Sykefravær og uførhet i et kjønnsperspektiv

Høyere sykefravær blant kvinner enn blant menn

Statistikken viser en tydelig kjønnsforskjell mellom kvinner og menn og sykefravær. Kvinner har gjennomgående høyere sykefravær enn menn. I 2022 var andelen med legemeldt sykefravær 7 prosent blant kvinner og 4,1 prosent blant menn. Utviklingen i sykefraværet for kvinner og menn har likevel vært tilnærmet lik.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 12441. Tabellen oppdateres årlig, og går tilbake til 2001.

Du kan lese mer om sykefraværsstatistikken på SSBs nettsider.

Kvinner på tvers av aldersgrupper har høyere sykefravær enn menn

Kvinner har høyere sykefravær enn menn i samtlige aldersgrupper fra 19 år og oppover.

Sykefravær og graviditet

Forskjellen i sykefravær er spesielt tydelig i aldersgruppen 20-39 år. En del av dette fraværet er svangerskapsrelatert. Helde og Nossen forklarer 38 prosent av kjønnsforskjellen i sykefravær for aldersgruppen 20-39 år som relatert til graviditet. Komplikasjoner ved svangerskap, fødsel og senvirkninger kan også gi økt sykefravær for kvinner.

Statistikken er hentet fra SSB, 10989. Tabellen oppdateres kvartalsvis, og startet i 2015. Denne presentasjon av statistikken er gjengitt som et årlig gjennomsnitt.

Du kan lese mer om sykefraværsstatistikken på SSBs nettsider.

Sykefraværet varierer etter næring

Statistikken viser at kvinners sykefravær er høyere enn menns innen alle næringer, men at variasjonen er stor mellom næringene. Høyest sykefravær og størst kjønnsforskjell er det innen helse- og sosialtjenester, i 2022 blant kvinner på 8,8 prosent og blant menn på 5,1 prosent.

En studie utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at risikoen for et legemeldt sykefravær i 21 dager eller mer, var 42 prosent høyere blant kvinner i helse- og sosialyrker enn blant kvinner i andre yrker. Resultatene viste videre at 70 prosent av den økte risikoen kan forklares av arbeidsmiljøfaktorer, med vold og trusler om vold, emosjonelle krav, og løft i ubekvemme posisjoner som de mest betydningsfulle faktorene. I studien viste psykososiale faktorer seg å være mer betydningsfulle enn mekaniske faktorer som forklaring på den forhøyede risikoen for sykefraværet i helse og sosialyrker.

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 12441. Tabellen oppdateres årlig, og går tilbake til 2001.

Du kan lese mer om sykefraværsstatistikken på SSBs nettsider.

Flere kvinner enn menn er uføre

Nesten halvparten av de sysselsatte er kvinner. Statistikken viser likevel at flere kvinner enn menn mottar uføretrygd, både i faktisk antall og som andel av befolkningen. Antallet
uføre kvinner var 212 139 og og 150 386 menn pr. 30.09 2022.

Andelen uføre øker kraftig etter fylte 50 år. Blant kvinner i aldersgruppen 50-54 år var uføreandelen på slutten av 2022 på 17,7 prosent, og for 60-64 åringer på 30 prosent. For menn var samme aldersgruppene var andelen uføre henholdsvis 10,7 prosent og 20,6 prosent

Statistikken er hentet fra NAV sine nettsider og oppdateres hvert kvartal. Bufdirs presentasjon av statistikken vil oppdateres årlig, med tall pr. 30. september året før.

Statistikken omfatter personer i alderen 18-66 år som mottar uføretrygd, en ytelse som skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det telles 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år.

Du kan lese mer om statistikken over andel uføre og antall uføre på NAV sine nettsider.

Flere unge menn blir uføre

Fra 2013 til 2022 er antallet i aldersgruppen 18-29 år som mottar uføretrygd doblet for kvinner og nærmest doblet for menn. Det har i hele perioden vært flere unge uføretrygdede menn enn kvinner.

Statistikken er hentet fra NAV sine nettsider og oppdateres hvert kvartal. Bufdirs presentasjon av statistikken vil oppdateres årlig, med tall pr. 30. september året før.

Du kan lese mer om statistikken på NAV sine nettsider.