (s. 71)

Difi har gjort det enklere for brukerne å finne statistikk om digitalisering. I 2016 lanserte vi en statistikkløsning på difi.no som omfatter digitalisering. Indikatorer fra digitalenorge.regjeringen.no ble tatt inn i løsningen." (s. 56)


I følge Difis årsrapport 2015 (s. 45) er "...følgende statusmålinger og analyser gjennomført i 2015:

  • Nettløsninger: Difi-rapport 2015:7 Digitale barrierer på norske nettsteder oppsummerer resultatene fra evaluering av 300 nettløsninger i privat og offentlig sektor fra 2014. Statusmålingen er en nullpunktsmåling idet den bare omfatter eksisterende IKTløsninger. Målingen viser at før forskriften har begynt å få effekt oppfyller virksomhetene i snitt ca. 50 prosent av minstekravene i forskriften.
  • Selvbetjeningsautomater: Tilsynet har gjennomført en statuskartlegging av et utvalg selvbetjeningsautomater. Statuskartleggingen er den første i sitt slag og viser at mange virksomheter også har en vei å gå når det gjelder å oppfylle minstekravene til selvbetjeningsautomater. Resultater fra målingen offentliggjøres i et Difi-notat i 1. kvartal 2016.
  • Markedsanalyse for selvbetjeningsautomater: Tilsynet har fått utført en markedsundersøkelse om betalingsterminaler og billettautomater. Denne viser at markedet for betalingsterminaler er avgrenset til tre internasjonale leverandører og at norske virksomheter kan i liten grad påvirke selve utformingen av betalingsterminalene de kjøper. Når det gjelder billettautomater og andre automattyper kan selskapene i større grad stille krav til utforming av automatene. Markedsundersøkelsen viser også at forventet levetid for en billettautomat er 15 år, mens den er 5 år for en betalingsterminal. 
  • Kjennskap til regelverk for universell utforming av IKT: Tilsynet har i 2015 fått utført en ny kjennskapsundersøkelse som viser noe bedre kjennskap til at det finnes standarder for universell utforming enn det gjorde i 2013. Kjennskap til forskriften er om lag på samme nivå som i 2013, men de som kjenner til forskriften i 2015 vet i større grad hva formålet med forskriften er og at det er Difi som er tilsynsorgan enn det som var tilfellet i 2013..."

Supplerende informasjon: 

Informasjon og veiledning for å oppnå digitale løsninger for alle - IKT 6

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Difi skal informere og veilede innen universell utforming av IKT, inkludert regelverk og den beste praksis. De viktigste målgruppene er virksomhetene som skal etterleve regelverket, leverandører, bransje- og interesseorganisasjoner og brukerorganisasjoner. Den viktigste kanalen for tilsynets informasjons- og veiledningsarbeid, er nettstedet uu.difi.no (universell utforming). Andre prioriterte informasjonstiltak er fagdager/konferanser og andre arrangementer.

Gjennomføring: Pågående

Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT.

Status 

Fra Difis årsrapport 2017: (s. 67-68)

"Vi vurderar måloppnåinga som middels. Kjennskapen er ikkje høg i alle sektorar enno, men dei som kjenner til tilsynet og tilsynets informasjon og rettleiing, gir gode tilbakemeldingar.

Regelverket gjeld eit høgt tal verksemder i privat og offentleg sektor i Norge. Vi vurderer låg kjennskap til regelverk og standardar som ein risiko for manglande etterleving. Tilsynet har i 2017 derfor prioritert både å informere om regelverket og å rettleie om innhaldet i krava i forskriften.

Bruken av tilsynets hovudkanal uu.difi.no med rettleiing og informasjon om krava auka med 39 prosent siste år. I 2017 lanserte tilsynet eit e-læringskurs for nettredaktørar. Det er planlagt ein kortversjon av kurset for skribentar i 2018. Som del av vår nye strategi for å gi meir rettleiing og informasjon på nett, har vi også lagt vekt på lågterskeltilbod som julekalender der om lag 7000 engasjerte seg i spørsmål og svar om universell utforming av nettinnhald. I tillegg gjennomførte tilsynet ei aksjonsveke med webinar, chat og e-læring for alle fylkesmannsembeta.

Tidlegare kartleggingar frå tilsynet[1] viser at automatar i Norge ikkje er tilgjengelege nok for alle kundar og at tilkomsten er for dårleg. Rettleiing på automatområdet er ei viktig satsing for tilsynet, og i 2017 publiserte vi ein rettleiar på uu.difi.no om utplassering av automatar og ein kort teiknefilm med fem tips til kva du må gjere for å få ein universelt utforma automat.

For å informere og halde dialog med målgruppene, legg tilsynet også stor vekt på foredrag, dialog- og samarbeidsmøter med bransje og med brukarorganisasjonar, sosiale medium og blogg. Vi har i 2017 sett ei auka interesse i media for området universell utforming, og det har vore større oppslag om universell utforming med fokus på kva det har å seie for brukarane. Dette ser vi på som positivt fordi det aukar forståinga for kvifor dette er viktig for både enkeltmenneske og bra for verksemdene." (s. 67-68)


Fra Difis årsrapport 2016: (s. 67-68)

«Vi vurderer måloppnåinga som middels. Det er fortsatt låg kjennskap til regelverket for universell utforming.

Alle verksemder i Noreg er pliktsubjekt etter lova – det vil seie at dei er pålagt å følgje regelverket for universell utforming. Om vi berre tek med dei som har 4 tilsette eller meir, er det over 200 000 verksemder som skal følgje krava. Dei aller fleste, 97 prosent, har nettsider, og mange tilbyr appar eller sjølvbetjeningsautomatar til brukarane. Nær halvparten av desse kjenner til at det finst standardar for universell utforming av nettsider, medan færre enn 20 prosent har tilsvarande kjennskap til standardar for automat. Om lag 20 prosent kjenner til at det finst ei forskrift på dette området. Vi vurderer låg kjennskap til regelverk og standardar som ein risiko for manglande etterleving. Tilsynet har i 2016 derfor prioritert både å informere om regelverket og å rettleie om innhaldet.

Tilsynet brukar foredrag, blogg og sosiale media for å forklare kvifor universell utforming er viktig for den enkelte, lønnsamt for verksemdene og smart for oss som samfunn. Uu.difi.no er hovudkanal for rettleiing. I 2016 hadde nettstaden ca. 26 000 besøkande i 2016, som er ca. 15 prosent lågare enn i 2015. Sjølv om vi ikkje er nøgd med at talet besøkande går ned, så er vi svært nøgd med at andelen nye besøkande var høgt både i 2015 og 2016, der talet nye besøkande var heile 53 prosent. På same måte som låg kjennskap til regelverk og standardar, er også låg kjennskap til uu.difi.no og Difi som tilsynsorgan vurdert som ein risiko. Vi målte høgare kjennskap til både nettsida (10 prosent) og tilsynet (20 prosent) i 2015/16, samanlikna med 2013/14. Kjennskap er framleis ein utfordring, men det er likevel eit godt resultat at tre fjerdedelar av brukarane er godt nøgde med innhaldet.

Tilsynet starta i 2016 opp utviklinga av eit e-læringskurs for nettredaktørar. Føremålet er å gi dei som publiserer innhald på nett gode verktøy i arbeidet. Kurset blir lansert våren 2017. Spreiingsaktivitetar og oppfølging av bruksvolum vil ha høg prioritet. Det er også lagt ned store ressursar i utarbeiding av ein rettleiar for utplassering av og miljø rundt sjølvbeteningsautomatar. Statusmålinga vår frå 2015 viser at plassering av automatar er ein risiko. Difor er rettleiing på automatområdet med konkrete tips til god praksis, er ei viktig satsing for tilsynet.»


Fra Difis årsrapport 2015 s. 29

«Vi har ikke gjort gjennomgående tilfredshetsmålinger med veiledningstilbudet i 2015, men på enkelte områder har vi noen kilder som kan si noe om dette. 

En nettstedsundersøkelse på difi.no og anskaffelser.no i 2015 viste at blant de som så etter veiledning/prosessbeskrivelser svarte drøyt halvparten «ja» og omtrent en tredjedel «delvis» på spørsmålet «Fikk du svar på det du lurte på». De som svarte «nei» eller «delvis» oppga at «innholdet er for generelt og overordnet» som hovedårsak til at de ikke fikk godt nok svar på det de lurte på.


Veiledning i regelverket for universell utforming av IKT ligger på nettstedet uu.difi.no, som gjennomførte en nettstedsundersøkelse rundt årsskiftet 2014-2015. 82 prosent var alt i alt fornøyd, godt fornøyd eller svært godt fornøyd med nettstedet.»

 

 

E-læring på området universell utforming av IKT - IKT 7

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Difi lanserte universell utforming-skolen (uu-skolen) som en del av nettsiden uu.difi.no i 2013. Nettsiden er en sentral veilednings- og informasjonskanal for universell utforming av IKT. Som en del av uu-skolen planlegges det å utvikle et e-læringsopplegg på området universell utforming av IKT. Opplæringen kan ta for seg små temakurs innen universell utforming av IKT, og presenteres som et interaktivt opplegg med tekst, lyd og video.

Gjennomføring: 2017

Ansvarlig: Direktoratet for forvaltning og IKT

Status

Fra Difis årsrapport 2017: (s. 67)

«I 2017 lanserte tilsynet eit e-læringskurs for nettredaktørar. Det er planlagt ein kortversjon av kurset for skribentar i 2018.»


Fra Difis årsrapport 2016: (s. 70)

"I 2017 lanserer tilsynet eit e-læringskurs for nettredaktørar. Kurset er del av Difis elæringsplattform, og kan lastast ned på eigen plattform i verksemdene, om dei ynskjer det. Kurset skal auke kunnskap om og endre haldning til universell utforming, slik at verksemdene i større grad inkluderer dette i sine nettløysingar. Kurset krev store ressursar i utviklingsperioden, som er i første halvår. I tillegg vil tilsynet publisere ein rettleiar og ein teiknefilm om utplassering av automatar for å møte behova til særleg små verksemder."

Supplerende informasjon

Videreutvikling av nettverks- og tilskuddsprogrammet UNIKT - IKT 8

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

I 2013 ble programmet UnIKT etablert, med et forum og en tilskuddsordning for universell utforming av IKT. UnIKT skal styrke arbeidet med digital deltakelse og medvirke til at flere digitale satsninger kan komme flere til gode. UnIKT skal også stimulere til gode, inkluderende digitale prosjekter rettet mot allmenheten.Forumet har i overkant av 30 medlemmer fordelt på brukerorganisasjoner, offentlig sektor, fagmiljø og næringsliv. Forum og tilskuddsordning videreføres og videreutvikles. Hverdagsteknologi og velferdsteknologi tas opp som en del av temaene i UnIKT. UnIKT administreres av Deltasenteret/Bufdir.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Utfører/kontakt:

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ved Deltasenteret. 

Status

Fra Bufdirs årsrapport 2016:

I 2016 har det vært gjennomført 3 møter, deriblant et fellesmøte med «Nettverk universell utforming for regional og kommunal transport». Møtedeltakelsen holder et jevnt nivå på rundt 60 deltakere per møte, mens fellesmøtet med kollektivnettverket hadde ca. 90 deltakere.

Tilskuddsordningen 2016 hadde 5,8 millioner avsatt til IKT-søknader, som ble fordelt på 10 prosjekter.

Da programmet UnIKT ble overført til Bufdir i 2013 gjensto det 3,8 mill. kroner i tilskuddsmidler, som ble igjen hos Forskningsrådet. Forskningsrådet har i 2016 spesielt etterspurt prosjekter som bidrar til universell utforming og tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i to av sine utlysninger; utlysningene av forprosjekter (februar 2016) og innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (oktober 2016). To forprosjekter har hver fått bevilget 300 000 kroner og det gjenstår nå 3,2 mill. kroner ved utløpet av 2016. Søknadsbehandlingen av innovasjonsprosjektene vil ferdigstilles i mars 2017.»


Fra Bufdirs årsrapport 2015:

«Direktoratet bruker UnIKT-forum aktivt for å presentere tilskuddsprosjekter som omhandler digital tilgjengelighet og deltakelse. Det er stor interesse for forumet, og vi vurderer at de ulike aktørene har nytte av å møtes, utveksle erfaringer og oppdatere seg på nye teknologiske muligheter og praksis.

I 2015 var bruk av sosiale medier i kommuner og hvilke muligheter og utfordringer dette får for tilgjengelighet til informasjon ett av temaene som ble tatt opp i UnIKT.»

I 2015 ble det delt ut 3,196 mill. fordelt på 10 prosjekter.

Fra Bufdirs årsrapport 2016:

I 2016 har det vært gjennomført 3 møter, deriblant et fellesmøte med «Nettverk universell utforming for regional og kommunal transport». Møtedeltakelsen holder et jevnt nivå på rundt 60 deltakere per møte, mens fellesmøtet med kollektivnettverket hadde ca. 90 deltakere.


Tilskuddsordningen 2016 hadde 5,8 millioner avsatt til IKT-søknader, som ble fordelt på 10 prosjekter.

