Helsesituasjon og kjønn

Forventet levealder for kvinner og menn, uavhengig av utdanningsnivå, har økt de siste 20 årene. Selv om kvinner hele perioden har hatt høyere forventet levealder, har forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner minket de siste 30 årene. I 2023 var forventet levealder for kvinner 84,6 år og 81,4 år for menn.

Statistikken viser et fall på 0,7 år for menn, og 0,3 år for kvinner fra 2021 til 2022. FHI beskriver utviklingen som i stor grad forårsaket av koronarelaterte dødsfall.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 05375.

Forventet levealder er et mål på hvor lenge en person er født et gitt år kan forvente å leve og er en viktig pekepinn på folkehelsen i et land.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Sosial ulikhet i helse kommer til uttrykk gjennom systematiske ulikheter i sykelighet og dødelighet mellom sosioøkonomiske grupper, gjerne målt etter utdanningslengde, yrke, inntekt eller formue. Over de siste 30 årene har alle grupper i befolkningen fått bedre helse, men personer med høy utdanning har hatt den største helsegevinsten. Kvinner som har fullført en universitets- eller høgskoleutdanning (eller har 120 studiepoeng eller mer) har høyest forventet levealder. Menn uten utdanning utover grunnskole har lavest forventet levealder.

Statistikken er hentet fra Norgeshelsa statistikkbank, statistikken er basert på opplysninger fra SSBs befolkningsstatistikk. Tallene er basert på et gjennomsnitt over en 7-årsperiode, og gjelder 2015-2021.

Levealderer er beregnet fra 30 års alder og etter høyeste fullførte utdanningsnivå.

Les mer om statistikken her.

####Menn forventes å få flest år med god helse Forventede antall leveår med god helse beregnet fra fødsel, er høyere for menn enn for kvinner i de fleste land, Norge inkludert. Beregninger fra Eurostat (2024) sin undersøkelse om estimerte antallet leveår med god helse (healthy life years), viser at for 2023 var det beregnede antallet leveår med god helse 66,9 år for menn, og 62,9 år for kvinner. Gitt en forventet levealder på henholdsvis 85 år i 2023, vil kvinner mer enn 20 år med begrensninger i sin livsutfoldelse på grunn av redusert helse. Menn vil i snitt ha 14 år med redusert helse.

####Healthy Life Years Statistikken er utført av Eurostat, går tilbake til 2009. Healthy Life Years måler antall år fra fødselen en person er forventet å ha god helse. God helse er definert som mangel på begrensninger i funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse.

Tidsseriebrudd i 2023.

Healthy Life Years (HLY) ved fødsel måler det antall år en person ved fødsel forventes å leve med god helse. Indikatoren kombinerer informasjon om dødelighet og sykelighet. Dataene som inngår er den aldersspesifikke prevalensen (fordelingen) i befolkningen ved «god helse « og «dårlig helse» samt aldersspesifikk informasjon om dødelighet. Tilstanden «god helse» er definert som fravær av nedsatt funksjonsevne/begrensninger i funksjon. Indikatoren er beregnet separat for kvinner og menn.

Du kan lese mer om Healthy Life Years-indikatoren på Eurostats nettsider.

Kvinner over 67 år er de som oftest rapporterer å være svært tilfreds med livet i sin alminnelighet.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse (tabell 04432).

Deltagerne i undersøkelsen blir spurt om hvor tilfredse de er med livet sånn i alminnelighet, på en skala fra 0 til 10. De som har svart 9 eller 10 regnes som tilfreds med livet sånn i alminnelighet.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinner og menn opplever å ha nesten like god helse

Generelt vurderer den norske befolkningen sin egen helse som god eller svært god. Egenvurdert helse er en viktig forutsetning for tilfredshet md livet. Kjønnsforskjellene er små, men gjennomgående er det en noe mindre andel kvinner enn menn som vurderer helsen sin som god eller svært god. Andelen som vurderer egen helse som verken god eller dårlig øker med alderen for både kvinner og menn.

Statistikken er hentet fra SSB tabell 11190b, og er basert på levekårsundersøkelsen. Fra og med 2015 er SSBs levekårsundersøkelse slått sammen med den europeiske helseintervjuundersøkelsen (EHIS), som gjennomføres hvert 6. år.

Les mer om statistikken og levekårsundersøkelsen på SSBs nettsider.

