Vold mot foreldre

For første gang har vi direkte sammenlignbare data som gjør at vi kan følge voldsomfanget som utøves mot foreldre over en periode på inntil seksten år. Gjennom å dele dette opp i grov fysisk vold, mildere fysisk vold og gjentatte psykiske krenkelser, har vi et relativt nyansert bilde av utviklingstrekkene.

Grov og mildere fysisk vold mot foreldre synes først å ha hatt en nedgang og deretter en flat utvikling. Gjentatte psykiske krenkelser mot foreldre synes å ha gått markant ned de siste årene.

Å oppleve vold mellom foreldre innebærer å enten se eller høre foreldre bli utsatt for fysiske og emosjonelle krenkelser. Selv om barnet eller ungdommen selv ikke er utsatt for volden, vil det å i ulik grad bevitne alvorlige krenkelser mot en eller begge av sine omsorgsgivere oppleves som uforutsigbart, skremmende og noe barnet i liten grad kan påvirke.

Grov fysisk vold mot foreldre

Med grov fysisk vold mot foreldre menes at barna har sett eller hørt knyttneveslag, slag med gjenstand, juling/ bank med videre mellom foreldrene. Dette blir også kalt indirekte vold. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers.

Endring over til i grov fysisk vold mot foreldrene

Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående skole (Vg3) som i oppveksten har vært vitne til grov fysisk vold mot foreldrene. 2007-2023

Hovedinndeling

Sekundærinndeling

År

Det har vært en andelsvis nedgang i elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3) som har opplevd grov fysisk vold mot foreldre i perioden 2007 til 2015. Dette har flatet ut etter 2015. Det er vold mot mor/ stemor som er blitt redusert mens vold mot far/ stefar har vært uendret i hele perioden 2007 til 2023.

Kilde Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. Alvorlige enkelthendelser tilbake i tid, kan likevel virke inn på helsen senere i livet. For at voldstallene skal være sammenlignbare med tidligere undersøkelser, er det foretatt en sammenligning av elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3).

Last ned Excel (all data)

Hyppighet i grov fysisk vold mot foreldre

Andel elever i videregående skole som i oppveksten har blitt vitne til grov fysisk vold mot foreldre. Tall for 2023. Merk: I undersøkelsen som tallene er hentet fra, er noen tall så små at de er oppgitt med "< 1%". For å også kunne visualisere disse tallene, er de her er gjengitt med 0,5%.

Hovedinndeling

Hyppighet

Sekundærinndeling

Type grov fysisk vold

Omfanget av opplevd grov fysisk vold mot foreldre

I alt har 5 prosent av elevene på videregående skole sett eller hørt at en forelder er blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partneren i oppveksten. 3 prosent av elevene har opplevd dette to eller flere ganger mens 2 prosent har opplevd dette én gang. Det betyr at flertallet av de voldsutsatte er i gruppen med høyest voldsbelastning. Andelen jenter som har opplevd grov fysisk vold mellom foreldre er med 5 prosent noe større enn andelen gutter (3 prosent).

Brytes tallene ned på spesifikke voldshandlinger, blir andelen elever som har opplevd vold mot foreldre marginale både for de som har opplevd dette én gang og for de som har opplevd dette flere ganger. Den spesifikke kategorien «gjort noe annet voldelig mot deg» som er den mest vanlige kategorien, er en oppsamling av ulike grove voldshandlinger som ikke passer inn i de øvrige svarkategoriene.

Grupper med økt risiko for å ha opplevd grov fysisk vold mot foreldre

Elever som vokser opp i familier med oppvekstutfordringer som rus, psykiske lidelser og annen levekårsproblematikk har høyere risiko for å oppleve grov fysisk vold mot foreldrene. Blant de med ett og flere slike oppvekstproblemer, har henholdsvis 8 og 22 prosent opplevd dette. Personer med funksjonsnedsettelser, LHBTIQ-personer og enkelte andre minoritetsgrupper viser også høyre risiko for å oppleve grov fysisk vold mot foreldrene. Blant elevene som har oppgitt å ha en funksjonsnedsettelse har 7 prosent opplevd dette. Blant elever som har en annen seksuell orientering enn heterofil, gjelder dette for 8 prosent. Høy risiko har også minoritetsgrupper hvor foreldre kommer fra Europa utenfor Norden, Nord-Amerika og Oseania (7 prosent) og fra resten av verden (9 prosent).

Kilde Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Last ned Excel (all data)

Mildere fysisk vold mot foreldre

Med mildere fysisk vold menes i denne sammenheng at barna har sett eller hørt at en foreldre å bli dyttet, ristet voldsomt, lugget, kløpet eller slått med flat hånd. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers.

Det som her er definert som "mildere vold" er handlinger som har alvorlige konsekvenser for barnets opplevelse av trygghet og barnets utvikling. Det er straffbart å utsette barn for vold i alle former, også det som defineres som "mildere".