 Supplerende informasjon

 

Talegjenkjenningsverktøy på norsk - IKT 9

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Det er bevilget 13 millioner kroner over budsjettet til Arbeids- og sosialdepartementet til utvikling av talegjenkjenning på norsk. Teknologien gjør det mulig å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale, og vil kunne være til stor nytte for mange mennesker med funksjonsnedsettelse.Talegjenkjenning vil kunne fungere som et hjelpemiddel blant annet for personer med muskel- og skjelettlidelser, og vil også være til nytte for elever med lese- og skrivevansker. Videre vil teknologien kunne brukes til teksting av direktesendte TV-programmer, noe som vil kunne være til stor nytte for døve og hørselshemmede. Teknologien finnes i dag tilgjengelig på engelsk, men ikke på norsk.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Arbeids- og sosialdepartementet.

Status

Max Manus AS lanserer i juni 2017 programvare for talegjenkjenning og stemmestyring på norsk. Løsningen har fått navnet Tuva.

Tilgang til programmet «Tuva»

Supplerende informasjon:

Statsbudsjettet 2015  (s. 25)

Nettsidene til Max Manus 

Prøveordning med ikke-verbal kommunikasjon med nødmeldesentralene- IKT 10

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Det arbeides med å etablere en prøveordning som skal muliggjøre ikke-verbal kommunikasjon direkte med nødmeldetjenesten. Pilotprosjektet vil i første omgang rette seg mot døve og hørselshemmede. Direktoratet for nødkommunikasjon er i prosess med å utarbeide tekniske krav til en slik løsning og man ser for seg at den vil være koblet opp mot en samlokalisert nødmeldesentral.

Gjennomføring: Pågående

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet.

Status

Fra internett:

"...21. mars lanseres Nød-SMS, tjenesten som gir døve, hørselshemmede og talehemmede mulighet til å sende SMS direkte til 110, 112 og 113 i nødsituasjoner.

Nød-SMS er en ny og trygg tjeneste for tekstbasert kommunikasjon mellom personer i en nødsituasjon og nødmeldesentralene. Tjenesten er utviklet for døve, hørselshemmede og talehemmede..."

"...For å ta i bruk tjenesten må mobilnummeret ditt være forhåndsregistrert. Dette gjøres på www.nodsms.no..."

Universell utforming av statlige nettsteder og automater - IKT 11

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Departementene og statlige etater følger opp og ivaretar hensynet til universell utforming innenfor de nasjonale mål og strategier som er vedtatt for universell utforming. Tolldirektoratet utvikler en fortollingsapp hvor det legges stor vekt på universell utforming.Finanstilsynet, Direktoratet for økonomistyring, Tolletaten og Skatteetaten følger også krav om universell utforming i utviklingsarbeider innen IKT.Brønnøysundregistrene har satt i gang et omfattende arbeid for å fornye sin nettside www.brreg.no. I tillegg til informasjon og veiledning omfatter nettsidene blant annet flere digitale tjenester for oppslag i registrene. Brønnøysundregistrene arbeider systematisk med utgangspunkt i etablerte retningslinjer og krav til tilgjengelighet.Kulturdepartementet arbeider med nytt elektronisk saksbehandlingssystem for spillemiddelsøknader og register over idrettsanlegg. Løsningen skal tilfredsstille kravene til universell utforming til IKT.Det er tidligere stilt krav til virksomheter som får statlig driftstilskudd at nye IKT-løsninger skal være universelt utformet fra og med juli 2011. KORO og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har implementert kravet i sine nye nettsider. Norsk kulturråd og Nasjonalbiblioteket arbeider løpende med forbedringer av sine nettsider.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet mfl..

Status 

Kunstløftets nye nettsider

Fortollingsapp er utviklet

Brønnøysundregistrene arbeider kontinuerlig med fornying av nettsider.  

Kulturdepartementet har utviklet nytt elektronisk saksbehandlingssystem for spillemidler og registrering av idrettsanlegg

I januar 2015 lanserte KORO nye nettsider. Siden lanseringen har KORO arbeidet fortløpende med innholdsproduksjonfor å sikre at god informasjon og kunnskap om både ferdige og pågående prosjekter blir tigjengelig for et bredt publikum. Ved utgangen av 2015 er 186 kunstprosjekter fyldig beskrevet på KORNOS nettsider. Kilde: Årsrapport 2015  (s. 17)

Universell utforming av NRKs samlede allmenkringkastingstilbud - IKT 12

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Kulturdepartementet vil i forbindelse med revisjonen av kringkastingsloven sende et forslag på allmenn høring med følgende innhold:Konkrete kvantitative krav til NRKs tilbud om, tegnspråk, lydtekst og synstolking.Kravene til teksting av direktesendte riksdekkende TV-program utvides, slik at kravet gjelder hele døgnet med forbehold om at det er teknisk og praktisk mulig.Programmer som har vært tekstet på TV skal også være tilgjengelige med teksting når programmet blir lagt ut som audiovisuell bestillingstjeneste.NRKs distriktssendinger skal snarest mulig gjøres tilgjengelige med teksting når slike programmer blir lagt ut som audiovisuell bestillingstjeneste.Tiltakene er varslet i Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.

Gjennomføring: Pågående

Ansvarlig: Kulturdepartementet.

Status

Fra NRKs årsrapport 2017 (s. 7)

«NRK har et mål om hundre prosent teksting av våre TV-programmer. Utfordringer er teksting av enkelte direktesendinger. I 2017 har NRK rekruttert og lært opp nye tekstere av direktesendinger, og i desember ble alle TV-sendinger tekstet, med unntak av distriktssendingene. NRK har også ambisjon om å tilby tekst på alt videoinnhold som publiseres på nett og mobil. Høsten 2017 utviklet vi et verktøy som gjør dette enklere.

I mai 2017 ble det opprettet en stilling med ansvar for universell utforming av NRKs innhold på ne- og mobil. Kristoffer Lium er utdannet innen IT, har sterk teknologisk kompetanse, erfaring som UU-konsulent og er selv blind. YR-redaksjonen har satset på universell utforming i 2017 og får gode tilbakemeldinger på brukervennlighet. YR ble kåret til årets beste app på Yngve Stiansens blogg «Hverdagsteknologi for synshemmede». Stiansen ga også NRK-appen en fjerde plass. Denne ble oppgradert i 2017, og det ble gjort flere grep med hensyn til brukervennlighet og universell utforming.

NRK har også gjort oppgraderinger av NRK TV på IOS som gjør at synshemmede, dyslektikere og andre som har skjermlesere, kan få undertekstene i NRK TV lest opp av en stemme. Det betyr at programmer med fremmedspråk også blir tilgjengelige for dem som ikke har nytte av teksting.

TV-kanalen NRK-tegnspråk har i 2017 for første gang sendt egne programmer som ikke er publisert på de andre TV-kanalene. Dette er programmer på tegnspråk eller programmer som handler om døve. I september 2017 hadde «Tegnspråknytt» to utvidede sendinger med fokus på valget. Tegnspråkredaksjonen ønsker å dele språket sitt med flere. De har publisert en serie med korte klipp på Facebook der kjente NRK-folk lærer litt tegn.»


Fra NRKs årsrapport 2016 (s. 174-181)

«NRK tekster de fleste forhåndsproduserte TV-programmene, enten de er norske eller fremmedspråklige. Hvis de er norske, tekstes de for hørselshemmede eller andre som har behov for det. Alle riksdekkende, norske programmer som sendes direkte i «beste sendetid», simultantekstes. I tillegg tekstes en god del andre programmer utenfor beste sendetid, som timesnyhetene på dagtid, «Kveldsnytt» og stadig mer sport. De forhåndsproduserte programmene og en stor andel av simultantekstede programmer også tilgjengelige på nett med teksting.

Våren 2015 var nesten ingen av NRKs videoer på nett tekstet. I desember 2016 var de fleste av dem tekstet. Det gjør innholdet tilgjengelig for hørselshemmede og døve. Hørende har også glede av teksten siden mange er på sosiale medier uten å ha tilgang på lyd. De to første sesongene måtte hørselshemmede vente til fredagen for å få med seg hva som hadde skjedd i «Skam»-universet i uken som gikk. Fra høsten 2016 har hørselshemmede vært inkludert fra første dag. Ved å klikke på et tekst-symbol i videoruta, kommer det opp en tekstet versjon.

Tegnspråknytt sendes hverdager klokka 17.45 – 17.49. Seriene «Snakkis» og «Gode venner» ble laget på tegnspråk og sendt på NRK1 og NRK Super. I 2016 tolket TV-kanalen NRK Tegnspråk 1113,5 timer – noe som i snitt utgjør 21,5 timer per uke. I tillegg kommer programlederkommentarer i «Barne-TV», «Påskemorgen», «Julemorgen» mv. Tegnspråktolkene har også tolket andre sendinger, for eksempel MGP-finalen, ekstrasendinger om terrorangrep og det amerikanske valget. De tolkede programmene ligger tilgjengelig på NRK TV under kategorien «Tegnspråk».

Høsten 2016 inviterte tegnspråkredaksjonen barn til å være med og lage en tegnspråkversjon av «MGP-junior»s felleslåt, «Starten på noe nytt». 20 barn kom til NRK og laget en flott versjon av låta.

NRK begynte i 2016 med egenprodusert synstolking av drama for blinde og svaksynte. NRK-seriene «Mammon II», «Nobel» og «Snøfall» ble synstolket. På NRK TV publiserte vi også innkjøpte norske, svenske og danske synstolkede programmer, blant annet «Bedrag» sesong 1 og 2. «Den andre verden» og «Frøken Frimans krig». Totalt leverte vi 28 timer norsk synstolking og 33 timer svensk/dansk synstolking.

Lydtekst er når tekstingen av fremmedspråk leses opp av en syntetisk stemme. NRK har egne TV-kanaler for denne tjenesten. NRK1 Lydtekst, NRK2 Lydtekst og NRK3/Super Lydtekst. NRK arbeider med en løsning for å få dette til å fungere også på nyhetssendinger.

NRK får en del klager på bruk av bakgrunnsmusikk som gjør det vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Tilgjengelighetssjef Siri Antonsen fikk i 2016 ansvaret for hørbarhet. Det finnes ingen verktøy for å kontrollere hørbarhet. Hørbarhet er subjektivt, og hva som oppleves som god hørbarhet, vil variere fra person til person. For å kunne jobbe med hørbarhet må vi bygge kompetanse internt i NRK. Høsten 2016 startet en gruppe i NRK arbeidet med å sikre bedre hørbarhet.

Super-appen har gjort det enkelt for synshemmede og hørselshemmede barn å finne frem til innhold som er synstolket og tegnspråktolket. I den alfabetiske oversikten har de lagt inn knapper med symbol for tegnspråk og synstolking.

Værtjenesten Yr ble i 2016 oppdatert for å gi en bedre brukeropplevelse, slik at den blant annet kan brukes av blinde som bruker stemmestyring på mobilen.

Brukerrådet som består av ni representanter for funksjonshemmedes organisasjoner og en fra Pensjonistforbundet, har hatt tre møter i 2016. Temaene har vært DAB, hørbarhet, tilgjengelighet på nett og mobil. Journalisters bruk av ord og uttrykk for funksjonshemmede har også vært et tema på møtene, og NRK har fått en rekke gode og interessante innspill til forbedringer fra rådet.»


Fra NRKs årsrapport 2015 (s. 170)

«NRK tekster de fleste forhåndsproduserte programmer, enten de er norske eller fremmedspråklige. Hvis de er norske, tekstes de for hørselshemmede eller andre som har behov for det. Alle riksdekkende norske programmer som sendes direkte i «prime time» simultantekstes. I tillegg tekstes andre viktige programmer utenfor beste sendetid, som timesnyhetene på dagtid, sport og «Kveldsnytt». De forhåndsproduserte programmene og en stor andel av de simultantekstede programmene er også tilgjengelig på nett med teksting.

I 2015 har NRK lagt ut tre filmer og en dokumentar på NRK TV på nett under kategorien «Synstolk». Barneserien «Sol snart seks» har deltatt i et prosjekt med innvevd synstolking. NRKs første synstolkede dramaproduksjon «Mammon 2» ble sendt i januar 2016. Dramaserien «Valkyrien» og julekalenderen «Snøfall» sendes også med synstolking i 2016.
I februar 2015 lanserte NRK tre helt nye TV-kanaler. NRK1 Lydtekst, NRK2 Lydtekst og NRK3/Super Lydtekst. En syntetisk stemme leser opp underteksten når det snakkes fremmedspråk. Lydtekst fungerer ennå ikke på nyhetssendinger. Det er opprettet et prosjekt som jobber med dette.


NRKs tegnspråkredaksjon har videreført sitt tilbud fra 2014. Tegnspråknytt sendes hverdager klokken 17.45 – 17.49. TV-kanalen NRK Tegnspråk tolker i overkant av 20 timer i gjennomsnitt per uke. TV-kanalen og de tolkede programmene ligger nå også tilgjengelig på NRK TV på nett under kategorien «Tegnspråk». I 2015 tolket NRK flere musikkprogrammer, blant annet ved innkjøp av «Eurovision Song Contest» på tegnspråk, og NRKs tegnspråktolker oversatte «MGPjr» til tegnspråk.»

 

Bedre tilgjengelighet for publikum til audiovisuelle produksjoner - IKT 13

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Det er nedfelt i forskrift om audiovisuelle produksjoner at alle filmer som skal i ordinær kinodistribusjon, og som har mottatt statstilskudd fra Norsk filminstitutt skal tekstes, slik at det kun er mulig å vise filmen med tekst.I Meld. St. 30 (2014–15) En fremtidsrettet filmpolitikk foreslår Kulturdepartementet at tilskuddssystemet til audiovisuelle produksjoner gjøres plattformnøytralt. Som følge av dette omtales følgende tiltak i stortingsmeldingen, som vil sikre større tilgjengelighet for publikum:

Kravet om teksting utvides til å gjelde all norsk film uavhengig av format og plattform.
Krav om synstolking av filmer i forskrift om audiovisuelle produksjoner. I første omgang skal dette kun gjelde for kinofilm som mottar statstilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI).

