Utdanning i et kjønnsperspektiv

Økt utdanningsnivå, spesielt blant kvinner

Siden 1990 har utdanningsnivået i befolkningen økt. Økningen er størst blant kvinner. I dag har flere kvinner enn menn fullført en grad i høyere utdanning. Andelen kvinner i alderen 25-66 år med høyere utdanning steg fra 12 prosent i 1980 til 53 prosent i 2025. For menn har andelen steget fra 16,7 prosent til 36 prosent i den samme perioden.

Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, tabell 08921.

Høyest fullførte utdanning for personer blir registrert. Tallene publiseres årlig, og beregnes med utdanningsnivået per 1. oktober forrige år som tellingstidspunkt. Statistikken går tilbake til 1980. Utdanninger gjennomført i utlandet ble hentet inn av SSB fra og med 1990.

Utdanningsnivåene er definert slik: 'Grunnskolenivå' inkluderer alle som har fullført en grunnskoleutdanning.

'Videregående skole' inkluderer nivået 'Påbygging til videregående utdanning', som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning.

'Fagskolenivå' inkluderer alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. Variabelen var ny i 2016.

'Universitets- og høgskolenivå kort' omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.

'Universitets- og høgskolenivå lang' omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Samlekategorien 'høyere utdanning' omfatter personer med både kort og lang utdanning fra universitet eller høgskole.

Utdanningsnivå i alt inkluderer også de med uoppgitt og ingen utdanning.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning

Grafen viser en økende kjønnsforskjell blant de med høyere utdanning. I aldersgruppen 25-29 har 65 prosent av kvinner høyere utdanning, mens kun 41,3 prosent av menn.

Endring i de historiske kjønnsdominerte fagene

På begynnelsen av 1970-tallet var 40 prosent av studentene i høyere utdanning kvinner, i 2020 hadde andelen steget til 60 prosent. Økningen av kvinnelige studenter har sammenheng med endring i kjønnssammensetningen i tidligere kjønnsdominerte fag, og størrelsen på disse fagene. I 1974 var ca. halvparten av de 50 faggruppene mannsdominerte, kun 5 var kvinnedominerte. Nå er situasjonen snudd, faggruppene som tidligere har vært mannsdominerte er nå kjønnsjevne, og kvinneandelen i de historisk kjønnsjevne utdanningene har gått opp.

Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, tabell 08921.

Høyest fullførte utdanning for personer blir registrert. Tallene publiseres årlig, og beregnes med utdanningsnivået per 1. oktober forrige år som tellingstidspunkt. Statistikken går tilbake til 1980. Utdanninger gjennomført i utlandet ble hentet inn av SSB fra og med 1990.

Når vi her snakker om utdanningsnivået i befolkningen er det avgrenset til å gjelde befolkningen mellom 25 og 66 år. Denne avgrensningen er valgt fordi det er i denne delen av befolkningen flest er i arbeid og flest har hatt mulighet til å fullføre høyere utdanning. Høyere utdanning omfatter her kort (til og med 4 år) og lang (mer enn 4 år) universitets- og høgskoleutdanning.

Utdanningsnivåene er definert slik: 'Grunnskolenivå' inkluderer alle som har fullført en grunnskoleutdanning. 'Videregående skole' inkluderer nivået 'Påbygging til videregående utdanning', som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 'Fagskolenivå' inkluderer alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. (Ny variabel fra 2016). 'Universitets- og høgskolenivå kort' omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 'Universitets- og høgskolenivå lang' omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Samlekategorien 'høyere utdanning' omfatter personer med både kort og lang utdanning fra universitet eller høgskole.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Utdanningsvalg er kjønnsdelt

Om lag 4 av 10 elever i videregående opplæring går på yrkesfaglige utdanningsprogram. De fleste yrkesfagene har en overvekt av enten gutter eller jenter. Av de 15 utdanningsprogrammene har fem en tilnærmet lik kjønnsfordeling, der både gutter og jenter utgjør mellom 40 og 60 prosent av elevene.

