Arbeidsliv i et kjønnsperspektiv

####Økning i sysselsettingsgraden for kvinner siden 1980 Nesten halvparten (47 prosent) av de sysselsatte er i dag kvinner. Kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet har blitt sterkere, også i småbarnsfasen.

####Nedgangen i arbeidsledige har flatet ut Andelen arbeidsledige (for arbeidsstyrken mellom 15 og 74 år) økte i 2020. Blant menn økte andelen arbeidsledige med 0,8 prosentpoeng mellom 2019 og 2020, og blant kvinner økte andelen med 0,9 prosentpoeng. I 2021 og 2022 falt arbeidsledigheten til et lavere nivå enn den var i de siste par årene før pandemien og har siden faltet noe ut.

Nedgangen i sysselsatte i 2020 var størst blant de som jobber innen overnatting og servering, og blant de mellom 15 og 24 år.

Kilde: SSB Arbeidskraftsundersøkelsen, tabell 05111, oppdateres årlig og går tilbake til 1972.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si, personer som tilbyr sin arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Sysselsatte er definert som personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Ufrivillig helt permitterte, med sammenhengende varighet på inntil tre måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende.

I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.

Disse definisjonene er satt av SSB, og du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flest arbeidsledige i aldersgruppen 15-24 år

Den største andelen arbeidsledige er i aldersgruppen 15-24 år. I denne aldersgruppen er nesten 15 prosent av menn og over nesten 13 prosent av kvinner arbeidsledige. Det har vært en økning blant arbeidsledige fra 2024 til 2025, i alle aldersgrupper.

Kilde: Statistikken er hentet fra SSB Tabell 05111, den oppdateres årlig og går tilbake til 1972.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si, personer som tilbyr sin arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Ufrivillig helt permitterte, med sammenhengende varighet på inntil tre måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende.

I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.

Disse definisjonene er satt av SSB, og du kan lese mer statistikken på SSBs nettsider.

1 av 3 kvinner jobber deltid

Kvinners inntog i arbeidslivet har utjevnet forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til yrkesdeltakelse. Samtidig er det fortsatt store ulikheter i arbeidstid. 33 prosent av alle sysselsatte kvinner mellom 15 åg 74 år jobber deltid, mens tilsvarende tall for menn er 17 prosent. Det har vært en nedgang i deltid blant kvinner de siste årene. Rett under halvparten av deltidsarbeidende kvinner jobber kort deltid, mens den resterende halvparten jobber lang deltid. Deltidsarbeidende menn jobber oftere kort enn lang deltid.

Kilde: Statistikken er hentet fra Arbeidskraftundersøkelse, tabell 11132 (2006-2020, avsluttet serie) og tabell 13564 (2020-2022).

Tallene gjelder avtalt arbeidstid.

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).

I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

####Deltidsandelen blant kvinner har redusert seg siden 2024 Andelen kvinner og menn som jobber deltid er større på begynnelsen og slutten av yrkeslivet. Sammenlignet med menn jobber en større andel kvinner deltid i alle aldersgrupper, men det har vært en liten bedring i kvinners deltidsprosent siden 2024 i nesten alle aldersgrupper. I aldersgruppen 15-24 år jobber 75,4 prosent av kvinnene deltid, og i aldersgruppen 55-74 år jobber 37,1 prosent av kvinnene deltid. Dette viser at deltidsarbeid ikke er en tilpasning til arbeidslivet som begrenser seg til småbarnsperioden. Blant menn er andelen som jobber deltid størst (49,5 prosent) i aldersgruppen 15-24 år. Blant menn i aldersgruppa 55-74 år jobber 17,5 prosent deltid. I 2025 jobber kvinner mellom 25 og 39 år ett prosentpoeng mindre deltid enn i 2024. I aldersgruppen 40-54 år er deltidsprosenten lik i 2025, som i 2024.

####Flest deltidsarbeidende i helse og sosial Helse- og sosial er næringen med totalt sett flest deltidsarbeidere og næringen er i stor grad kvinnedominert. Det har likevel vært en liten bedring siden 2024. Den største forskjellen mellom kvinner og menn finner vi i næringen varehandel og reparasjon av motorvogner. Det har likevel vært en reduksjon på nesten 2 prosentpoeng i kvinners deltidsandel innen denne næringen.

På yrkesnivå er andelen kvinner som jobber deltid størst i yrker uten utdanningskrav. Generelt er deltidsarbeid minst utbredt i mannsdominerte yrker som håndverk, operatører og sjåfører, og i yrker som krever høyere utdanning.

####Store fylkesvise forskjeller i kvinners deltidsarbeid Det er store forskjeller i kvinners grad av deltidsarbeid mellom fylker. I Agder jobber nesten halvparten av kvinner deltid. Det er også stor grad av deltidsarbeid blant kvinner i Innlandet og Telemark. Den laveste andelen finner vi i Oslo, hvor 28,4 prosent arbeider deltid. Vi finner ikke like store variasjoner i menns arbeidstid.