Gjennomføring: 2016

Ansvarlig: Kulturdepartementet.

Status

Fullført i 2017: Ny forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner, (§ 3-4)


Høring - ny forskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk: «…Stortinget sluttet seg til forslaget i filmmeldingen om at det stilles krav til teksting og synstolking av norske produksjoner. Tilskuddsordningene skal bidra til at norsk film i størst mulig grad er tilgjengelig for alle. Kravet til teksting vil gjelde alle formater som får statlig tilskudd til produksjon (inkludert etterhåndstilskudd) og lansering, der det er praktisk mulig. For distribusjon på kino i Norge vil det fortsatt være et krav om at de filmene som får tilskudd skal distribueres med teksting. Synstolking er et viktig tiltak for å gjøre filmer tilgjengelig også for blinde og svaksynte. Det skal stilles krav om at det utarbeides og gjøres tilgjengelig lydspor med synstolking for kinofilmer som får statlig tilskudd til produksjon (inkludert etterhåndstilskudd) og lansering. …» (side 3)

Høring avsluttet 1.6.2016

Bedre tilgjengelighet til Bokhylla og annet innhold i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek- IKT 14

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Nasjonalbiblioteket (NB) utreder løsninger for å gjøre Bokhylla og annet innhold i det digitale bibliotek mer tilgjengelig for blinde, svaksynte, dyslektikere og andre NLB-brukere. Programvare for å generere god norsk tale fra tekst er et sentralt verktøy. Arbeidet skjer i dialog med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).

Gjennomføring: 2015-2016

Ansvarlig: Kulturdepartementet.

Status 

Utsatt til 2017. Tiltaket ble ikke gjennomført som planlagt i 2015 - 2016, men vil bli fulgt opp videre framover.

 

Velferdsteknologi og hverdagsteknologi

Innarbeide anbefalinger for universell utforming inn i «Samveis veikart for tjenesteinnovasjon – velferdsteknologi» TEK 1

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

«Samveis veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi» (www.samveis.no) er det sentrale verktøyet for å guide tjenestene til å ta velferdsteknologiske løsninger aktivt i bruk. Veikartet gir kommuner verktøy og veiledning i de ulike fasene kommunene går gjennom i innovasjonsprosesser, og inneholder det tjenestene trenger fra A til Å – fra før tanker tenkes, gjennom forankringsprosesser, forberedelser, tjenestedesign, brukermedvirkning, tjenesteinnovasjonsfasen, overgang til drift, uttak av gevinster og til måling av resultater. Det skal utvikles en plan for å sikre at gode velferdsteknologiske løsninger tas i bruk. Helsedirektoratet satset mye på kommunenettverk. Det vil også være en prioritert oppgave i fremtiden. Det er behov for å vurdere virkemidler for å nå ut med informasjon og kunnskap om universell utforming innenfor det velferdsteknologiske området. Strategien skal utvikles av Helsedirektoratet. Veikartet vil ha en sentral plass i denne strategien.Universell utforming er også relevant ved utforming av tjenester. Tydeligere anbefalinger og verktøy for universell utforming i veikartet, vil kunne bidra å sikre dette. Omtale og anbefalinger knyttet til universell utforming bygges inn i veikartet og i opp­følgingsaktivitetene i samarbeid med Bufdir/Deltasenteret.

Gjennomføring: 2015-2016 (versjon 2 av Veikartet ble lansert 10.09.15, en oppdatert versjon av veikartet planlegges til juni 2016)

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet"

Status

Samveis er i produksjon, og overført til KS: http://www.samveis.no/  


Fra Helsedirektoratets årsrapport 2015 (s. 82)

Det er etablert et kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i kommunene som driftes av KS, i samarbeid med Helsedirektoratet og InnoMed. Helsedirektoratet har i tillegg inngått en rammeavtale med et kompetansemiljø for bistand. Avtalen skal bidra til å møte kommunenes behov for kompetanseheving og prosessveiledning knyttet til økt bruk av metoder for tjenesteinnovasjon. Helsedirektoratet har i samarbeid med blant annet KS utarbeidet veikart for tjenesteinnovasjon (Samveis). Veikartet er under evaluering. Disse tiltakene vil inngå som tiltak for å hjelpe kommunene til å planlegge, gjennomføre og evaluere tjenesteinnovasjonsprosesser. Dette inngår i virksomheten til InnoMed for å styrke satsingen mot kommunene.

Supplerende informasjon

Selvdeklareringsordning m-Helse TEK 2

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Mobil helseteknologi og helseapper favner et bredt spekter av bruksformål og funksjonalitet, og flere og flere apper brukes til helserelaterte formål. I denne sammenheng er det viktig at pasienter og helsepersonell kan være trygge på at verktøyene er sikre i bruk. Dette gjelder særlig der løsningene skal benyttes i forbindelse med behandling og oppfølging av sykdom, for eksempel ved diabetes. Det er et vesentlig kravskille mellom slike helseapper, og apper som utelukkende har annet formål, eksempelvis treningsapper, helsedagbøker og skrittellere.

Antallet apper som benyttes til helserelaterte formål øker raskt, og aktualiserer viktigheten av kvalitetskrav og krav til at informasjon behandles på en sikker og forsvarlig måte.

Som en del av arbeidet med mobil helseteknologi, arbeider Helsedirektoratet derfor med å utrede godkjenningsordninger for mobil helseteknologi. I første omgang arbeides det med å utvikle en selvdeklareringsordning for helseapper.

I selvdeklaringsordningen ønskes det i første fase å fokusere på utvikling av kvalitetskriterier, slik at leverandøren selv kan verifisere at programvaren/appen tilfredsstiller krav til informasjonssikkerhet, personvern og andre funksjonskrav. Deretter kan det skapes en anbefalingsordning for deklarerte helseapper, slik at det kan bli enklere for både innbyggere, pasienter, brukere og helsepersonell å velge løsninger som er trygge og sikre å bruke.

Som en del av arbeidet med selvdeklareringsordningen, skal det, i samarbeid med Bufdir/Deltasenteret, vurderes om og ev. hvordan krav til universell utforming bør være en del av ordningen.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet"

Status:

 

Kilde:

https://ehelse.no/m-helse 

Forbrukerinformasjon om hverdagsteknologi og praktiske løsninger TEK 3

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Det er mange nyttige produkter i markedet. Det gjelder både praktiske hverdagsprodukter og digital teknologi i form av for eksempel apper til mobiltelefoner og nettbrett. Dette er produkter som vi ikke umiddelbart tenker på som velferdsteknologi, men mange av dem kan dekke tilsvarende behov for sikkerhet og en enklere tilværelse. Det utvikles et informasjonsopplegg for å gi informasjon til forbrukere om hverdagsteknologi og praktiske løsninger. Dette skal omfatte både oversikt over produkter og bruksområder. Informasjonsopplegget skal være i drift fra 2017 og i utviklingsarbeidet vil medvirkning fra brukere, praktiske pilotprosjekter og nødvendige utredninger bli gjennomført.Det søkes etablert et samarbeid med blant andre næringslivets bransjeorganisasjoner, brukerorganisasjonene og faginstitusjoner på forbrukerområdet.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet"

Status

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) skrev rapporten «Hverdagsteknologi – forbrukernes hjelpemidler i velferdssamfunnet» på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet høsten 2016. Bufdir inviterte en rekke aktører til å komme med innspill til rapportens forslag, og de oppsummerte innspillene, samt Bufdirs egne vurderinger og anbefalinger ble oversendt BLD i desember 2016.

 

Anbefalinger og standardisering av brukergrensesnitt og infrastruktur TEK 4

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Produkter og systemer for velferdsteknologi og hverdagsteknologi som er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kommuniserer ikke alltid med hverandre. Det er ønskelig at det etableres åpne og felles standarder for dette, slik at ulike komponenter og produkter kan brukes sammen. Dette vil øke og forenkle valgmulighetene både for forbrukere og ansvarlige for anskaffelser i kommunene. Helsedirektoratet skal utarbeide en arkitektur og infrastruktur som bidrar til bedre tjenester, kostnadseffektiv implementering og drift av velferdsteknologi og innovasjon og levedyktig marked.Samtidig er det avgjørende at det utvikles retningslinjer slik at produktene kan utformes i tråd med prinsippene for universell utforming og brukes av alle.Retningslinjer for universell utforming bør inngå som en del av Helsedirektoratets arbeid med å etablere arkitektur og infrastruktur. Arbeidet med retningslinjene skal gjennomføres i samarbeid med Bufdir/Deltasenteret.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet"

Utfører/kontakt: Helsedirektoratet og Direktorat for eHelse 

 

Status:

 

Kilde: 

 

Bygg og anlegg

Ny handlingsplan for universell utforming i Statsbygg BA1

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Statsbygg har en viktig rolle som statlig byggherre og fagorgan. Statsbygg forvalter 2350 bygninger og organiserer, planlegger og gjennomfører om lag 160 prosjekter - større og mindre, til enhver tid, hvorav 20-30 større prosjekter blir ferdigstilt hvert år.Det er en målsetting at Statsbyggs arbeids- og publikumsbygg (fengsler unntatt) skal være universelt utformet innen 2025. Statsbygg vil utarbeide en ny handlingsplan for dette arbeidet for perioden 2016-2020.

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet"

Utfører/kontakt: Statsbygg

Status:

Fra Statsbyggs årsrapport 2017 (s. 16):

«Statsbygg har vedtatt en handlingsplan for universell utforming for perioden 2017-2021. I 2017 er det ferdigstilt uu-tiltak ved 65 bygg med til sammen 177 730 kvm, noe som er i henhold til planen mot 2025. Det gjenstår å gjennomføre uu-tiltak på i  underkant av 350 bygg med et areal på totalt 680 000 kvm BTA.»


Fra Statsbyggs årsrapport 2016 (s. 16):

Arbeidet med universell utforming (uu) går i henhold til plan. Det er i 2016 brukt ca. 60 millioner kroner av vedlikeholdsmidlene til universell utforming i 56 bygg, tilsvarende omlag 200 000 kvm. Dette er ett bygg mer enn opprinnelig planlagt. Det gjenstår å gjennomføre uu-tiltak på i overkant av 400 bygninger med et areal på totalt 780 000 kvm. 


Fra Statbyggs årsrapport 2015:

"Statsbygg har fått krav om at eksisterende bygningsmasse skal være universelt utformet (uu) innen 2025 (fengsler unntatt).
Det er brukt 55,8 millioner kroner av vedlikeholdsmidlene på 66 bygg og om lag 206 000 kvm. Dette er 50 000 kvm mer enn opprinnelig planlagt. Det gjenstår å gjennomføre uu-tiltak på 462 bygninger for perioden 2016-2025 med totalt om lag 1 000 000 kvm."

Supplerende informasjon

(Fra internett) "Nettstaden Bygg for alle viser kor tilgjengeleg bygga vi forvaltar, er. Over 700 statsbygg er no registrerte i Bygg for alle. Det betyr at publikum på førehand kan sjekke bygget, alt frå inngangen til dei ulike besøksromma. Mange kommunar, fylkeskommunar og andre institusjonar bruker no Bygg for alle i forvaltninga si."

Forskrift om tekniske krav til byggverk BA 2

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Forskriften bidrar til å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Universell utforming er et gjennomgående krav i forskriften. Det stilles krav om universell utforming av nye publikumsrettede bygg og arbeidsplasser, anlegg og uteområder. Det stilles tilgjengelighetskrav til boliger.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet"

Status:

Ny teknisk forskrift (TEK17) trådte i kraft 1. juli 2017


Fra DiBK årsrapport 2016: «Antall behandlede dispensasjonssøknader knyttet til universell utforming ble mer enn doblet sammenlignet med 2014. Vi er usikker på årsakene til dette. Det kan muligens ha sammenheng med medieomtale om forenkling av regelverket og forestående lempinger av krav i TEK, og at universell utforming var ett av to lovbestemte fokusområder for tilsyn i perioden 2013-2014. Den økte oppmerksomheten på universell utforming i tilsynsperioden kan ha økt fokuset på denne delen av regelverket, både i kommuner og i bransjen. (s. 29)

Teknisk forskrift § 12-2 har bestemmelser om tilgjengelighet i boliger. Opprinnelig gjaldt bestemmelsen generelt for alle størrelser av leiligheter. Med virkning fra 1. januar 2015 ble det innført en unntaksbestemmelse i § 12-2. Denne medfører at krav om tilgjengelig boenhet kun gjelder 50 prosent av nye boliger, som har bruksareal mindre enn 50 m2.

