Familie i et kjønnsperspektiv

Et flertall av fedre benytter fedrekvoten

Andelen menn som tar ut full fedrekvote eller mer innen barnet fylte tre år er på 67,5 prosent.

Fedrekvoten som normdannende for fedres uttak

Flertallet av fedre tar nøyaktig fedrekvotens lengde. Andelen er stabil over tid på tross av endringer lengden til fedrekvoten. NAVs analyse av Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser at andelen fedre som tok ut hele fedrekvotens lengde var relativt uforandret fra nivået i 2017, på tross av at at fedrekvoten har blitt utvidet til fra 10 til 15/19 uker. Det stabile nivået viser at fedrekvotens lengde er utslagsgivende for fedres uttak av foreldrepermisjon.

Analyser viser at foreldre tilpasser sin permisjonsbruk etter gjeldende ordninger. Det vil si at fedre stort sett tar ut de øremerkede ukene. Mor tar ut det meste av fellesperioden før far tar ut fedrekvoten.

Statistikken er hentet fra SSB tabell 09293, går tilbake til 2008. Statistikken er en av tolv indikatorer, som skal måle graden av likestilling mellom menn og kvinner på lokalt og nasjonalt nivå, basert på registerdata på kommunenivå.

Andel av fedre som har mottatt foreldrepenger, etter barnets fødselsår. Foreldrepenger kan tas ut i tre år etter fødsel. Årsak til at foreldrepermisjon ikke er tatt ut er ukjent, og andelen fedre som ikke har tatt ut permisjon kan derfor inkludere fedre som ikke har krav på foreldrepermisjon.

Les mer om indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene på SSBs nettsider.

Store kjønnsforskjeller i uttaket av ulønnet permisjon

Funn fra Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser at 48 prosent av mødre og 11 prosent av fedre tok ut ulønnet permisjon i etterkant av foreldrepengeperioden. I tillegg tar mødre ut lengre ulønnet permisjon enn menn. I gjennomsnitt tok mødre ut 16 uker ulønnet permisjon, mens fedre i gjennomsnitt tok 11 uker.

Kilde: Foreldrepengeundersøkelsen, NAV.

Foreldrepengeundersøkelsen er gjennomført tre ganger, i 2008, i 2017 og i 2021. Undersøkelsen i 2021 ble distribuert til 11 675 personer, hvorav 49,9 prosent av mødrene svarte og 33,7 prosent av fedrene.

Les mer om analyser basert på NAVs foreldrepengeundersøkelse på NAV sine nettsider.

####Nesten alle barn går i barnehage Samlet sett går 94,5 % av alle barn i alderen ett til fem år i barnehage, dette er en liten økning siden 2024. Dekningsgraden i 2025 var på 84 prosent for ettåringer og 97,7 prosent for femåringer. Retten til barnehage for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes plass om, ble innført i 2009. I juni 2016 ble dette endret til å gjelde også barn født i september og oktober.

####Fylkesvise forskjeller Selv om godt over 90 prosent av barn mellom ett til fem år i alle fylker går i barnehage, er det variasjon mellom fylkene. I Østfold går 93,3 prosent av barn mellom ett og fem år i barnehage, men i Trøndelag, Møre og Romsdal og Verstland går over 96 prosent av barna i barnehagen.

####Barnehagen som likestillingspolitisk virkemiddel I tillegg til å være en familierettet ordning, er barnehagetilbud til alle barn et likestillingspolitisk virkemiddel. God barnehagedekning er viktig for å legge til rette for kvinners yrkesdeltakelse. Barnehagen spiller også en viktig rolle i likestillingsarbeidet for hvert enkelt barn. Etter likestilling og diskrimineringsloven skal barnehagen være en arena som skal fremme likestilling og likeverd ved at jenter og gutter blir møtt på samme måte, og motvirke at normbaserte forventninger til kjønn begrenser barna.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 09169 og 07459 og går tilbake til 2008. Statistikken er beregnet ut fra fylkesgrensene fra 2024. Referansetid for barn i barnehage 15.12, referansepunkt for barn i alt 1.1 det påfølgende året.

