Vold mot barn fra foreldre
For første gang har vi direkte sammenlignbare data som gjør at vi kan følge voldsomfanget som utøves av foreldre/steforeldre over en periode på inntil seksten år. Gjennom å dele dette opp i grov fysisk vold, mildere fysisk vold og gjentatte psykiske krenkelser, har vi et relativt nyansert bilde av utviklingstrekkene. Grov fysisk vold synes å ha hatt en liten økning, mens mildere fysisk vold og gjentatte psykiske krenkelser har avtatt.
Begrepsforklaring
Heretter brukes begrepet «foreldre» om både foreldre og steforeldre
Grov fysisk vold fra foreldre
Grov fysisk vold er i denne sammenheng definert som knyttneveslag, slag med gjenstand, juling/ bank eller noe annet (grovt) voldelig. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers.
Kilde
Frøyland & Schwencke, 2023
Endring over tid i grov fysisk vold fra foreldre
Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående skole (Vg3) som i oppveksten har blitt utsatt for grov fysisk vold fra foreldre. 2007-2023
Hyppighet i grov fysisk vold fra foreldre
Andel elever i videregående skole som har vært utsatt for grov fysisk vold fra foreldre. Tall for 2023. Merk: I undersøkelsen som tallene er hentet fra, er noen tall så små at de er oppgitt med "< 1%". For å også kunne visualisere disse tallene, er de her er gjengitt med 0,5%.
Mildere fysisk vold fra foreldre
Med mildere fysisk vold menes i denne sammenheng å bli dyttet, ristet voldsomt, lugget, kløpet eller slått med flat hånd. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers.
Det som her er definert som "mildere vold" er handlinger som har alvorlige konsekvenser for barnets opplevelse av trygghet og barnets utvikling. Det er straffbart å utsette barn for vold i alle former, også det som defineres som "mildere".
Kilde
Frøyland & Schwencke, 2023
Kilde
Ot.prp, nr. 104 (2008-2009)
Endring over tid i mildere fysisk vold fra foreldre
Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående (Vg3) som i oppveksten har blitt utsatt for mildere fysisk vold fra foreldre. 2007-2023
Hyppighet i mildere fysisk vold fra foreldre
Prosent elever på videregående skole som har vært utsatt for mildere fysisk vold fra foreldre. Tall for 2023.
Gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre
Psykiske krenkelser er definert som å bli skjelt ut, såret og ydmyket med vilje, eller å bli truet med fysisk vold eller at foreldrene ødelegger noen av tingene dine. Definisjonen er fra UngVold-undersøkelsen, men kan variere fra en undersøkelse til en annen, og resultater vil da ikke være direkte sammenlignbare på tvers. For å sikre at tallene viser til noe mer enn enkeltopplevelser med psykiske krenkelser, har NOVA i Ungvold-undersøkelsen valgt kun å inkludere de som har opplevd de ulike krenkelsene minst noen få ganger.
Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress klassifiserer psykisk vold som alvorlig vold.
Kilde
Frøyland & Schwencke, 2023
Kilde
Dale et al., 2023
Endring over tid i gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre
Prosentandel blant elevene i tredje klasse på videregående (Vg3) som i oppveksten har blitt utsatt gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre. 2015-2023
Hyppighet i gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre
Andel elever på videregående skole som i oppveksten har blitt utsatt for gjentatte psykiske krenkelser fra foreldre. Etter voldsutøver. Tall for 2023.
Mistenker du at et barn er utsatt for vold?
Trenger du informasjon om hva du må gjøre i ulike situasjoner, blant annet ved akutt behov for hjelp?
Trenger du mer informasjon om vold og overgrep mot barn og unge, kan du gå inn på disse nettsidene:
- Ung.no har egne artikler om vold. Her kan du også se hva ungdom selv stiller spørsmål om vedrørende vold i ung.no sin spørretjeneste
- Om tvangsekteskap og æresrelatert vold
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
Kilder
Bakken, A., Frøyland, L. R. & Sletten, M. A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? NOVA Rapport 3/16. NOVA/OsloMet.
Bjørnholt, M. & Bakken, O.K. (2018). Debattinnlegg om partnervold. Publisert: 09.07.2018. Aftenposten.
Clemet, Kristin (2022). Nyanser er viktige når vi skal definere vold og overgrep. Artikkel i Aftenposten. Publisert 18-1-2022.
Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1).
Djup, H.W, Melinder, A., Lorentzen, P., Van der Weele, J., Nygaard, E., Karlsen, K., Molvær, Henry, Pettersen, R.E., Flock, M. (2023). Ukritisk formidling om vold og overgrep mot barn. En Artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening publisert 22. mai 2023.
Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23.
GREVIO (2022). Rapport om Norges implementering av Istanbul-konvensjonen. Rapport fra Europarådets overvåkningskomité GREVIO 28. november 2022.
Hafstad, G. S. & Augusti, E.-M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Rapport 4/2019. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.
Istanbul-konvensjonen (2011a). Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence. 12. April 2011.
Istanbul-konvensjonen (2011b). Explanatory Report to the Council of Europe Convention on preventing and combating violence against women and domestic violence
Ot.prp, nr. 104 (2008-2009), kapittel 6: Forbud mot all form for vold mot barn