Vi ønsker kunnskap om virkningen av unntaksbestemmelsen og hvordan bokvaliteten påvirkes. Vi har derfor satt ut en følgeevaluering som skal undersøke tilstanden i årene 2017, 2019 og 2021. Evalueringen skal gi svar på hvordan unntaksregelen anvendes i praksis, hvilke effekter kravsendringene gir på byggekostnader og salgspris, hvordan bokvaliteten i små boenheter påvirkes for ulike brukergrupper, og hvordan begrepet bokvalitet kan defineres. (s. 44)

Supplerende informasjon

Husbankens grunnlån BA 3

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Husbankens grunnlån skal blant annet fremme viktige boligkvaliteter som miljø og tilgjengelighet / universell utforming ved utbedring av eksisterende boliger og bygging av nye boliger.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet"

Utfører/kontakt: Husbanken

Status 

Fra Husbankens årsrapport 2016:

Satsingen på å tilby grunnlån til private aktører for å framskaffe kommunalt disponerte utleieboliger gir resultater. Totalt ble det gitt tilsagn til 415 nye boliger på denne måten i 2016, hvor kommunen hadde tilvisningrett på om lag 180 boliger. Måltallet var 300. Selv om volumet kan synes beskjedent, er dette et viktig utviklingsarbeid som kan legge grunnlaget for et vellykket privatkommunalt samarbeid i mange kommuner i framtida.(s. 4)

Grunnlånet har også blitt benyttet godt til boligsosiale formål. 729 av boligene med tilskudd til  utleieboliger fikk også grunnlån, noe som er en økning på 25 pst. fra 2015. Det ble i tillegg gitt grunnlån til 603 boliger som også er registrert som er utleieboliger. (s. 25)

Husbanken arbeider aktivt med å få bedre tilgjengelighet og god universell utforming i både nye og eksisterende boliger. Aktører i markedet som finansierer prosjekter med låneopptak i Husbanken må derfor bygge i henhold til nasjonal standard . Boligene har dermed bedre tilgjengelighet enn boliger bygget etter minstekrav i gjeldende byggteknisk forskrift. De eneste boligene som er unntatt kravene i standarden er kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte. Totalt ble det gitt grunnlån til 5 452 boliger der Husbanken har egne krav til universell utforming, noe som er en nedgang på drøye 14 pst. Av disse gikk 2 041 til oppgradering av eksisterende boliger. Det er en økning fra fjoråret på nesten 33 pst. (s. 34)

Grunnlån til oppgradering: Grunnlån til oppgradering er et viktig virkemiddel for å øke tilgjengelighet og bedre energieffektiviteten for eksisterende boliger. Det er bl.a. et godt virkemiddel for å fullfinansiere heisprosjekter og mulige oppgraderingstiltak som avdekkes i tilstandsvurderingen. Fra 2015 har antall boliger som fikk grunnlån til oppgradering økt med nesten 800 boliger, noe som tilsvarer en økning på hele 52 pst. Økningen kan skyldes en tydeligere kobling med tilskudd til tilstandsvurdering enn tidligere år. (s. 16)

Etterspørselen etter grunnlån til oppgradering falt kraftig fra 2014 til 2015, men har fått et gledelig oppsving i 2016. Oppgraderingslånet kan ha noe tilfeldig variasjon utløst av prosjekter i store borettslag med flere hundre boenheter. Økningen i 2016 kan være et resultat av de mer konkrete og tydelige kriterier som ble innført ved inngangen til 2016, og en tydeligere kobling til tilskudd til tilstandsvurdering». (s. 21)
3509 søknader – 2312 fikk tilsagn

Grunnlån til oppføring: Etterspørselen etter grunnlån til oppføring har falt betraktelig de seneste årene. Dette skyldes i stor grad den økte tilgangen på rimelige lån i det private kredittmarkedet - uten de ekstra boligkravene som et grunnlån krever. De seneste årene har man sett grunnlånet mer i sammenheng med det boligsosiale arbeidet, blant annet med bruk av tilvisningsavtale med private aktører. Lånet gjøres da attraktivt ved hjelp av lang nedbetalingstid og avdragsfrihet. (s. 21)


Fra Husbankens årsrapport 2015:

Til tross for økt etterspørsel etter lån til installering av heis i lavblokker, har antallet eksisterende boliger som har fått grunnlån til oppgradering likevel gått tilbake sammenlignet med tidligere år. I 2014 finansierte Husbanken utbedring av 3 345 boliger. (s. 28)

Grunnlån til oppgradering: Husbanken har i 2015 finansiert oppgradering av 1 538 boligenheter ved bruk av grunnlån. For ytterligere å målrette arbeidet med oppgradering av eksisterende boligmasse mht. universell utforming og energi og miljø er det foretatt en revidering av kriteriene for tilskudd til tilstandsvurdering og det er utarbeidet nye og mer konkrete kriterier for grunnlån til oppgradering. De nye kriteriene fremkommer i en ny veileder som ble publisert 1.11.2015 og vil være gjeldende fra 1.1.2016. (s. 10)

Grunnlån til oppføring:
I 2015 er alle boligene som er finansiert med grunnlån til oppføring registrert med et av kriteriene for universell utforming. Innenfor universell utforming har Husbanken finansiert flest livsløpsboliger og universelt utformede boliger, som er boliger som har fullstendig tilgjengelighet ved innflytting. Dette er boligtyper med kvaliteter utover kravene som stilles for nybygg i byggteknisk forskrift, TEK10. 81 prosent av boligene finansiert i 2015 holder dette kvalitetsnivået. Sammenliknet med tidligere år har denne andelen allikevel gått noe tilbake. I 2014 var tilsvarende andel på 88 prosent. Samtidig har andelen boliger som er forberedt for universell utforming økt fra 6 prosent i 2014 til 16 prosent i 2015. Slike boliger er i utgangspunktet ikke fullt universelt utformet, og vil i ettertid kreve heis eller løfteplattform for å oppnå dette. (s. 28)

Tilskudd til tilpasning av bolig BA 4

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til sine behov. Tilskuddet forvaltes av Husbanken, og fordeles i hovedsak via kommunene. Tilskuddet blir gitt etterøkonomisk behovsprøving.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet"

Utfører/kontakt: Husbanken

Status:

Fra Husbankens årsrapport 2017:

Tilskudd til tilpasning av bolig: 96 millioner fordelt på 969 mottakere (s. 11, tabell)


Fra Husbankens årsrapport 2016:

I 2016 fikk 1 182 og 327 husstander tilskudd til henholdsvis tilpasning og utredning/prosjektering, noe som er en liten reduksjon fra fjoråret for begge ordninger. (s. 16)

Bruken av tilskudd til tilpasning har vært stigende de seneste årene. Husbanken har hatt mindre disponibel ramme i 2015 og 2016, noe som har medført at kommunene har begynt å bruke av midler på posten som de har overført fra tidligere. En utfordring er at midlene hver kommune har mottatt fra Husbanken ikke har vært nok til å gi enkeltsaker som søkte om store tilskudd, det de ønsket (jamfør ”Vågan-saken” i media). Den lave bevilgningen per kommune krever god informasjon og planlegging av tilskuddsmidler. (s. 19)


Fra Husbankens årsrapport 2015:

"Arbeidet med tilgjengelighet i eksisterende boliger gir gode resultater. Fortsatt høy etterspørsel etter og forbruk av tilskudd til tilpassing i kommunene og den kraftige veksten i søknader om heistilskudd peker seg ut. Den tette oppfølgingen av kommunene har gjort at de ser potensialet i tilpassingstilskuddet, og for 2015 har søknadsmengden gått langt ut over de 77 mill. kronene som ble satt av til formålet. Søknadsmengden for heistilskuddet har overgått alle tidligere år, og det kom inn søknader for over dobbelt så mye som tilsagnsrammen." (s. 26)

Husbankens tilskudd til heis og tilstandsvurdering BA 5

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Tilskuddet går til tilstandsvurdering av borettslag, sameier og lignende, og prosjektering og installering av heis i eksisterende boligbygg. Husbanken forvalter ordningen. Tilskuddet skal bidra til å øke tilgjengeligheten i eksisterende boliger og bygg.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet"

Utfører/kontakt: Husbanken

Status: 

Fra Husbankens årsrapport 2017:

Husbanken skal vurdere behovet for tilskudd til tilpasning og tilskudd til heis som et bidrag til at eldre kan bli boende hjemme. Husbanken skal også foreslå hvordan kommunene bedre kan analysere behovet for tilgjengelige boliger. Notat med vurderinger ble oversendt KMD fra Husbanken i 2. kvartal. Dette ble fulgt opp i et møte mellom Husbanken og departementet i 3. kvartal. (s. 17-18)

Tilskudd til heis: I 2017 hadde Husbanken enn tilsagnsramme på 67,5 mill. kr for heistilskuddet, og en søknadsinngang på mer enn det tredoble. I tillegg ble det på slutten av året overført midler fra rammen for tilskudd til tilstandsvurdering til heistilskuddet. Innenfor rammen er prosjektering, prosjektets generell tilgjengelighet og antall leiligheter prioritert. Totalt ble det gitt tilskudd til etterinstallering av 37 heiser til 446 leiligheter, som var 6 boliger over måltallet. Til prosjektering av heiser ble det gitt tilskudd til 1 578 boliger, som var måltallet for 2017.

Rammen for tilskuddet er redusert med 22,5 mill. kroner siden 2016, og det blir derfor finansiert færre leiligheter. Den høye søknadsinngangen har gjort det mulig å prioritere heiser av høyere kvalitet som når flere leiligheter. Tilskuddsandelen er også blitt lavere siden 2016.Tilskudds-krone per etterinstallert heis har følgelig blitt redusert fra kr.183 000 i 2015 til kr. 56 000 i 2017. (s. 56)

Tilskudd til tilstandsvurdering: Etter lavere etterspørsel i 2016, har Husbanken utarbeidet og publisert tre eksempel maler på Husbanken.no for å øke søknadsinngangen og kvaliteten på de endelige rapportene. Husbanken har vært i kontakt med flere

boligbyggelag, for informasjon om ordningen generelt og diskusjon om enkeltsaker.

Husbanken har i 2017 gitt tilsagn om tilstandsvurdering til 7 421 boliger for til sammen 6 mill. kr. Alle boligene har fått tilskudd på trinn 1, og i tillegg har ett prosjekt med 69 boliger også fått tilsagn om tilskudd for trinn 2. Enhetskostnadene per boenhet i 2017 ble noe lavere enn forventet. Det har derfor vært mulig å overføre cirka 1,4 mill. kr av tilskuddsrammen på 7,6 mill. kr til kontoen for heis. Det har vært tilnærmet ingen etterspørsel fra borettslagene etter tilskuddsordningen på trinn 2. (s. 57)

Tilskudd til heis og tilstandsvurdering viser en mindreutgift på 60 prosent av disponibel bevilgning i 2017. Dette skyldes i hovedsak at en betydelig andel av heisprosjektene tar lenger tid å gjennomføre, og sluttføre, enn hva som er lagt til grunn i budsjetteringen. Fra 2018-budsjettet har Husbanken derfor innført en budsjettmodell med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Husbanken har også her lagt til grunn en treårig utbetalingsprofil for ordningen. (s. 63)


Fra Husbankens årsrapport 2016:

«En stor andel av den norske boligmassen er 30 år eller eldre, og bygget på en tid der kravene til universell utforming var lavere enn i dag. Borettslag, sameier og liknende med behov for oppgradering kan søke Husbanken om tilskudd til tilstandsvurdering, som gir de økonomisk støtte til å se på behov for vedlikehold, samt mulighet for oppgradering til dagens standard. Totalt ble det gitt tilsagn til 6 308 boliger i 2016, mot 12 024 boliger i 2015. Tilskuddsordningen ble vesentlig endret 1.1.2016, blant annet ved at trinn 2 for tilstandsvurderingen er en helt ny delordning som utelukkende er relatert til utvendig universell utforming, og en tydeligere kobling til grunnlån til oppgradering. Nedgangen fra 2015 skyldes i hovedsak at enkelte store aktører på Østlandet har vært avventende med å ta i bruk tilskuddet etter regelendringen.» (s. 34-35)

«For eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer kan det også gis tilskudd til prosjektering og installering av heis. Husbankens arbeid med tilskuddet får gode skussmål og tilskuddet blir vurdert som effektivt og hensiktsmessig med god samfunnsøkonomisk lønnsomhet (Oxford Research 2016). Tilskuddet har vært etterspurt i 2016 og det kom inn søknader for over 190 millioner. Totalt ble det gitt 93. mill. kroner i tilsagn, fordelt på prosjektering og innstallering, noe som er en økning på ca. 20 pst. Dette innebefattet totalt 1 506 boliger, hvorav 578 boliger var omfattet av etterinstallering av heis; en økning på nesten 37 prosent.»

Tilskuddet skiller mellom prosjektering av nye heiser til eldre bygg og selve etterinnstalleringen av heis(ene). Bruken av heistilskuddet har økt kraftig de seneste årene, og i år flyttet man noen midler fra rammen til tilskudd tilstandsvurdering over til heistilskuddet, for å dekke opp noe av etterspørselen. Det ble gitt tilsagn til etterinnstallering av 63 heiser som altså omfatter 578 leiligheter. (s. 19)


Fra Husbankens årsrapport 2015:

"En stor del av boligene som ikke har god nok tilgjengelighet, ligger i lavblokkbebyggelsen som ble oppført før det ble krav om heis. Ved siste folke- og boligtelling i 2011 bodde tolv prosent av befolkningen, eller 600 000 personer, i boliger i andre etasje eller høyere uten heis. Av disse er 25 000 over 80 år og ytterlige 25 000 mellom 70 og 79 år. Dette betyr at 50 000 eldre, som ofte har større utfordringer med å forsere trapper, må gå trapper for å komme seg til og fra sin egen bolig. Potensialet for å styrke tilgjengeligheten og forenkle hverdagen til mange av de som har problemer med å komme seg til og fra sin egen bolig, er derfor stort ved å etterinnstallere heis.