Den største endringen i kvinners deltidsandel mellom 2024 og 2025 finner vi i Akershus, hvor deltidsandelen har redusert seg med 3,4 prosentpoeng. I Oslo har deltidsandelen blant kvinner derimot økt fra 27,2 til 28,4 prosentpoeng.

Statistikken er hentet fra SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, tabell 13564, 07203 og 12540.

Arbeidstid i Arbeidskraftundersøkelsen er fastsatt på bakgrunn av det respondentene oppgir som sin vanlige arbeidstid. Statistikken viser arbeidstid for kvinner og menn i alderen 15-74 år.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt

Langt flere kvinner enn menn er ansatt i midlertidige stillinger. Forekomsten er spesiell høy for begge kjønn i aldersgruppen 15-24 år. Av ansatte i aldersgruppen 25-29 år er 17 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene ansatt i midlertidige stillinger.

Midlertidige ansettelser innebærer ofte en utrygg arbeidssituasjon, spesielt i en fase av livet hvor mange etablerer familie. En undersøkelse fra 2015 viste at en av fire kvinner som var midlertidig ansatt da de var gravide oppgav at de ikke fikk forlengelse av stillingen fordi de skulle ha barn.

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 05612, og basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Det ble gjennomført omlegging av AKU i 2021 som medførte brudd i tidsserier for midlertidige ansatte og sysselsatte. Som følge av omleggingen er ikke tallene for midlertidige ansatte i 2021 og 2022 sammenliknbare.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flertallet undersysselsatte er kvinner, men størst økning av menn i 2020

Mange som jobber deltid ønsker å jobbe mer og forsøker å få lengre arbeidstid. Det betyr at de er undersysselsatt. I 2022 utgjorde det 25 pr. 1000 menn og 45 pr. 1000 kvinner. Antallet undersysselsatte økte for både menn og kvinner i 2020, men økningen i antallet undersysselsatte, sammenlignet med 2019, var langt større for menn (36 prosent økning) enn kvinner (11 prosent økning).

Tallgrunnlag for 2021 mangler, tallene er enten ikke ikke kommet inn i databasen til SSB eller er for usikre til å publiseres.

Statistikken er hentet fra SSB, Tabell 04555. Statistikken oppdateres årlig. Tabell 04555 går tilbake til 1996. SSB definerer termene slik:

'Undersysselsatte' er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som starte med økt arbeidstid innen en måned.

I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.

Det ble gjennomført omlegging av AKU i 2021 som medførte brudd i tidsserier for midlertidige ansatte og sysselsatte. Som følge av omleggingen er ikke tallene for midlertidige ansatte i 2021 og 2022 sammenliknbare.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinnedominert offentlig sektor

Om lag 30 prosent av alle sysselsatte jobber i offentlig sektor. Andelen har vært stabil de siste tjue årene. Kvinner utgjør 70 prosent av alle ansatte i offentlig sektor. Over tid har offentlig sektor blitt noe mer kvinnedominert.

Menn jobber i stor grad i privat sektor

Det er nesten like mange sysselsatte kvinner som jobber i privat som i offentlig sektor. Av sysselsatte menn jobber derimot 82 prosent i privat sektor.

Offentlig sektors tiltrekningskraft

At kvinner er overrepresentert i offentlig sektor og menn i privat sektor skyldes flere årsaker. Blant annet viser forskning at offentlig sektor har en viss «tiltrekningskraft» på kvinner med barn, noe som kan forklares med at offentlig sektor kan oppfattes som mer familievennlig. At kvinner er overrepresentert i offentlig sektor må også ses i sammenheng med kjønnsdelte utdanningsvalg. Les mer om utdanningsvalg.

Kilde: SSB Arbeidskraftsundersøkelsen, tabell 09791, 2021-2020 (avsluttet serie). Tallene omfatter alle yrkesaktive kvinner og menn mellom 15 og 74 år.

I kategorien offentlig sektor inngår stats-, fylkes- og kommuneforvaltningen. Forvaltningen omfatter offentlige myndigheter og andre virksomheter som ivaretar et bredt spekter av fellesoppgaver. Stortinget, kommunene, sykehus og skole er eksempler på institusjoner som inngår i forvaltningen.

I kategorien privat sektor inngår private og offentlige foretak. Offentlige foretak består av markedsbaserte virksomheter (produksjon, markedsføring og salg), men som eies med mer enn 50 prosent eller på annen måte kontrolleres av det offentlige. Eksempler på offentlige foretak er Statoil, Telenor, Statkraft og Hafslund.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Liten forskjell i kjønnsfordelingen mellom manns- og kvinnedominerte næringer

Andel sysselsatte menn og kvinner som jobber i henholdsvis kvinnedominerte og mannsdominerte næringer er liten. Av sysselsatte menn og kvinner jobber 47 prosent av menn i mannsdominerte næringer og 46,5 prosent av kvinner i kvinnedominerte næringer.