Kvinner fra 45 år og oppover vurderer å ha dårligere helse

Også i de ulike aldersgrupperinger vurderer menn og kvinner helsen sin ganske likt, selv om en noe mindre andel kvinner svarer at helsen deres er svært god eller god. Blant både menn og kvinner er det flere unge enn eldre som vurderer helsen sin som svært god eller god. Den største ulikheten mellom kjønnene er i alderen 45 år og oppover. I aldersgruppen 45-66 år vurderer 11 prosent av kvinnene og 7 prosent av mennene sin egen helse som dårlig eller svært dårlig. Det er den eldste aldersgruppen hos begge kjønn som vurderer helsen sin som dårligst.

Statistikken er hentet fra SSB tabell 11190.

Les mer om Helse- og levekårsundersøkelsen på SSBs nettsider.

Utdanningsnivå har betydning for kvinners egenvurderte helse

Når utdanningsnivå blir tatt med i beregningen, ser vi større ulikheter. Blant kvinner med grunnskole som høyeste utdanning svarer 67 prosent at helsen deres er svært god eller god, mens andelen har økt til 86 prosent blant kvinner med universitets- eller høgskoleutdanning. Det samme gjelder 88 prosent av menn med høyere utdanning. Man ser et lignende mønster blant menn, men med noen mindre forskjeller.

Årsakene til ulik helse mellom kjønn og mellom utdanningsgrupper er sammensatte. Ulik atferd påvirker helsen og særlig røyking, alkoholforbruk og fysisk aktivitet/trening er viktige faktorer. Helsepåvirkende atferd varierer mellom kjønn og grupper med ulikt utdanningsnivå.

Statistikken er hentet fra SSB tabell 11190.

Les mer om Helse- og levekårsundersøkelsen på SSBs nettsider.

####Muskel- og skjelettsykdommer rammer flere kvinner enn menn Ulike diagnosegrupper innen muskel-skjelettskader varierer i omfang med kjønn og alder. Generelt blir kvinner rammet mest. Rygglidelser er utbredt hos begge kjønn fra 45-årsalderen, for kvinner gjelder det også slitasjegikt og nakkelidelser.

Muskel- og skjelettsykdommer og -plager rammer særlig middelaldrende og eldre kvinner mer enn menn. Rygg- og nakkesmerter er den ledende årsaken til leveår med funksjonsnedsettelse, og muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Særlig yngre kvinner har oftere nakkesmerter enn menn, og eldre kvinner står for 70 prosent av hoftebruddene.

Rygg- og nakkelidelser øker relativt mer med alder blant innvandrere enn befolkningen for øvrig, og kvinner er mest utsatt.

Betennelsesaktige revmatiske sykdommer anslås å ramme åtte prosent av befolkningen i løpet av livet. Disse sykdommene består av flere tilstander, som hver for seg er relativt sjeldne. Om lag fem prosent av befolkningen har diagnosen fibromyalgi. Sykdommen har lenge vært ansett som en sykdom som i hovedsak rammer kvinner, men nyere diagnosekriterier har ført til at kjønnsforskjellen ikke lenger er like tydelige.

Statistikken er hentet fra SSB tabell 11190 og er en del av levekårsundersøkelsen om helse.

Tallene viser andel personer i utvalget med egenrapporterte muskel- og skjelettlidelser.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Fremdeles har menn høyest dødelighet av hjerte- og karsykdommer

Dødeligheten av hjerte-karsykdommer er betydelig høyere blant menn enn blant kvinner. Dødeligheten har gått ned i perioden 2000-2023 for begge kjønn, med unntak av en liten økning fra 2021-2022 for kvinner og 2020-2021 for menn. Nedgangen i dødelighet skyldes både at sykdommene blir oppdaget tidligere, og at behandlingen har blitt bedre. Det dør likevel flere kvinner enn menn hvert år av en hjerte- og karsykdom i totalt antall. Dette skyldes at at en stor andel av de som dør av hjerte-kardiagnoser dør i høy alder, og kvinner er i flertall i de eldste aldersgruppene.

Statistikken kommer fra Norgeshelsa, Folkehelseinstituttets statistikkbank. Statistikken oppdateres årlig, og går tilbake til 1970. Hjerte- og karsykdommene i diagnosegruppen I00-99, og menn og kvinner i aldersspennet 0-74, er inkludert. Underliggende dødsårsak (i dette tilfellet hjerte- og karsykdom) er "definert som den sykdom eller skade som etter legens mening, startet rekken av de tilstander som ledet direkte til døden" (Norgeshelsa). Du kan lese mer om statistikkene på dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Norgeshelsa statistikkbank.