Siden ordningens oppstart i 2008 har Husbanken arbeidet med å øke etterspørselen etter tilskuddet. Fra 2012 og utover har etterspørselen etter heistilskuddet hatt en jevn økning. I 2015 var det satt av 80 mill. kroner til tilskudd til etterinstallering av heis. Søknadsmengden var på mer enn det dobbelte, 173,4 mill. kroner. Den store søknadsmengden i 2015 gjorde at Husbanken i større grad enn tidligere hadde mulighet til å prioritere prosjekt. Derfor ble heiser som oppfyller dagens krav, såkalte båreheiser, prioritert over mindre heiser som gir dårligere tilgjengelighet.

På grunn av at kvaliteten på heisene som fikk tilskudd i 2015 var høyere enn i 2014, var derfor kostnaden per heis høyere. Dette resulterte i at en finansierte færre leiligheter per tilskuddskrone i 2015 enn tidligere år." (s. 29)

 

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet BA 6

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Tilskuddet skal bidra til flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder. Tilskuddet forvaltes av Husbanken og skal gå til kompetanse- og kunnskapsutvikling, formidling og forsøksprosjekter om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger, universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i boliger, bygg og uteområder, og bærekraftig byggeskikk. Tilskuddet gis blant annet til interesseorganisasjoner, kommuner, stiftelser og forskningsinstitusjoner.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet"

Utfører/kontakt: Husbanken

Status: 

Fra Husbankens årsrapport 2016:

Kompetansetilskuddet til bærekraftig bolig- og byggkvalitet har holdt seg relativt stabilt de seneste årene, både når det gjelder antall tilskudd og tilskuddsvolum. Tilskuddet avvikles fra og med 2017. (s. 21)

70 søknader fikk tilskudd på til sammen 27,6 mill. kroner i 2016 (s. 20)


Fra Husbankens årsrapport 2015:

"Interessen for kompetansetilskuddet til bærekraftig bolig- og byggkvalitet har vært stor i 2015, med et totalt søknadsbeløp som var mer enn dobbelt så høyt som rammen på 27,6 mill. kroner. Det er en liten nedgang sammenlignet med den rekordhøye søknadsinngangen i 2014, men kvaliteten på søknadene i 2015 var svært god. Tilskuddet er en pådriver for utvikling og bruk av nye løsninger og metoder i bolig- og byggsektoren, og bidrar til flere miljøvennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder, samt hever kompetansen om bærekraftige kvaliteter."  (s. 24)

 

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser BA 7

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser skal stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Plasser som mottar tilskudd skal blant annet være universelt utformet og tilrettelagt for personer med demens og kognitiv svikt, samt være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet"

Utfører/kontakt: Husbanken

Status: 

Fra Husbankens årsrapport 2017:

Investeringstilskuddet er nær tredoblet på fem år. Dette gir egnede boliger til eldre, og andre med spesielle behov. (s. 9)

Husbanken gir investeringstilskudd som skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og  omsorgstjenester. I 2017 ble tilsagnsrammen økt fra tre milliarder kroner til 5,1 milliarder kroner i revidert nasjonalbudjett. I 2017 har Husbanken hatt tett dialog med kommunene for å nå målet om netto tilvekst på 20 prosent, og for å sikre at tilsagnsrammen ble utnyttet på en god måte i kommunene. Husbanken har gitt tilsagn til 1 131 omsorgsboliger, og 1 811 sykehjemsplasser.

Totalt finansierte investeringstilskuddet bygging eller oppgradering av 2 942 omsorgsplasser. Husbanken nådde måltallet for netto tilvekst på 20 prosent, i og med at 41 prosent av tilsagnene i 2017 gir flere omsorgsplasser i kommunene (s. 37)


Fra Husbankens årsrapport 2016:

Investeringstilskuddet bidrar til at kommunene utvikler og øker tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. En nettoøkning av slike omsorgsplasser kan frigjøre flere private boliger til det ordinære markedet. Pågangen rundt tilskuddet har vært stor de seneste årene og i 2016 fikk ca. 1 146 omsorgsboliger tilskudd, i tillegg til 1 309 sykehjemsplasser, noe som er det høyeste antallet i tilskuddets historie.(s. 26)


Fra Statsbudsjettet 2015:

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014), ble ordningen med investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser betydelig styrket. Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden ble økt. Regjeringen har med disse endringene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Også for 2015 foreslår Regjeringen å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Bevilgningsforslaget for 2015 innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet.


Fra Husbankens årsrapport 2015:

I 2015 nådde Husbanken målet om å finansiere 12 000 omsorgsplasser/enheter.(s. 8)

Informasjon om universell utforming BA 8

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet har informasjon, veiledningsstoff og verktøy om universell utforming og tilgjengelighet i boliger, bygninger og uteområder på sine nettsider.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet"

Utfører/kontakt: Husbanken og Dibk

Status: 

Fra Husbankens årsrapport 2016:

Snøball Film AS skal produsere 4-6 filmer med lengde ca. 3-5 minutter med informasjon om universell utforming og hvilke fordeler dette gir for brukerne av boligen. Prosjektet vil ha et spesielt fokus på oppgradering av bolig. Filmene skal på en lett og innbydende form gi god forbrukerinformasjon, og ta for seg samfunnsøkonomiske gevinster, utfordringer med funksjonsnedsettelse, samt nytteverdien ved enklere adkomst, terskelfrie løsninger og gode lys og lydforhold. Målgruppen for filmserien er allmennheten, og målsetningen er å vise gode forbildeprosjekter som kan inspirere publikum til å oppgradere eget bomiljø. Prosjektet legger opp til samarbeid med Universell Utforming AS og relevante brukerorganisasjoner i Norge. Snøball Film AS er tildelt kr 650 000,- i kompetansetilskudd til dette prosjektet i 2016. (s. 36)

Fra DiBKs årsrapport 2016:

Direktoratet har gjennom mange år hatt oppgaver knyttet til informasjon og kompetansebygging i næring og kommuner om universell utforming og tilgjengelighet. Vårt arbeid på feltet er nå blitt mer regelverksorientert. Vi skal evaluere endringer og vi har fulgt opp tidligere undersøkelser om kunnskap og holdninger. (s. 44)

Vi ønsker kunnskap om virkningen av unntaksbestemmelsen og hvordan bokvaliteten påvirkes. Vi har derfor satt ut en følgeevaluering som skal undersøke tilstanden i årene 2017, 2019 og 2021. Evalueringen skal gi svar på hvordan unntaksregelen anvendes i praksis, hvilke effekter kravsendringene gir på byggekostnader og salgspris, hvordan bokvaliteten i små boenheter påvirkes for ulike brukergrupper, og hvordan begrepet  bokvalitet kan defineres. (s. 44).

Direktoratet har gjennomført en undersøkelse som måler norske kommuners og byggebransjens kunnskap, holdninger og kompetansebehov knyttet til universell utforming. Undersøkelsen gjennomføres annethvert år. Den inneholder et utvalg indikatorer som skal vise utvikling av kunnskap og holdning til universell utforming i målgruppene.

Undersøkelsen konkluderte med følgende:

  • Det er tegn til en svak utvikling i retning av mer positiv holdning til universell utforming. Blant annet er det en mer positiv
  • holdning til universell utforming i eksisterende bygninger.
  • Der fortsatt en tydelig sammenheng mellom kunnskap om og holdning til universell utforming. Årets undersøkelse finner de samme sammenhengene som undersøkelsen i 2014 viste:
  • God kompetanse om universell utforming henger sammen med positive holdninger.
  • God integrering av universell utforming i byggeprosjekter henger sammen med positiv holdning.
  • De som har god kunnskap om universell utforming er også de som oppgir at de har behov for mer kompetanse
  • Bransjen melder at det er blitt lettere å forstå TEK10 og prioritere mellom kravene i forskriften.
  • Funn fra tilsvarende undersøkelse i 2014 bekreftes, og gir grunnlag for å dreie arbeid med kompetanseoppbygging over fra kommuner til byggebransjen. Vi vil bruke denne kunnskapen i vårt videre arbeid med kompetansetiltak.

(s. 44-45)

Supplerende informasjon

 

Statens byggeskikkpris BA 9

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Prisen er en hederspris for bygninger, med tilhørende anlegg, som gjennom utførelse, materialbruk, og samspill med sted og miljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale kvaliteter innenfor miljø og universell utforming. Prisen deles ut årlig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevner juryen.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet"

Utfører/kontakt: Husbanken/Dibk

Status: 

Fra internett 2018: Statens pris for byggkvalitet er en hederspris som skal løfte fram nye forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt.

Fristen for å komme med forslag til kandidater gikk ut 21. april. Prisen deles ut i Oslo 31. oktober.
80 forslag til Statens pris for byggkvalitet


Fra Dibk årsrapport 2017:

DiBK har også tatt over sekretariatsansvaret for Statens byggeskikkpris. Det er nå avklart at denne skal erstattes av en ny pris for god byggkvalitet. Det er lagt planer for utdeling av den nye prisen høsten 2018. (s. 20)


Fra internett 2016: Det var 7 nominerte prosjekter i 2016. For første gang har juryen for Statens byggeskikkpris valgt et kirkebygg som vinner av prisen, nemlig Våler kirke.

Fra internett: Fra 1.7.2016 har Direktoratet for byggkvalitet overtatt sekretariatsansvaret for Statens byggeskikkpris fra Husbanken.

Det er foreløpig ikke satt noen frist for å sende inn forslag til Statens byggeskikkpris for 2017. Når frist og prosedyre er klart, vil informasjon om dette publiseres på dibk.no.


Fra Husbankens årsrapport 2015:

Det var i 2015 påmeldt 76 bygg. To vinnere delte Statens byggeskikkpris 2015: Stormen konserthus og bibliotek i Bodø, og Torshovdalen boligprosjekt i Oslo. Begge prosjektene har gode bærekraftige løsninger og universell utforming er godt løst. (s. 29) 

Supplerende informasjon

Planlegging og uteområder

Tilskudd til lokal planlegging og universell utforming PU 1

Tilskuddsordning hvor midlene er knyttet til universell utforming rettes inn mot forskning, kompetanseutvikling og god praksis i planleggingen. Tilskudd kan gis til organisasjoner, virksomheter og andre.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Status

Fra internett 2018:

I år har departementet fått 62 søknader fra 51 ulike søkere. Det samlede søknadsbeløpet var på cirka 17 millioner kroner. Alle tall er en merkbar økning fra fjoråret og vitner om stor interesse for ordningen. 30 prosjekter og tiltak har samlet fått tildelt 3,7 millioner kroner.


Fra internett 2017:

I år har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fått 41 søknader fra 30 ulike søkere. Det samlede søknadsbeløpet var på cirka ti millioner kroner. 30 prosjekter og tiltak har samlet fått tildelt 3,85 millioner kroner.

Supplerende informasjon

Bærekraftig byutvikling og områdesatsing i byer PU 2

Universell utforming inngår i departementets satsinger innen bærekraftig byutvikling gjennom plansatsing og områdesatsing i byer. Satsingene skal blant annet fremme bærekraftig bolig- og bypolitikk, bedre fysiske omgivelser og deltakelse i nærmiljøet i samsvar med intensjonene i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Satsingene vil pågå frem til henholdsvis 2017 og 2018.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Status

 

Supplerende informasjon:

Universell utforming i planbehandling PU 3

Departementet vil se på fylkesmennenes og fylkeskommunenes oppfølging av universell utforming i sin planveiledning og planbehandling. Gjennom det fireårige evalueringsprogrammet EVAPLAN08 skal det ses på viktige samfunnshensyn og virkninger av plandelen i plan- og bygningsloven av 2008. Resultater vil formidles løpende i programfasen som skal vare frem til 2018. Videre vil departementet videreføre arbeidet med veiledning for god praksis i planleggingen.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Status

 

Supplerende informasjon

Universell utforming i geografiske informasjonssystemer PU 4

Tiltaket P2 Universell utforming i geografiske informasjonssystemer videreføres og utvikles til fire oppgaver i regi av Statens kartverk:

  • Tilgjengelighetsportalen med informasjon om kartfestet informasjon utvikles og vedlikeholdes.
  • Universell utforming i matrikkelen videreføres med formål å utvikle metoder og foreta tilstrekkelige systemtilpasninger for innføring av uu-relevant bygningsinformasjon i tilknytning til Matrikkelen. Et delmål er en uu-indikator for bygninger fra 2017. Et mål for perioden 2016-19 er å stedfeste og registerfeste bygningsinformasjon knyttet til universell utforming i andre nasjonale registre.
  • Universell utforming inkluderes i Felles kartdatabase (FKB ). Statens kartverk viderefører arbeidet med datamodellering av kartobjekter som er relevante for nasjonale mål i arbeidet med universell utforming. Det lages produktspesifikasjoner som gir kommunene grunnlag for å legge inn, føre á jour-hold og forvalte data om universell utforming i deres ordinære kartgrunnlag. I løpet av perioden 2016-19 skal slike data standardiseres i FKB gjennom Geovekstsamarbeidet.
  • Indikatorsett for universell utforming i stedfestet informasjon utvikles. Statens kartverk fortsetter å systematisere registrerte data om tilgjengelighet og universell utforming slik at det kan hentes ut indikatorer for utviklingstrekk på nasjonalt og lokalt nivå. I løpet av perioden 2016-19 inkluderes fortsatt innsamling, á jour-hold og uttrekk av indikatorer i Norge digitalt-samarbeidet.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Status

Fra internett 2016:

Kartlegging av tilgjengelegheit har gått frå prosjektfase til driftsfase. Tilgjengelighetsdata er eit temadatasett som skal forvaltast av Kartverket, og frå januar 2016 er datasettet Tilgjengelighet ein del av det offentlege kartgrunnlaget.