I 2025 utgjør gutter omtrent 90 prosent av elevene på elektro og datateknolog og godt over 80 prosent på bygg- og anleggsteknikk, teknologi- og industrifag. Helse- og oppvekstfag og kunst, design og arkitektur har en overvekt av jenter, med rundt 80 prosent kvinnelige elever. På frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign er over 90 prosent av elevene jenter.

Kilde: SSB, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, tabell 13159.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Svært få velger kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram

Andelen jenter og gutter som tar kjønnsutradisjonelle programvalg på videregående har i perioden 2010-2025 ligget på ca. 5 prosent eller lavere.

Kilde: SSB, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, tabell 13159.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

####Fortsatt gutte- og jentedominans på de kjønnsdelte yrkesprogrammene Oversikten over søker- og elevtall de siste 13 årene viser at det har vært lite endring i andelen gutter og jenter på de kjønnsdelte yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Jenter dominerer i helse- og oppvekstfag og gutter dominerer teknologi- og industrifag og bygg- og anleggsteknikk.

####Lite endring i kjønnsfordelingen blant søkere Den største endringen i søkergapet finner vi til bygg- og anleggsteknikk, som har redusert seg med 5,4 prosentpoeng. Mønsteret er omvendt blant søkere til helse- og oppvekstfag, hvor gapet har økt siden 2012, med 2,8 prosentpoeng.

Kilde: Søkere til videregående opplæring – utdanningsprogram, Utdanningsdirektoratet. Elevtall i videregående skole – utdanningsprogram og trinn, SSB, tabell 13160. Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter kjønn.

Søkere er basert på søkertall til VG1. Elevtall er basert på antall elever totalt.

Les mer på om tall over søkere her og elevtall her.

Kjønnsdelte utdanningsvalg i høyere utdanning

Som i videregående opplæring er høyere utdanning også preget av mannsdominerte og kvinnedominerte fag. Særlig innenfor helse-, sosial- og idrettsfag er kvinneandelen stor, andelen menn på dette fagområdet er 21,6 prosent. Denne faggruppen utgjør den største i antall studenter. Pleie- og omsorgsfag tilhører denne faggruppen, og utgjør det nest største faget med en betydelig kvinnedominans (80 prosent i 2020).

Andre kvinnedominerte fag er lærerutdanninger og utdanninger innen pedagogikk. I disse fagene utgjør menn 27,2 prosent av studentene. I primærnæringsfag og økonomiske og administrative fag er kjønnsfordelingen mest balansert. Samtidig er det variasjoner innad i fagfelt. Ett eksempel er realfag, hvor menn er i flertall om man ser fagfeltet under ett, men hvor kvinner er i flertall i biologifag.

Kilde: SSB, Studenter i høyere utdanning, tabell 08823.

Tallene oppdateres årlig, har 1. oktober året før som tellingstidspunkt, og går tilbake til 2010. Statistikken om utdanningsvalg inkluderer universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler, og omfatter alle registrerte studenter, både de som studerer i Norge og de som gjennomfører en hel grad i utlandet. Doktorgradsstudenter er ikke medregnet. Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering. Utdanningene er gruppert etter norsk standard for utdanningsgruppering (NUS), les mer om grupperingen her.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

####Kjønnsdelte utdanningsvalg Kvinner velger i større grad kjønnsutradisjonelt enn menn. Blant de mannsdominerte utdanningsprogrammene har det vært en økning i antall kvinnelige søkere over tid. Det samme mønsteret ser vi ikke for det kvinnedominerte utdanningsprogrammene.

####Økning i mannlige søkere til sykepleierutdanning Det har vært en økning i antallet menn som søker sykepleierstudiet, fra 3115 i 2014 til 4705 i 2025. Til tross for økningen er fortsatt studiet svært kvinnedominert. Kvinner utgjør 82 prosent av det totale antallet søkere. Andelen som har sykepleien som førstevalg har økt de siste ti årene, spesielt blant menn.

Kilde: Samordna opptak, nettrapport, Søker- og opptakstall 2023, med søkertall for alle studier i det samordna opptaket til universiteter og høgskoler. Statistikken går 10 år tilbake i tid og oppdateres årlig.

Samlet statistikk over søkertall fordelt på studier ved universiteter og høgskoler.