Les mer om statistikk om barnehager på SSBs nettsider.

SSB publiserer i tillegg tolv indikatorer som skal måle graden av likestilling mellom menn og kvinner på lokalt og nasjonalt nivå, basert på registerdata på kommunenivå.

Les mer om indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene på SSBs nettsider.

Likere tidsbruk

Tidsbruksundersøkelsen viser effekten av kvinners inntog i arbeidslivet fra 70-tallet på gjennomsnittlig antall timer brukt på inntektsgivende arbeid. Undersøkelsen viser en markant endring i tidsbruken, spesielt for kvinner i aldersgruppen 25 til 44 år. Alt i alt ser vi en likere tidsbruk mellom kjønnene i 2022 enn i 1970.

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 14320. Tidsbruksundersøkelsen ble gjennomført første gang i 1970 og utføres hvert 10. år.

Tidsbruksundersøkelsen. Undersøkelsen er fra 2022 basert på en webapplikasjon, der et representativt utvalg av befolkningen førte inn aktiviteter/gjøremål i et webskjema i en app. Alle dager i året er inkludert, også helge- og helligdager. Tidsbruk er regnet ut fra en gjennomsnittlig dag i løpet av året. I 2022 var bruttoutvalget ca. 8800 personer.

Les mer om Tidsbruksundersøkelsen.

Tidsbruksundersøkelsen skiller mellom syv typer husholdsarbeid: husarbeid, vedlikeholdsarbeid, omsorgsarbeid, hjelp til andre husholdninger, kjøp av varer og tjenester, annet husholdsarbeid og reiser i samband med husholdsarbeid.

####Redusert tid brukt på husholdsarbeid Både kvinner og menn har redusert tiden de bruker på husholdsarbeid over tid. I aldersgruppen 16-74 år bruker kvinner i gjennomsnitt 44 minutter mer tid på husholdsarbeid enn menn.

####Kvinner bruker fortsatt mer tid på husarbeid enn menn Av alt husholdsarbeid er det husarbeid kvinner og menn bruker mest tid på. I aldersgruppen 25-44 år bruker kvinner i gjennomsnitt ca. 1 time og 26 minutter og menn i underkant av 1 time hver dag.

Det er også kjønnsforskjeller i hvor stor andel kvinner og menn som utfører husarbeid. Blant alle respondenter oppgir 90,7 prosent av kvinnene og 79,6 prosent av mennene mellom 16-74 år at de utfører husarbeid. (#Kilde2)

####Menn bruker mer tid på vedlikeholdsarbeid På en gjennomsnittsdag utfører menn 37 minutter med vedlikeholdsarbeid og kvinner bruker 25 minutter på dette. Blant respondentene er det likevel bare en fjerdedel som oppgir at de utfører slikt arbeid i det hele tatt.

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 14320. Tidsbrukundersøkelsen ble gjennomført første gang i 1970 og utføres hvert 10. år.

Statistikken viser tid brukt i løpet av en gjennomsnittsdag blant alle respondenter (inkludert de som ikke utfører aktiviteten).

Tidsbruksundersøkelsen. Undersøkelsen er fra 2022 basert på en webapplikasjon, der et representativt utvalg av befolkningen førte inn aktiviteter/gjøremål i et webskjema i en app. Alle dager i året er inkludert, også helge- og helligdager. Tidsbruk er regnet ut fra en gjennomsnittlig dag i løpet av året. I 2022 var bruttoutvalget ca. 8800 personer.

Les mer om Tidsbruksundersøkelsen.

Fruktbarhetstall har gått ned over tid

Fra 1968 til 1984 falt fruktbarhetsraten fra 2,75 til 1,66 barn i gjennomsnitt per kvinne, før den begynte å øke for så å stabilisere seg. Med noe variasjon lå fruktbarhetsraten på 2000-tallet stabilt noe under reproduksjonsnivået. Mellom 2009 og 2020 sank raten jevnt, og var i 2020 på 1,48 barn for kvinner. Siden 2020 har fruktbarhetstallene for kvinner variert mellom 1,41 og 1,48. Fruktbarhetstallet på 1,4 i 2023 er det laveste som har blitt målt i Norge. Fall i fruktbarhet er et fellestrekk i Europa.