Supplerende informasjon

Sikring av viktige friluftsområder PU 5

I ordningen statlig sikring av friluftslivsområder (kap. 1420 post 30) gir staten økonomisk bidrag til kommuner og friluftsråd til kjøp av viktige friluftslivsområder. Å legge til rette for friluftsliv for mange brukergrupper er viktig. Ofte får områder som blir sikret, bedret atkomst. Dette gir tilgang til områdene for mange brukergrupper. I friluftslivsområder som blir statlig sikret blir det i mange tilfeller gjennomført ekstra tiltak for å bedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelse.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status:

Fra Miljødirektoratets årsrapport 2017:

«Miljødirektoratet mottok i 2017 85 søknader om statlig sikring av nye friluftslivsområder. 38 kommuner mottok tilsammen 27,8 millioner til sikring av friluftslivsområder. I tillegg ble 15 kommunalt eide friluftslivsområder i elleve kommuner innvilget status som statlige friluftslivsområder med mulighet for statlig tilskudd til tilrettelegging. Støtte til sikring gikk i hovedsak til sikring av grønnstruktur og turveger i nærmiljøet. Direktoratet gjennomførte et landsdekkende kursopplegg om sikring av friluftslivsområder i samarbeid med fylkeskommunene, Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund. Totalt er det i 2016 og 2017 gjennomført samlinger i 16 fylker. På samlingene ble også erfaringer fra direktoratets nærmiljøsatsing formidlet.

Det kom inn rundt 385 søknader om midler til tiltak i sikrede friluftslivsområder, og 43 millioner kroner ble fordelt til 19 fylkeskommuner. I tillegg ble det tildelt to millioner kroner til spesielle innmeldte tiltak knyttet til tilrettelegging for funksjonshemmede.» (s. 25-26)


Fra Miljødirektoratets årsrapport 2016:

"Vi ga i 2016 38 millioner kroner til å bidra til sikring av totalt 35 friluftsområder. Midlene gikk i hovedsak til sikring av grønnstruktur og turveger i nærmiljøet. I tillegg ble 30 millioner bevilget til tiltak i sikrede friluftsområder over hele landet." (s.5)


Fra Miljødirektoratets årsrapport 2015:

«I 2015 bidro Miljødirektoratet til at kommuner og friluftsråd fikk sikret 30 nye områder. Områdene er fordelt over hele landet, men en stor andel ligger på strekningen langs kysten fra Østfold til Hordaland. Statlig sikring har i hovedsak vært brukt til å ta vare på populære bade og oppholdsområder langs kysten, parkeringsplasser ved utfartsområder og viktig grønnstruktur i og ved store byer og tettsteder..» (s. 28)

«Bare utvalgte områder skal ivaretas gjennom statlig sikring, men fortsatt er det behov for å sikre nye områder. Spesielt nærmiljøområder og turveier som er lette å nå for mange..» (s. 28)


"For midler til tiltak i sikrede friluftslivsområder kom det inn 256 søknader, og 23,07 millioner kr ble fordelt til 16 fylkeskommuner. I tillegg ble det tildelt to millioner kr fordelt på elleve fylker til spesielle innmeldte tiltak knyttet til tilrettelegging for funksjonshemmede." (s. 29)

Universell utforming av viktige friluftsområder PU 6

I tilskuddsordningen «Tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder», som gir støtte til opparbeiding og tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområder, er hovedformålet å redusere de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftslivsaktivitet for alle. Tiltak for personer med funksjonsnedsettelse er blant de prioriterte tiltakene.Universell utforming inngår i ulike veiledere om grønnstruktur og friluftsliv. Blant annet har universell utforming av turveger og friluftslivsområder bred omtale i Miljødirektoratets veileder M100-2014 «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder». I Miljødirektoratets veileder M98-2013 «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder» er tilgjengelighet for funksjonshemmede et viktig kriterium.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status:

Fra Miljødirektoratets årsrapport 2017:

«Det kom inn rundt 385 søknader om midler til tiltak i sikrede friluftslivsområder, og 43 millioner kroner ble fordelt til 19 fylkeskommuner. I tillegg ble det tildelt to millioner kroner til spesielle innmeldte tiltak knyttet til tilrettelegging for funksjonshemmede.» (s. 26)


Fra Miljødirektoratets årsrapport 2015:

"Prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i kommunene ble igangsatt i 2014 og skal bidra til slik kjennskap. Prosjektet er i rute, og i 2015 ble det fordelt i underkant av fem millioner kroner i tilskuddsmidler til fylkeskommunene. 14 fylker er til nå involvert i arbeidet. 60 kommuner har ferdigstilt sitt arbeid, og 104 kommuner er i gang med arbeidet." (s.29)

Supplerende informasjon

Tilskudd til friluftsaktiviteter PU 7

De aktivitetene som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelig for ulike brukergrupperer prioritert i tilskuddsordningen «Tilskudd til friluftslivsaktivitet» (kap. 1420 post 78). Personer med funksjonsnedsettelse og personer som er lite fysisk aktive er blant de prioriterte gruppene i tilskuddsordningen. I 2015 fikk blant annet Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte og lungesyke og Nasjonalforeningen for folkehelsen midler fra tilskuddsordningen.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status:

Fra Miljødirektoratets årsrapport 2016:

Vi har fordelt statlige tilskuddsmidler fra kap/post 1420.78 og gitt driftsstøtte til fem nasjonale organisasjoner. Det har ikke kommet klager på vedtak i tilskuddssaker på 78-posten i 2016. Vi har heller ikke behandlet klager på fylkeskommunale vedtak i 2016. (s. 22)


Fra Miljødirektoratets årsrapport 2015:

"Miljødirektoratet har fordelt statlige tilskuddsmidler fra kap/post 1420.78 knyttet til de formål som er beskrevet i budsjettproposisjonen og i tildelingsbrevet. Driftsstøtte til fem nasjonale organisasjoner er utbetalt og fulgt opp med rapporteringskrav. Til posten tilskudd til friluftsaktivitet kom det inn 26 søknader fra nasjonale organisasjoner med totalt søknadsbeløp 30,1 millioner kr, og det ble samlet tildelt 14 millioner til disse. Det ble videre behandlet 22 søknader om tilskudd til friluftsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn, med samlet søknadssum på 11,8 millioner og samlet tildelt beløp på fem millioner." (s. 27)

Formidling av resultater fra nærmiljøsatsing PU 8

Tilrettelegging for alle er sentralt i Miljødirektoratets nærmiljøsatsing. Gjennom å følge noen utvalgte pilotprosjekter kartlegger de hvordan det best mulig kan tilrettelegges for friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle grupper kan være aktive i friluftsliv. Dette omfatter også tiltak for å bedre tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelse. 2015 er det siste året for prosjektdelen av satsingen. Kunnskap er en viktig forutsetning for å tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelse, slik at både riktige tiltak velges, samtidig som opplevelsesverdier og naturverdier ivaretas. I årene fremover vil Miljødirektoratet formidle resultatene fra satsingen til kommuner, friluftsråd og andre aktører som jobber med ivaretakelse og tilrettelegging av friluftslivsområder.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status:

Fra Miljødirektoratets årsrapport 2017:

«…har Miljødirektoratet i 2017 bidratt i flere satsinger der friluftsliv er et viktig ledd i helhetlige nærmiljøsatsinger. Det gjelder blant annet Husbankens områdeløftsatsing i Groruddalen og Helsedirektoratets nærmiljøsatsing.» (s. 25)

«Direktoratet gjennomførte et landsdekkende kursopplegg om sikring av friluftslivsområder i samarbeid med fylkeskommunene, Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund.

Totalt er det i 2016 og 2017 gjennomført samlinger i 16 fylker. På samlingene ble også erfaringer fra direktoratets nærmiljøsatsing formidlet.» (s. 25-26)


Fra Miljødirektoratets årsrapport 2015:

"Satsingen på friluftsliv i nærmiljøet fortsetter, men prosjektdelen av satsingen er nå sluttført og rapport er oversendt departementet." (s. 27)

Supplerende informasjon

Transport

Sammenhengende reisekjeder T1

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

"Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen skal bidra til at reisekjeder blir universelt utformet. Dette arbeidet gjøres både innenfor den enkelte transportsektor og på tvers av transportsektorer og forvaltningsnivå, gjennom for eksempel utvikling av knutepunkter. Statens vegvesen har et koordineringsansvar for universell utforming i hele vegsektoren, det vil si riksveg, fylkesveg og kommunal veg. Statens vegvesen arbeider for bedre koordinering mellom ulike aktører, ulike transportformer og på ulike forvaltningsnivå. Dette er viktig for å sikre en sammenhengende reise, fra dør til dør.Statens vegvesen jobber også på oppdrag fra Samferdselsdepartementet med å legge til rette for nasjonal reiseplanlegger som skal inneholde informasjon om egenskaper ved holdeplasser og knutepunkt. Dette er viktig for å kunne planlegge en sammenhengende reise.Statens vegvesen og Jernbaneverket rapporterer om status i arbeidet med universell utforming i årsrapporteringen. Avinor rapporterer om status gjennom eiermeldingen og oppfølging av NTP.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Samferdselsdepartementet"

Utfører/kontakt:Avinor, Bane NOR og Statens vegvesen

Status:

Fra internett: Prosjekt Nasjonal reiseplanlegger har levert på bestillingen fra myndighetene, og utviklet nye baksystemer for innsamling og håndtering av rutedata. Fra 1. november gir vi derfor stafettpinnen videre til Entur. Entur får ansvaret for videre forvaltning og utvikling av systemene som skal sikre gode, nasjonale reiseplanleggingstjenester. Prosjektet blir dermed avviklet, og nettsiden lagt ned.

 

Fra Avinors årsrapport 2016:

«Connect Norway har nå vært i drift et år, og ble i desember 2016 flyttet til den nye Pir Nord på Oslo lufthavn. Ordningen er svært positivt mottatt blant flyselskap og reisende.» (s. 30)


Fra internett: "Vi ser hvor viktig det er at enkeltstående anlegg sees i sammenheng med resten av reisekjeden. Det er avgjørende at funksjonaliteten, både for de som skal bruke anlegget og de som skal drifte og vedlikeholde det, ivaretas.

Vi må etterstrebe anlegg med stedstilpassede og estetiske kvaliteter. Vi kan lære av andres gjennomtenkte og gode løsninger, anlegg som ser bra ut, som fungerer godt og som tilfredsstiller tekniske krav. Vi kan bruke erfaringene fra disse i andre prosjekter og i videre forsknings- og utviklingsarbeid." 

 

Fra Avinors årsrapport 2015:

«Connecting Norway er en prøveordning som skal gjøre det enklere for passasjerer som kommer fra utlandet og skal fly videre i Norge. Disse passasjerene har hittil måttet hente ut bagasjen sin, sjekke inn på nytt, og gå gjennom sikkerhetskontrollen. Nå kan passasjerer på flyvninger som er omfattet av prøveordningen gå rett til avgangshallen for innlandstrafikk. Avinor samarbeider med tollmyndigheter og politi for å finne en god permanent løsning. Alle krav om universell utforming er ivaretatt forbindelse med Connecting Norway.» (s. 29)

Supplerende informasjon

Kompetanse og forskning T2

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Kompetanseheving og økt kunnskap om universell utforming er et satsingsområde. Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen skal, der dette kan gi hensiktsmessige resultater, bidra med kunnskap om gode løsninger til fylkeskommuner og kommuner og delta i kunnskapsutveksling. Statens vegvesen vil gjennomføre ulike aktiviteter for å øke kompetansen om hva universell utforming innebærer, og fortsette arbeidet med å få oversikt over tilgjengelighetsnivå på holdeplasser og knutepunkter. Jernbaneverket  vil gjennomføre et undervisningsopplegg for de stasjonsdriftsansvarlige om universell utforming, og vedlikeholde sin oversikt over tilgjengelighetsnivå på stasjonene. Andre aktiviteter for kompetanseheving og forskning vil bli løpende vurdert. Statens vegvesen og Jernbaneverket  rapporterer om status i arbeidet med universell utforming i årsrapporteringen. Avinor rapporterer om status gjennom eiermeldingen og oppfølging av NTP.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Samferdselsdepartementet

Utfører/kontakt:Statens vegvesen, Bane NOR (tidl. Jernbaneverket) , Avinor

Status:

Fra Statens vegvesens årsrapport 2015:

Registrering av kvaliteten på holdeplasser, kollektivknutepunkt og rasteplasser ble videreført i 2015, mens kartlegging av gangatkomster til disse ble påbegynt. Resultatene presenteres i Nasjonal vegdatabank og danner grunnlag for informasjon om tilgjengeligheten i Nasjonal reiseplanlegger. Det ble i 2015 satt i gang et arbeid med å kartlegge status for universell utforming av riksvegfergesambandene med kaianlegg. Sentrale elementer er bl.a. gangatkomst for gående mellom bussholdeplass og ferje og oppstillingsplass for biler for personer med nedsatt forflytningsevne. (s. 26)

 