####Jenter fullfører videregående i større grad enn gutter Jenter fullfører videregående opplæring i større grad enn gutter, og de fullfører i større grad på normert tid. Tre av fem gutter som startet på videregående i 2018 fullførte videregående opplæring på normert tid, og det samme gjaldt nesten åtte av ti jenter.

####Høyt frafall i yrkesfaglig opplæring Nesten halvparten av elevene i videregående opplæring går yrkesfag. Av elevene som ble tatt opp i 2018 på yrkesfaglige utdanningsprogram sluttet 19 prosent av guttene og 15,6 prosent av jentene underveis.

Les mer om utdanningsvalg.

Kilde: SSB, tabell 12971.

"Fullført på normert tid" viser til at eleven eller lærlingen har «bestått alle årstrinn… som fører til vitnemål eller fag- eller svennebrev» i løpet av «den tid et kurs i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til kursets læreplan for en heltidselev».

2021: 2015-2015 2022: 2016-2022 2023: 2017-2023 2024: 2018-2024

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

####7 av 10 kvinner fullfører høyere utdanning Kvinner fullfører oftere enn menn en grad i høyere utdanning. Blant studenter som startet i høyere utdanning i 2016 fullførte 76 prosent av kvinnene og 63,3 prosent av mennene utdanningen i løpet av åtte år.

####Størst kjønnsforskjell i fullføringen av kortere høyere utdanninger Størst forskjell i gjennomføringsgrad i høyere utdanning er det blant kvinner og menn som fullfører en lavere grad (2-4 år). Blant disse fullførte 47,9 prosent av kvinnene og 36,6 prosent av mennene.

Kilde: SSB, Nye studenter og høyeste oppnådde grad innen 8 år, etter kjønn og intervall (år), tabell 10808.

Statistikken oppdateres årlig, og går tilbake til kullet som startet i 1995. Studenter på universitet og høgskole, både i Norge og i utlandet, er inkludert i statistikken. Fulltelling av studenter er brukt, ikke utvalg. Fullført utdanning er definert som fullført med bestått karakter.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

1 av 10 barnehageansatte er menn

I 2025 var 11 prosent av ansatte i norske barnehager menn. Det har vært en årlig økning siden år 2000. Det har lenge vært et politisk mål å øke andelen menn i barnehager til 20 prosent.

Kilde: SSB, Barnehager, tabell 09344.

Statistikken oppdateres årlig, og går tilbake til 2000.

Personale som gir særskilt språkstimulering, administrativt ansatte/merkantilt personale og personale som utfører arbeid knyttet til rengjøring og vaktmestertjenester er utelatt fra statistikken. Stillingskategoriene som er inkludert er: styrer, styrerassistent, pedagogisk leder, assistenter, annen grunnbemanning, barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider.

Barne- og ungdomsarbeider og barnehagelærer eller tilsvarende var nye kategorier fra og med 2014. Annen grunnbemanning er en ny kategori fra og med 2017, og er en sammenslåing av kategoriene barnehagelærer eller tilsvarende, barne- og ungdomsarbeider og assistenter.

Statistikken omfatter alle godkjente barnehager, uansett eierforhold; kommunale-, fylkeskommunale-, statlige- og private barnehager.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

1 av 4 lærere i grunnskolen er menn

I 2025 var 1 av 4 lærere i grunnskolen menn. I 1985 utgjorde menn 42 prosent av lærerne i grunnskolen.

Kilde: SSB, Elevar i grunnskolen, tabell 12282.

Statistikken oppdateres årlig, og går tilbake til 2015.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Jevn kjønnsbalanse blant lærere i videregående opplæring

Jo høyere opp i utdanningssystemet, desto større blir andelen menn elevene møter i undervisningen. I grunnskolen utgjør menn andelen mannlige lærere ca. 25 prosent, i videregående skole utgjør kvinner og menn omtrent like stor andel av lærerstaben. Samtidig har andelen menn blant lærere på videregående skole sunket noe mellom 2015 og 2025.

Les om kjønnsfordelingen blant ansatte på universiteter og høgskoler på Kifinfos nettsider.

Kilde: SSB, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, tabell 12932.

Statistikken oppdateres årlig. Kun heltidsansatte er inkludert i vår fremstilling.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.