Endring over tid i mildere fysisk vold mot foreldre

Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående (Vg3) som i oppveksten har blitt vitne til mildere fysisk vold mot foreldre. 2007-2023

Hovedinndeling

Sekundærinndeling

År

Mens det fra 2007 til 2015 var en nedgang i andelen elever på videregående skole som hadde opplevd mildere fysisk vold mot foreldre, har omfanget vært stabilt fra 2015 til 2023. Mor/ stemor er noe mer voldsutsatt enn far/ stefar.

Kilde Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Last ned Excel (all data)

Hyppighet i mildere fysisk vold mot foreldrene

Prosent elever på videregående skole som har blitt vitne til mildere fysisk vold mot foreldrene. Tall for 2023. Merk: I undersøkelsen som tallene er hentet fra, er noen tall så små at de er oppgitt med "< 1%". For å også kunne visualisere disse tallene, er de her er gjengitt med 0,5%.

Hovedinndeling

Hyppighet

Sekundærinndeling

Type mildere fysisk vold

6 prosent av elevene på videregående skole har opplevd denne type vold mot én forelder. 4 prosent har opplevd dette to eller flere ganger, mens 2 prosent har opplevd dette én gang. Halvparten (3 prosent) har opplevd både mildere og alvorlig fysisk vold mot foreldre.

Den vanligste formen for mildere fysisk vold mot foreldre som elevene på videregående skole har opplevd, er dytting eller voldsom risting. Fire prosent av elevene har opplevd at mor/ stemor er blitt utsatt for dette, mens to prosent har opplevd at far/ stefar har blitt utsatt for det samme.

Kilde Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Last ned Excel (all data)

Gjentatte psykiske krenkelser mot foreldre

Gjentatte psykiske krenkelser mot foreldre, defineres som å oppleve at en forelder har blitt skjelt ut, hånet og ydmyket eller truet med vold. Dette er basert på spørsmålene NOVA stilte i UngVold-undersøkelsen, som var ment å fange opp psykiske krenkelser av en viss alvorlighetsgrad, og ikke «vanlig krangling». For å sikre at erfaringene viste til noe mer enn enkeltopplevelser med psykiske krenkelser, inkluderer statistikken kun de som enten minst månedlig har opplevd at en forelder ble skjelt ut eller rapporterer om de andre erfaringene minst noen få ganger.

Endring over tid i gjentatte psykiske krenkelser mot foreldre

Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående (Vg3) som i oppveksten har blitt vitne til gjentatte psykiske krenkelser mot foreldre. 2015-2023

Hovedinndeling

Sekundærinndeling

År

Andelen elever som har opplevd gjentatte psykiske krenkelser mot foreldre har sunket fra 20 til 15 prosent i perioden 2015 og 2023. Nedgangen gjelder alene elever som har opplevd psykiske krenkelser mot mor/ stemor, mens samme type krenkelser mot far/ stefar har vært stabil. Til tross for nedgangen har mor/ stemor vært langt mer utsatt for denne type krenkelser enn far/ stefar, både i 2015 og 2023.

Kilde Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. For å sikre at tallene viser til noe mer enn enkeltopplevelser med psykiske krenkelser, har NOVA i Ungvold-undersøkelsen valgt kun å inkludere de som har opplevd de ulike krenkelsene minst noen få ganger. For at voldstallene skal være sammenlignbare med tidligere undersøkelser, er det foretatt en sammenligning av elever i tredje klasse på videregående skole (Vg3).

Last ned Excel (all data)

Hyppighet av gjentatte psykiske krenkelser mot foreldre

Prosentandel av elevene i videregående skole som i oppveksten har blitt vitne til gjentatte psykiske krenkelser mot foreldre. Etter voldsutsatt forelder. Tall for 2023.

Hovedinndeling

Voldsutsatt

Sekundærinndeling

Type gjentatte psykiske krenkelser

Tretten prosent av elevene i videregående i skole har sett eller hørt en forelder bli utsatt for gjentatte psykiske krenkelser fra partneren sin. Den vanligste erfaringen er at en forelder flere ganger har blitt såret eller ydmyket, noe som elleve prosent av elevene har opplevd. Seks prosent har opplevd at en forelder er blitt skjelt ut minst månedlig. Det minst vanlige var trusler om vold, noe fire prosent hadde erfart mot en forelder. Gjennomgående oppga deltakerne noe oftere å ha opplevd psykiske krenkelser mot mor enn mot far.

Kilde Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.

Bakgrunnsinformasjon om tallene Statistikken som presenteres gir ikke et situasjonsbilde eller et tverrsnitt av volden i norske familier per i dag. Dette er selvrapporteringer fra elever i videregående skole, og de har rapportert voldshendelser som kan ha skjedd over en periode på 16 til 18 år. Mange voldsutsatte har erfart voldhendelser én gang. For å sikre at tallene viser til noe mer enn enkeltopplevelser med psykiske krenkelser, har NOVA i Ungvold-undersøkelsen valgt kun å inkludere de som har opplevd de ulike krenkelsene minst noen få ganger.

Last ned Excel (all data)