Fra Jernbaneverkets årsrapport 2015:

Betre kompetanse om universell utforming: Undervisningsopplegg for stasjonsansvarlige: 2/3 er gjennomført. Siste tredjedel er under arbeid og vil bli gjennomført i år. (s. 27)

Drift av infrastruktur og utbedring av mindre hindringer T3

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen skal ha rutiner som ivaretar universell utforming i drift av infrastruktur. Dette inkluderer bl.a. god vinterdrift, frie gangveier, god kontrastmarkering, godt lys, fungerende teleslynger, alarmsystemer som er universelt utformet, fungerende heiser og vedlikehold av ledelinjer. De skal jobbe for å sikre vinterdrift som gir sammenhengende kvalitet på gangnettet, på tvers av forvaltningsnivå. Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen skal prioritere kostnadseffektive tiltak for utbedring av mindre hindringer som gir bedre tilgjengelighet i perioden. Dette kan omfatte kontrastmarkering, godt lys med mer.Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen bør, der dette er hensiktsmessig, arbeide for standardisering av løsninger på tvers av enheter og forvaltningsnivå innen drift og utbedring av mindre hindringer, samt sikre at informasjon om gode løsninger er lett tilgjengelig for offentlige og private virksomheter.Statens vegvesen og Jernbaneverket rapporterer om status i arbeidet med universell utforming i årsrapporteringen. Avinor rapporterer om status gjennom eiermeldingen og oppfølging av NTP.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Samferdselsdepartementet

Utfører/kontakt:Statens vegvesen, Bane NOR (tidl. Jernbaneverket), Avinor

Status:

Fra Avinors årsrapport 2016:

De nye terminalene i Oslo og Bergen ivaretar også hensynet til universell utforming i alle bygg og installasjoner. (S.8)

I henhold til «Forskrift om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport» av 16. juli 2013, er Avinor godt i gang med en kartleggingsprosess i samarbeid med Luftfartstilsynet som ferdigstilles sommeren 2018. Kartleggingen av universell utforming skal tilrettelegge for planlagte og koordinerte tiltak slik at alle Avinors lufthavner blir universelt utformet i henhold til teknisk forskrift. (S. 28)


Fra Statens vegvesens årsrapport 2015:

Hovedmål for universell utforming: Et transportsystem som er universelt utformet. Etappemål i Nasjonal transportplan 2014-2023: Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet. (s. 26)

2 kollektivknutepunkt som ble universelt utformet
Det ble ferdigstilt færre kollektivknutepunkter med universell utforming i 2015 enn forutsatt. Avviket skyldes forsinket framdrift ved utbygging av E134 Stordalstunnelen i Hordaland, samt at den planlagte oppgraderingen av kollektivknutepunktet Åmot i Telemark ikke ble gjennomført.

55 holdeplasser for kollektivtransport som ble universelt utformet
Det ble ferdigstilt flere holdeplasser enn målsatt for 2015. Dette skyldes at det ble etablert universell utforming samtidig som andre tiltak ble gjennomført, samt forsinkelser på tiltak som skulle vært ferdig i 2014.

Fra Avinors årsrapport 2015:

«For mange av Avinors lufthavner ble det forhandlet ny kontrakt for PRM-tjenester i 2015 (PRM=Persons with Reduced Mobility). Det legges stor vekt på å samarbeide tett med nasjonale og regionale brukerfora, noe som har gitt gode resultater. Fylkesrådet for funksjonshemmede i Rogaland tildeler hvert år en pris til den eller de som har gjort en spesielt verdifull innsats for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede i lokalmiljøet, kommunen eller fylket. I år ble prisen tildelt Avinor, ved Stavanger lufthavn, Sola.» (s. 27)

«I henhold til «Forskrift om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport» av 16. juli 2013, har Avinor igangsatt en kartleggingsprosess i samarbeid med Luftfartstilsynet. Kartleggingen skal tilrettelegge for planlagte og koordinerte tiltak slik at alle Avinors lufthavner er universelt utformet i 2025.» (s. 29)

«I Avinors prosjektadministrative håndbok er det tatt inn en sjekkliste som skal sikre at universell utforming blir ivaretatt i innledende faser i byggeprosessen, rettet mot egen organisasjon, men også mot arkitekter og andre samarbeidspartnere.» (s. 29)


Fra
Avinors årsrapport 2016:

De nye terminalene i Oslo og Bergen ivaretar også hensynet til universell utforming i alle bygg og installasjoner. (S.8)

I henhold til «Forskrift om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport» av 16. juli 2013, er Avinor godt i gang med en kartleggingsprosess i samarbeid med Luftfartstilsynet som ferdigstilles sommeren 2018. Kartleggingen av universell utforming skal tilrettelegge for planlagte og koordinerte tiltak slik at alle Avinors lufthavner blir universelt utformet i henhold til teknisk forskrift. (S. 28)

 

Fra Jernbaneverkets årsrapport 2015:

«I 2015 fikk ytterlige ni stasjoner fysiske utforming som tilfredsstiller kravene til universell utforming, slik at antallet nå er totalt 13 stasjoner. 104 stasjoner vurderes som tilgjengelige.
Arbeidet med å fjerne mindre hindringer på stasjoner er videreført i 2015 (kontrastmerking på trappeneser og gjennomsiktige flater, oppmerking og oppfriskning av sikkerhetslinjene på plattformer). I løpet av 2015 ble slike tiltak gjennomført på 33 stasjoner, slik at totalt 179 stasjoner nå har forbedret framkommelighet. «(s. 20)

Planlegging og gjennomføring av prosjekter T4

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Universell utforming skal være en integrert del av alle planer for vesentlig oppgradering og bygging av infrastruktur som planlegges og bygges i Avinors, Jernbaneverkets og Statens vegvesens regi. Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen skal ha rutiner for gjennomgang av universell utforming i prosjekter under planlegging og for ferdige anlegg.Funksjonshemmedes organisasjoner er høringsinstanser i utbyggingsprosjekter med publikumsareal. Invitasjon til deltagelse skal sendes organisasjonene både på lokalt og sentralt nivå. Etter hvert gjennomført større prosjekt skal Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen gjennomføre en evaluering med organisasjonene om prosess og andre tilgrensende tema.I gjennomføringen av prosjekter skal Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen sikre at leverandører har tilstrekkelig kompetanse innen universell utforming til å gjennomføre de planlagte løsningene. De skal også ha dialog med leverandørene underveis slik at hensynet til universell utforming ivaretas på best mulig måte. Under gjennomføringen av prosjekter skal de sørge for at fremkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet for fotgjengere ivaretas.


Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen bør, der dette er hensiktsmessig, arbeide for standardisering av løsninger på tvers av enheter og forvaltningsnivå. Samt sikre at informasjon om gode løsninger er lett tilgjengelig for offentlige og private virksomheter.Statens vegvesen og Jernbaneverket rapporterer om status i arbeidet med universell utforming i årsrapporteringen. Avinor rapporterer om status gjennom eiermeldingen og oppfølging av NTP.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Samferdselsdepartementet

Utfører/kontakt:Statens vegvesen, Bane NOR (tidl. Jernbaneverket), Avinor

Kilde: 

http://www.vegvesen.no/_attachment/1335369/binary/1105661?fast_title=%C3%85rsrapport+for+Statens+vegvesen+2015.pdf

Kjøp av transporttjenester T5

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Staten skal ved kjøp av transporttjenester arbeide for å sikre at universell utforming ivaretas. Statens kjøp av transporttjenester omfatter bl.a. togtjenester, fergetjenester på riksveg, kystruten Bergen-Kirkenes, og flyreiser på kortbanenettet. Dette inkluderer oppfølging av bl.a. ombordstigningsløsninger, kundeinformasjon og salgsløsninger, toaletter mv.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Samferdselsdepartementet

Utfører/kontakt: Statens vegvesen, Bane NOR (tidl. Jernbaneverket), Avinor

Status: 

IKT, informasjon og kundetjenester T6

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Informasjon på stasjoner, holdeplasser, knutepunkter, informasjon på internett, mobiltelefoner og ulike personlige digitale plattformer, samt kundetjenester skal tilstrebes å være universelt utformet og tilfredsstille gjeldende lovkrav. Avinor, Jernbaneverket og Statens vegvesen skal etterstrebe å tilfredsstille kravene til universell utforming innen disse områdene.Stasjoner, holdeplasser og knutepunkter skal ha en logisk og lesbar skilting og ledelinjer. Informasjon på stasjoner, holdeplasser og knutepunkter skal være universelt utformet. All relevant informasjon, også avviksinformasjon, skal så langt som mulig gis både på skjerm og muntlig. Tjenester på digitale plattformer og kundetjenester skal også være universelt utformet. Dette stiller bl.a. krav til mulighet for skriftlige henvendelser til kundesenter, bruk av teleslynge ved skranker med mer.Statens vegvesen og Jernbaneverket rapporterer om status i arbeidet med universell utforming i årsrapporteringen. Avinor rapporterer om status gjennom eiermeldingen og oppfølging av NTP.

Gjennomføring: Løpende

Ansvarlig: Samferdselsdepartementet

Utfører/kontakt: Statens vegvesen, Bane NOR (tidl. Jernbaneverket), Avinor

Status: 

Fra Jernbaneverkets årsrapport 2015:

«Talestyrt informasjonstjeneste for sanntid ruteinformasjon er etablert. 166 stasjoner har nye kundeinformasjonselementer (anvisere, monitorer, høyttalere) som er forberedt for universell utforming.» (s. 20)

 

Nettverk universell utforming for regional og kommunal transport T7

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Det opprettes et nettverk som består av fylkeskommuner, storkommuner, statlige samferdselsetater, offentlige og private kollektivoperatører og brukerorganisasjoner.Formålet med nettverket er å bidra til at den lokale og regionale kollektivtrafikken blir universelt utformet.Nettverket administreres av Deltasenteret / Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Utfører/kontakt: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ved Deltasenteret

Status: 

Fra Bufdirs årsrapport 2016:

Bedre tilgjengelighet til kollektivtransport er viktig for å sikre lik mulighet til deltakelse i samfunnet. Nye tall som formidles på bufdir.no viser at verken parkeringsplasser eller kollektivtransport er tilgjengelige for alle, og at personer med nedsatt funksjonsevne bruker transportmidler i mindre grad enn befolkningen generelt. Med en eldre befolkning, der en stadig større andel får nedsatt funksjonsevne, er det viktig at transporttilbudet er tilgjengelig for alle. Økt samarbeid mellom aktørene i kollektivtransporten er en forutsetning for universell utforming av hele reisekjeden. For å nå målet om universell utforming av hele reisekjeder, driver vi et nasjonalt nettverk for universell utforming i kollektivtransport. Nettverket er tverrsektorielt og bidrar til kompetansebygging for alle relevante aktører innen hele reisekjeden, med hovedvekt på regionalt og lokalt nivå. Vegdirektoratet fungerer som et direktorat for kollektivtransport. Involveringen deres er avgjørende for at Bufdir kan prioritere fortsatt innsats innen denne sektoren. (s. 55)


Fra Bufdirs årsrapport 2015:

For å nå målet om universell utforming av hele reisekjeder har direktoratet også sett behovet for formalisert samarbeid mellom fylkeskommuner, og regelmessig kontakt med Statens vegvesen, Jernbaneverket, Sjøfartsdirektoratet, Avinor, kommuner, samt private og offentlige transportoperatører. Derfor etablerte direktoratet et nasjonalt nettverk for universell utforming i kollektivtransport i 2015. Nettverket skal bidra til kompetansebygging for alle relevante aktører innen hele reisekjeden med hovedvekt på regionalt og lokalt nivå. Tilskuddsordningen for universell utforming er knyttet til nettverket, og gir støtte både til deltakelse og prosjektarbeid. (s. 51)

Sektorovergripende tiltak

Nyskapingsprogram for universell utforming SO1

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Et Nyskapingsprogram skal bidra til bedre design basert på brukernes behov. Det skal også bidra til å fremme innovasjon og verdiskaping. Stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter fortsetter arbeidet med å synliggjøre bruken av inkluderende design. Dette er en effektiv strategi for nyskaping i norsk næringsliv for å øke innovasjonsgraden, konkurransekraften og lønnsomheten. Hovedaktiviteter er formidling, synliggjøring, kunnskapsspredning og praktisk kompetanseutvikling. Det gjennomføres blant annet samarbeidsprosjekter med privat næringsliv, offentlige aktører og de ulike profesjonene innen design og arkitektur.Nyskapingsprogrammet vil samtidig videreutvikle sin rolle både som pådriver og som et kompetansesenter for universell utforming og nyskaping overfor målgruppene privat næringsliv, design og arkitektbransjen, FoU arenaen, utdanningen samt offentlige virksomheter. Kontinuerlig erfaringsutveksling, faglig oppdatering og nettverksarbeid nasjonalt og internasjonalt vil være viktig for programmets progresjon og måloppnåelse.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Utfører/kontakt: Norsk design og arkitektursenter (DogA)

Status: 

Fra internett 17.10.2017 - Innovasjonsprisen for universell utforming:

Vision of the Fjords vant hovedprisen i konkurranse med netthandelen Kolonial.no, barneavisen Aftenposten Junior, nettsiden og mobilappen til Finn.no, et garderobeanlegg på Solvik camping, Hamaren aktivitetspark og den lyddempende filten FeltRoll.