Flere menn må jobbe i kvinnedominerte næringer

Omtrent 125 000 menn må begynne å arbeide i kvinnedominerte næringer for å oppnå kjønnsbalanse på minimum 40 prosent i disse næringene. Mannsdominerte næringer trenger om lag 175 000 kvinner for at andelen kvinner skal komme opp i 40 prosent. Det tilsvarer en fordobling av antall kvinner som jobber i mannsdominerte næringer i dag.

Kilde: SSB, tabell 07984. Statistikken går tilbake til 2008 og oppdateres årlig.

Med kjønnsbalanse og kjønnsdominans mener vi en fordeling der ett av kjønnene utgjør under eller over 40/60 prosent. Kvinnedominerte næringer er næringer der kvinner utgjør over 60 prosent. For 2022 gjelder dette undervisning samt helse- og sosial.

Mannsdominerte næringer er næringer der menn utgjør over 60 prosent. For 2022 gjelder dette jordbruk, skogbruk og fiske, bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitet, vann og renovasjon, bygge- og anleggsvirksomhet, transport og lagring og informasjon og kommunikasjon.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kvinnedominans i helse og sosial

Den største næringen i Norge er helse- og sosial, 21 prosent av alle sysselsatte jobber i denne næringen. 8 av 10 som jobber i helse- og sosialnæringen er kvinner. Den sterke kvinnedominansen i denne næringen bidrar sterkt til at arbeidsmarkedet i helhet er kjønnsdelt. Utdanningsvalg og kvinnedominansen i søker- og elevtall til både helse og oppvekstfag i videregående opplæring og helse-, sosial- og idrettsfag i høyere utdanning er kvinnedominert.

Kilde: SSB, tabell 07984. Statistikken går tilbake til 2008 og oppdateres årlig. Tallene er beregnet for aldersgruppen 14-74 år.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flest kvinner i helse- og omsorgsyrker, flest menn i tekniske yrker

Generelt er mannsdominerte yrker tekniske yrker, håndverkeryrker og yrker i primærnæring, mens de kvinnedominerte yrkene er innenfor helse, omsorg og undervisning.

Statistikken er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), tabell 09793, som oppdateres hvert kvartal og årlig. SSB utfører undersøkelsen. Yrkene er kodet etter Standard for yrkesklassifisering.

I 2018 ble det tatt i bruk en ny estimeringsmetode, og tallene tilbake til 2006 er revidert.

Du kan lese mer om Arbeidskraftundersøkelsen på SSBs nettsider.

Mot redusert mannsdominans blant ledere?

Det har vært en liten økning i andelen kvinner i lederstillinger på alle nivåer de siste årene. I 2015 var 34,5 prosent av alle ledere kvinner, og i 2023 var tallet 37,8 prosent. Andelen kvinner i topplederstillinger økte 4,2 prosentpoeng fra 2015 til 2023.

En kartlegging fra 2011 av kjønnsfordelingen i toppstillinger på ti områder i samfunnet; forsvar, næringsliv, kirken, politi- og justis, media, organisasjonene, forskning og høyere utdanning, forvaltning, politikk og kultur, viser at det er mannsdominans i toppledelsen, men at mannsdominansen er redusert. Endringen gjelder særlig i offentlig sektor.

Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 12542.

Statistikken er hentet fra SSB, går tilbake til 2015, og oppdateres årlig. Toppledere er definert som toppledere i offentlig administrasjon, interesseorganisasjoner og administrerende direktører.

Næringsinndelingen som SSB har brukt, er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

####Variasjon i kjønnsfordeling i toppleder- og lederstillinger Mannsdominansen i leder- og topplederstillinger gjelder for de fleste områder og nivåer, men det varierer hvor sterk den er. Den tydeligste forskjeller er blant administrerende direktører, hvor nesten tre av fire er menn.

####Flere kvinnelige toppledere i frivilligheten og offentlig sektor Blant toppledere i interesseorganisasjoner er nærmere halvparten kvinner, mens blant toppledere i offentlig administrasjon er fire av ti kvinner. Blant alle ledere totalt er andelen kvinner nesten 28 prosent.

####Små endringer siden 2024 Det har vært en liten positiv dreining mot en større andel kvinnelige toppledere i offentlig administrasjon og administrerende direktører. Andelen kvinnelige toppledere i interesseorganisasjoner er lik som i 2024.

Kilde: SSB, Sysselsetting, registerbasert, tabell 12542.

Statistikken er hentet fra SSB, går tilbake til 2015, og oppdateres årlig. Toppledere er definert som toppledere i offentlig administrasjon, interesseorganisasjoner og administrerende direktører.

Næringsinndelingen som SSB har brukt, er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.