Mulige årsaker til synkende fruktbarhetstall

I følge Cools og Strøm er den viktigste årsaken til den synkende fruktbarheten at færre par enn tidligere får tre barn, ikke at det er flere som ikke får barn. I tillegg ønsker yngre seg færre barn enn det eldre gjør, og gjennomsnittspersonen i befolkningen ønsker seg flere barn enn de faktisk får. Det lave fruktbarhetstallet for kvinner i 2020 kan ikke forklares av pandemien.

Høy fruktbarhet i europeisk sammenheng

Norge er ett av de landene i Europa som har hatt høyest fruktbarhet de siste årene. Kombinasjonen av relativt høye fruktbarhetstall og høy yrkesdeltakelse blant kvinner forklares ofte med en barne- og familievennlig politikk med generøse støtteordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid ute og hjemme. Les mer om yrkesdeltakelse blant kvinner.

Nedgang i antall menn som blir fedre

Menn får i gjennomsnitt færre barn enn kvinner. For 2025 var fruktbarhetstallet for menn 1,3, mens det for kvinner var 1,48. Andelen kvinner og menn som ikke har barn ved 45-års alder øker, men den øker mer blant menn. Studier har vist at det å ikke få barn er mer vanlig blant lavt utdannede menn, selv om økningen også gjelder menn med høy utdanning. Det er ingen kjønnsforskjeller når det gjelder å ønske seg barn, men flere kvinner enn menn ønsker seg mer enn ett barn.

Statistikken er hentet fra SSB Tabell 04232 og 07871, begge oppdateres årlig. Tabell 04232 viser fruktbarhetstall for kvinner med statistikk fra 1968. Tabell 07871 viser fruktbarhetstall for menn, med statistikk fra 2000.

Samlet fruktbarhetstall er det gjennomsnittlige antallet barn en mann eller kvinne vil få under gjeldende fruktbarhetsforhold. Antall barn hver mann eller kvinne kommer til å få under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.

Les mer om fruktbarhetstall for kvinner og fruktbarhetstall for menn på SSBs nettsider.

16 prosent av alle barn bor kun med én forelder

Flertallet av barn bor med begge foreldrene sine. 3,5 prosent av barn er registrert bosatt kun med far, og 12,8 prosent av barn er registrert bosatt kun med mor. Av alle barn som er registrert bosatt med kun én forelder, bor 19 prosent med far og 79 prosent med mor. I 2010 bodde 83,7 prosent av disse barna med mor, så det har vært en viss bevegelse mot at flere barn bor med far de siste 10 årene.

Flere har delt bosted

Analyser av SSBs «Undersøkelsen om samvær og bosted 2012» viser at om lag ett av fire barn hadde delt bosted i 2012, mot 8 prosent i 2002. Delt bosted er blitt vanligere blant alle grupper av foreldre, men har økt mer blant de yngste fedrene enn blant de eldre, og mer blant de som har vært samboere med barnas mor enn blant dem som har vært gift. Delt bosted er vanligere blant foreldre med høy inntekt og lang utdanning enn blant dem med lav inntekt og lav utdanning.

At stadig flere foreldre har delt bosted for barna når de skiller lag, kan blant annet forstås i lys av mer involvert farskap under samlivet. Les mer om familierettede ordninger. De fleste fedre som ikke har samme registrerte adresse som barna (samværsfedre), har månedlig samvær med barna.

Statistikken over registrert bosted er hentet fra SSB, tabell 06239. Statistikken går tilbake til 2001 og oppdateres årlig. Tabell 10987 viser antall barn i befolkningen, og er brukt til å regne ut andelen barn som er registrert bosatt hos én forelder.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Registrert adresse samsvarer ikke alltid med barnets faktiske bosted, og barn kan bare være registrert bosatt på én adresse, selv om foreldre juridisk sett har valgt å ha delt bosted. Les mer om barn og samlivsbrudd.