Fra DogAs årsrapport 2016:

Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alleer hovedsakelig finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet, mens DOGA bidrar med ressurser. Program­mets mål samsvarer i stor grad med DOGAs mål, og målgruppene er også sammenfallende. Vi anser at program­met bidrar til økt kunnskap om og smartere bruk av design og arkitektur, med gode synergier mellom nærings- og byutvikling. I 2016 ble det arrangert flere workshoper, en utstilling og en konferanse om inkluderende design og universell utforming. Aktivitetene har bidratt til å synliggjøre og fremme bruken av inkluderende design som en effektiv strategi for nyskaping, økt konkurransekraft og økt lønnsomhet i norsk næringsliv. Utstillingen fikk god pressedekning, og et flertall av de som svarte på spørsmål om utstillingen mente de hadde lært noe nytt om inkluderende design spesielt, og om norsk design generelt. (s. 12)


Fra DogAs årsrapport 2015:

I 2015 kom det inn 45 søknader til Innovasjonsprisen for universell utforming. Prisen ble tildelt St. Olavs Hospital i Trondheim. (s. 27 og 28)

Supplerende informasjon

Utvikling av universell utforming i standarder SO 2

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Standarder som gir faglige råd og retningslinjer for hvordan universell utforming skal gjennomføres på ulike områder representerer viktig veiledningsmateriale. Standard Norge har utviklet flere standarder for universell utforming basert på konsensus mellom ulike interesser blant annet for bygninger, transport og IKT. Standard Norge leder også SAGA-sekretariatet som på oppdrag fra EU-kommisjonen koordinerer arbeidet med universell utforming i nye CEN-standarder og oppdateringer. Dette arbeidet videreføres og det vil i tillegg bli vurdert nærmere standarder på området velferdsteknologi, hverdagsteknologi og forbrukerprodukter. (Se tiltak TEK4: Anbefalinger og standardisering av brukergrensesnitt og infrastruktur). Det vurderes å iverksette FoU-prosjekter som kan bidra til å avklare funksjonskrav om universell utforming og tilgjengelighet. Arbeidet koordineres med aktuelle departementer og direktorater.

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Utfører/kontakt: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ved Deltasenteret

Status: 

Fra Bufdirs årsrapport 2016:

"Bufdir har utarbeidet en skisse til en strategi i 2016 for hvordan universell utforming og tilgjengelighet i standarder kan bidra til et mer tilgjengelig samfunn. Vi vil følge opp arbeidet med strategien etter nærmere avklaringer med BLD.

Mangel på konkrete krav til tilgjengelighet hindrer fremdeles utviklingen mot et universelt utformet samfunn. Vår vurdering er at tilgjengelighet ikke blir ivaretatt godt nok i anskaffelser. I tillegg gjør manglende spesifikasjoner det vanskelig å avgjøre klagesaker om manglende tilgjengelighet etter diskrimineringslovverket. Offentlige anskaffelser utenom oljesektoren og Forsvaret utgjorde i 2015 om lag 390 mrd. kroner. Dette innebærer stor markedsmakt og det er vesentlig at tilgjengelighet blir ivaretatt i disse anskaffelsene. EU satser på standardisering for å bygge opp under lovverket, og vil bestille utvikling av harmoniserte standarder når EUs forslag til tilgjengelighetsdirektiv blir vedtatt. Disse standardene vil i stor grad definere virkeområder og nivåer for tilgjengelighet i Europa, og må følges av Norge hvis de gjøres obligatoriske. Det er derfor viktig å følge med på dette området. Strategiskissen foreslår at Norge øker innsatsen for europeisk standardiseringsarbeid. Skissen foreslår også å arbeide for systematisk implementering av tilgjengelighetskrav i alle relevante standarder, samt å engasjere ulike sektormyndigheter i standardiseringsarbeid gjennom å opprette et tverrsektorielt forum etter modell fra Sverige." (s. 56)

 

Kompetansehevingsprogram i utdanninger ved universiteter og høyskoler SO 3

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Kompetansehevingsprogrammet i utdanninger ved universiteter og høyskoler videreføres. Programmet skal utvikle universell utforming i undervisningen og gi støtte til kompetansehevende prosjekter ved norske læresteder. Programmet skal også inneholde informasjonstiltak om tilgjengelighet på læresteder og i bygninger, informasjon på internett, besøk på utdanningsinstitusjoner og bidrag på konferanser.

I tråd med hovedtemaene i ny handlingsplan for universell utforming vil det fra 2015 bli lagt større vekt på IKT og velferdsteknologi. Kompetansehevingsprogrammet administreres av enheten Universell ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Gjennomføring: 2015-2019

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Utfører/kontakt: Universell*

Status:

Fra rapporten: «Universell utforming i høyere utdanning. Rapport på bruk av midler tildelt Universell i 2016.» oversendt Kunnskapsdepartementet 24.03.2017.

Den nasjonale pådriverenheten Universell fikk i brev fra Kunnskapsdepartementet den 04.07.2016 kr. 1,8 millioner til gjennomføring av prosjekter om universell utforming i universitets- og høgskolesektoren i 2016. Universell sitt oppdrag har vært å:

  • øke kompetansen om universell utforming blant vitenskapelig ansatte
  • øke kvaliteten på og omfanget av undervisning om universell utforming
  • spre kunnskap om universell utforming som strategi for et inkluderende læringsmiljø

Tildelingen for 2016 var todelt, og skulle fordeles på følgende vis:

  • 1 400 000 kroner til faglige stimuleringsmidler, hvor målet er å støtte fagmiljøer som arbeider med egen kompetanseheving og økt undervisning i universell utforming.
  • 400 000 kroner til informasjonstiltak for universell utforming. Tiltaket omfatter blant annet informasjon på internett, besøk på utdanningsinstitusjoner og bidrag på konferanser.

Universell mottok i tillegg kr. 300 000,- i utvidet prosjektstøtte til prosjektene fra Barne- og likestillingsdepartementet (søknad fra Universell den 02.06.2016, supplerende tildelingsbrev om utvidet prosjektstøtte fra BLD den 07.11.2016). Midlene fra BLD skulle anvendes til tiltak som styrker enhetens arbeid med å:

  • Videreutvikle portalen www.vuu.no – veileder universell utforming. Midlene skal benyttes til å utvikle nye presentasjonsmoduler for tekst, og video-, bilde- og dokumenthåndtering, samt å fylle disse med pedagogisk innhold. Målgruppen for nettstedet er ansatte i høyere utdanning (kr. 100 000,-)
  • Bearbeidelse og presentasjon av resultater fra Erasmus+ prosjekt om universell utforming av læring. En pilot er under utvikling i samarbeid med NTNU, men materiellet er i dag på engelsk, og midler skal brukes til å utvikle en versjon som ivaretar både norsk språk og kontekst, samt utvikling av korte presentasjonsvideoer til opplæringsformål (kr. 100 000,-)
  • Tilskudd til prosjekter om kompetanseheving om universell utforming som fag- og kunnskapsbegrep i høyere utdanning. Økning av totalrammen til kr. 1 500 000,- i tråd med opprinnelig søknad som gir mulighet til å støtte flere prosjekter (kr. 100 000,-)

I tråd med tildelingene fra BLD har Universell benyttet tildelte midler på følgende måte:

  • Kr. 1 408 000,- er fordelt til prosjekter ved utdanningsinstitusjonene (stimuleringsmidler)
  • Kr. 341 297,- er fordelt til prosjekter om informasjonstiltak for universell utforming.
  • Kr. 350 000,- har blitt benyttet til lønnsmidler for å opprettholde antall årsverk og aktivitetsnivå ved Universell.

Supplerende informasjon

 

Handlingsrom for å utvikle et universelt utformet samfunn SO 4

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

 Regjeringen vil arbeide videre for et universelt utformet samfunn. Regjeringen vil også fremme en strategi for en moderne eldre­politikk høsten 2015. Gjennom strategien skal alle sektorer bli mer bevisst på konsekvenser av aldringen av befolkningen og hvordan vi kan legge til rette for eldres deltakelse.Å skape et universelt utformet samfunn og å skape et aldersvennlig samfunn, er to sider av samme sak. Løsningen er sammenfallende, og gjør utfordringene mer synlige.Det skal gjennomføres en utredning bygget på scenarioteknikker som skal se på muligheter, handlingsrom og tidsperspektiv for å nå et universelt utformet samfunn. Utredningen skal også beskrive ulike effekter og innovasjonspotensialet av et universelt utformet samfunn. 

Gjennomføring: 2015-2016

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører/kontakt: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ved Deltasenteret

Status: 

Fra Bufdirs årsrapport 2017:

Bufdir har høsten 2017 ledet arbeidet med utvikling av Veikart for universell utforming i grunnskolen, som er planlagt ferdigstilt i 2018 (tillegg 1 og 4 til tildelingsbrev 2017). Veikartet vil forsøke å omdanne en kompleks og sammensatt samhandlingsstruktur mellom stat, kommune og næringsliv til et anvendbart og enkelt redskap for å skape en universelt utformet grunnskole. Gjennom veikartet vil vi foreslå tiltak vi mener er nødvendige for å oppnå målet fram mot 2030, slik at alle barn kan gå på nærskolen sin. Veikartmetodikk kan være et effektivt verktøy for å få fram ulike aspekter av kompleksiteten som ligger i samhandlingen mellom aktører på ulike nivåer. Bufdir vil i løpet av våren 2018 anbefale nye veikartprosjekter innenfor rammen av dette tiltaket i regjeringens handlingsplan.

Veikart for universelt utformet nærskole 2030


Fra Bufdirs årsrapport 2016:

I 2016 gjennomførte Bufdir en omfattende scenarioprosess, med formål om å finne handlingsrommet for et universelt utformet samfunn. Prosessen innebar sterk grad av medvirkning og deltagelse fra bl.a. fagmiljøer, interessegrupper, og offentlige aktører, og viste at universell utforming er en spesielt sektorovergripende samfunnsoppgave som må utføres gjennom samarbeid mellom ulike sektorer og i lys av mange politiske hensyn – for eksempel demografiske endringer, teknologiutvikling og kommunereform.  En annen viktig konklusjon er at arbeidet mangler tydelige målbilder og planmessighet. Bufdir foreslår derfor å utvikle veikart for universell utforming innen sentrale samfunnsområder. Vi vil komme med et forslag på hvordan dette kan gjøres i løpet av våren 2017.

Supplerende informasjon

Nettverkssamarbeid i kommuner og fylker SO 5

Beskrivelse av tiltaket i handlingsplanen:

Det skal opprettes nettverkssamarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner for å øke kommunenes kompetanse. Det er et godt verktøy for å styrke effektiv gjennomføring av tiltak for universell utforming og økt tilgjengelighet i byer, tettsteder og nærmiljøer. Det legges vekt på å oppnå konkrete resultater i nærmiljøer og der folk ferdes ved å bygge på kommunenes egne erfaringer sammen med kunnskap i sentrale fagmiljøer, interesseorganisasjoner og andre instanser. Foreliggende metodikk for registrering av universell utforming og data fra utførte registreringer i kommunene benyttes for å prioritere, planlegge og gjennomføre tiltak. Nettverket ledes av KS og vil omfatte inntil 60 kommuner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir økonomisk støtte til prosjektet.

Gjennomføring: 2016

Ansvarlig: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Utfører/kontakt:KS og Bufdir

Status:

Fra Bufdirs årsrapport 2017:

«Nettverkene er verdifulle både for deltakerne og for kommunene i sin helhet. Resultatene er at arbeidsformene blir forbedret og universell utforming inngår i stadig større grad i kommunal og fylkeskommunal praksis. I forlengelse av nettverket har vi de siste to årene, også sammen med KS, arrangert en erfaringskonferanse, med fokus på gode prosjekter fra kommuner og fylkeskommuner. 2017-konferansen samlet deltakere og innledere fra alle de nordiske landene. Tema var hvordan arbeide med universell utforming på lokalt nivå, og hva slags tiltak som fungerer.

Kommunenettverk til KS for universell utforming består i dag av 50 kommuner og fylkeskommuner, som gjennom tre årlige samlinger deler erfaringer og metoder for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger og uteområder. Nettverket er populært. Antall deltakere stiger årlig, og resultatene er gode – både med hensyn til kompetanse, prosjektgjennomføring og engasjement. Bufdir deler ut tilskudd til kompetanseheving, registrering og god planlegging som nettverksmedlemmene kan søke på, noe som fører til fortgang i arbeidet. I 2017 ble det tildelt tilskudd til 32 KS-kommuner. Tilskuddene ble fulgt opp i nettverkssamlingene og Bufdir har fått tilbakemeldinger fra kommunene om at årets innretning og arbeidsform fungerte godt.»


Fra Bufdirs årsrapport 2016:

I 2016 bidro Bufdir som faglig rådgiver i KSs nettverk for universell utforming i kommunal og  fylkeskommunal sektor. Nettverksdeltakerne har hatt mulighet til å søke Bufdir om tilskudd til prosjekter innenfor kartlegging, prosjektetablering og nettverksbygging. Dette er områder som er viktig å få på plass for å få til et systematisk arbeid med universell utforming lokalt. Vår erfaring viser at prosjektene har ført til økt satsing på universell utforming i kommunene fordi de har fått bedre oversikt over tilgjengelighet i kommunens bygg- og uteområder, og økt kompetanse internt. Kommunenes egenandel var relativt høy, nesten like stor som tilskuddet de mottok. (s. 55)

Supplerende informasjon

 

Publisert 12. desember 2016.
Oppdatert 22. november 2018.